NO157744B - FremgangsmŸte for innvendig rengjing av rledninger. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en ny fremgangsmåte for å rengjøre de innvendige overflater av rørledninger ved anvendelse av vandige, tverrbundne, gelatinerte blokker.

Rørlednings-effekt og volum av produkt som transporteres gjennom rørledningen kan gå tapt ved oppbygning av skall-avsetninger på den innvendige overflate av røret. Mekaniske blokker og/eller gelatinerte kjemiske blokker - såkalte "pigs" - er tidligere blitt anvendt for å fjerne skall-avsetninger fra den innvendige overflate av et rør. Mekaniske blokker er vanligvis faste, kuleformede innretninger med metallbørster eller slipende overflater for på fysikalsk måte å skrape bort skall-avsetningen som kleber til den innvendige overflate av røret. Gelatinerte kjemiske blokker, på den annen side, fjerner overflate-avsetninger på den innvendige overflate av et rør ved oppløsning og/eller ved opp-plukking av løse bruddstykker når de passerer gjennom rørledningen.

I mange tilfeller inneholder skall-avsetningene også bakterier som angriper produktet som skal føres gjennom rørled-ningen. For eksempel kan sulfat-reduserende bakterier utvikle rikelige mengder gassformig hydrogensulfid fra visse råoljer, hvilket forårsaker alvorlig korrosjon på rørlednings-vegger og forurenser også produktet som flyter i røret. Hydrogensulfid er også en skadelig, giftig gass, og dette gjør den vanskelig og farlig å behandle for personalet og også vanskelig å pumpe. Gasser i en væske kan forårsake at pumpene kaviterer, taper drivkraft eller funksjonerer mindre effektivt. Bakterier er også kjent for å forbruke hydrokarboner, og dette resulterer i produkt-tap.

På grunn av at vann er et uønsket fremmedstoff i enhver olje- eller gass-rørledning, så inkluderer behandlingen med gelatinerte blokker også deres tørking. En fremgangsmåte for tørking av en rørledning er beskrevet av G.D.H. Crawford, Gas Journal, Volum 341, No. 5549, 282 (18. mars 1970). Ifølge Crawford blir hovedmengden av vannet fjernet fra en rørledning med en konvensjonell mekanisk blokk, og så blir det indre av røret tørket ved å føre en mengde med metanol gjennom rør-ledningen sammenpresset mellom et par blokker. Crawford fant det nødvendig å anvende denne teknikk for å fjerne gjenværende vann fra rørledninger som fraktet natur-gass med en stor andel metan. Det ble antatt at gjenværende vann dannet hydrater med metan under visse temperatur- og trykk-forhold og førte til alvorlige overførings-vanskeligheter.

Fra US-patent nr. 3.974.077 er det kjent å bruke galaktomannangummi i forbindelse med innpumping av et fluid i et borehull, men det angis i patentskriftet intet om å drive en plugg eller blokk inn i en rørledning for effektiv bortskraping og fjerning av rester av fluider og faste stoffer, slik det gjøres i forbindelse med foreliggende oppfinnelse.

Fra US-patent 4.003.393 er det kjent en gel-lignende blokk, brukt f.eks. til rengjøring av en rørledning, hvor blokken dannes ved å blande en organisk væske med en gel-blanding som omfatter et metallsalt av en alifatisk substituert ortofosfatester, slik at det dannes en selvbærende gel-lignende masse. Anvendelse av galaktomannangummi i en slik blokk, slik det anvendes ved fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse, er imidlertid ikke nevnt i patentskriftet.

Fra US-patent 3.744.880 er det kjent en renseplugg for oljerørledning, omfattende et fast bindemiddel av et oljeløselig materiale, og hvor materialet også kan inneholde et baktericid. I motsetning til det nevnte oljeløselige materiale anvendes derimot ved foreliggende fremgangsmåte en vandig, gelatinert blokk av galaktomannangummi.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således en fremgangsmåte for innvendig rengjøring av en rørledning, ved å føre en gelaktig masse gjennom rørledningen, drevet av et fluid under trykk, og fremgangsmåten er karakterisert ved at det anvendes en gelaktig masse i form av en vandig, gelatinert blokk som inneholder en vandig, tverrbundet, gelatinert galaktomannan-gummi, eller derivat derav.

