NO158858B - Fremgangsmaate for paafoering av et belegg paa et substrat ved samtidig rensing ved en blaasebehandling. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for påføring av et belegg på et substrat ved å underkaste substratet en blåsebehandling der det treffes av en strøm av utblåste partikler.

Det er kjent at overflaten av et konstruksjonsmateriale slik som stål eller betong kan renses ved blåsing med en strøm av partikler. Som eksempler på egnede blåsemidler kan nevnes uorganiske stoffer slik som glasskuler, metallslagg, stålbiter, aluminiumoksydkuler slik som korund samt sand. For bruk i en blåsebehandling gis partiklene en egnet kinetisk energi, f.eks. ved innføring av partikkelen i en luftstrøm. I prak-sis tilsettes generelt vann til strømmen av blåste partikler for å redusere dannelsen av støv, rust eller andre avsetninger som skal fjernes fra substratet. Dannelsen av støv bør unngås på grunn av helserisikoen og støvet forstyrrer dessuten sikten under behandlingen.

Videre er det vanlig meget hurtig å utstyre blåse-rensede substrater med et belegg for å forhindre tidlig opptreden av korrosjon på det rensede substrat. Rensing av substratet og påføring av belegget er imidlertid to separate behandlinger slik at en viss tidlig korrosjon ikke helt kan forhindres.

Som kjent påvirker korrosjon under belegg substratets evne

til å holde på belegget, noe som gir grunn til ytterligere korrosjon slik at belegget hurtig mister sin beskyttende virkning. Korrosjon opptrer spesielt under behandling av marine konstruksjoner slik som oljeplattformer, rørledninger, landgangsbroer og pirer og lignende, som generelt utsettes for én vind inneholdende saltpartikler eller sjøvannsdråper slik at korrosivt sjøsalt så å si bestandig legger seg mellom substratet og belegget.

Oppfinnelsen har til hensikt å tilveiebringe en fremgangsmåte som tillater-rensing av substratet og å utstyre dette med et varig korrosjonsbeskyttende belegg i et trinn. En fordel er at også konstruksjoner i marine omgivelser kan utstyres med et varig belegg. En annen fordel er at også under betingelser der olje, fett og svovelholdige forurensende stoffer sannsynligvis vil forringe substratet, gjør oppfinnelsen det mulig å oppnå et utmerket beskyttende belegg som vil vare meget lenge. En ytterligere fordel er at også overflater som er fuktet av regn, rennende vann eller lignende samt overflater som befinner seg under vann, kan utstyres med et tilfreds-stillende belegg. Til slutt sparer man ved bruk av foreliggende fremgangsmåte ikke bare tid, men også bygging av stillaser.

Foreliggende oppfinnelse angår i henhold til dette en fremgangsmåte for påføring av et beleggspreparat på et jernholdig metallsubstrat, omfattende rensing av metallsubstratet ved å underkaste det en blåsebehandling der metallsubstratet treffes av en strøm av partikler og påføring på substratet av en strøm av filmdannende bindemiddel, og fremgangsmåten kjenne-tegnes ved det som fremgår av hovedkravets karakteriserende del.

Strømmen av blåsepartikler kan oppnås på kjent måte ved inn-føring av partiklene i et hurtigstrømmende og eventuelt oppvarmet medium slik som en gass, f.eks. luft, en damp, f.eks. vanndamp, eller vann, fortrinnsvis luft.

Luften som tilføres mates fra en dyse som har en indre diameter på f.eks. 2-13 mm og som vanligvis består av hårdmetall eller et keramisk materiale.

En strøm av blåsepartikler kan også oppnås på kjent måte ved

å benytte en blåseinnretning som blåsedyse. Denne blåsedyse omfatter i det vesentlige en vifterotor som delvis er omgitt av et hus utstyrt med et innløp og et uløp for partiklene. Rotoren gir den ønskede hastighet for de blåste partikler ved sentrifugalkraftpåvirkning. Denne metode krever ikke at det er gass eller væske i strømmen av blåste partikler, den om-givende luft vil imidlertid generelt rives med av partiklene som beveger seg hurtig. Det er kun vesentlig at strømmen av blåste partikler treffer substratet. De ovenfor angitte metoder for å oppnå en strøm av blåsepartikler er kjent i seg selv og beskrevet blant annet i en artikkel av I. Horowitz, "Cberflåchenbehandlung mittels Strahlmitteln", vol. I, Ziirich, Foster Verlag, 1976.

