NO157832B - Armeringsmatte for staalbetong. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en armeringsmatte for stålbetong, bestående av innbyrdes kryssende og i krysningspunktene med hverandre sammensveisede lengde- og tverrstaver med ved hjelp av preging, ribbing eller på annen måte forbedret forband.

Ved de fra DE-A2-2 315 520 og DE-A1-2 350 866 kjente armeringsmatter av denne type rager tverrstavendedelene ut over kant-lengdes tavene på begge mattes ider-, og de er for forbedring av kraftoverføringen til en nabomatte ved hver mattekant bøyet tilbake i sløyfeform over de to ytre kantlengdestaver og videre over ytterligere lengdestaver og sammensveiset med disse. Den samme virkning med forbedret kraftoverføring i tverrstavretningen kunne man oppnå ved å øke de utover mattekantene ragende og bare tilbake til kantlengdestavene bøyede tverrstavendedeler. I begge tilfeller krever forbedringen av kraft-overføringen et betydelig merforbruk av tverrstangmateriale.

En annen ulempe ved lange tverrstavendedeler er at - under bebe-hold av mattebredden i de for tiden vanlige standardprogrammer - gitterbaner med store tverrstavutraginger ikke kanfremstilles på de for de gjeldende standardprogrammer anvendte gittersveisemaskiner.

En forbedring av kraftoverføringen mellom armeringsmatter i tverretningen kan på i og for seg kjent måte også oppnås ved en kantoverlapping av hosliggende matter tilsvarende minst en maskebredde. 11overlappingsområdet mellom mattene vil det da riktignok ikke bare foreligge dobbelt så meget tverrstangmateriale som i og for seg nødvendig for kraftopptaket, men lengdestavene vil også ligge parvist ved siden av hverandre, nemlig en fra hver av de innbyrdes overlappende matter, slik at det i overlappingsområdet også blir en opphoping av lengdestav-materiale.

Da armeringsmatter riktignok kan fremstilles i relativt store lengder, men bare i begrensede bredder, under hensyntagen til håndtering og transport på lastebiler og jernbanevogner, må hver armering i tverrstavretningen for tilpassing til de ulike dimensjoner for den konstruksjon som skal armeres, i praksis settes sammen av flere ved siden av hverandre lagte matter, hvorved det beskrevne materialtap i overlappingsområdehe kummuleres.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å utforme en armeringsmatte av den innledningsvis nevnte type slik at det for det første sikres en optimal kraftoverføring mellom tverrstavene i hosliggende matter og for det andre en av matter ifølge oppfinnelsen sammensatt armering praktisk talt uten materialtap og innenfor vide grenser kan tilpasses ulike bærekonstruksjonsdimensjoner i mattenes tverrstavretning.

Oppfinnelsen tar utgangspunkt i det lenge kjente faktum at

en lokal øking av bæreevnen til en flatebærekonstruksjon ikke bare blir virksom i det umiddelbare området, hvor økingen foreligger, men også gjør seg gjeldne i en viss avstand på begge sider av dette området (såkalt medbærende platebredde). Er det eksempelvis i en flatebærekonstruksjon områdevist konsentrert mer ståltverrsnittsflate pr. breddeenhet enn i bærekonstruk-sjonens øvrige områder, så vil områdene med den større armeringsintensitet overta en del av belastningen av områdene med mindre armeringsintensitet. I praksis betyr dette at armeringen i konstruksjonsberegningene kan gis en verdi som svarer til middelverdien av armeringsintensiteten til de kraftige armerte områder og armeringsintensiteten til de svakere armerte områder.

Denne i og for seg gamle erkjennelse har man hittil ikke ut-nyttet i praksis, fordi de angitte overlappingsmål, som må angis på leggeplanene, må følges nøyaktig på byggestedet, hvilket forutsetter en meget omhyggelig og derfor tidskrevende og uøkonomisk mattelegging. Ved de hittil vanlige armeringsmatter, særlig ved toakse-armerte flatebærekonstruksjoner, har man dessuten bare vanskelig' [kunnet fastslå hvor en matte be-gynner og slutter i det lagte forband, slik at en etterkontroll av leggingen, utført av den godkjennende inspektør, har vært så godt som umulig. Grunnen til at man ikke har funnet det til-rådelig å utnytte den foran nevnte erkjennelse kan derfor søkes i betenkeligheter med hensyn til det økonomiske aspekt ved den nødvendige nøyaktige legging såvel som med hensyn til bygg-verkets sikkerhet som følge av ukontrollerbare leggefeil.