De vandige, gelatinerte, tverrbundne blokker som anvendes ved oppfinnelsen er overlegne overfor andre blokker som f.eks. benytter polyakrylamider eller lignende som gelmasse. Denne overlegenhet vises ved deres skjær-stabilitet, ved at de lett hydratiseres i vann og på den bekvemme måte de gelatinerte blokker blir brutt i stykker når arbeidet er fullført. Dette gjør det lettere å bli kvitt avfall og forhøyer den kommersielle levedyktighet.

Det er også oppdaget at rørledninger kan renses og samtidig gjøres sanitære ved å føre en vandig, gelatinert blokk som inneholder minst ett baktericid, gjennom det indre av røret. Ved uttrykket "gjøre sanitær" menes at bakteriemengden i rørledning-overflaten som kommer i kontakt med den vandige, gelatinerte blokk, blir redusert. Vanligvis blir bakteriemengden redusert til null eller en annen, svært lav verdi.

De vandige, gelatinerte blokker som anvendes ved oppfinnelsen er lette å danne, lette å anvende og eliminerer behovet for fullstendig fylling av en rørledning med en antibakteriell løsning, og representerer således et fremskritt i den industri som vedrører rensing av rørledninger.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan også omfatte tørking av de innvendige overflater av en rørledning, ved i rekkefølge å føre gjennom rørledningen en vandig tverrbundet, gelatinert blokk, en fluid-bevegelighetspuffer, som omfatter en ikke-tverrbundet, gelatinert alkanol med fra 1 til 3 karbonatomer, og en tørkende mengde av en flytende alkanol med fra 1 til 3 karbonatomer. Bevegelighetspufferen tillater at forbrukeren får glede av fordelene med både de gelatinerte vandige blokker og en flytende, tørkende alkanol.

Uttrykket "fl,uid bevegelighetspuf fer" kan forklares på følgende måte: En slik puffer separerer den gelatinerte blokk fra alkanolen. Hvis den gelatinerte alkanol ikke er til stede, er den ugelatinerte flytende alkanol som er bak blokken mer "bevegelig" og vil absorbere vann ut fra den gelatinerte vann-blokk, hvilket gjør den mindre egnet til å absorbere vann fra veggen i rørledningen og nedbryte strukturen av den vannbaserte gelmasse. Den gelatinerte alkanol gjør også dette i en viss grad, mén fordi den er gelatinert til høy viskositet, blir dens bevegelighet sterkt redusert. Derfor danner det seg en grenseflate av blandet gelatinert alkanol og vann, men den er relativt kort og blir stabil etterhvert som rekken beveger seg nedover rørledningen. Fronten av den gelatinerte vann-blokk fortsetter å skyve ut størstedelen av vannet i ledningen, mens alkanolen bak (både gelatinert og ugelatinert) absorberer den gjenværende vannfilm. Den gelatinerte alkanolseksjon tilveie-bringer også "pufferen" mellom den vannbaserte gel og hovedmengden av alkanolen og reduserer deres "fluidbevegelighet" i blokken slik at en relativt liten mengde av blanding mellom slam i blokken inntreffer.

Den vann-baserte blokk-sammensetning omfatter vann, en galaktomannan-gummi eller et derivat derav som et fortykningsmiddel, og et tverrbindingsmiddel. Blokk-sammensetningen kan eventuelt inneholde et baktericid som et additiv. Andre additiver kan inkludere et abrasjonsmiddel i fast partikkelform (f.eks. sand) for å befordre renseevnen til blokken når den føres gjennom rørledningen, eller andre konvensjonelle additiver som stabiliserer blokken.

Galaktomannen-gummier og derivater derav er velkjente fortykningsmidler for vann og vann-baserte fluider. Eksempler på slike gummier inkluderer naturlige gummier (f.eks. guar-gummi, akasiebønne-gummi, endosperme frø-gummier og lignende)

og derivater derav (f.eks. hydroksyalkyl-galaktomannaner, karboksyalkyl-galaktomannaner, hydroksyalkyl-karboksyalkyl-galaktomannaner og lignende). Disse er velkjente grupper av forbindelser, og i alt vesentlig kan hvilken som helst anvendes ved foreliggende oppfinnelse.

