NO157279B

NO157279B - Fremgangsmaate til aa fremstille et akkumulatorbatteri.

Info

Publication number: NO157279B
Application number: NO811701A
Authority: NO
Inventors: Ulf Skoeld; Boerje Eklund; Olof Bjaelesjoe
Original assignee: Nordiska Ackumulator Fabriker
Priority date: 1980-05-20
Filing date: 1981-05-19
Publication date: 1987-11-09
Also published as: FI74363C; SE8102266L; DK206581A; SE8003753L; DE3112512A1; SE445404B; SE445406B; FI74363B; NO157279C; NO811701L; FI811468L

Abstract

Akkumulatorbatteri bestående av et antall celler med tilhørende platepakker, hvilke celler er overdekket med et batterilokk (11) , idet platepakkene er anbragt i akkumulatorkarets (10) cellekammere og hver platepakke er forsynt med to polbrygger som hver er forsynt med en forbindelsesbolt, og hvor batterilokket (11) er fastsveiset i akkumulatorkaret (10). Batterilokket (11) utgjøres av et prefabrikert lokk som er forsynt med åpninger svarende til forbindelsesboltene, og med en inn-støpt blybøssing i hver slik åpnings vegg, hvilket lokk (11) dessuten har innstøpte forbindelsesorganer og endepoltbolter (20) for å muliggjøre strømføring mellom to forskjellige deler i akkumu-latorbateriet via hver forbindelsesbolt i disse celler og for å muliggjre strømføring mellom ende-poltboltene (20) og den nærmest liggende forbindelsesbolt i eridecellene, og hvor forbindelsesboltene er ført gjennom sin tilhørende åpning i batterilokket (11) og hvor det forekommer en smeltesveiseforbindelse mellom blybssingen i åpningens vegg og den tilhrende forbindelsesbolt. Ovenpå lokket (11) er det anbragt et andre lokk. (12) med propper (36) for syrepåfylling.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til å fremstille et akkumulatorbatteri av den art som er angitt i innledningen til det eneste, etterfølgende fremgangsmåtekrav.

Fra US-pat. 2.100.333 er det kjent et akkumulatorbatteri som består av et akkumulatorkar, hvilket er inndelt i celler ved hjelp av hensiktsmessig anbragte mellomvegger. For å overføre strømmen mellom plateparet i hver celle, er det anordnet forbindelsesbolter idet to slike bolter i forskjellige celler er forbundet med hverandre ved hjelp av i batterilokket innstøpte forbindelsesorganer. De sistnevnte fremviser hylselignende organer med hvilke forbindelsesboltene forbindes ved hjelp av en eller annen form for sveising. For å tilveiebringe forbindelse med endepolbolten, ledes denne direkte fra en tilhørende polbrygge til en i lokket innstøpt hylse og fastsveises i denne. Ved etablering av denne forbindelse mellom endepolbolt og nevnte i lokket innstøpte hylse, må det iakttas stor forsiktighet ved sveisingen.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art som gir store produksjonstekniske fordeler overfor den kjente fremgangsmåte, og hvor en unngår den ovenfor nevnte vanskelige sveise-forbindelse mellom endepolhylse og endepolbolt.

Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved hjelp av de trekk som er angitt i karakteristikken til det etterfølgende, eneste fremgangsmåtekrav.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skiller seg således

i vesentlig grad fra det som er vist kjent. Likesom ved den

kjente fremgangsmåte anvendes riktignok et på forhånd fremstilt lokk med åpninger, i hvis vegg det er innstøpt en blybøssing som er forbundet med en andre blybøssing ved hjelp av et forbindel-sesstykke. Forbindelsen mellom en gjennom åpningen i lokket ført bolt tilveiebringes dog - og dette er et viktig trekk - gjennom nedsmelting av en del av denne bolt, idet et damlignende rom er dannet omkring åpningen på lokket, hvilket begrenser utflytingen av det smeltede materialet. Nedsmeltingen tilveiebringes ved hjelp av høyfrekvent induksjonssveising som gir en oksydasjonsfri,