Ifølge fremgangsmåtens prosess blir substratet samtidig truffet på samme sted av en strøm av filmdannende bindemiddel. Eksempler på egnede bindemidler er termoherdende, termoplasti-ske eller elastomer-bindemidler. Selv om man kan benytte naturlige eller semisyntetiske bindemidler inkludert asfalter, bitumen og naturlige gummier, er det foretrukket at man benytter syntetiske bindemidler, f.eks. alkydharpikser, mettede eller umettede polyestere, fenolharpikser, polyterpener, melaminharpikser, polyvinylharpikser, polystyren, polyvinyl-acetat, polyvinylalkohol, polyakrylatharpikser og polymet-akrylatharpikser, kumaron-inden-harpikser, keton-harpikser og aldehyd-harpikser, sulfonamid-harpikser, polyuretaner, uretanalkydharpikser, epoksyharpikser og prekondensater derav, celluloseharpikser og derivater derav slik som cellulose-acetat, gummier slik som mettede og umettede etylen-a-olefin-kopolymerer, butadien-akrylnitril-kopolymerer og vannfortynn-bare bindemidler. Eksempler på egnede uorganiske bindemidler omfatter silikatbindemidler, f.eks. etylsilikat.

Strømmen av bindemiddel inneholder også et reaksjonsinert, organisk dispergeringsmiddel og/eller vann. Eksempler på representative inerte organiske dispergeringsmidler omfatter hydrokarboner slik som pentan, heksan, white spirit, petrol-eter, toluen og xylen; alkoholer slik som metanol, etanol, isopropanol, butanol, 2-etoksyetanol og 2-butoksyetanol; estere slik som etylacetat og butylacetat; ketoner slik som aceton og andre forbindelser, slik som klorerte hydrokarboner og nitrerte hydrokarboner, slik som nitropropan og nitropara-fin. Som eksempler på egnede reaktive dispergeringsmidler skal nevnes styren; (met)akryliske estere slik som etylakrylat, heksylakrylat og 2-etylheksylmetakrylat; epoksyforbin-delser slik som glyeidyImetakrylat. Nærværet av vann inhi-berer dannelsen av støv under behandlingen. Bindemidlet kan være oppløst eller dispergert eller emulgert i det organiske dispergeringsmiddel og/eller vannet som benyttes.

Ifølge oppfinnelsens fremgangsmåte skal substratet samtidig treffes av strømmen av blåsepartikler og strømmen av bindemiddel/for at optimale resultater skal kunne oppnås bør de to strømmer selvfølgelig samtidig treffe det samme sted som substratet som skal behandles. Selv om det ifølge visse utførelsesformer av oppfinnelsen er mulig at strømmen av blåsepartikler og strømmen av bindemiddel rettes mot det samme sted på substratet og å forene de to strømmer meget nær substratet, er det foretrukket at de to strømmer forenes før de treffer substratet. F.eks. kan en strøm av bindemiddel injiseres som en fin spray inn i en strøm av blåsepartikler fra en blåsedyse. Det er foretrukket at strømmen av bindemiddel injiseres til en strøm av blåsepartikler oppnådd ved innføring av blåsepartiklene i en hurtig luftstrøm. Innsprøytningen kan så be-virkes i ledningen for strømmen av blåsepartikler, eventuelt kort før dysen i rørledningen eller akkurat utenfor. Eventuelt kan strømmen av bindemiddel sprøytes inn i strømmen av blåsepartikler på flere steder, f.eks. fra en retning eller hvis ønskelig fra forskjellige retninger, f.eks. ved bruk av en ringdyse. Det er selvfølgelig også mulig at strømmen av bindemiddel innføres i strømmen av blåsepartikler ved sug eller eventuelt under påvirkning av tyngdekraften i stedet for under overatmpsfæriske trykk. En annen utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i å tilføre det filmdannende bindemiddel ved luftløs sprøyting på en slik måte at det treffer substratet samtidig med strømmen av blåsepartikler. Utførelsesformer i gjennomføring av fremgangsmåten er luftløs sprøyting av et filmdannende bindemiddel anordnet i det vesentlige koaksialt i en strøm av blåsepartikler fra en blåsedyse, fra en luft- eller gassdrevet blåser, eller ved bruk av en fremgangsmåte slik at to strømmer rettes i forskjellige vinkler til samme punkt på substratet som skal behandles.