Videre tar oppfinnelsen utgangspunkt i den erkjennelse at når flere sveisepunkter trekkes inn i kraftoverføringsstrekningen til en tverrstav, vil de enkelte sveisepunkter på den angjeldne tverrstav være desto mer ulikt med i kraftoverføringen jo større den innbyrdes avstand mellom lengdestavene er. Dette gjelder særlig for ribbede eller på andre måter med forbedrede forbandegenskaper utførte staver, fordi disse overfører de i stavene herskende krefter til betongen over relativt korte strekninger, slik at av to på hverandre følgende sveisepunkter vil det andre avlastes.

Bare når de to kantlengdestaver og dermed de to ytterste sveisepunkter på en tverrstav ved hver mattekant har en minst mulig innbyrdes avstand kan man således oppnå en tilnærmet jevn belastningsfordeling på de to sveisepunkter, slik at man da også ved en oppbygging av bæreskjøter vanligvis kan greie seg med to sveisepunkter i overlappingsområdet.

Den hensikt som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse oppnår man på grunnlag av de nevnte erkjennelser ved en kombi-nasjon av trekk, nemlig at tverrstavene skal rage ut over kantlengdestavene og de utragende tverrstavendedeler skal være bøyet tilbake i matteplanet i retning mot kantlengdestavene,

og at lengdestavene skal være anordnet symmetrisk om mattens lengdemidtakse, dels i større og dels i mindre innbyrdes avstander, hvorhos det ved hver mattekant anordnes en gruppe av i det minste to lengdestaver som har liten innbyrdes avstand.

Som følge av den kraftoverføringen i tverretningen forbedrende tilbakebøying av tverrstavendedelene og den samtidige tette plassering av fortrinnsvis to lengdestaver ved hver mattekant, hvilket vanligvis sikrer en medbæring av i det minste den andre lengdestav, oppnås det selv for det tilfellet at som følge av en fabrikasjonsfeil eller som følge av en beskadigelse av en matte, et av de to sveisepunktene ved mattekanten faller ut, en tilstrekkelig forbedring av tverrstavenes forankring i betongen, slik at tverrstavutragingene kan gjøres så korte at gittermatter ifølge oppfinnelsen også kan fremstilles ved hjelp av de vanlige gittersveisemaskiner i standardbredder.

Med den nye kantutformingen av matten blir dessuten de i overlappingsområdet mellom hosliggende matter ved siden av hverandre liggende tverrstavavsnitt og dermed tapet av tverrstavmateriale redusert til et minimum.

Anordningen av lengdestavene i det indre av matten symmetrisk om mattens lengdemidtakse, dels i større og dels i mindre innbyrdes avstander, gir dessuten markeringer for den overlappende legging av hosliggende matter. Dette betyr at mattene på byggestedet kan legges raskt og dermed rasjonelt, uten spesielle hjelpemidler og på en slik måte at mattene lett kan tilpasses de gitte bærekonstruksjonsdimensjoner i mattetverrstav-retningen. Den valgte utlegging kan også lett kontrolleres etterpå, fordi de i retning mot kantlengdestavene tilbake-bøyede tverrstavendedeler danner tydelige uregelmessigheter i den ferdig lagte matteanordning, slik at de strekninger langs hvilke kantene til hosliggende matter overlapper hverandre, alltid lett kan ettermåles.

For å forkorte den nødvendige strukkede lengde av de til sløyfer tilbakebøyede tverrstavendedeler og på den måten spare materiale, kan tverrstavendedelene ved hver mattekant være bøyet tilbake i det minste til den ytterste kantlengdestav og være sammensveiset med denne.