De mest vanlig kommersielt anvendte galaktomannan-gummier er guar-, hydroksypropyl-guar-, hydroksyetyl-guar-, hydroksyetyl-karboksymetyl-guar- og karboksymetyl-guar-gummier. På grunn av at forannevnte gummier er lett kommersielt tilgjengelige er disse gummier foretrukne fortykningsmidler, og av disse er guar-gummi og hydroksypropyl-guar-gummi de mest foretrukne.

Det bør bemerkes at i noen litteratursteder blir galaktomannan-gummiene referert til som polysakkarider og polysakkarid-derivater. Enhver forbindelse i denne kjente gruppe av fortykningsmidler kan anvendes ved foreliggende oppfinnelse. Slike fortykningsmidler blir vanligvis anvendt i mengder på fra 0,5 til 1,8 vektprosent. De blir fortrinnsvis anvendt i mengder på 0,5 til 1,0 vektprosent. Den aktuelle mengde som anvendes kan imidlertid justeres slik at den blir bekvem for utøveren.

Vandige blandinger inneholdende ovennevnte fortykningsmidler blir vanligvis tverrbundet ved anvendelse av et flerverdig metallion. Tverrbindingsmidlet tilsettes vanligvis som et løselig salt eller som en løselig organometallisk forbindelse i en tilstrekkelig mengde til å oppnå den ønskede grad av tverrbinding. Borater, organotitanater og organozirkonium-salter blir vanligvis anvendt. Den tverrbindende evne hos en slik forbindelse er pH-avhengig i mange tilfeller (f.eks. borat-systemene). Denne faktor gir en bekvem mekanisme for behandling av de fortykkede fluider i en ikke-tverrbundet form inntil egenskapene til et tverrbundet fluid er ønsket. I den ikke-tverrbundne tilstand er de fortykkede vandige fluider vanligvis pumpbare ved konvensjonelt trykk. Vesentlig forhøyede trykk er nødvendig for å pumpe fluidene i den tverrbundne tilstand.

Galaktomannan-gummiene og tverrbindingsmidlene er, som angitt, kjente grupper av forbindelser, og er åpenbart i US-patentskrifter nr. 3.058.909, 3.974.077, 3.818.991, 3.779.914

og 3.696.035. Det refereres også til publikasjonen av Davidson og Sittig, "Water-soluble Resins", 2. utgave (1968) og publikasjonen av Smith og Montgomery: "The Chemistry of Plant Gums and Mucilages", Biograph Series nr. 141 (1959).

Vanligvis blir blokken dannet utenfor rørledningen som en pumpbar masse og tverrbindingsmidlet eller tverrbindings-aktivatoren settes til den pumpbare masse når den blir pumpet inn i rørledningen. Denne "på-sparket"-utførelse har flere prosess-fordeler, ikke minst den lette anbringelse ved bekvemt lave trykk. På denne måte danner blokken et tverrbundet gelnettverk etter at den kommer inn i rørledningen og tilpasses den generelle form og størrelse på rørledningen. Som en illustrering omfatter en vandig blokk av en borat-tverrbundet polysakkarid- (eller polysakkarid-derivat-) gel, fortrinnsvis en blokk-sammensetning hvor blokken kan utsettes for betraktelig skjærkrefter. Slik blokk-dannelse dannes bekvemt og anvendes ved først å blande borsyre (fra 0,24 til 0,48 kg) med en vandig oppslemming eller løsning av polysakkaridet eller polysakkarid-derivatet (fra 7,19 til 9,59 kg) for å danne en pumpbar homogen masse. Tilstrekkelig med base (f.eks. vandig NaOH) tilføres så for å forandre pH til en basis pH (pH vanligvis 8,5-10) når den homogene masse pumpes inn i rørled-ningen. De ønskede mengder med borsyre og polysakkarid eller derivat er til stede pr. 1000 liter vann i hvert tilfelle i rørledningen. Gel-tiden til disse borat-tverrbundne systemer justeres lett med mengden av tilsatt base (tverrbinding foregår raskere ved høyere pH-verdier).