Ifølge oppfinnelsen blir substratet som skal behandles renset ved blåsevirkning av strømmen av blåsepartikler og ved tørking dekker bindemidlet som påføres den samme del av substratet i form av et kontinuerlig belegg. Hurtig tørking av det filmdannende bindemiddel kan være av fordel. Denne hurtige tørking kan oppnås på i og for seg kjent måte, f.eks. ved bruk av et hurtigfordampende dispergeringsmiddel eller i nær-vær av en katalysator som akselererer tørkingen. En annen metode består i å oppvarme bindemidlet på forhånd og/eller å oppvarme substratet og/eller å oppvarme strømmen av blåsepartikler. Økning av temperaturen i strømmen av bindemiddel resulterer også i at viskositeten i bindemidlet reduseres,

noe som medfører bedre sprayegenskaper, og i et gitt tilfelle bedre utspredning over substratet. Det er foretrukket at tørkingen akselereres ved å føre en oppvarmet eller ikke-oppvarmet luftstrøm over bindemidlet som påføres på substratet. Eventuelt kan substratet oppvarmes til en temperatur på f.eks. 30-90°C.

Eventuelt inneholder strømmen av blåsepartikler eller strømmen. av bindemiddel eller begge to egnede additiver. Representative additiver inkluderer pigmenter, fyllstoffer, utjevnings-midler, overflateaktive midler, katalysatorer, korrosjonsinhiberende forbindelser, midler med germicid virkning og/eller midler som påviiier den reologiske oppførsel. Som eksempler på slike stoffer skal nevnes jernoksyd, magnesiumsilikat, titandioksyd, barytter, talkum, mikajernoksyd, sinkstøv, kro-mater, fosfater, korund, polytetrafluoretylen (PTFE)-pulver, tributyltinnoksyd og kopper(I)oksyd.

Hvis ønskelig kan blåsepartiklene være omgitt av et pigment og/ eller et additiv, mere spesielt en korrosjonsinhiberende for-bindelse. For dette formål blir blåsepartiklene generelt først fuktet med et egnet adhesiv for at pigmentet eller additivet skal klebe til blåsemidlet. Når det benyttes et slikt modifisert blåsemiddel, blir pigmentet eller additivet som benyttes i det minste partielt avsatt på substratet når partiklene treffer substratet. Med denne utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir som et resultat det filmdannende bindemiddel og pigmentet og/eller additivet samtidig påført på substratet som skal behandles, slik at malingen er som den ble satt sammen og avsatt på substratet in situ. Alternativt kan et pigment og/eller et additiv blandes med et modifisert eller umodifisert blåsemiddel. I en annen gunstig utførelsesform inneholder strømmen av bindemiddel et pigment og/eller et additiv. Det er imidlertid foretrukket at man benytter en strøm av umodifiserte blåsepartikler og en strøm av bindemiddel som eventuelt kan inneholde et eller flere pigmenter. Oppfinnelsen skal illustre-

res av de følgende eksempler, hvori deler er angitt som vekt-deler og prosentandeler er angitt i vektprosent.

Kontrolleksempel

Et antall korroderte stålplater (stål nr. 52) ble blåst til en renhetsgrad SA3 i henhold til svensk standardmetode SIS

05 5900-1967 ved hjelp av en strøm av luft og belagt kopperslagg fra en blåsedyse i et forhold mellom kopperslagg og luft på 1,2 kg/m 3. Det belagte kopperslagg ble oppnådd ved blanding av 1000 deler kopperslagg med en partikkelstørrelse på 1-2 mm, 5 deler av en kumaron-inden-harpiks med en midlere molekylvekt på 6Q0Q og 500 deler sinkstøvpulver med en partik-kelstørrelse på 1-^5 ym. Strømmen inneholdende blåsemidlet ble matet gjennom et gummirør med indre diameter på 32 mm og i enden med en blåsedyse med en indre diameter på 6 mm,

og blåst på platene i en vinkel av ca. 80°. Avstanden mellom dysen og platen var ca. 45 cm. Lufttrykket i røret på et punkt akkurat oppstrøms blåsedysen var 7,5 bar.