Ved høyribbestål og stål med sterkt preget overflate vil forankringsvirkningen til stavoverflaten være så god at en sammensveising av de til kantlengdestavene tilbakebøyede tverrstavender med kantlengdestavene statisk sett ikke er nød-vendig. I slike tilfeller vil det sågar være tilstrekkelig med L-formede kroker som bare avbøyes til en parallellstilling i forhold til lengdestavene.

Fortrinnsvis bøyes imidlertid tverrstavene 180° tilbake, fordi de på denne måten frembragte sløyfer som følge av deres sirkelbueformede avsnitt synes tydeligere i den lagte matteanordning enn kroker hvis to ben forløper i det vesent-lige parallelt med stavene i de to stavgrupper. Dessuten forbindes hver av de til en kantlengdestav tilbakebøyede tverrstavendedeler fordelaktig med kantlengdestaven ved hjelp av i det minste en heftsveiseforbindelse, for derved å sikre at sløyfen ikke rettes ut igjen under håndteringen av matten ved transporteringen og på byggestedet, slik at man således i det minste unngår at sløyfene mister sin funksjon som tydelig markering for overlappingsbreddene til hosliggende matter.

For å tydeliggjøre de ulike innbyrdes avstander mellom lengdestavene skal ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen de små avstandene mellom kantlengdestavene være lik eller mindre enn halvparten av de større lengdestavavstander. Fortrinnsvis velger man den lille avstanden lik ca. 50 mm, fordi da, ved anvendelse av de for tiden vanlige gittersveisemaskiner, en sveising av tverrstaven til de to med denne innbyrdes avstand anordnede lengdestaver kan gjennomføres ved hjelp av to ad-skilte elektroder. Går man ned til en mindre sveisepunktav-stand, så må begge sveisepunkter mates fra en felles elektro-de. Dette vil imidlertid bety at sveisingene av tverrstaven med to i en liten innbyrdes avstand anorordnede lengdestaver ved samme elektrodemating ville bli svakere enn sammensvei-singer av den samme tverrstav med i en større innbyrdes avstand anordnede lengdestaver, og dette ville stå i motsetning til det man vil oppnå med foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen tillater matteutførelser som ved overlappende mattelegging gir mulighet for å betrakte stålopphopninger i overlapningsområdene som jevne fordelinger, og muliggjør også matteutførelser som ved gitt mattebredde og tilsvarende valg av lengdestavavstander tillater en mattefremstilling på lett inn- og omstillbare mangepunkt- gittersveisemaskiner med gitt anordning av elektrodene i like avstander, og muliggjør også matteutførelser som som følge av en kantsparevirkning gir i sterk grad jevnt fordelte ståltverrsnitt også ved overlappende matter med stor bredde og liten overlapping.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor under henvisning til tegningene som viser noen utførelseseksempler av matter ifølge oppfinnelsen. På tegningene viser

fig. 1-6 forskjellige matter ifølge oppfinnelsen, i grunnriss,

fig. 7-12 viser grunnriss av ulike legginger av matter ifølge

fig. 6,

fig. 13 og 14 viser to ytterligere matter ifølge oppfinnelsen,

i grunnriss, og

fig. 15 og 16 viser tverrsnitt av to matter ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 gjenfinner man lengdestavene 5 i mattens innerområde og lengdestaver 3, 4 i de to kantområdene. Lengdestavene i innerområdet er anordnet med lik innbyrdes avstand a. For over-siktens skyld er matten ikke helt uttegnet. I innerområdet er n-1 lengdestaver utelatt, noe som er symbolisert med avstands-angivelsen "n-a" i symmetriakseområdet for matten.

De to kantlengdestaver 3, 4 er anordnet med innbyrdes avstand b. Denne avstand er vesentlig mindre enn den innbyrdes avstand b mellom de øvrige lengdestaver, og utgjør fortrinnsvis mellom ca. 20 og 50 mm.

