NO157040B - FremgangsmŸte og apparatur til Ÿkning av bildefrekvensen, sŸrlig i en fjernsynsmottaker. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for økning av bi 1defrekvensen, særlig i en fjernsynsmottaker, som angitt i innleveringen av krav 1.

Det er tidligere kjent fra tysk DOS nr. 29 15 359 at man

kan oppnå et f1immerfritt fjernsynsbilde både ved å øke den bi 1 deproduserende frekvens og ved å greie seg uten delbilde-avtasting med linjesprang. Begge disse forbedringer kan oppnås ved å lagre det mottatte bilde i digital form og lese det ut ved en annen hastighet eller i en annen rekkefølge. Digital midlertidig lagring er også foreslått i en annen

artikkel av E. Zuch, "Put video A/D converters to work" i Electronic Design No. 16, 2.8.1978, s.68-73, for å tilpasse et videosignal fra en fjern kilde slik som en videorecorder til den standard som benyttes av en sender. I alle disse tilfel-lene må informasjonen kontinuerlig bli skrevet inn i og lest ut av hukommelsen. Dette problemet kan man unngå f.eks. ved å bruke flere hukommelser og ved å skrive informasjonen inn i én hukommelse, mens man samtidig leser informasjon ut fra en annen hukommelse. Dette er tilfelle i tysk DOS nr. 29 15 359 f.eks., hvor en separat hukommelse benyttes for hver bildelinje. I den ovennevnte artikkel har man tydeligvis ikke kommet inn på dette problemet. Innskrivning og utlesning er ikke og kan ikke være ko-ordinert i det der viste utstyr. I en artikkel av J.D. Millward, "Neue Entwick1 ungen fur die Anwendung Digitaler Techniken bei der Filmabtastung", utgitt i Rundfunktechniche Mittei1 ungen, 1980 nr. 3, s. 101-104, særlig

s. 103, spalte 2, 1. 2-5 og 15-22, hvor det er angitt at det er mulig i lignende arrangementer å la innlesnings- og utiesningsoperasjonene alternere i tid, men artikkelen omhandler bare tidsaspektet til denne løsningen. Serie/ parallell- og paral1 el 1/serie-omforminger finner sted henholdsvis før og etter lagring. De nødvendige omformere er også benyttet som bufferlagre, og de er uunnværlige i dette tilfellet. En annen vanlig måte for utlesning av data til og fra en hukommelse så og si samtidig på, er å anbringe to parallelle bufferhukommelser før lageret og to parallelle bufferhukommelser bak lageret og å svitsje mellom de parallelle bufferhukommelsene på en slik måte at én av dem hånd-

terer innkommende eller utgående kontinuerlige datastrømmer5 mens den andre overfører sitt innhold til eller aksepterer data fra hukommelsen i en hurtig rekkefølge.

DE off.skrift 28 05 601 beskriver en anordning for digital korreksjon av tidsbasisfei 1 i et fjernsynssignal, hvor videosignalet blir avlastet og mellomlagret i et lager før omforming til analog form igjen, idet påfølgende avtastete data-enheter innskrives i lageret og utleses igjen etter et bestemt tidsrom, men slik at utlesningen av hver dataenhet foretas en bestemt tid etter innlesningen, og før neste dataenhet innleses.

GB patent 1.438.168 beskriver et apparat for økning av bi 1derepetisjonsfrekvensen fra et, lagringsmedium med begrenset frekvenskapasitet, ved at hvert enkelt helbilde tilsvarende et stillbilde i et videosignal avtastes, for å danne en "dataenhet" eller et datasett, idet videosignalet omformet for lagring ved reproduksjon skrives inn i hukommelse med en lav hastighet bestemt av lagringsmediet, og utleses gjentatt fra hukommelsen med en høy hastighet i samsvar med repetisjons-frekvensen for reproduksjonen av videosignalet, før neste stillbilde innleses for lagring. Dette patent vedrører en video-mottaker og ikke et TV apparat og det gjelder de problem som oppstår ved fremvisning av bilde hvis informasjon innehol-des i videosignaler som er lagret på magnetbånd. Videre trengs det to komplette hukommelser, mens vi i den foreliggende oppfinnelse klarer oss med én hukommelse.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å oppnå en inn-og utlesning som omtalt ovenfor bare ved bruk av én eneste fu11 bi 1dehukommelse. Løsningen skal være slik at den også kan benyttes uten serie/parallell- og paral1 el 1/serie-omformere dersom tilstrekkelig hurtige hukommelser benyttes. Dette forenkler ikke bare styringen av hukommelsen, men vil også i stor grad redusere antall hukommelsesforbindelser som er påkrevet.

De vesentligste særtrekk ved oppfinnelsen er definert i kravene.

