NO158280B - Elektrisk koblingsanordning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører anordning ved stativer eller konsoller bestående av stendere med påfestete moduler (sub-racks) som inneholder enheter (trykte kretskort) og bærer påfestete tilkoblingsorgan (vanligvis av innpluggingstypen), som iverksetter tilkoblingene mellom de ulike kretskort i samme modul eller andre moduler, foruten tilkoblingen mellom de trykte kretskortene og ytre kretser, slik det er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Det er kjent stativer eller konsoller for telekommunikasjon bestående av metallboerere, som vanligvis er utformet vertikalt med en C- eller U-formet avskåret seksjon omfattende stendere med pinner og hull for å bære metallhyllene, som er påfestet modulene som inneholder de trykte kretskortene.

Innsidene av stenderne er forsynt med elementer som tillater forankring av stativtilkoblingsorganene. Disse er vanligvis plugget inn i de ytre tilkoblingsorganene på modulene, som på sin side er plugget inn i indre tilkoblingsorganer.

Stativet må ha en slik utforming at det kan motta eller oppta moduler av forskjellige størrelser, ved siden av å tillate forflyttelser og ekstremt bøyde oppbygninger og former.

En svært avansert og universell utførelse av stativer eller konsoll blir beskrevet i tysk patentsøknad 3021846.

Dette stativet, som kan romme et meget bredt område av moduler inneholdende utstyr for telekommunikasjon, nettaggregater og stasjonskabler, tilkoblingsorganer etc.

er bygget opp av en vertikal stender av stål og et bestemt antall holdere, som har et horisontalt opphengningsunderlag for modulene og to sideribber. Hver av disse oppviser en sliss, et U-formet spor og hull, som stenderens bolter er ført inn i ved smekkpasning. Hver holder i modulen kan på strekningen (DI) mellom nærliggende bolter innta et antall stillinger (n) svarende til antall (n) hull (BU) med en innbyrdes avstand på DI. Modulene er følgelig festet mellom

n

på hverandre følgende holdere ved å kombinere to og to ^ DI

-stillinger for hver holder. En ideell avstand DI mellom pinner eller bolter kan eksempelvis være 60 mm, antall hull (BU) i holderne er 6 (n=6) med en avstand mellom det første og det siste hullet på 5/6DI, d.v.s. 50 mm, idet avstanden mellom hullene (BU) er PBU<=>U<D>I = 10 mm-

Stenderne er innvendige forsynt med holdere med hull for innføring av fastgjøringsorgan eller innkapslete muttere, som fester tilkoblingsorganene til stativene. I overenstemmelse med en foran beskrevne konstruksjonen er de aktuelle holderne framstilt med utgangspunkt i et utstanset parti (L), hvis ortogonale flater (POFA) er forsynt med sirkulære eller kvadratiske hulrom for innføring av fastgjøringsorganene (U) eller mutterne (DC), idet avstanden mellom midtlinjen for disse hull eller hulrom (<p>CA) vanligvis svarer til avstanden (P,,,,) for holderforskyvningen (eksempelvis 10 mm).

BU

For bedre forståelse av oppfinnelsen synes det hensiktsmessig å henvise til forannevnte patentsøknad, selv om delingsvariatorene for tilkoblingsorganene ifølge oppfinnelsen kan anvendes ikke bare for såkalt "spinkle" stativer eller konsoller, som er beskrevet i nevnte patent-

søknad, men også i forbindelse med et hvilket som helst stativ med tilkoblingsorganer som er satt inn i hull med innbyrdes mellomrom, uavhengig av den måten og den avstand modulene og/eller liknende tilkoblingsorganer forflyttes.