Tverrstavene 1 er likeledes anordnet i like innbyrdes avstand c. Denne avstand er dog som regel større enn den nevnte avstand a. Tverrstavenes 1 endedeler 2 er ved hver mattekant bøyet symmetrisk tilbake mot mattens lengdeakse X-X og er ved 11 sammensveiset med den ytterste kantlengdestav 3. De derved dannede sløyfer kan imidertid føres helt inn til den andre kantlengdestav 4 og bare sveises sammen med denne eller med begge kantlengdestaver 3, 4.

Når lysåpningen c mellom hosliggende tverrstaver 1 i matter

av den type som er vist i fig. 1 er større enn tomganger den i retning av lengdestavene 5 målte ytterdimensjon s for de av de tilbakebøyde tverrstavendedeler dannede sløyfer 2, kan mattene stables på en plassbesparende måte idet de vekselvis snus 180°. Dette kan gjøres fordi, som vist i fig. 1 med stiplede linjer, hver tverrstav 1<*> i den snudde matte blir liggende i et plan ved siden av en tverrstav 1 i den ikke snudde matte og sløyfene 2' på tverrstavene 1' i den snudde matte får plass mellom en tverrstav 1 og sløyfene 2 i den hosliggende tverrstav 1 i den ikke snudde matte.

I utførelsesformen i fig. 2 kan tverrstavenes 1 endedeler 2 også være bøyet tilbake i form av runde kroker (venstre mattekant) eller i form av L-kroker (høyre mattekant) i retning mot kantlengdestavene 3 og er da ikke sammensveist med disse.

Fig. 3 viser en matte som har en oppbygning lignende den som er vist i fig. 2, idet dog en ytterligere lengdestav 6 er anordnet ved hver mattekant, i en liten avstand fra lengdestaven 4. Ved matter ifølge fig. 3 befinner det seg altså ved hver mattekant en gruppe av hver gang tre i liten innbyrdes avstand anordnet lengdestaver. En slik oppbygget matte velger man fortrinnsvis når forbandtegenskapene til tverrstavene ikke er tilstrekkelig for forankring sammen med bare to sveisepunkter, eksempelvis fordi tverrstavoverflåtene bare har en liten ribbing eller preging, slik tilfellet er når det kreves en særlig stor brudduttøyningskraft. Ved å anordne tre tett hosliggende sveisepunkter nær den sløyfeformet ombøyede ende av hver tverrstav sikres den nødvendige kraftoverføring fra tverrstaven i betongen og til tverrstaven i en nabomatte.

Fig. 4 viser en matte som bare adskiller seg fra den i fig. 3 derved at det på begge sider av mattens lencjdemidtakse X-X er anordnet to lengdestaver 7 og 8 som har en liten innbyrdes avstand. Slik oppbyggede matter kan kappes mellom de to stavene 7 og 8, hvorved man som følge av symmetrien får to like matter med halv bredde. Ved hjelp av dette tiltak er det mulig å fore-ta en tilpassing til ulike bærekonstruksjonsbredder innenfor et større område enn det er mulig med mattene ifølge fig. 1-3.

Det faktum at på denne måten halverte matter bare har tilbake-bøyede tverrstavendedeler 2 på en side virker ikke så forstyr-rende, fordi den halve matte alltid kan legges så nær opplag-ringen i en flatebærekonstruksjon at en av lengdestavene 7 eller 8 blir liggende direkte mot opplageret. Dette er tilstrekkelig for forankring av matten i betongen ved opplageret, fordi bøye-momentene i bærekonstruksjonen og dermed strekkreftene i stålet ved opplageret er praktisk talt null. Den med tilbakebøyede tverrstavendedeler forsynte side av den halve matte ligger da mot platemidten og er således vendt mot en hosliggende matte og man får den ifølge oppfinnelsen tilstrebede kraftoverføring mellom tverrstavene i hosliggende matter.

Det skal her nevnes at den innbyrdes avstand mellom lengdestav

7 og 8 ikke ubetinget behøver å være lik den innbyrdes avstand mellom lengdestavene 3, 4 og 5, fordi det ved anordningen av stavene 7 og 8 dreier seg om å tilveiebringe et skillested eller kappested og ikke om et tiltak for oppnåelse av bedre forankring av tverrstavene.