Etter at den gelatinerte blokk er blit dannet i rørled-ningen, blir den vanligvis drevet gjennom rørledningen med en drivkraft bestående av et fluid under trykk. Dette fluid kan være en gass eller en væske og varierer etter forbrukerens behov. Dersom f.eks. forbrukeren ønsker å etterlate rørledningen i tørr, tom tilstand, vil man vanligvis anvende en tørr, inert gass, så som f.eks. nitrogen, karbondioksyd, etan, propan eller flytende petroleum-gass. Dersom forbrukeren ønsker å fylle rørledningen på nytt med et flytende produkt, så'som f.eks. råolje eller bensin, kan blokken drives frem med et flytende produkt, så lenge som produktet ikke har noen skadelig virkning på egenskapene til blokken før dens oppgave er fullført eller i alt vesentlig fullført i rørledningen.

Vanligvis blir blokkene dannet og anvendt ved omgivelsenes temperatur eller under, og blir pumpet gjennom rørledningene ved tilstrekkelig trykk til å bevege blokken med rimelig hastighet. Temmperaturene er derfor vanligvis under ca. 60°C. Trykkene er vanligvis under ca. 141 kg/cm<2>. Det overveiende antall rørledninger vil vanligvis bli renset ved trykk under 35 kg/cm<2>. Lineære strømningshastigheter på opptil ca. 1,524 m/sekund er vanligvis tilfredsstillende fra et kommersielt rense-synspunkt. Hastigheter på fra 0,229 til 0,381 m/sekund er foretrukket.

Størrelsen og formen på rørledningen er i bunn og grunn irrelevant på grunn av at de gelatinerte blokker er i stand til å bli pumpet gjennom ledningen over lange avstander, og deres form vil bli justert for å tilpasses størrelsen på rørledningen under bruk. Dette gjør den gelatinerte blokk ytterst effektiv på grunn av at stalaktitter og stalagmitter i rørledningen ikke forårsaker dens ødeleggelse ved riping og riving, slik de gjør med faste mekaniske blokker.

De vandige, gelatinerte blokker kan anvendes alene eller som et element i en blokk-rekke ved renseprosessen for rørled-ninger. I det siste tilfellet går den vandige, gelatinerte blokk foran og/eller er etter andre kjemiske blokk-segmenter eller mekaniske blokker. Slike kjemiske blokk-segmenter kan være av lik eller forskjellig sammensetning. F.eks. kan blokk-rekken være formet med en vandig, gelatinert blokk, som her beskrevet, som det ledende segment for å fjerne løse skall-avsetninger eller andre bruddstykker fra røret, fulgt av en baktericidholdig gelatinert blokk for å gjøre røret sanitært. Denne kombinasjon kan følgelig være effektiv, både ved rensing av rørledningene og ved å gjøre dem sanitære. Segmenter av blokk-rekken kan likeledes inkludere fluider (væsker eller gasser) eller ikke-tverrbundne geler som inneholder forskjellige additiver, så som korrosjons-inhibitorer og lignende.

Etter at de vandige, tverrbundne, gelatinerte blokker er ført gjennom rørledningen, kan de gjenvinnes og disponeres som sådanne, eller "oppbrytere" kan settes til rørledningen og forårsake at den tverrbundne, gelatinerte blokk brytes opp og taper sin struktur og viskositet. Som bemerket ovenfor, er dette en svært ønskelig egenskap på grunn av at den gjør det lettere å bli kvitt avfallet. I mange tilfeller er dessuten den vandige, gelatinerte blokk av i alt vesentlig ubetydelig volum i forhold til volumet av det etterfølgende "produkt" og har derfor ikke noen skadelig effekt på det materiale som følger. F.eks. vil ikke noen få hundre liter av en blokk, anvendt i henhold til foreliggende oppfinnelse og uttømt i lasterommet til et skip som frakter råolje, ha noen skadelig virkning på egenskapene til de mange tusen liter råolje som også er tilstede i lasterommet.