Gjennom fortsatt forskning på dette område har en i forbindelse med oppfinnelsen kunnet slå fast at forflyttelsen av stativtilkoblingsorganene innenfor en bestemt strekning, som svarer til (eller er større enn) den som kreves for forflyttelsen av modulene, skapte en alvorlig hemning med hensynt til den optimale utnyttelsen av modulene eller modulbeholderne og at den maksimale fleksibilitet ved stativenes anvendelse totalt sett ikke bare er et resultat av den maksimale evne hos stativet når det gjelder å sette inn modulene, men også, og spesielt, av tilkoblingsorganenes maksimale forflyttelsesevne.

Et første formål med oppfinnelsen er å skaffe delingsvariatorer som tillater forflyttelse av stativtilkoblingsorganene innenfor de minst mulige avstander, som er faktorer av avstanden mellom hullenes midtlinje.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe delingsvariatoren for stativtilkoblingsorganer hvor det tillates maksimal utnyttelse av en hvilken som helst modulutførelse, enten av monoblokktypen eller av sammensatt type. Ytterligere et formål med oppfinnelsen er å skaffe delingsvariatorer som tillater forflyttelse av stativtilkoblingsorganer innenfor strekninger, som er faktorer av avstanden mellom hullenes midtlinje.

Enda et formål med oppfinnelsen er å skaffe delingsvariatorer for stativtilkoblingsorganer, hvor det kan anvendes en hvilken som helst slags modul, enten den er av monoblokktype eller sammensatt type. Oppfinnelsen tar også sikte på å skaffe delingsvariatorer som tillater maksimal utnyttelse av hvilken som helst modul, som er komplett utstyrt med trykte kretskort. I realiteten er det ifølge oppfinnelsen skaffet tilveie delingsvariatorer som passer sammen med de enheter som plugges inn i moduler av beholdertype med utgangspunkt i en koaksialkabel (i en høyere stilling, men multippel av eksempelvis 2,5 mm) og/eller av den normale type med punktsveistilkobling.

Disse og andre formål blir ifølge oppfinnelsen oppnådd ved hjelp av en anordning i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Ifølge en første utførelsesform, som vedrører det tilfellet hvor kretsenheten er anordnet i en beholder med koaksialkabel-endetilkoblinger, består bærelegemet av et hylster forsynt med en åpning som er utformet med spor, mens overgangsstykket består av en liten kvadratisk, fortannet plate, som ved smekkvirkning eller -pasning føres inn i sporene i bærelegemet. Ifølge en annen utførelsesform for normale kretsenheter består delingsvariatoren av to plater, fortrinnsvis av metall, idet den ene, nemlig den største plata, er utstyrt med spor og en utstående pinne eller aksel, mens den andre, minste plata er forsynt med slisser.

Oppfinnelsens ulike aspekter og fordeler vil framgå klart av etterfølgende detaljbeskrivelse av (foretrukne, men ikke begrensede) utførelsesformer, som er vist på tegningene, hvor

fig. 1 viser et sprengriss av samtlige inngående komponenter,

fig. 2 og 3 er perspektivriss av delingsvariatoren for en innkapslet enhet (fig. 2) og for en normal trykt kretsenhet,

Fig. 2A og 3A viser perspektivriss av de mer karakteristiske elementene i delingsvariatoren ifølge fig. 2 og 3, hvor elementene kan tas ut av sine bæreorganer,

fig. 4 og 5 viser enderiss, sett hhv. forfra og bakfra, av bærelegemet.

fig. 6 og 7 viser enderiss, sett hhv. forfra og bakfra, av overgangsstykket, mens

fig. 8 og 9 er skjematisk delriss av modulbeholderen av hhv. den "sammensatte" type og monoblokktypen.

Henvisningsbetegnelsene L og POFA i fig. 1 angir, på samme måte som i forannevnte patentsøknad, en seksjon av den L-formete stålplata (L) med dens gjennomborete side POFA, idet hullene CA på siden POFA kan være kvadratiske, rektangulære eller sirkulære. De innkapslete mutterne DG er festet i disse hull CA, mens tilkoblingsorganene CON er skrudd inn i mutterne

DG.