For å komme fra en alternerende overføring med linjesprang til en reproduksjon som ikke har noe linjesprang, er hukom-meisen organisert slik at de individuelle hukommelsesadresser kan telles i serie under utlesning. For å oppnå dette må serietelling utføres innenfor en bildelinje under innlesning, mens det under overgangen fra én mottatt linje til neste sløyfes et adresseområde som tilsvarer adressen til den mellomliggende bildelinje for det andre delbilde. For å skrive det første delbilde inn i hukommelsen må hukommelses-adrésseringen starte på 0, og for å skrive inn det andre delbilde må adresseringen starte slik at informasjonen skrives inn på de stedene som ikke blir benyttet under innskrivingen av data angående det første delbilde.

For å tillate bruk av langsommere hukommelser må, før informasjon skrives inn i hukommelsen, hvert m serie dataord kombineres i en serie/parallell-omformer og skrives inn i hukommelsen i parallell som én dataenhet, og dataenhetene leses deretter ut fra hukommelsen i parallell og før de omformes tilbake til analog form, omformes de tilbake til m serie dataord i en paral1 el 1/serie-omformer.

Dersom 1esesyklusene følger etter hverandre med like tidsintervaller, og en skrivesyklus innsettes mellom to lesesykluser etter hver k lesesyklus, er det ikke nødvendig med noen mellomlagring av data. Det er nå endog mulig, dersom dette forenkler styringen av hukommelsen, å skrive informasjonen inn ved den tredobbelte frekvens. Dette vil bare si at hvert dataord skrives inn på samme hukommelsesområde tre ganger.

Dersom bufferhukommelser likevel er til stede, kan de imidlertid benyttes for å tilpasse skrive- og 1esesyklusene til en fast klokkesyklus ved å sørge for at hver k lesesyklus følger hverandre ved like intervaller, at dette intervallet fordobles før neste lesesyklus og passering av skrivesyklusen i dette større intervallet.

I en mottaker som egner seg for fargegjengi vel se blir videosignalet, før samplingen finner sted, separert i et 1uminanssignal og to fargedifferansesignaler, hvilke tre komponentsignaler hver for seg slik som det foreløbig er beskrevet for et sammensatt signal, og før presentasjon på skjermen utledes rød-, grønn- og blå-signalene fra luminans-

signalet og fargedifferansesignalene på kjent måte.

Mindre ulikheter i behandlingen av disse tre komponent-signalene skyldes den mindre båndbredde til de to fargedifferansesignalene. Derfor velges sampl ingsfrekvensen for 1uminanssignalet slik at den overskrider den som gjelder for de to fargedifferansesignalene med en faktor på n, hvor n fordelaktig er valgt som en eksponent av 2 (n=2<i>), og fortrinnsvis n=4. Dersom flere datasignaler kombineres v.hj.a. serie/parallel1-omformere,

vil ulike faktorer, m og m' = m/n kunne velges med fordel.

Dersom det ikke benyttes noen serie/parallell-omformere, vil antall hukommelsesadresser som trengs for fargedifferansesignalene være mindre enn det som gjelder for luminanssignalet, og forskjellen bestemmes av en faktor n. I så fall vil linjene med de minst signifikante adresser.ikke være nødvendige for fargedif feransesignalenes hukommelser.

I en annen utførelse kreves bare én analog/digital-omformer og bare én digital/analog-omformer som også vil behandle fargekomponentene, idet videosignalet adskilles i luminans- og fargedif feranse-signaler via krominanssignalet og fargebærebølgen bare når det fremkommer ved utgangen til hukommelsen, dvs. k • skrivefrekvensen. Dette krever at prøvetakningen utføres ved en så høy frekvens at fargekomponentene blir fullstendig inkludert.

I fremgangsmåter som gjør bruk av fargefeilskorreksjoner vil den nødvendige forsinkelse av krominanssignalet være lik 2/k • varigheten til én mottatt linje.

Fargebærebølgen, som er nødvendig for å avlede fargedifferansesignalene, kan også være en fargebærebølge formet på kjent måte, men med en frekvens som er fordoblet k ganger. Dens faser vil da måtte forandres i overensstemmelse med den tid som den resterende del av signalet trenger for å passere gjennom hukommelsen. Det samme oppnås dersom fargebærebølgen også er dannet fra signalet som tas fra hukommelsen, i hvilket tilfelle minst en del av linje-tilbake-løpet som inneholder fargesyriksignalet, blir lagret.

For å oppnå frekvenser som overstiger 60-70 Hz, noe som fortsatt frembringer en visuell spenning, vil den horisontale frekvens under reproduksjonen bli øket til tre ganger den som foreligger under transmisjonen (k=3). Dersom 25 helbilder (50 delbilder) overføres pr. sekund, vil de således bli reprodusert med en hastighet på 75 Hz.