Baktericider som er forlikelige med vann-baserte sammen-setninger er likeledes en kjent gruppe av forbindelser.

Typiske eksempler på slike forbindelser er aldehyder, organiske kvaternære ammonium-forbindelser eller vann-løselige salter av halogenerte (spesielt klorerte) fenoler. Eksempler på slike baktericider inkluderer formaldehydt gluteraldehyd, dodecyl-trimetyl-ammoniumklorid og oktadecyl-tris-(2-hydroksyetyl)-ammoniumklorid. Baktericider som er effektive mot sulfat-reduserende bakterier er spesielt nyttige ved foreliggende oppfinnelse på grunn av de alvorlige problemer slike bakterier kan skape, spesielt i olje-rørledninger. Dersom det spesielle fortykningsmiddel som anvendes, utsettes for bakterie-angrep, kan det være ønskelig også å inkludere et baktericid som konserveringsmiddel for den dannede blokk.

Fluid-bevegelighetspufferen som anvendes ved oppfinnelsen til tørking av den innvendige overflate av en ledning, omfatter en ikke-tverrbundet, gelatinert alkanol med fra 1 til 3 karbonatomer. Foretrukne alkanoler er metanol, etanol og isopropanol. Om ønskes kan det anvendes blandinger av alkanoler. Fortykningsmidlet for slike alkanoler kan være galaktomannan-gummier eller derivater derav, men er fortrinnsvis hydroksy-(lavere alkyl)-celluloser og er mer foretrukket hydroksyetyl-eller hydroksypropyl-cellulose. Slike fortykningsmidler kan inkluderes i alkanolen i alt vesentlig hvilken som helst konsentrasjon som har den effekt at alkanolen gelatineres, og dermed nedsetter dens flyktighet og muliggjør at det gelatinerte materiale kan pumpes som et viskøst slam gjennom rørledningen. Konsentrasjoner på fra 5,99 til 23,97 kg fortykningsmiddel pr. 1000 liter alkanol anvendes vanligvis ved fremstilling av pufferen. Natriumhydroksyd eller annen sterk base kan også settes til pufferen som en viskositets-øker.

Pufferen som anvendes ved oppfinnelsen separerer den vandige, gelatinerte blokk fra den flytende alkanol og hindrer gjensidig blanding av disse to komponenter, hvilket ville ødelegge eller vesentlig redusere effektiviteten av hver. Den gelatinerte alkanol synes ikke å forårsake degradering av den gelatinerte, vandige blokk, så som ved dehydratisering, endog om den gelatinerte alkanol har kapasitet til å oppta vesentlige mengder med vann når den passerer gjennom rørledningen.

Tørkemidlet som anvendes for tørking av de innvendige overflater av et rør, omfatter en flytende alkanol med fra 1 til 3 karbonatomer. Foretrukne alkanoler er metanol, etanol og isopropanol. Alkanolen(e) anvendes i en mengde som er tilstrekkelig til å tørke rørledningen til en ønsket grad av tørrhet, det vil si en uttørkende mengde.

Det er foretrukket at alkanol-tørkemidlet og pufferen er samme middel, men de kan være forskjellige når dette passer for forbrukeren. Man vil f.eks. vanligvis foretrekke å etterfølge gelatinert metanol med flytende metanol, men det ville likeledes være tilfredsstillende å etterfølge gelatinert metanol med etanol eller isopropanol.

Det er vanligvis bekvemt å etterfølge det flytende tørkemiddel med en mekanisk svamp eller med en tverrbundet hydrokarbon-gel, så som den gelatinerte hydrokarbon-blokk som er beskrevet i US-patentskrift nr. 4.003.393, eller en ikke-gelatinert hydrokarbon-blokk som beskrevet i US-patentskrift nr. 4.152.289, men det er også brukbart å anvende en inert gass.