Fig. 5 viser en matte som i fig. 2, men her er det imidlertid ved hver mattekant anordnet en ytterligere skare av i liten innbyrdes avstand anordnede lengdestaver 9, 10 ved siden av de av lengdestavene 3, 4 dannede grupper. Den indre lengde av fire i den ved mattekanten anordnede lengdeavstandsgruppe 3,4 og len nærmest liggende ytre lengdestav 10 i den ytterligere Lengdeavstandsgruppe 9,10 har en innbyrdes stor avstand.

Slike matter kan legges på den måten at lengdestavene 4 i hosLiggende matter blir liggende ved siden av hverandre. Mattene can imidlertid også legges slik at lengdestaven 4 i den ene natten blir liggende ved siden av lengdestaven 9 i nabomatten, sg i så tilfelle vil den av de to matter overspente platebred-ie være mindre enn ved den førstnevnte leggeform. Disse matter tillater derfor innenfor visse grenser en tilpassing til ulike uredder av et byggeelement som skal armeres.

3n spesiell matteform ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 6. Denne matte, hvor tverrstavendedelene 2 eksempelvis er ført bilbake til kantlengdestavene 7 og kan være heftsveiset med lisse ved 11, har i tillegg til to på begge sider av lende-nidtaksen X-X anordnede lengdestaver 7, 8, som tilveiebringer 2t kappested, også to grupper av to i mindre innbyrdes avstand anordnede lengdestaver 12, 13 og 14, 15. Lengdestavene 12, 13 Ligger tilnærmet på en fjerdedel av mattebredden, og lengdestavene 14, 15 ligger tilnærmet på en tredjedel av mattebredden.

Som det vil gå frem av fig. 7-12 kan slik matter ved egnet /alg av leggeformen i små trinn tilpasses ulike bærekonstruk-5jonsdimensjoner innenfor meget vide grenser.

E fig. 7-12 er henvisningstallene for delene i en matte til-Eøyet bokstaven "a", mens delene i den andre matten er gitt tilføyelsen "b" til de respektive henvisningstall.

E fig. 7 er begge matter lagt slik at lengdestavene 4a, 4b,

som hører til kantgruppene av i mindre innbyrdes avstand an-ardnede lengdestaver 3a, 4a, henholdsvis 3b, 4b, berøre hver.^ andre. Ved denne leggeform dekker mattene den størst plate-Dredde. De mot hverandre vendte kanter av de to matter ser nan tydelig fordi man kan se de sløyfeformede tverrstavende-leler 2a, 2b.

Ved leggeformen i fig. 8 ligger lengdestavene 4a,4b ved siden av lengdestavene 13b, 13a. De to matter overlapper hverandre med omtrent en fjerdedels bredde, slik at den av mattene armerte flate er smalere enn i fig. 7. Samtidig oppnår man imidlertid sammenlignet med fig. 7 en øket ståltverrsnittsflate, slik at det praktisk talt ikke oppstår noen materialtap.

En ytterligere leggeform er vist i fig. 9, hvor lengdestavene 4a, 4b ligger ved siden av lengdestavene 15b, 15a. Ved denne leggeform overlapper mattene hverandre over en tredjedels bredde og dekker derfor et enda smalere avsnitt av bærekonstruksjonen. Man ser også her tydelig de sløyfeformede tverrstavendedeler 2a, 2b som gjør det mulig å gjenfinne begrens-ningene til de enkelte matter i det utlagte matteforband.

I fig. 10-12 er leggeformene i fig. 7-9 gjentatt, men den venstre matten er delt langs sin symmetriakse X-X. I fig. 12 dekker de på den der viste måte lagte matter således en bærekon-struksjonsbredde som bare er litt større enn den som kan dek-kes av en enkelt matte-.