I et fjernsynsapparat, en videotelefon e.l. som gjør bruk av denne fremgangsmåten, vil styringen og adresseringen av linjene til alle hukommelsene og til alle deler av hukommelsene bli forbundet i parallell slik at til sist bare én eneste hukommelse med. flere parallelle innganger og utganger fremkommer sett fra utsiden. Denne hukommelsen kan dermed styres på enkel måte. Hukommelsen som er nødvendig for å oppnå et flimmerfritt fjernsynsbilde, kan også benyttes til å oppnå presentasjon av stillbilder. For å oppnå dette på enklest mulig måte må skrivesignalet for hukommelsen eller hukommelsene bli avbrutt av en bryter-for at det bilde som ble skrevet inn i hukommelsen sist? skal bli presentert på skjermen som et stillbilde.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av et utførelses-eksempel, samt til de ledsagende tegninger, hvor: - fig. 1 viser et blokkdiagram for en utførelse av en fargefjernsynsmottager for utførelse av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, - fig. 2 viser et blokkskjerna for en utførelse av dataveien for luminanssignalet, - fig. 3 viser en utførelse av parallell/serie-omformeren 7 i fig. 2, - fig. 4 viser et eksempel på tidsstyringen som benyttes for å lese data til og fra billedhukommelsen 6 i fig. 2, - fig. 5 viser et ytterligere eksempel på tidsstyringen som er angitt i fig. 4, - fig. 6 viser et blokkskjerna for en utførelse av styringsenheten :

- fig. 7 viser eksempler på forskjellige signalbølgeformer,

- fig. 8 er et blokkskjerna for en utførelse av dataveien til én av de to fargedifferansesignalene, - fig. 9 viser en utførelse i likhet med den som er angitt i fig. ] - fig. 10 viser en mulighet for å danne luminanssignalet og fargedifferansesignalene i utførelsen i henhold til fig. 9, og - fig. 11 viser skjematisk vekslingen av fase i fargebærebølgen under mottagelse og billedreproduksjon i et bilde, som omfatter 11 linjer.

Desimaltallsystemet er blitt benyttet for nummerering av moduler, seksjoner og signalbølgeformer. Imidlertid er desimal-punktene utelatt. Der hvor analoge komponenter eller seksjoner finnes, er det blitt benyttet de samme tall markert med apostrof. Gjennomgående er like tall benyttet i figurene for å angi like elementer. Linjene og signalene som overføres er angitt med samme referansesymbol.

Fig. 1 viser et blokkskjerna for en utførelse av en fargefjernsynsmottager for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Den er blitt forenklet så langt som mulig for å klargjøre prinsippet ved foreliggende oppfinnelse. Det fremgår klart at fremgangsmåten er like velegnet for en monokrom fjernsynsmottager som for videotelefoner, monitorer o.l.

Dersom modulen 600 er utelatt i fig. 1, gjenstår en konven-sjonell fargefjernsynsmottager som er tidligere kjent ned til minste detalj. Signalveien er som følger: Fjernsynssignalet fra en signalkilde, f.eks. fra en antenne 11 blir etter at det er omformet til videofrekvensområdet i omformeren 12, dersom dette er påkrevet, separert av en videoseksjon 13 og en fargedekoder 15, i et lydsignal 3, vertikale pulser V og horisontale pulser H, et luminanssignal Y og fargedifferansesignalene R-Y og B-Y. I en fargematrise 16 blir luminanssignalene og fargedifferansesignalene transformert til rød-, grønn- og blå-signalene (, G og B), som trengs for drift av fargebilledrøret 18. En avbøyningskrets 17 utleder vertikale og horisontale avbøynings-spenninger (V 1 og H'') og høyspenningen 19 for fargebilledrøret 18 fra vertikal- og horisontalpulsene. En høyttaler 14 reprodu-serer lydsignalene T.

I tillegg til modulene i den konvensjonelle fargefjernsynsmottager er det insatt en modul 600 for behandling av billed- og avbøyningssignalene. Den inneholder en styringsenhet 2, en seksjon 60 for behandling av luminanssignalene, underseksjoner 60' og 60'' for behandling av fargedifferansesignalene samt styrings-linjer 3 som innbyrdes forbinder disse underseksjoner med hverandre. Først vil vi betrakte behandlingen av luminanssignalet Y.

Fig. 2 viser signalveien for luminanssignalet gjennom modulen 600 og den tilfprordnede styringsenhet 2. For å illustrere ana-logien mellom betjeningen av luminanssignalet og fargedifferansesignalene på den ene side og de ulike mellomtrinn på den annen side vil signalene ved inngangene og utgangene til de mellomliggende trinn være angitt med forskjellige nummer.