Den vandige, tverrbundne, gelatinerte blokk, pufferen og tørkemidlet blir vanligvis drevet gjennom rørledningen med en drivkraft bestående av et fluid under trykk, så som beskrevet foran. Dersom forbrukeren ønsker å fylle rørledningen på nytt med et flytende produkt, kan "blokk-rekken" drives frem med produktet så lenge det er en tilfredsstillende grenseflate mellom produktet og alkanolen slik at produktet ikke gir noen skadelig påvirkning på alkanolens tørkeevne før dens oppgave er fullført eller i alt vesentlig fullført i rørledningen.

De følgende eksempler vil belyse oppfinnelsen ytterligere.

Eksempel 1

En rørledning på 64,36 km ble renset ved i rekkefølge å føre gjennom den (a) 7570 liter med borat-tverrbundet vandig, gelatinert blokk (pH 8,5-10) som inneholdt 45,359 kg hydroksypropyl-guar pr. 7570 liter vann, (b) 3785 liter friskt vann, (c) 60560 liter av 15 prosentig saltsyre, (d) 30280 liter av et kommersielt passiveringsmiddel og nøytraliseringsmiddel, og (e) flere polyuretan-blokker for regulering av gass-migrering. Denne rekke ble drevet gjennom rørledningen med friskt vann pumpet med 340,65 liter pr. minutt. Det ble tatt prøver av blokken da den ble ført gjennom rørledningen. Data oppnådd fra slike prøver viste at den gelatinerte, vandige blokk beholdt sin integritet under den 64,36 km lange transport. En utmerket rensing var resultatet av denne behandling.

I eksempel 1 ble blokk-rekken drevet gjennom rørledningen med en hastighet på tilnærmet 0,3 meter pr. sekund. Dette er en svært tilfredstillende hastighet ut fra et kommersielt synspunkt, men hastigheter på opptil ca. 1,5 meter pr. sekund er med hell blitt anvendt. Rekker med høyere lineær hastighet behøver vanligvis noe lengre blokker eller blokk-segmenter for å oppnå den samme rense-grad (ansett for primært å være en funksjon av kontakt-tid) og for å nedsette til et minimum blokk-segmentenes tilbøyelighet til blanding dersom man støter på turbulent strømning.

Eksempel 2

Effektiviteten til en baktericid-gelatinert blokk ble vurdert ved å føre 37,85 liter av en vandig, gelatinert blokk som inneholdet 250 ppm av et kommersielt kvaternært ammonium-baktericid (Dowell M 76), gjennom en 19,812 meters test-sløyfe av 2,54 cm's stål og en seksjon av en 2,54 cm's polyvinylklorid-rørlendning forurenset med elvevann belastet med bakterier.

Den gelatinerte blokk ble drevet gjennom rørledningen med friskt vann med tilnærmet 15,2 cm pr. sekund. Da gelen kom ut fra rørledningen ble denne spylt med tilnærmet 151,4 liter friskt vann. Det ble tatt prøver av elvevannet, av den gelatinerte blokk og av spylevannet. Kultur-tester fremviste en ekstremt stor mengde med bakterier, mer enn én million bakterier pr. cm<3>, i elvevannet, ingen bakterier ble påvist i den gelatinerte blokk, og mindre enn 10 bakterier pr. cm<3> ble påvist i spylevannet. Den gelatinerte blokk var fremstilt ved å blande 27,216 kg hydroksypropyl-guar og 1,361 kg borsyre og 250 ppm av baktericidet pr. 3785 liter vann, og justere pH i løsningen til en pH på 9-10 med vandig natriumhydroksyd. Systemet ble tverrbundet da pH ble basisk.

Eksempel 3

Tilnærmet 18,3 meter av en 2,54 cm's stål-rørledning som inneholdt 7,62 meter av klare polyvinylklorid-seksjoner, ble fylt med vann, evakuert med trykk-luft og så tørket ved å føre gjennom den følgende blokk-rekke: (1) En tverrbundet, gelatinert vann-blokk ble tilsatt først. Den ble fremstilt ved å blande 45,42 liter vann, 354 g hydroksypropyl-guar, 16,5 g borsyre og 350 ml av en 5 prosentig løsning av natriumhydroksyd i vann. Natriumhydroksydet ble tilsatt på sparket da blokken ble pumpet inn i røret. Blokken ble raskt tverrbundet (2-5 sekunder) etter at den kom inn i

røret, til en fast gel.