garantert vel ledende elektrisk forbindelse. En annen viktig forskjell som gir store produksjonstekniske fordeler, er at endepolboltene, dvs. de bolter som anvendes som poler ved uttag-ning av strøm fra batteriet, er innstøpt i lokket og derved forbundet med en inntilliggende forbindelsesbolt ved hjelp av et i lokket innstøpt blystykke. Det.utføres således ingen sveise-operasjon ved endepolboltene, men kun ved forbindelsesboltene.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan man etter anbringelse av platepakkene med tilhørende polbrygger og resp. forbindelsesbolt i akkumulatorkarets cellekammere, fiksere stillingen til forbindelsesboltene slik at denne stilling passer til tilsvarende åpninger i batterilokket ved hjelp av et fikseringselement som kan innføres i det tilhørende cellekammer under trang pasning.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan man som fikseringselement anvende et skiveformet organ som er sammensatt av en gitterformet mellomdel og to sidedeler som hver har en åpning for en tilhørende forbindelsesbolt.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan man som fikseringselement anvende et slikt som har en rund åpning i den gitterformede mellomdel, hvilken åpning skal tjene som nivå-markering ved kontroll og justering av syrenivået i det ferdige akkumulatorbatteriet.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan man som fikseringselement anvende et slikt i hvilket en tetnings-

ring er tilsluttet til hver sidedels åpning og har en mot forbindelsesbolten og tilhørende åpning i batterilokket tettende leppe, idet formålet^med tetningen er å hindre smeltet bly fra i forbindelse med høyfrekvensinduksjons-sveisingen, å renne ned i battericellekammeret.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen har man

etter fastsveisingen av batterilokket ved hjelp av speilsveiseoperasjonen og etableringen av den elektriske forbindelsen i lokket ved hjelp av høyfrekvent induksjonssveising, anbragt et dekklokk på lokket ved hjelp av speilsveising.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan man

som batterilokk anvende et slikt som på sin overside har en ribbe med plan flate omkring åpningen for en forbindelsesbolt for å danne et damlignende rom som i forbindelse med induksjonssveiseoperasjonen kan oppta smeltet bly tilhør-ende smeltesveiseforbindelsen.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan man

som batterilokk anvende et slikt som på sin overside har en omkringløpende andre ribbe med plan flate utenfor ribben med plan flate omkring åpningen for en forbindelsesbolt, hvilken ribbe kan danne et ringformet rom omkring det damlignende rom, idet dekklokket på sin underside har tilsvarende plane flater som kan ligge an mot tilsvarende flater på batterilokket, og i forbindelse med påsveisingen av dekklokket ved hjelp av den andre speilsveiseoperasjonen også fastsveise de to mot hverandre liggende flater til hverandre for dannelse av lukkede kammere i tilknytning til forbindelsesboltenes smeltesveiseforbindelse, som kan oppfange svovelsyre som gjennom kryping har passert eventuelt forekommende spalter mellom et forbindelsesorgan mellom to celler og det omkringstøpte materiale.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan man

som batterilokk anvende et slikt som på sin overside har en omkringløpende tredje ribbe med en plan flate, utenfor ribben med plan flate omkring den damlignende ribbe omkring åpningen for en forbindelsesbolt, idet dekklokket på sin underside har tilsvarende plane flater som kan ligge an mot tilsvarende flater på batterilokket, og i forbindelse med påsveisingen av dekklokket ved hjelp av den andre speil-sveiseoperas jon også fastsveise de to mot hverandre liggende flater til hverandre for dannelse av et kanalsystem mellom den andre ribbe med plan flate omkring den damlignende ribbe omkring åpningen for forbindelsesboltene og den ytre ribbe.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan som batterilokk anvendes et slikt hvor kanalsystemet mellom den ytre ribbe og ribben omkring den damlignende ribbe, tjenestegjør som felles sentral kanal for samling av ladegasser.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan man som dekklokk anvende et lokk som har en sentral åpning for felles vekkleding av ladegasser fra de forskjellige celler via den sentrale kanalen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere med henvisning til de etterfølgende tegninger, hvor

fig. 1 viser et delvis brutt perspektivriss av et akkumulatorbatteri ifølge oppfinnelsen med dekklokket av-tatt,

fig. 2a viser et snitt gjennom dekklokket i fig. 1,

fig. 2b viser et snitt gjennom batterilokket lagt i batteriets lengderetning gjennom åpninger for de tre forbindelsesbolter og to åpninger for påfylling og justering av syrenivået (linjen A-A i fig. 5),

fig. 2c viser et snitt lagt gjennom batteriets øvre del med forbindelsesbolter,

fig. 3 viser et snitt lignende det i fig. 2b, lagt etter linjen A-A i fig. 5 med elektrisk forbindelse etablert mellom to celler,

fig. 4 viser et perspektivriss av et fikseringselement som anvendes i et akkumulatorbatteri ifølge oppfinnelsen, og

fig. 5 viser et riss sett ovenfra av et ikke ferdigmontert akkumulatorbatteri med batterilokket påsatt.