Den i fig. 13 viste matte ligner i sterk grad på den i fig. 5 viste. Da det ikke er mulig å bygge opp vilkårlige mattebred-der med små og store innbyrdes stavavstander som representer-er hele tall, på en slik måte at de store stavavstandene alltid utgjør like og hele multiplum av de små stavavstandene,

og man i de enkelte land velger de anvendte standardmatte-bredder på ulike grunnlag, kan det være hensiktsmessig å la de to Ved hver mattekant anordnede grupper 3, 4 og 9, 10 av i mindre innbyrdes avstander b plasserte lengdestaver, slik det er vist i fig. 13, ha en avstand e fra hverandre, hvilken avstand e er større enn den innbyrdes avstand a mellom lengdestavene 5 i mattens innerområde.

Antar man eksempelvis at standardmattebredde er 2400 mm(hvilket for tiden er tilfelle i Østerrike), så vil de sløyfeformede tilbakebøyede tverrstavendedeler 2 rage ut 50 mm over kantlengdestavene 3, de små innbyrdes avstander b mellom lengdestavene 3 og 4, henholdsvis 9 og 10 vil være 50 mm, og de innbyrdes avstander a mellom de indre lengdestaver 5 vil være 150 mm. Man kan da bygge opp en matte med avstandene 6 x 50

300 mm og 14 x 150 = 2100 mm, tilsammen altså en bredde på 2400 mm. Ved denne matten har da også lengdestavene 4 og 10

en innbyrdes avstand på 150 mm og matten svarer til den som er vist i fig. 5.

Skal imidlertid matten ha en bredde på 2050 mm, slik det for tiden er vanlig i Sveits, så er det ikke lenger mulig å bygge opp matten med små avstander b på 50 mm overalt og store avstander a på 150 mm overalt. I dette tilfelle kan det mellom lengdestavene 3, 4 og 9, 10 velges en avstand b på 50 mm, og sløyfene kan ha en utraging utover kanten på 50 mm. Avstanden e mellom lengdestavene 4 og 10 kan være 200 mm og i det indre av matten kan det anordnes 8 lengdestaver 5 med en innbyrdes avstand på 150 mm. I sum vil dette gi 6 x 50 + 2 x 200 + 9 x 150 = 2050 mm totalbredde.

Rent generelt kan man ta hensyn til ønske om av økonomiske grunner (mattetransporten) å fremstille samtlige matter med den tillatte maksimalbredde, idet man som i fig. 14 i det indre av matten anordner lengdestavene 5 i like innbyrdes avstander a(når man ser bort fra den mulighet at man kan gi matten den form som er vist i fig. 4, hvor det for å lette mattekappingen er anordnet lengdestaver 7, 8 i midtområdet),

og nær hver mattekant anordnes det to lengdestaver 4, 5a med innbyrdes avstand e. Denne innbyrdes avstand e er større enn avstanden b mellom kantlengdestavene 3, 4 og avviker fra avstanden a mellom lengdestavene 5 i mattens innerområde.

Ved matter ifølge fig. 5, hvor ved hver mattekant er plassert to grupper 3,4 og 9,10 av i mindre innbyrdes avstander b anordnede lengdestaver, har man oppfylt denne betingelsen, slik også tverrsnittet i fig. 15 viser, fordi de hosliggende lengdestaver 4 og 10 i disse to stavgrupper har en innbyrdes avstand e som er større enn avstanden b mellom kantlengdestavene og også større enn avstanden a mellom lengdestavene i det indre matteområde.

En slik matte fremkommer etter fig. 16, når avstandene e^ mellom hosliggende lengdestaver 4 og 10 i de to lengdestavgrupper 3, 4 og 9, 10 og avstanden mellom den indre lengdestav 9 og den hosliggende lengdestav 5 i det indre masseområde er ulike.

Ved hjelp av dette tiltak, såvel som ved en ytterligere, i fig. 15 og 16 vist utforming av oppfinnelsen, kan det oppnås en bedre fordeling av ståltverrsnittet i forbandet av overlappende matter. Ved den overlappende legging av brede matter kan man ifølge na-sjonale regler bare ta de ved kantoverlappingene forårsakede lokale stålopphopninger med i beregningene som om de skulle være jevnt fordelt når kantområdene til de hosliggende matter overlapper hverandre i >så<jstor grad at avstanden fra den venstre begrensning av overlappingsområdet ved høyre mattekant og til den høyre begrensning av overlappingsområdet ved ventre kant av samme matte er lik eller mindre enn en gitt grenseverdi. I alle de tilfellene hvor kantene til hosliggende matter overlapper hverandre mindre enn dette, vil ståloverskuddet i overlappingsområdet være tapt.