(2) En gelatinert metanol-blokk - fremstilt ved å blande 13,25 liter metanol, 191 g hydroksypropyl-cellulose

(gjennomsnittlig molekylvekt på tilnærmet 1 million)

og 24 g fast natriumhydroksyd - ble så tilsatt.

(3) Metanol - 56,78 liter.

Blokk-rekken ble så drevet gjennom røret med 0,3048 - 0,6096 meter pr. sekund med nitrogen under trykk (tilnærmet 6,542 m<3> ble anvendt ).

Visuelle inspeksjon av røret før tørking viste at veggene var våte av vann og at det var litt grums i de lave deler av røret. Etter tørking med blokk-rekken hadde overflateveggene et duggpunkt på -28,3°C, målt med dugg-punkt-testeren til Bureau of Mines.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for innvendig rengjøring av en rørledning, ved å føre en gelaktig masse gjennom rørledningen, drevet av et fluid under trykk, karakterisert ved at det anvendes en gelaktig masse i form av en vandig, gelatinert blokk som inneholder en vandig, tverrbundet, gelatinert galaktomannan-gummi, eller derivat derav, samt eventuelt en tørkende alkohol og/eller et baktericid og/eller andre kjente additiver.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det anvendes en galaktomannan-gummi, eller derivat derav, som er en guar-gummi eller en hydroksypropyl-guar-gummi.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes en galaktomannan-gummi, eller derivat derav, som er tverrbundet med borat-, organo-titanat-eller organozirkonium-ioner.

4. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte gummi, eller derivat derav, er til stede i nevnte gelatinerte blokk i en mengde på minst 5,4 kg pr. 1000 liter vann.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det anvendes en gelatinert blokk som omfatter hydroksypropyl-guar-gummi i en mengde på fra 5,4 til 9,6 kg pr. 1000 liter vann tverrbundet med borat-ioner og puffer-behandlet ved en pH på fra 8,5 til 10,5.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det anvendes et baktericid som er effektivt mot sulfatreduserende bakterier og som er valgt blant aldehyder, organiske kvaternære ammonium-forbindelser og vann-løselige salter av halogenerte fenoler.

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 6, karakterisert ved at det anvendes et baktericid som er valgt blant formaldehyd, gluteraldehyd, dodecyl-trimetyl-ammonium-eller oktadecyl-tris(2-hydroksyetyl)ammonium-klorid.

8. Fremgangsmåte i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den inkluderer de trinn å føre gjennom nevnte rørledning i rekke-følge : (a) en vandig, tverrbundet, gelatinert blokk, (b) en fluid bevegelighetspuffer som omfatter en ikke-tverrbundet, gelatinert alkanol med fra 1 til 3 karbonatomer, og (c) en tørkende mengde av en flytende alkanol med fra 1 til 3 karbonatomer.

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, karakterisert ved at det som (b) anvendes en;alkanol som er fortykket med hydroksyetyl- eller hydroksypropyl-cellulose.

10. Fremgangsmåte i henhold til krav 8 eller 9, karakterisert ved at det som (c) anvendes metanol, etanol eller isopropanol.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, karakterisert ved at det i (b) og (c) anvendes den samme alkanol i hvert tilfelle, nemlig metanol, etanol eller isopropanol.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, karakterisert ved at det anvendes (a) en vandig, tverrbundet, gelatinert blokk som omfatter en vandig, gelatinert guar-gummi eller hydroksypropyl-guar-gummi som er tverrbundet med borat-, titanat-eller zirkonium-ioner, (b) en fluid bevegelighetspuffer som omfatter metanol, etanol eller isopropanol fortykket med hydroksypropyl-cellulose, og . (c) metanol, etanol eller isopropanol.

13. Fremgangsmåte i henhold til krav 12, karakterisert ved at det som (a) anvendes en hydroksypropyl-guar-gummi tverrbundet med borat-ioner, som (b) metanol fortykket med hydroksypropyl-cellulose og som (c) metanol.