Platene som således ble behandlet, ble eksponert til utendørs-klimapåvirkning i 8, 24 og 168 timer med en dagtemperatur på 5-8°C og en nattemperatur på 2-5°C. Etter 3,2 timers eksponering begynte det å regne og etter en periode på 2,8 timer var det notert en nedbørmengde på 1,8 mm. Antallet timer det regnet var gjennomsnittlig 5 pr. 24 timers dag under hele den gjenværende del av eksponeringen.

Etter eksponering ble platene bedømt med henblikk på rusting

i henhold til ASTM D610 (se tabell 1). Deretter ble platene børstebelagt med en maling med et høyt fyllstoffinnhold og basert på en epoksyharpiks til en beleggstykkelse på ca.

200 ym (i herdet tilstand). Malingen var sammensatt som følger: 40 deler av en diglycidyleter av bisfenol A med en molekylvekt på 190-210, 10 deler av et reaksjonsprodukt av 1 mol heksandiol og 2 mol epiklorhydrin og som herder 20 deler av et addukt med en aminekvivalentvekt på 82 av en epoksyharpiks med en epoksydekvivalentvekt på 190-210 og av et overskudd av isoforondiamin, 15 deler jernoksydpigment, 25 deler bariumsulfat, 45 deler magnesiumsulfat og 20 deler mikajernoksyd.

Etter at malingen var tillatt å herde i en uke ved omgivelsestemperatur, ble platene underkastet en avtrekkingsprøve i henhold til DIN 52 232 for adhesjon til substratet for topp-belegget, idet dette var påført på substratet etter de ovenfor nevnte perioder av eksponering (8, 24 eller 168 timer)

(se tabell 2, hvori de fundne verdier er uttrykt i daN/cm 2).

Videre ble platene prøvet på blæredannelse i henhold til

ASTM D 870, der antallet dannelser (tetthet) og størrelsen

av blærene ble fulgt inntil man nådde verdien 8-F. For 8-

og 24-timers utendørseksponering ble den medgåtte tid funnet å være større enn 168 timer, men når det gjalt utendørsekspo-nering i 168 timer viste det seg kun å være 60 timer. For eksemplene 1-6 var den tid som var nødvendig større enn 168 timer i alle utendørseksponeringer.

Eksempel 1

Man benyttet samme prosedyre som i kontrolleksemplet bortsett fra at man benyttet et preparat A bestående av 50 deler diglycidyleter av bisfenol A med en molekylvekt 380 og en epoksyekvivalentvekt på 170-190, 55 deler av et vann-emulgerbart addukt av en diglycidyleter av bisfenol A og et overskudd av amidet av en dimer fettsyre med en ekvivalentvekt på 210-240, 20 deler 2-etoksyetanol og 500 deler vann, hvilket preparat ble innsprøytet i en matehastighet av 50 ml/min. i en blåsemiddelholdig strøm akkurat før den sistnevnte forlot blåsedysen.

De således oppnådde plater ble prøvet og behandlet på samme måte som angitt i kontrolleksemplet. De funnede verdier er angitt i tabell I og 2.

Eksempel 2

Man gjentok prosedyren ifølge eksempel 1, bortsett fra at 1 stedet for preparat A benyttet man preparat B. Dette besto av 4 0 deler av en vandig dispersjon av en kopolymer oppbygget av 40% styren, 50% etylakrylat og 10% butylakrylat med en partikkelstørrelse på 0,1-0,3 ym og et faststoffinnhold på 50% og inneholdende 60 deler vann. Dette preparat ble injisert i en matehastighet av 100 ml/min. De funnede verdier er gitt i tabellene 1 og 2.