Dette kan man forhindre innenfor oppfinnelsens ramme, dersom

i det minste diameteren til stavene i kantlengdestavgruppene 3, 4, og fordelaktig også diameteren til stavene i en andre skare 9, 10 av i mindre innbyrdes avstand b anordnede lengdestaver 9, 10 , som er hosliggende stavgruppen 3, 4, velges mindre enn diameteren til lengdestavene 5 i mattens innerområde. Med dette tiltak reduseres ståltverrsnittsflaten ved mattekanten til enkeltmatten.

For samme formål kan, enten alene eller sammen med redusering-en av ståltverrsnittet ved mattekanten, på den alleréde nevnte også avstanden e mellom staven 4 og staven 10 og eventuelt og-så avstanden mellom staven 9 og den hosliggende stav 5 i det indre matteområde økes. Ved de fleste matter, ihvertfall ved de hvor enkeltstavdiameteren er større enn minstediameteren, noe som man av hensyn til rustsikkerheten må sørge for i alle tilfeller, kan man med dette tiltak redusere ståltverrsnittsflaten ved kanten av en matte i så sterk grad at ved en overlapping av hosliggende matter på den måten at bare stavene 3, 4 i kantstavgruppene griper over hverandre,vil det fremkomme en i det minste tilnærmet jevn fordeling av ståltverrsnittet over hele den armerte flate, som er lik ståltverrsnittet i mattens indre område. Ved en slik overlapping mister man derfor ikke noe stål når de innbyrdes overlappende matte-områder ligger så langt fra hverandre at man ikke kan med-regne en eventuell stålopphopning, fordi de i overlappingsområdet dobbelt liggende staver summerer seg til det samme ståltverrsnitt som forefinnes i mattens indre område.

Ved en matteoverlapping på flere masker vil det imidlertid opp-stå ståltap, så lenge avstanden mellom overlapppingssonene er større enn den for beregningen gitte grenseverdi, men disse ståltap vil alltid være mindre enn de man har dersom samtlige staver hadde samme diameter og samme innbyrdes avstand.

Claims (15)

1. Armeringsmatte for stålbetong, bestående av hverandre kryssende og i krysningspunktene med hverandre sammensveisede lengde-og tverrstaver med forband som er forbedret ved hjelp av ribber, preginger eller på annen måte, karakterisert ved kombinasjonen av de trekk at tverrstavene (1) rager ut over kantlengdestavene (3, 4) og de utover ragende tverrstavendedeler (2) er bøyet tilbake i matteplanet i retning mot kantlengdestavene (3, 4), og at lengdestavene (3-10, 12-15) er anordnet symmetrisk om lengdemidtaksen (X-X) for matten, med dels større og dels mindre innbyrdes avstander, idet det ved hver mattekant er anordnet en gruppe av i det minste to i mindre innbyrdes avstand anordnede lengdestaver (3, 4, 3,4,6)

2. Armeringsmatte ifølge krav 1, karakterisert ved at de utragende tverrstavendedeler (2) ved hver mattekant er bøyet tilbake i sløyfeform i det minste til den ytterste lengdestav av gruppen av i mindre innbyrdes anordnede lengdestaver og er sammensveiset med i det minste en av disse kant-lengdes taver (fig. 1).

3. Armeringsmatte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den mindre avstand (b) mellom kantlengdestavene (3,4, 3,4,6) maksimalt er lik halvparten av den stør-re avstand (a) (fig.1-3).

4. Armeringsmatte ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at lysåpningen (c) mellom hosliggende tverrstaver (e) i matten er større enn to ganger den i retning av lengdestavene (3, 4) målte ytterdimensjon (s) for de av de tilbakebøyede tverrstavendedeler (2) dannede sløyfer (fig. 1).