Som vist og beskrevet i den forannevnte patentsøknad, kan avstanden PCA mellom'hullene CA falle sammen med avstanden PDIT mellom hullene BU i holderne i modulen. Denne avstand,

BU

som fortrinnsvis utgjør 10 mm, tillater at tilkoblingsorganene CON kan forflyttes trinnvis med 10 mm.

Denne konstruksjonen tillater ikke noen hensiktsmessig utvikling av modulenes fyllingsevne. Modulen eller modulbeholderen MT (vist åpen til høyre i fig. 1, d.v.s. med sideveggen PL, og bakveggen PF delvis fjernet og uten det øvre lokket PA, som ikke er vist) er forsynt med spor eller styringer og S2 på hver av de to sideveggene PL^ og PL2, for å tillate innsetting av en viss mengde enheter (trykte kretskort), som kan være av to slag: A) normale enheter GN (tynne, trykte kretskort med fastloddete tilkoblingsorgan), hvis patriseformete tilkoblingsorgan TGN er plugget inn i et modultilkoblingsorgan CON.MO, som vanligvis er plassert horisontalt. Atskillige enheter GN, vanligvis opp til BO, kan føres inn i modulbeholdere.

B) innkapslete enheter GS med koaksialkabelutganger Ucv (den andre utgangen U<*>cv vises ikke i fig. 1). Disse består av trykt kretskort (PCG) som er kapslet inn i en beholder CU, hvis bakside er utstyrt med to koaksialkabelutganger Ucv- De innkapslete enhetene GS er ført inn i sporene S^ og S2 i veggene PL^ og PL2 med kantene B1 innsatt i sporet S^

(den andre kanten B2, som faller sammen med sporet S2, er ikke synlig i fig. 1), mens de tynne trykte kretskortene GN er ført inn i disse spor S^ og S2 med sine kanter B3 og B^ (ikke synlige i fig. 1). Ettersom avstanden mellom midtlinjene for to på hverandre følgende spor S^ - S2 (avstanden mellom sporene er P_) er svært liten i forhold til avstanden PCA mellom hullene CA, hvorfor meget små forskyvninger (Pc) av kortene CS eller GN i MT ikke skulle falle sammen med så mange små forflyttelser av stativtilkoblingsorganene CON.T, som kan forflyttes (ifølge den teknikk som beskrives i forannevnte patentsøknad) med større avstander PCA> Denne begrensning (som er typisk for vanlige stativer) umuliggjør en hensiktsmessig og fleksibel anvendelse av modulene MT.

Oppfinnelsen eliminerer denne ulempen gjennom delingsvariatorer for innsetting mellom modulene MT og hullene CA i stenderen POFA. Delingsvariatoren V Psom vises i fig. 1 og fig. 2,4,5,6 og 7, består hovedsakelig av et bærelegeme CVp, som har form av ei kvadratisk eller rektangulær kasse, som fortrinnsvis er avrundet pa side flata 41. Dens forside 1 (fig.4) oppviser en rektangulær sliss F med plane kanter IB og 16 og to fortrinnsivs sirkulære åpninger 3 og 4 for innsetting av koaksiale tilkoblingsorgan B og 6 (fig. 1). Baksiden (kassa er vist forfra i fig. 5) oppviser også to åpninger 3<*> og 4', fortrinnsvis sirkulære, for koaksialkabelen CV, og en sliss F<*>, som befinner seg rett overfor slissen F, men som har større dimensjoner og sidekantene IB' og 16" av slissen F.