Eksempel 3

Man benyttet samme prosedyre som i eksempel 1, bortsett fra at preparat A ble erstattet med preparat C som besto av 50 deler diglycidyleter av bisfenol A med en molekylvekt på 370 og en epoksyekvivalentvekt på 180-200, 30 deler av et dimert fettsyreamid med en viskositet på 400-800 mPa.s ved 25°C og en aminaktiv H-ekvivalentvekt på 115, 32 deler etoksyetanol, 96 deler isopropylalkohol og 190 deler butylacetat. Dette preparat ble innsprøytet i en matehastighet av 75 ml/min. Som blåsemiddel ble det benyttet en blanding av 100Q deler kopperslagg med en partikkelstørrelse på 1-2 mm og 100 deler sinkstøvpulver med en partikkelstørrelse på 1-5 ym. De funnede verdier er angitt i tabellene 1 og 2.

Eksempel 4

Kontrolleksemplet ble gjentatt på en slik måte at det som blåsemiddel ble benyttet kopperslagg i umodifisert form og det ble benyttet et preparat D bestående av 6,3 deler av en 75%-ig oppløsning i xylen av bisfenol A diglycidyleter med en molekylvekt på 900 og en epoksyekvivalentvekt på 450-5QQ, 3,4 deler av en 70%-ig oppløsning i xylen av et dimert fettsyreamid med et amintall på 240-260, 75,3 deler sinkstøv-pulver med en partikkelstørrelse på 0,5-3 ym, 3 deler etanol, 2 deler 2-etoksyetanol og 60 deler toluen. Dette preparat ble injisert i strømmen inneholdende blåsemiddel i en mengde av 50 ml/min. akkurat oppstrøms det punkt der blåsemidlet forlater blåsedysen. De funnede verdier er gjengitt i

tabellene 1 og 2.

Eksempel 5

Man benyttet den samme prosedyre som i eksempel 4, bortsett fra at man i stedet for preparat D benyttet et preparat E bestående av 12 deler syntetisk polyisoprengummi med et klor-innhold på 67% og en midlere molekylvekt på 170000, 4 deler av en 67 %-ig oppløsning i white spirit av kolofonium-modifisert linfrøoljealkydharpiks oppbygget av 32% linfrøolje, 5% pentaerytritol og 63% kolofonium, 14 deler fenylisopropyl-fenylfosfat, 20 deler sinkkromat, 5 deler titandioksyd og 120 deler white spirit. Preparatet ble injisert i en matehastighet av 60 ml/min. Verdiene som ble funnet er angitt i

tabellene 1 og 2.

Eksempel 6

Eksempel 4 ble gjentatt på en slik måte at man i stedet for preparat D benyttet et preparat F som besto av 10 deler diglycidyleter av bisfenol A med en molekylvekt på 370 og en epoksyekvivalentvekt på 180-200, 15 deler av et bly-sinksalt av 5-nitroisoftalsyre, 10 deler rødt jernoksydpigment, 5 deler talkum, 5 deler 2-etoksyetanol, 10 deler etanol, 12 deler av et dimert fettsyreamid med en aktiv-H-ekvivalentvekt på 214 samt 60 deler vann. Preparatet ble injisert i en matehastighet av 75 ml/min. De funnede verdier er angitt i tabellene 1 og 2.

Eksempel 7

Eksempel 1 ble gjentatt med det unntak at belegget på kopperslagg som ble benyttet var laget av 5 deler av en glycidyleter av bisfenol A med en molekylvekt på 190-210 (kommersielt til-gjengelig under betegnelsen "Epoxy 828") i stedet for de 5

delene kumaron-inden-harpiks. De funnede verdier er angitt i

tabellene 1 til 2.

Eksempel 8

Et antall korroderte stålplater (stål nr. 52) ble helt befridd for rust ved blåsing ved en temperatur på 15°C og en relativ fuktighet på 100% med kopperslagg med en partikkelstørrelse på 1-2 mm ved et forhold mellom kopperslagg og luft på 1,2 kg/m 3 og en blåsehastighet på o 5 min./m 2. Blåsemiddelholdig luftstrøm ble tilført gjennom et gummirør med en ytre diameter på 32 mm og med en blåsedyse i enden og blåst på platene i en vinkel på 80°. Avstanden mellom dyse og plate var ca. 45 cm. Lufttrykket i slangen i et punkt umiddelbart oppstrøms blåsedysen var 7 bar.