5. Armeringsmatte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at i det minste den overveiende del (5) av de i mattens innerområde liggende lengdestaver (5, 5,7,8, 5,9,10) har større innbyrdes avstand enn kantlengdestavene (3,4, 3,4,6) (fig. 1-5).

6. Armeringsmatte ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at de to til mattens lengdemidtakse (X-X) hosliggende lengdestaver (7,8) er anordnet med en mindre innbyrdes avstand (fig. 4 og 6).

7. Armeringsmatte ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at lengdestavene (5) i mattens innerområde, eventuelt med unntak av de to innerste lengdestaver (7,8), er anordnet i like innbyrdes avstander (a), og ved at nær hver mattekant har to lengdestaver (4,10,4,5a) en innbyrdes (e) som.er større enn den innbyrdes avstand (b) mellom kantlengdestavene (3,4) og avviker fra den innbyrdes avstand (a) mellom lengdestavene (5) i mattens innerområde (fig.13,14).

8. Armeringsmatte ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at den ved hver mattekant forhåndenvær-ende gruppe av i liten innbyrdes avstand anordnede lengdestaver (3,4) i det minste er hosliggende en ytterligere gruppe av i liten innbyrdes avstand anordnede lengdestaver (9, 10), i det indre lengdestav (4) i den ved mattekanten anordnede lengdestavgruppe (3,4) og den ytre lengdestav (10) i den ytterligere lengdestavgruppe (9,10) har en større innbyrdes avstand (fig.

5,13,15 og 16).

9. Armeringsmatte ifølge krav 8, karakterisert ved at de innbyrdes hosliggende lengdestaver (4, 10) i de to ved hver mattekant anordnede grupper av i den mindre innbyrdes avstand ;(±>) anordnede lengdestaver (3,4 og 9,10) har en innbyrdes avstand (e) som er større enn den innbyrdes avstand (b) mellom kantlengdestavene og avviker fra avstande (a) mellom lengdestavene (5) i mattens innerområde, idet det samme gjelder for avstanden (e) mellom den indre lengdestav (9) i den indre gruppe av lengdestaver (9,10) og den hosliggende lengdestav (5) i det indre matteområde.

10. Armeringsmatte ifølge krav 9, karakterisert ved at avstanden (e^) mellom de hosliggende lengdestaver: (4, 10) i de to lengdestavgrupper (3,4,9,10) og avstanden (e2) mellom den indre lengdestav (9) i den indre lengdestavgruppe (9, 10) og den hosliggende lengdestav (5) i mattens innerområde er innbyrdes ulike (fig. 16).

11. Armeringsmatte ifølge et av kravene 1-10, karakterisert ved at grupper, fortrinnsvis par, av i mindre innbyrdes avstand anordnede lengdestaver (3,4,12,13, 14,15) er anordnet ved mattekanten og i det minste tilnærmet på en fjerdedels, henholdsvis en tredjedels mattebredde (fig.

6) .

12. Armeringsmatte ifølge krav 8, karakterisert ved at avstanden (e) mellom de mot hverandre vendte lengdestaver (4,10) i de to ved hver mattekant hosliggende grupper av lengdestaver (3,4,9,10) er større enn den innbyrdes avstand (a) mellom det overveiende antall av lengdestaver (5) i det indre matteområde (fig. 13).

13. Armeringsmatte ifølge krav 8, karakterisert ved at de utover de ytterste lengdestaver ragende tverrstavendedeler (2) er krokformet, henholdsvis awinklet i matteplanet (fig. 2).

14. Armeringsmatte ifølge et av kravene 1-13, karakterisert ved at kantlengdestavene (3,4, 3,4,6) har mindre diameter enn de øvrige lengdestaver (5) (fig.1-4).

15. Armeringsmatte ifølge et av kravene 8-14, karakterisert ved at såvel kantlengdestavene (3,4) som det hosliggende par av lengdestaver (9,10) har mindre diameter enn de øvrige lengdestaver (5) (fig. 5,13,15,16).