En hurtig analog/digital-omformer 4 omformer luminanssignalet Y til et dataord som består av 8 parallelle bits. Disse dataord tilføres en serie/parallell-omformer 5 som inneholder 8 parallelle skiftregistre. Det siste tillater at hvert 16. seriemessig ankommende dataord kan avgis i parallell. Etter hver 16. klokkepuls tilveiebringer utgangen fra omformeren en parallell dataenhet 56, som består av 16*8 bits som deretter overføres til en etterkommende hukommelse 6. Denne hukommelsen 6 inneholder 14 ;16'8*2 celler. Hver 16-8 gruppe med celler er kombinert i en

14

gruppe som kan velges v.hj.a. én av de 2 adresser, og i hvilke data enten kan avsøkes eller leses ut under erstatning med nye data. Hver slik 16-8 bits dataenhet som avsøkes av hukommelsen 6 mates som et parallelt datasignal 67 til en parallell/serie-omformer 7 som inneholder 8 parallelle skiftregistre 721-728

(fig. 3). De 16 innganger til hvert av disse skiftregistrene er koblet til utgangene fra hukommelsen via data-flip-floper 711™

718. Hver dataenhet omformes tilbake til en sekvens av 16 dataord, som hvert består av 8 parallelle bits. Dette digitale signal 78 føres til en digital/analog-omformer 8, som omformer det tilbake til et analogt lumirianssignal 89. Et lavpassfilter 9 tilveiebringer en kontinuerlig utgangsspenning Y'. Styringsenheten 2 er koblet til underseksjonene 4-8 i signalveien over styringslinjene 3, som består av grupper 34-38.

Dersom analog/digital-omformeren 4 gjør bruk av parallelle sammenligningskretser, er det ikke nødvendig med noen prøvetak-nings-registreringskrets (sample- and hold) ved inngahgssiden, og bare én enkelt overtagelsespuls 34 må overføres for hvert billedelement. I serie/parallell-omformeren 5 trengs også en klokkepuls 35 for å forskyve dataene i skiftregisteret én plass for hvert billedelement. Etter hvert 16. billedelement må hukommelsen 6 forsynes med en skrivepuls 360 slik at den sørger for at data overføres fra skiftregistrene. Adressene som spesifiserer lokali-tetene til dataene, må tidligere ha blitt mottatt over adresse-bussen 36. Innsatt mellom hvert par av to slike skrivesykluser befinner det seg tre lesesykluser, hvori de respektive adressene må mottas, også disse før data-flip-flopene som går forut for de etterfølgende parallell/serie-omformere, mottar og aksepterer disse data. Tilstandene skriv-les-les-les-skriv følger hverandre på denne måten og i denne rekkefølge og ved hvert intervall (fig- 4a for skriv, fig. 4b for les). Overføringen fra flip-flopene til skiftregistrene finner sted i hvert tidsintervall (fig. 4c). Mellom overføringene leses data fra skiftregistrene (fig. 4d). Omformeren 7 trenger overtagelsespulser 371 og 372 for flip-flopene og henholdsvis skiftregistrene, samt lesepulsene 373 for skiftregistrene. Klokkepulsen 381 for den etterfølgende D/A-omformer er synkron med klokkepulsen 373. Under linje-tilbake-løpet innstilles lysverdien som tilveiebringes av digital/analog-

omformeren v.hj.a. en tilbakeløpspuls 382 til et referansenivå

som er nødvendig for å gjenskape likestrømskomponenten til videosignalet nivåfiksering).

De tilføyde data-flip-flopene 711-718 kan unngås hvis inngangene til skiftregistrene 721-728 er tilstrekkelig hurtige, og dersom det er mulig å operere hukommelsene ved en hastighet som ligger 50% høyere. Fig. 5 viser tidsstyringen som er nødvendig i dette tilfelle, og som det fremgår her er ikke mellomtrinnene som kreves i eksempelet vist i fig. 4 for å overføre data til skiftregistrene (fig. 4c), lenger påkrevet.

For å generere styringssignalene blir styringsenheten 2 delt

i en klokkegenerator 21, en linje-dekoder 22, en billed-dekoder 23, en adressegenerator 24 og en stillbildekrets 25 (fig. 6).

En spenningsstyrt oscillator (VCO) 211 i klokkegeneratoren 21 genererer et klokkefrekvenssignal med frekvens 27-MHz, og dette benyttes direkte som lesepulser for parallell-serie omformeren 7 og som klokkepulser 381 for digital-analog omformeren 8. Klokke-frekvensen deles med 1728 i en teller 212 og gis således den vanlige horisontallinje-frekvensen på 15625 kHz. En fasesammen-ligningskrets 213 sammenligner den med den mottatte horisontal-pulsen H. Lavfrekvenskomponentene til utgangsspenningen fra sammenligningskrets 213 som sendes ut av lavpassfilteret 214, benyttes til å justere den spenningsstyrte oscillatoren 211 slik at synkroniseringen til det mottatte signal oppnås.

Linje-dekoderen 22 mottar fra tellingen av tellekretsen 212 de styringssignaler som er like for alle de mottatte linjer. Et slutt-på-linjen signal 221 tilbakestiller telleren 212 til 0 ved en telling på 1728 og fremmater linjetelleren 231 i billed-dekoderen 23. Som motsetning til vanlig transmisjonsstandard, betraktes her bare første billedinnholdende linje som begynnelsen av bildet og telles som første linje.