Med henvisning til fig. 1 består et akkumulatorbatteri ifølge oppfinnelsen av et akkumulatorkar 10 som har en øvre plan kantflate og et akkumulatorlokk 11 som har en nedre plan kantflate, idet de to flater bringes til å hefte fast til hverandre ved hjelp av såkalt speilsveising. Figuren viser også et dekklokk 12 skilt fra de to angitte detaljer. Akkumulatorkaret 10 er avlangt og er oppdelt dels av en i et tenkt plan gjennom lengderet-ningen gående mellomvegg, dels av to i plan i tverretningen lagte mellomvegger, slik at karet inneholder seks cellekammere. Hvert cellekammer inneholder et platepakke som omfatter et antall negative 13 og et antall (ikke vist) positive plater med mellomliggende separatorer 14. Hver plate er på vanlig måte forsynt med en strømfane 15.

Hver strømfane 15 til de negative plater 13 er ledende forbundet med en første polbrygge 16 og hver strømfane 17 til de positive plater er ledende forbundet med en andre polbrygge 18, idet polbryggen i endecellen er betegnet med 18a. De to polbrygger har hver en forbindelsesbolt 19

resp. 19a, idet boltene er beregnet å bli forbundet med hverandre ved hjelp av i batterilokket 11 innstøpt element av bly som vil bli beskrevet nærmere i det følgende. Akkumulatorbatteriet har også endepolbolter, hvorav den

ene er betegnet med tallet 20.

Batterilokket 11 er opprinnelig fremstilt som et separat, prefabrikert element hvis utseende fremgår av fig. 1 når det gjelder anordninger som forekommer på oversiden, og fig. 2b når det gjelder det innstøpte forbindelsesorgan, mens fig. 3 viser akkumulatorbatteriet i den tilstand i hvilken de for strømføring nødvendige forbindelser er etablert.

Batterilokket 11 har et antall åpninger for to forskjellige formål, nemlig dels åpninger 21 for gjennom-føring av forbindelsesboltene 19, dels åpninger 22 som er beregnet til å muliggjøre inspeksjon av batteriets syre-nivå og påføring av elektrolytt (svovelsyre). De to forskjellige slag åpninger er plassert og orientert i forhold til hverandre på en måte som fremgår av fig. 5. I batteriet passerer således strømmen ved avgivelse av strøm, fra den ene endepolbolt 20 gjennom et endeforbindelsesorgan 29a i det prefabrikerte lokk 11 til den nærmest liggende endeforbindelsesbolt 28 og deretter til den til denne bolt til-ordnede polbrygge med tilsluttede plater. Fra polbryggens plater går deretter strømmen videre til en polbrygge for plater med motsatt polaritet og samles opp av en forbindelsesbolt som er ført gjennom åpningen 27. Platene med mellomliggende separatorer og tilhørende polbrygger og forbindelsesbolter danner en celle i akkumulatorbatteriet. Dette har i foreliggende tilfelle som nevnt, seks celler idet kun de celler som befinner seg i nærheten av endepolboltene er vist i figuren. Strømmen går fra cellen med åpningene 27,28 til en tilgrensende celle med åpningen 21 for en tilsvarende forbindelsesbolt gjennom et forbindelsesorgan 29 som er anordnet til å passere gjennom en tverrgående mellomvegg 30 i batterilokket 11. Fra forbindelsesbolten gjennom åpningen 21 passerer strømmen gjennom en midtre celle og over til en endecelle og fra denne endecelle tilbake gjennom en inntilliggende endecelle og to ytterligere celler, hvorav den ene har en åpning 26 for en forbindelsesbolt og den andre har to åpninger 25,24 for hver sin forbindelsesbolt. Strømmen passerer ut gjennom endepolbolten 23, hvilken altså har et tegn motsatt av endepolbolten 20.