I samsvar med et viktig trekk ved oppfinnelsen innføres overgangsstykket OT i sporene SCA ved smekkvirkning (snepping). Dette overgangsstykke OT (fig. 2,2A,6 og 7) består av ei lita kvadratisk plate 30 med ei frontflate 31 (fig. 2A), et hull 32 for fastgjøringsanordningen 33, og ei bakre flate 34, som er noe mindre langs kantene 36 og 37 i forhold til frontflata 31. Sidekantene 36 og 37 på den bakre flata 34 er forsynt med to utstående tenner 38 og 39, som er slik dimensjonert at de ved smekkvirkning kan innføres i sporene SCA. Som det framgår detaljert av fig. 6 og 7 befinner de to tenner 38 og 39 seg ikke rett overfor hverandre i lengderetningen, men er faseforskjøvet en avstand SF, som er avhengig av formen på modulbeholderen MT. I realiteten har sporene S^ (som vist detaljert i fig. 8, som er et gjennomskåret riss av modulholderen) en bredde og en innbyrdes avstand av eksempelvis 2,5 mm, men det første sporet er ved bunnen Sgl noe forhøyd med hensyn på bunnen FA av beholderen, som er av sammensatt type, d.v.s. bygget opp av fire sammensatte skiver, nemlig en bunn FO, et lokk BO og sider 51d og 52s.

Fig. 9 viser derimot en modulbeholder av monoblokktypen MT„, d.v.s. utført i ett eneste stykke, framstilt ved

støping eller pressing, og hvor sporene eller styringene Sg' har samme bredde og samme deling, nemlig 2,5 mm, nøyaktig som for de "sammensatte" tilkoblingsstyringene ifølge fig. 8, men styringene Sg' er forflyttet mot bunnen et stykke som svarer til 1/2SF med hensyn på styringene Sgl i beholderen av den sammensatte typen. Sporene SCA på kanten 16' av den rektangulære slissen i hengelegemet befinner seg ikke rett

overfor sporene på kanten 15' men er forskjøvet med hensyn på disse med samme deling som tennene 38,39. Avstanden SF mellom disse tenner 38 og 39 i overgangsstykket OT ifølge fig. 7

(i forhold til avstanden ifølge fig. 6) er avhengig av avstanden mellom sporene på kantene 15' og 16<*>.

Legemet CV^ er fortrinnsvis laget av plast, eksempelvis acetalplast, polykarbonat, polyeten, polypropen o.l., mens overgangslegemet OT fortrinnsvis er framstilt av et stivere plastmateriale.

Ifølge et fordelaktig trekk ved oppfinnelsen svarer antallet av spor SCA på kantene 15' og 16' av slissen F' til forholdet mellom delingen PCA (d.v.s. avstanden mellom hullene CA i POFA) og delingen for sporene Sg og Sg' i modulene MT, eller MT„.

A N

For å illustrere dette kan det nevnes at dersom delingen P for hullene er 10 mm og delingen for sporene i MT

CA A

eller for sporene Sg' i MTN er 2,5 mm, så er antall spor SCA

i F' 4, nøyaktig som vist på tegningsfigurene. Det er åpenbart at antall spor kan avvike fra forholdet <p>CA/<p>SG' i det lite sannsynlige tilfellet når delingen P„-, for sporene på den sammensatte modulen er forskjellig fra delingen for sporene P__ i modulen MT av monoblokktypen.

SG N

Funksjonen av delingsvariatoren for en innkapslet enhet GS er lett å forstå. Når en innkapslet enhet GS (fig. 1) forflyttes fra et spor til et annet i modulen MT, eksempelvis fra et spor S til nærmest etterfølgende spor S (forflyttelsen skjer vanligvis i trinn på 2,5 mm), vil overgangsstykket OT ( i dette tilfellet med slissen 32 og med de to tennene 38 og 39) forflyttes på tilsvarende måte, nemlig fra sporet SCA^ til det nærmest etterfølgende sporet SCA^.