Kjernen i billed-dekoderen 23 er linjetelleren 231 som

teller de mottatte linjer. Dens telling avbrytes av dekoderen 232. En telling på 625 tilbakestiller telleren 231 til 0. En billed-identfiserende krets 233 tjener til synkronisering med det mottatte bilde. Den gjør bruk av det forhold at lederflanken til den horisontale pulsen H og den vertikale pulsen V følger hverandre ved intervaller som er kortere enn ca. 16^,us bare for annethvert delbilde. Dette kan oppdages f.eks. ved å gjøre bruk av to pulser for å trigge hver sin monostabile multivibrator og

detektere den samtidige forekomsten av utgangspulser v.hj.a. en OG-port. Denne utgangspulsen vil også benyttes til nullstilling av telleren 231.

Adressegeneratoren 24 inneholder en skriveteller 241 og en leseteller 242, en omkobiingsvender 243 og en dekoder 244.

Skrivetelleren 241 danner adressene for dataene 56, som skal skrives inn i hukommelsen 6. For dette formålet økes den med én telling av signalet 224 fra linjedekoderen 22 etter at hver dataenhet er skrevet inn i hukommelsen. Når de 28 data-enheter til en linje er skrevet inn, følger data-enhetene til den heste linjen, bortsett fra én. Derfor må tilleggstellepulser 28 bli overført i løpet av horisontallinje-tilbakeløpet. Ved begynnelsen av et delbilde blir skrivetelleren 241 tilbakestilt til 0 av signalet 235 fra dekoderen 232. Klokkesignalet 224 har ingen virkning så lenge som tilbakestillingssignalet 235 tilføres, og dette er tilfelle gjennom hele vertikallinje-tilbakeløpsperioden som følger mottagelsen av et delbilde. Gjennom den vertikale tilbakeløpsperioden som følger mottagelsen av det første delbilde, blir et startsignal 236 ført til skrivetelleren. Dette innstiller.den sistnevnte til 28 og forhindrer samtidig at den fortsetter å telle. Den følgende linjen er den første i det andre delbilde, og dette billedinnholdet må skrives inn i hukom-melsescellen som ble overhoppet i det foregående delbilde under horisontal-tilbakeløpene. Forskyvningen av den opprinnelige adressen i begge delbilder med 28 og utelatelsen av de 28 adresser under hvert horisontalt tilbakeløp resulterer i en serietellings-prosess i overensstemmelse med den fysiske posisjonering av billedelementene.

Lesetelleren 242 som utgjør adressene til dataene 67, skal leses ut fra hukommelse 6. Disse dataene ble allerede arrangert på en ny måte under innskrivningen slik at de skulle være egnet til å bli lest i rekkefølge fra hukommelsen uten å være flettet inn mellom hverandre. For dette formål blir lesetelleren 24 2 matet med en tidspuls 225 fra linje-dekoderen 22 slik at tre linjer leses mens én linje skrives inn i hukommelsen.

Dekoderen 244 fastlegger når alle 567 linjer som inneholder 28 data-enheter hver, er blitt lest (telling 16128). Den tilveiebringer da en vertikal avbøyningspuls V som varer til det vertikale tilbakeløpet er fullstendiggjort, noe som inntreffer ved en telling på 17500 (= 625-28). Ved denne telling blir telleren 242 tilbakestilt. Ved en annen svært kortvarig tilbakestillingspuls 234 fra delbilde-dekoderen 23 blir delbilde-avlesningen fra hukommelsen synkronisert med delbildet som skrives inn i hukommelsen.

Skrive-/lese-styringen sikrer at hvert billedelement reproduseres ved en frekvens som er tre ganger den oversendte frekvens. Dersom 25 delbilder overføres for hvert sekund, vil de således reproduseres med en hastighet på 75 Hz slik at den synlige flim-ringen ved 60-70 Hz elimineres.

Omkoblingssenderen 243 er nødvendig fordi en omkobling må finne sted mellom tellingene av de to tellerne 241 og 242. Denne omkobling forårsakes av signalet 222 fra linje-dekoderen 22.

En skrivepuls 360 blir tilveiebragt dersom data-enheten 56 må skrives inn i de utvalgte hukommelsescellene.

Ytterligere signaler som frembringes av linje-dekoderen er:

- et 9 MHz signal som brukes som overtagelsespulser 34 for analog/digital-omformeren 4 og som et tidsstyringssignal 35 for

serie/parallell-omformeren 5,

- et 2, 25 MHz signal som gir signalene 34' og 35' for farge-overføringsveien som vil bli beskrevet nedenfor, - overtagelsespulsene 371 og 372 for flip-flopene, henholdsvis skiftregistrene til parallell/serie-omformeren 17, - et 6,75 MHz signal som gir signalene 373' og 381' for farge-overføringsveien, noe som tilsvarer de ovennevnte signalene 373

og 381, og

- de horisontale pulser H'=3-H for reproduksjon.