Batterilokket 11 har på sin overside et system av ribber med plan overside. Systemet omfatter dels første ribber 31 omkring hver åpning for en forbindelsesbolt 19

på et relativt lavt nivå, dels andre ribber 32 omkring den første ribbe 31 og i hvert spesielt tilfelle med en plan flate på et noe høyere nivå og dels tredje ribber 33 med plan flate på samme nivå som de,andre ribbene. De andre 32 og tredje ribbene 33 er beregnet å være fastsveiset med sin plane flate til en hosliggende flate i dekklokket

12. Den første ribben 31 er beregnet å danne en dam i en støpeform, som samler opp smeltet bly i forbindelse med at forbindelsen mellom forbindelsesboltene 19 i to inntil hverandre liggende celler og forbindelsen mellom endeforbindelsesbolten 28 (24) og endepolbolten 20 (23) etableres via endeforbindelsesorganene 29a. De to forbindelser har form av en smeltesveiseforbindelse. De andre ribbene 32 som i hvert spesielt tilfelle er tilordnet en første ribbe 31 i tilknytning til en forbindelsesbolt 19, danner etter batterilokkets 11 påsveising et sluttet kammer hvis oppgave er å oppfange elektrolytt, dvs. svovelsyre som ved kryping i eventuelt forekommende spalter mellom et forbindelsesorgan 29 mellom to celler og omkringliggende materiale, vandrer mellom cellene. Når det gjelder de to endepolboltene 24,28 er den tredje ribbe 33 kombinert med den andre ribbe 32 til et lukket kammer.

Den tredje ribbe 33 og de andre ribbene 32

danner etter påsveising av dekklokket 12 et lukket kanalsystem for oppsamling av ladegasser, hvilke senere kan av-ledes gjennom et sentralt avløp for avgassing. Lokket 11 er videre forsynt med fjerde ribber 34 med plan flate på samme nivå som de andre 32 og den tredje ribbes 33 plane flate i tilknytning til hver propp i dekklokket 12.

Også den fjerde ribbes 34 plane flate er i batteriets ferdige tilstand fastsveiset til en motsvarende flate i dekklokket 12. Den danner en hylse i hvilken en tilsvarende innvendig gjenget del 35 av dekklokket 12 er innskutt og danner sete for en batteripropp 36. Hylsen er oppslisset i aksiell retning for dannelse av et utløp 37 for ladegasser som oppsamles i det av den tredje 33 og de andre ribber 32 dannede kanalsystem og ledes bort fra dette gjennom et sentralt avløp som kan stenges ved hjelp av en propp 38.

I forbindelse med akkumulatorbatteriets fremstilling anvendes et såkalt fikseringselement 39 hvis utseende fremgår detaljert av fig. 4. Elementet utgjøres av et skyveformet organ som har en av et gitter bestående midtdel 40 og til midtdelens to motstående sider flens-lignende sidedeler 41. Hver sidedel 41 er videre forlenget ved den ene ende med et parti 42 som har et hull 43.

Hullet 43 er beregnet for gjennomføring av en forbindelsesbolt 19 fra en polbrygge i en battericelle. Ved hvert hull 4 3 er det anordnet en tetningsring 44 som understøttes av tre fjærende armer 45 som er anordnet langs en sirkellinje som begrenser hullet, med 120° vinkel seg i mellom. Fikseringselementet har dessuten et tverrstilt flensparti 46 hvis store flate danner rett vinkel med de to sidedeler 41. Den av gitter bestående midtél 40 har en sirkelbue-formet åpning 4 7 hvis oppgave i det ferdige batteri, er å tjene som kontrollorgan for elektrolyttnivået i den tilsvarende battericelle i forbindelse med kontroll og påfylling av væske. Fikseringselementet har også en viktig oppgave i forbindelse med fremstilling av akkumulatorbatteriet, slik det vil fremgå av det følgende.

Ved fremstilling av et akkumulatorbatteri ifølge oppfinnelsen, går man ut fra et akkumulatorkar 10, hvilket ved hjelp av en langsgående mellomvegg og to tverrstilte mellomvegger hvorav den ene er betegnet med tallet 48, er oppdelt i seks cellekammere. I hvert cellekammer innføres deretter en såkalt platepakke som består av de negative 13 og de positive plater med mellomliggende separatorer 14. Som det fremgår av fig. 1 kommer hver platepakke til å hvile på tverrgående ribber 49. Platene 13 med samme polaritet og med sin tilhørende strømfane 15 er tidligere i et separat arbeidstrinn ved hjelp av støpning forsynt med en polbrygge 16 og en tilhørende forbindelsesbolt 19.