(også trinnvis med 2,5 mm). På denne måten følges de koaksiale tilkoblingsorganene 5' og 6• i PCS innkapslet i GS av en liknende forflyttelse av tilkoblingsorganene 5 og 6 i legemet CVp i delingsvariatoren Vp. Uten denne delingsvariatoren kunne de innkapslete enhetene GS inne i modulen MT bare forflyttes med delingen P0_, som faller sammen med delingen

SG

for hullene pCA; med andre ord kunne enhetene GS forflyttes

i hvert fjerde spor S2. Dette var ødeleggende for modulens M fyllingsevne. På den annen side vil ved anvendelse av delingsvariatoren ifølge oppfinnelsen den minste forflyttelse av GS, d.v.s. lik passasjen fra det ene sporet til det andre, eksempelvis fra S2x til s2v' i^ lges av en identisk minste forflyttelse av overgangsstykket OT fra et spor SCA^ til det nærmeste etterfølgende sporet SCAy.

Som angitt i det foregående er modulene MT vanligvis utstyrt med normale trykte kretskortenheter GN av innpluggingstypen, som med sine endetilkoblinger T.,.., er plugget inn i modultilkoblingsorganet CON.MO. Når en normal enhet GN forflyttes fra et spor S2 til etterfølgende spor S^, underkastes det indre tilkoblingsorganet CON.MO en identisk forskyvning (f.eks. 2,5 mm) og kan dertil kreve at CON.MM forflyttes den samme strekning eller en multippel av denne. Følgelig må også tilkoblingen til stativtilkoblingsorganet CON utsettes for denne minste forflytning. I tidligere kjente stativer kunne tilkoblingsorganet CONT forflyttes langs stenderen POFA bare fra et hull CA til det andre, d.v.s. med en deling mellom hullene PCA som (slik som forklart foran) er større enn delingen av sporene S - S2 i modulen MT. Følgelig kunne tilkoblingsorganet CONT forflyttes innenfor en større deling PCA (eksempelvis 10 mm), slik at modulens MT fyllingsevne reduseres betydelig.

Ifølge oppfinnelsen er det nå skaffet tilveie en delingsvariator Vp' som i overenstemmelse med fig. 3 i hovedsaken består av to plater, som for den førstes PA vedkommende er forsynt med en fast pinne eller aksel PE, mens den andre plata PT (som er mindre og kortere enn platen PA) er forsynt med et antall slisser. FO som i antall svarer til antall spor SCA i slissen F' i OT ifølge fig. 5 og som har samme deling som disse spor SCA, idet delingen bestemmes av forholdet mellom delingen for hullene PCA og delingen PgG

for sporene Sg og Sg<*> i modulene MT^. I fig. 3 vises de to platene PA og PT tydelig. Den største plata PA oppviser slisser eller hull 40 på linje med slissene 400' i tilkoblingsorganet CONT, som er festet til plata PA ved

hjelp av en skrue 60, som er innskrudd i hullene 40' og 40.

I fig. 1 vises den andre skruen 60' som skal innføres i hullet 40'' i tilkoblingsorganet CONT og settes inn i det nedre hullet 40 i PA (ikke vist hverken i fig. 1 eller 3). Det er klart at den største plata PA med sitt lange, sammenhengende spor 61, som danner et sete for den minste plata PT, er det legeme som skal festes til stenderen POFA (den tilsvarer derfor legemet CVp i fig. 2), mens den minste plata PT med hull FO svarer til overgangslegemet OT ifølge fig. 2A. Plata PT er utstyrt med to utstående endetilkoblinger 64 og 65, som befinner seg i en avstand tilsvarende en multippel DI av en hulldeling PCA og som derfor er festet i to på hverandre følgende hull. I dette særlige tilfelle er det å foretrekke at den minste plata PT holdes stabilt i hullene, mens den største plata PA forflyttes. Når eksempelvis en normal enhet GN passerer fra et spor S2 til det nest etterfølgende spor s^ (hvorved også CON.MM tvinges til å forflytte seg med en lik deling eller en multippel av denne) blir det derved mulig å forflytte pinnen eller akselen PE på den største plata PA helt enkelt fra hullet F02 til det etterfølgende hullet F03 for å tillate en forflyttelse av tilkoblingsorganet CON.T innenfor den ønskete strekningen. Det skal imidlertid bemerkes at den lille plata PT fremdeles er beregnet som et overgangslegeme, ettersom dens hull FO oppviser en deling, som er lik forholdet <p>CA</p>SG' slik at den bestemmer forflytningen av modultilkoblingsorganet CON.MO, som følger forflytningen av den trykte kretsenheten GN. I virkeligheten kan den største plata PA holdes fast, mens den minste plata PT forflyttes ved at akselen (festet på PA) føres inn i et annet av dens hull FO. Det er imidlertid å foretrekke at den minste plata PT holdes fastlåst i en stilling, mens den største plata PA forflyttes ved å forflytte pinnen eller