I stillbildekretsen 25 kan skrivepulsen 360 bli avbrutt. Dersom det ikke skrives noe nytt delbilde inn i hukommelsen, vil delbildet som fortsatt foreligger i hukommelsen, bli reprodusert. Ved en egnet kombinasjon med delbildepulsen 234 er det i tillegg mulig å forhindre at avbrudd av skrivepulsene 360 finner sted midt i et bilde. Med en slik stillbildekrets er det f.eks. mulig å fotografere bildet som fremkommer på skjermen.

Figur 7 viser tidsrekkefølgen for viktige signalformer.

Fremgangsmåten som nettopp er beskrevet, kan benyttes for behandling av et monokromt signal. For også å reprodusere farge-informasjonen må to tilleggskanaler bli tilføyét for fargedifferansesignalene. Fargedifferansesignalene R-Y og B-Y behandles likt og på en måte som ligner svært på behandlingen av luminanssignalet Y (kfr. fig. 2). Fig. 8 viser bare én av disse to signalveiene. Analog/digital-omformeren ved inngangsenden 4' har en oppløsning på bare 6 bits, som tilsvarer en oppløsning i 2°=64 ulike lyshetsnivåer. På grunn av at det nå trengs en mindre båndbredde, blir frekvensen til prøvetakningssignalet 34' redu-sert til 1/4 av det som foreligger for det tilsvarende signal 34,. Deri følgende serie/parallell-omformer 5' blir også klokkestyrt ved en lavere frekvens 35'=34', slik at dens utgang tilveiebringer en 4-6 bits dataenhet 56', som må overføres til hukommelsen 6'.

14

Den sistnevnte inneholder 4-6-2 celler. Dens adressekapasitet tilsvarer således den som hukommelsen 6 for luminanssignalet har, bortsett fra dens datakapasitet, dvs. antall parallelle dataveier er mindre. Således kan alle tre hukommelser 6, 6' og 6'<1> styres og særlig adresseres felles. Den følgende omforming til analog-signal (R-Y)' tilsvarer den som blir utført for luminanssignalet. Her trengs også et tilleggs-klokkesignal 373'=381', hvis frekvens er 1/4 av frekvensen til det tilsvarende signal 373=381. Med bruk av to tilleggssignaler som er enkle å generere, vil styringsenheten 2 også kunne bli benyttet for styring av fargeveiene.

Hvis det benyttes hukommelser med særlig stor hastighet hvor det ikke foretas noen serie/parallell- og parallell/serie-omforming, vil de to minst signifikante adressebiter til luminanskanalen ikke bli benyttet for fargedifferansekanalene. I dette tilfelle vil også styringen for luminans- og fargedifferansesignalene forbli den samme.

En annen mulighet for også å behandle fargesignalet vil nå bli beskrevet under henvisning til figurene 9-11.

Fig. 9 avviker fra fig. 1 i det at underseksjonen 60' og

60'' så vel som de tilforordnede dataveier ikke lenger foreligger, og i det at fargedekoderen 15 er lokalisert ved utgangssiden av modulen 600. I fig. 9 inneholder det lagrede signalet den full-stendige fargebilledinformasjonen (FB-signal).

Fig. 10 viser en utførelse av en PAL fargedekoder 15. Luminanssignalet blir her utledet fra FB<1->signalet som tas fra hukommelsen, ved å filtrere dette i et lavpassfilter 151. Krominanssignalet filtreres ut fra båndpassfilteret 152, som har en båndbredde og en senterfrekvens som er k«båndbredden og senter-frekvensen til båndpassfilteret som normalt benyttes for dette formål.

Både den høyere frekvensen og reproduksjonen uten delbilder som overlapper hverandre, krever at dekodingen må forandres fra den som benyttes for standard reproduksjon. Fig. 11 illustrerer skjematisk som et eksempel et bilde som består av 11 linjer og viser hvordan fasen til fargebærebølgen forandrer seg under mottagelse og reproduksjon av delbildet. Dersom fasen forandrer seg fra én linje til den neste under mottaking, forandrer den seg bare for hver annen linje under reproduksjonen. Etter hvert tredje reproduserte bilde blir denne regulære rekkefølgen for-styrret (se sirkelen i fig. 11). Slike irregulariteter fore-kommer ikke bare i det tilfelle som er vist her, dvs. når k=3. Dersom, i motsetning til hva som er vist i fig. 11, delbildefor-andringene i det mottatte signalet ikke faller sammen med bilde-forandringene i det reproduserte bilde, vil disse irregulariteter kunne forekomme i det synlige området også for k=3.

Ulike krav følger fra denne representasjonen:

- Delbildeforandringer i det mottatte bilde må falle sammen med delbildeforandringer i det reproduserte bilde. Dette kravet

blir tilfredsstilt.

- Krominanssignalet for en forsinkelse som er nødvendig for fargefeilkorreksjon må være lik 2/k«varigheten til én mottatt

linje.