For å sikre at platepakken kan innføres i sitt tilhørende cellekammer ved hjelp av et enkelt håndgrep og uten anvendelse av for meget håndkraft, innføres denne i kammeret med et visst spillrom mellom utsiden av hver ende-plate og den inntilliggende vegg. Hvis det ikke foretas noen foranstaltninger for å kompensere dette spillrom, kan det senere oppstå vanskeligheter ved den arbeidsoperasjon under hvilken batterilokket 11 anbringes på sin plass for sveising med en flate hvilende mot batterikarets overkant. Man skulle da bli tvunget til å justere stillingen for hver platepakke slik at tilhørende forbindingsbolter passer i batterilokkets tilsvarende åpning. For å unngå denne

i

ulempe anbringer man i stedet fikseringselementet 39 i hver celle i akkumulatorkaret under trang innpassing i hvert kammer. Herved kommer hver forbindelsesbolt 19 til å bli ført gjennom sitt motsvarende hull 43 i fikseringselementet, slik at tetningsringen 44 kommer til å ligge fjærende an mot boltens utside. Det tverrstilte flensparti 46 bidrar til at fikseringselementet får en god stabilitet. Fikseringselementets 39 stilling i batterikaret fremgår av fig. 3 hvor det spesielt vises stillingen av åpningen 47 i den gitterformede midtdel 40, hvilken åpning etter fjernelse av batteriproppen 36 kan nyttes som organ for innstilling og kontroll av elektrolyttnivået. Batterilokket 11 blir nå meget lett å anbringe på plass for sveisingen. For å fastsveise dette til batterikaret, anvendes den van-lige speilsveisingsteknikken som innebærer at en opphetet sveiseplate med utsparinger for utragende deler, føres i berøring med overkanten av batterikaret 10, hvilken kant utgjøres av en plan flate, og med batterilokkets 11 underside, som har en speilvendt plan flate, som tilsvarer den plane flate på batterikaret. Så snart de to plane flater er blitt tilstrekkelig oppvarmet av sveiseplaten, fjernes denne hvorpå akkumulatorkaret og batterilokket føres sammen slik at en sveisefuge oppnås.

Under neste arbeidsoperasjon etableres nå for-bindelsene i akkumulatorbatteriet. For dette formål finnes det i det prefabrikerte batterilokk 11 innstøpte bly-bøssinger hvis utside danner vegg i en åpning i lokket for forbindelsesbolten 19. For å tilveiebringe den nødvendige elektriske forbindelse mellom to forbindelsesbolter 19 på hver side av en mellomvegg 48 i batteriet og mellom endepolbolten 20 og endeforbindelsesbolten ført gjennom en av åpningene 24 og 28, finnes i det prefabrikerte batterilokk 11 innstøpte blybøssinger 50 i tilslutning til de åpninger gjennom hvilke forbindelsesboltene er ført når lokket 11 er anbragt på batterikaret 10. Blybøssingene i de åpninger 20,23 gjennom hvilke endeforbindelsesbolten 19a er beregnet å bli ført, er betegnet med 50a. Mellom slike blybøssinger 50 finnes også innstøpt forbindelsesorganet 29. Fra bly-høssingen 50a i åpningen for hver endeforbindelsesbolt 19a går også et innstøpt (ikke vist) forbindelsesorgan 29a (se fig. 5) til den elektrisk nærmest liggende endepolbolt 20 eller 23.

For å tilveiebringe den nødvendige elektriske forbindelse mellom hver forbindelsesbolt 19 resp. 19a og den i åpningen i lokket 11 anbragte blybøssing 50 resp. 50a, danner nederdelen av den åpning i lokket gjennom hvilken forbindelsesbolten 19,19a er ført, et sete for tetningsringen 44 tilhørende fikseringselementet 34. Samtidig danner den første ribbe 31 en dam som kan holde smeltet bly samlet. Man smelter nå ved hjelp av høyfrekvens induksjonssveising så meget bly som behøves for å fylle ut rommet mellom forbindelsesbolten 19, 19a og den omgivende bly-bøssing 50,50a i åpningen gjennom batterilokket 11 og det damlignende rom som dannes av den første ribbe 31. Herved dannes en smeltesveisforbindelse mellom forbindelsesbolten 19,19a og den tilhørende blybøssing 50 resp. 50a som innebærer at blyet blir overordentlig godt tilsluttet det omgivende materiale. Herved blir faren for elektrolytt-overgang mellom to forbindelsesbolter 19, 19a yderst liten. Fremgangsmåten gjør det mulig å anvende automatisk sveise-verktøy med induksjonselement som er lette å føre i be-røring med det for smelting beregnede bly. Det er også mulig å rasjonalisere sveiseoperasjonen ved å anvende et sveiseverktøy som har et induksjonselement for å tilveiebringe alle i et batteri nødvendige sveiser, i en arbeidsoperasjon. For å forlenge krypveien for elektrolytt mellom to forbindelsesbolter 19,19a kan blybøssingen i en åpning i lokket 11 være forsynt med en vulst 56. Denne bidrar også til å tilveiebringe en fast forbindelse mellom bly-bøssingen 50,50a og det omgivende materialet.