akselen PE fra et hull FO til et annet i PT.

Claims (8)

1. Anordning ved stativ som omfatter vertikale stendere (L) med hull (CA) med en første deling i vertikal retning, for opptak av moduler (MT) hvis innsider har horisontale spor med en andre deling i vertikal retning, der den andre delingen er mindre enn den første, idet kretsenheter (GS,GN) med første kontakter (UCV.TGN) kan skyves inn i sporene, og andre kontakter (5,6,CON.T) er festbare på stenderne (L) ved hjelp av fikseringsorgan, idet innskyvingen medfører at de første og de andre kontaktene forbindes direkte eller over kontakter (CON.MM, CON.MO) og ledninger på modulenes baksider, karakterisert ved at fikseringsorganet (CVp, OT,PA,PT) består av et i hullene festbart overgangslegeme (OT,PT) og et feste-legeme (CVp,PA), hvilke bærer de andre kontaktene (5,6,CON.T), idet disse legemene (OT,CVp, PA,PT) innbyrdes i vertikal retning kan innta ulike stillinger i steg som er lik delingen av sporene.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at feste-legemet (CVp), som mottar koaksialkabel-tilkoblingsorgan (5,6) i forbindelse med innkapslete enheter (GS), består av ei kasse med minst en sliss med spor (SCA) ved sidekantene og, som overgangslegeme (OT), ei kvadratisk plate (30) med et sentralt hull (32) og en tann (38,39) på hver av sidekantene, for innsetting i de ulike spor (SCA) i feste-legemet ved smekkvirkning.

3. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at de to tennene (38,39) i plata (30) er forskjøvet en avstand, som er avhengig av avstanden (SF) mellom sporene i modulen (MT), mens antall spor (SCA) ved slissens kanter er slik at de faller sammen med forholdet mellom delingen for'hullene (CA) i stenderen (L) og delingen for sporene i enhetene inne i modulen.

4. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at overgangslegemet (OT), som kan innta flere stillinger og som med smekktilpasning er ført inn i de spor-forsynte sidekanter av slissen i feste-legemet (CVp), er festet i stenderens (L) hull (CA) ved hjelp av en fastgjøringsanordning (33) og mutter (DG) som er satt inn i dets sentrale hull (32).

5. Anordning i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at den består av to legemer, nemlig et feste-legeme (CVp, PA) og et overgangslegeme (OI,PI) som er framstilte av plastmateriale.

6. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den ved tilkobling til normale enheter eller trykte kretskort, består av to plater (PA,PT), nemlig ei større plate (PA) med spor og en utragende pinne eller tapp (PE) og ei mindre plate (PT) med et antall hull (FO), hvis indre diameter svarer til pinnens ytre diameter og hvis deling er lik forholdet mellom delingen for hullene i stenderen (L) og delingen (CAp) for sporene i modulbeholderen for de trykte kretskortene.

7. Anordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at den lille plata (PT) med hullene oppviser to utstående legemer (64,65) som er festbare i hullene (CA) i stenderen (L).

8. Anordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at den største plata (PA) er forsynt med hull (40) som tillater fastgjøring ved hjelp av skruer (60) på stativtilkoblingsorganet (CON.T).