- Dannelse av fargebærebølgen og avledningen av denne fra omkob-lingsfasen til fargefeilkorrksjonen må være så sikker som mulig.

Det sistnevnte krav kan tilfredsstilles ved å utforme farge-bærebølgen fra signalet som tas fra hukommelsen, og for dette formål kan minst den delen av linje-tilbake-løpet som inneholder fargepulsinformasjonene, lagres. Den sistnevnte separeres fra krominanssignalet v.hj.a. velgeren 158. For dette formål må styringsenhet 2 frembringe et styringssignal for denne til-leggsbryter 115.

Signalet som er adskilt på denne måten føres til en fase-sammenligningskrets 1551 i en faselåst sløyfe 155 og sammenlignes her med fasen til en fargebærebølge-oscillator 1553. Utgangs-signalet fra fasesammenligningskretsen 1551 virker på fargebære-bølge-oscillatoren 1553 gjennom et lavpassfilter 1552 og styrer på den annen side omkoblingen fra 0 til 180° i fargebærebølgen. Den vanlige PAL flip-flop i styringsenheten 159 erstattes med et båndpassfilter som etterfølges av en terskelkrets. Forsinkelses-linjen 1531 som rommes i en forsinelses-demodulator 153 tilveiebringer en forsinkelse på 64^us-2/3. En addisjonskrets 1532 samt en subtraksjonskrets 1533 danner summen henholdsvis differansen mellom det forsinkede signal og det ikke-forsinkede signal. Sumsignalet og differansesignalet føres til de to synkrondetekto-rene 1541 og 1542 i detekteringsenhet 154 og blandes der med fargebærebølgen som er 90° faseforskjøvet og omkobles mellom 0° og 180° for å oppnå fargedifferansesignalene (B-Y)' og (R-Y)'. Faseforskyvningen tilveiebringes av faseforskyvningskretsene 156 og 157 mens omkoblingen mellom 0° og 180° styres av styringsenhet 159.

På grunn av at også fargesynksignalet nå må lagres, er det ikke lenger tilstrekkelig å lagre 52^us av de 64^us som foreligger i én linje, det er i derimot nødvendig å lagre ca. 57^us. I tillegg til at man nå må lagre fargekomponentene kreves også en høyere prøvetakningsfrekvens. Hukommelsene til fargedifferansesignalene er imidlertid ikke nødvendige. Det samme gjelder for de hurtige analog/digital- og digital/analog-omformere for de to ekstra datakanaler. En annen fordel med denne løsningen ligger i det forhold at fasefeilen som forårsakes særlig av de påkrevde filtre, korrigeres av fargekorreksjonen som foretas ved reprodu-seringen .

14

For å klare seg med 2 adresser også i dette tilfelle blir hver gruppe på 24 dataord kombinert til et datasett. Med en prøvetakningsfrekvens på 11,25 MHz, som tilsvarer en båndbredde på 5,625 MHz, kan i underkant av 607 linjer lagres med 24-27 prøvetakningsverdier for hver linje. Dette sikrer også at et tilstrekkelig antall horisontale tilbakeløpslinjer er tilgjengelig for synkronisering.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for økning av bi 1defrekvensen, særlig i en fjernsynsmottager, hvor videosignalet som mottas ved en gitt bilde- og 1 injefrekvens blir samplet, idet det oppstår sampler som representeres av digitale datasett, hvor disse skrives inn i en hukommelse med en første frekvens som kalles skrivefrekvensen, og leses ut fra hukommelsen ved en annen frekvens, som kalles 1esefrekvensen, som er et heltallig multippel (faktor k) til skrivefrekvensen, omformes til analog form og reproduseres på skjermen som et bilde uten linjesprang eller mel 1omlinjering, og med en høyere bilde- og 1 injefrekvens for oppnåelse av et flimmerfritt fjernsynsbilde, karakterisert ved at videosignalet inndeles slik at hvert enkelt helbilde representeres av et flertall datasett, og at tiden mellom forekomsten av de første datasett som skal skrives inn i hukommelsen og forekomsten av det derpå følgende datasett som skal skrives inn i hukommelsen, inndeles slik at det i løpet av denne tidsenhet først skrives inn ett datasett, hvoretter k datasett leses ut før neste datasett skrives inn, og at hukommelsesadresseringen ved innskriving og ved utlesing er tilnærmet koordinert med hverandre for å oppnå presentasjon uten linjesprang.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hukommelsen er organisert slik at under utlesning telles de individuelle hukommelsesadresser i serie, noe som gjennomføres ved en seriemessig telling innenfor en bildelinje under innskrivningsoperasjonen, mens det under overgangen fra en mottatt bildelinje til neste springes over et adresseområde som ti 1svarer den mel 1omliggende linje i det neste halvbilde, og at hukommelsesadresseringen starter på 0 når det første halvbildet skrives inn, mens hukommelsesadresseringen starter slik at informasjonen skrives inn på de hukommelsessteder som ikke benyttes av det første halvbildet, når det andre halvbildet skrives inn.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at for å benytte hukommelser som er for langsomme for.den valgte sampl ingsfrek vens, kombineres hvert ro serie dataord i en serie-paral1 el 1 omformer og skrives inn i hukommelsen i parallell som ett datasett, hvilket datasett deretter leses ut fra hukommelsen i parallell, og, før de returneres til analog form, omformes de tilbake til m serie dataord i en paral1 el 1-serie omformer.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at alle 1eseoperasjonene følger hverandre ved like tidsintervaller med en skrivesyklus innsatt mellom to lesesykluser etter hver k 1esesykluser.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at hver k lesesyklus følger etter hverandre ved like tidsintervaller, at den neste lesesyklus følger etter et intervall som er dobbelt så langt, og i løpet av hvilket en skrivesyklus finner sted, mens en kontinuerlig datastrøm dannes i paral1 el 1-serieomformeren.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at videosignalet blir inndelt i et 1uminanssignal og to fargedifferansesignaler , og at før presentasjon på skjermen blir rød-, grønn- og blå-si gnalene utledet fra luminanssignalet og fargedifferanse-si g n a 1 e n e .