For å klargjøre akkumulatorbatteriet, anbringes nå det i fig. 1 i perspektiv og i fig. 2a i snitt viste dekklokket 12 på sin plass på lokket 11, hvorved det forsynte kanalsystemet for oppsamling av ladningsgasser for avledning til et sentralt avløp og de sluttede kammere for oppsamling av eventuelt gjennomgående elektrolytt etableres. Endog denne arbeidsoperasjon utføres ved hjelp av speilsveising med i prinsipp samme teknikk som er beskrevet ovenfor i forbindelse med påsveising av lokket 11 på akkumulatorkaret.

Det kan hende at man vil bytte ut den til venstre i fig. 2 viste tette akkumulatorpropp 36 som egner seg for det tilfelle at man anvender en sentral avgassing av ladegasser ved oppsamling i det av de andre ribber 32 og den tredje ribbe 33 dannede kanalsystem,; mot en gassgjennom-slippende propp 51 av det slag som er vist til høyre i fig. 2. En slik propp er innvendig oppdelt i to rom som er skilt fra hverandre ved hjelp av en konisk mellomvegg 52 og en i en åpning i mellomveggen 52 innsatt oppned-vendt trakt 53. Det øverste av de av mellomveggen 52 av-delte rom 54 tjener som separasjonskammere for avskilling av svovelsyredråper som følger med ladegassene. Væsken i disse dråper er anordnet til å renne tilbake via en spalte mellom trakten 53 og en forlengelse av den koniske mellomvegg 52. For å sikre at ladegassene med innholdet av dråper av elektrolyct virkelig passerer separasjonsrommet 54 i proppen 51, finnes det en konisk tetning 55 anordnet i batterilokket i tilknytning til en åpning 22 for inn-føring av batteriproppen.

Denne tetning ligger an med en tettende flate mot den ytre ende av forlengelsen av den koniske mellomvegg 52

i batteriproppen og styrer således gassene med dispergerte dråper av syre inn i separasjonskammeret 54.

Den koniske tetningen 55 er også vist i tilknytning til åpningen til venstre i fig. 2b for den tette proppen 36, men i den sammenheng er den vendt nedad for å frilegge en passasje gjennom spalten 37 i den sirkelformede, fjerde ribben 45 slik at forbindelse er etablert med det av de andre ribbene 32 og den tredje ribben 33 dannede kanalsystem som står i forbindelse med det felles utløp 38.

Claims

Fremgangsmåte til å fremstille et akkumulatorbatteri bestående av et antall celler ,med tilhørende platepakker, hvilke celler er overdekket med et batterilokk (11), og hvor platepakkene anbringes i akkumulatorkammerets cellekammere og hver platepakke forsynes med to polbrygger (16, 18,18a) som hver forsynes med en forbindelsesbolt (19,19a), hvor-etter batterilokket (11) fastsveises ved hjelp av såkalt speilsveising, og hvor det som batterilokk (11) anvendes et prefabrikert lokk som er forsynt med åpninger (21,24-28) svarende til forbindelsesboltene (19,19a) og med en inn-støpt blybøssing (50,50a) i hver slik åpningsvegg, hvilket lokk (11) dessuten har innstøpte forbindelsesorganer (29, 29a) og endepolbolter (20,23) for å muliggjøre strømføring mellom to forskjellige celler i akkumulatorbatteriet via en forbindelsesbolt (19,19a) i hver av disse cellene og for å muliggjøre strømføring mellom endepolboltene (20,23) og den nærmest liggende forbindelsesbolten (19,19a) i ende-cellene, karakterisert ved at batterilokket på sin overside har en omløpende ribbe (31) med plan overside omkring åpningene (21,24-28) for hver forbindelsesbolt (19,19a) for å danne et damlignende rom, og at det etter fastsveisingsoperasjonen gjennom speilsveising, ved hvilket tidspunkt forbindelsesboltene (19,19a) er ført gjennom sine tilhørende åpninger (21,24-28) i batterilokket (11), hver forbindelsesbolt (19,19a) opphetes ved hjelp av høyfrekvens induksjonssveising for nedsmelting av en del av denne i det damlignende rom og for dannelse av en sammenhengende propp av det således nedsmeltede materialet og blybøssingen (50,50a) i åpningens vegg i ett stykke med det tilhørende forbindelsesorgan (29,29a).