Under blåsingsbehandlingen ble en strøm av uorganisk bindemiddel injisert i den blåsemiddelholdige luftstrøm i et punkt i røret akkurat oppstrøms dysen og i en mengde av 170 ml/min. Det uorganiske bindemiddel var en 37,6 %-ig vandig oppløsning av en blanding av methyltrietanolammoniumsilikat (44% Si02

og 9,6% kvaternært ammonium) og natriumsilikat, idet vekt-forholdet mellom Na20 og totalt Si02 var 1:3,2. Til den vandige silikatoppløsning ble det pr. del tilsatt 2,5 deler sinkstøv (99,5% rent sink) med en partikkelstørrelse på

1-5 ym.

Etter blåsebehandlingen ble platene kondisjonert i 2 timer ved en temperatur på 15°C og ved en relativ fuktighet på 100%, fulgt av eksponering av platene i 2 timer til en fin vannspray i en mengde av 50 ml/min./m .

Et antall av platene som således var forbehandlet ble i 2 måneder underkastet en blæreprøve i henhold til ASTM B 117

i en måned og en saltsprayprøve i henhold til ASTM B 117 eller 2 måneders utendørseksponering med sydvendt plate i en vinkel av 45°. Platene ble utelukkende bedømt med henblikk på rustdannelse i henhold til ASTM D 610. Resultatene er gitt i tabell 3.

En annen del av platene som således var forbehandlet ble kondisjonert i 48 timer ved en temperatur av 20°C og en relativ fuktighet på 65% og deretter belagt til en tykkelse av ca.

200 ym (i herdet tilstand) med en maling med høyt fyllstoffinnhold og basert på en epoksyharpiks. Malingssammensetningen var den samme som i kontrolleksemplet.

Etter at malingen var herdet i en uke ved omgivelsestemperatur, ble de bemalte plater underkastet den samme blæreprøve eller saltsprayprøve som de ikke-malte plater ble underkastet og de ble eksponert i 6 måneder mot utendørsklima i sydvendt tilstand i en vinkel av 45°, hvorved platene også var utstyrt med en skrape. Resultatene er gitt i tabell 3.

For sammenligningens skyld (kontrolldel A) ble de korroderte stålplater (stål nr. 52) blåst på samme måte som beskrevet ovenfor, men uten å injisere uorganisk bindemiddel i strøm-men. Av de resulterende plater var rensegraden SA 3 i henhold til svensk standard SIS 05 5900-1967. Deretter ble platene kondisjonert i 4 timer ved en temperatur av 15°C og en relativ fuktighet på 95%. Deretter ble et antall av disse plater spraybelagt med den samme strøm av sinkstøvholdig bindemiddel som beskrevet i dette eksempels første del under anvendelse av en luftløs sprøyting og et trykkforhold på

1:2. En del av de resulterende plater ble underkastet de samme prøver som platene i den første del av dette eksempel og som ikke var utstyrt med et belegg av maling med høyt fyllstoffinnhold. Resultatene er gitt i tabell 3.

En annen del av de blåste og silikatbelagte plater ble kondisjonert på samme måte som antydet i første del av dette eksempel ved en temperatur av 20°C og en relativ fuktighet på

65%, belagt med en epoksymaling med et høyt fyllstoffinnhold og, etter herding, prøvet på samme måte som de ovenfor beskrev-ne malte plater. Resultatene er gitt i tabell 3.

Også for sammenligningens skyld (kontrolldel B) ble prosedyren i kontrolldel A helt og holdent gjentatt, hvorved kondisjo-neringsbehandlingen etter blåsing ble erstattet med 5 minut-ters eksponering av platene til en meget fin vannspray i en mengde av 50 ml/min./m 2, Resultatene er gitt i tabell 3.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for påføring av et beleggspreparat på et jernholdig metallsubstrat, omfattende rensing av metallsubstratet ved å underkaste det en blåsebehandling der metallsubstratet treffes av en strøm av partikler og påføring på substratet av en strøm av filmdannende bindemiddel, karakterisert ved at strømmen av blåste partikler og strømmen av filmdannende bindemiddel påføres på metallsubstratet samtidig, og at blåsepartiklene er inneholdt i en strøm av gass som stammer fra en blåsedyse under et trykk innen området 2-10 bar, og en mateshastighet på 0,1-12 m^/min.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at strømmen av bindemiddel og strømmen av blåsepartikler forenes før den sistnevnte treffer substratet.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at strømmen av bindemiddel injiseres i strømmen av blåsepartikler.