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at adskillelsen av videosignalet i 1uminanssignal og fargedifferanssignaler finner sted før samplingen slik at det dannes tre datasett, som må behandles i parallell på samme måte, men slik at sampl ingsfrekvensen for luminanssignalet overskrider det tilsvarende for de to fargedifferansesignaler med en faktor på n, hvor n er en eksponent av 2 (n=2<1>), fortrinnsvis n=4, og med forskjellige faktorer m og m'=m/n som benyttes i en hvilken som helst serie/parallell- og parallell-/serie-omformer for luminanssignalet og fargedifferansesignalene.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at adskillelsen av videosignalet i 1uminanssignal og fargedifferanssignaler finner sted før samplingen slik at det dannes tre datasett, som må behandles i parallell på samme måte, men slik at sampl ingsfrekvensen for luminanssignalet overskrider det tilsvarende for de to fargedif feransesignaler med en fakter på n, hvor n er en eksponent av 2 (n = 21), fortrinnsvis n = 4, og at (X<1>) antall hukommelsesadresser for fargedifferansesignalene er mindre enn for luminanssignalene med en faktor på n, i hvilket tilfelle de minste signifikante adresselinjer ikke trengs for fargedifferansesignalene.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at videosignalet gis en båndbredde som omfatter fargekomponentene, og at fargekomponentene dannes fra krom-inanssignalene og fargebærebølgen ved utgangen av hukommelsen, dvs. k ganger skrivefrekvensen, mens krominanssignalets forsinkelse, som er nødvendig i metoder for f argekorreksjon., er lik 2/k ganger varigheten av én mottatt linje, og en vilkårlig 0-180° omkobling finner sted etter hver gang to linjer er reprodusert.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at krominans-bærebølgen som kreves for å utlede fargedifferansesignalene, også.dannes fra signalet som tas fra hukommelsen, for hvilket formål minst den delen av det horisontale 1 injeti 1bake-1øpet lagres, som inneholder farge-signalene.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at bi 1deovergangene i det mottatte helbilde faller sammen med bi 1deovergangene til det reproduserte helbilde.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at for å overskride frekvensen på 60-70 Hz, som fortsatt frembringer en visuell flimring, økes den horisontale frekvensen under reproduksjon til tre ganger den frekvens som benyttes under overføringen (k=3), slik at 25 bilder overføres for hvert sekund ved en frekvens på 75 Hz.

13. Apparatur for utførelse av fremgangsmåten for å øke den bi 1dereproduserende frekvens, særlig for fjernsynsmottak-ere, ifølge ett av kravene 1-12, omfattende en mottakerdel for omforming av lydsignalet, videosignalet samt slukke- og synkroniseringssignalene, en lydreproduserende seksjon, ved fargemottak ing en enhet for å separere videosignalet i luminans- og fargedifferansesignaler, én respektive tre sampl ingskrets(er ), én respektive tre analog/digital omformer(e), én respektive tre hukommelseskrets(er), én respektive tre parallei 1/serie-omformer(e), én respektive tre digital/- analog-omformer(e ), ett respektive tre 1avpassfi 1 tre , én fargematrise ved fargemottak ing, et monokromt- eller farge-billedrør, én styringsenhet samt én avbøyningsenhet, karakterisert ved at styrings- og adresselinj-ene til alle hukommelsene og deler av disse er koblet i parallell slik at de tillater en enkel hukommelsesstyring.

14. Apparatur ifølge krav 13, karakterisert ve d at skrivesignalet for hukommelsen eller hukommelsene avbrytes av en bryter slik at det bilde som sist ble skrevet inn i hukommelsen blir presentert på skjermen som et stillbilde.