NO156687B - Fremgangsmaate til fremstilling av karboksymetylerte alkoholer, eteralkoholer, tioalkoholer eller alkylfenoler. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en forbedret fremgangsmåte til fremstilling av karboksymetylerte alkoholer eller fenoler og spesielt polyeteralkoholer, som tillater kvantitativ eller tilnærmet kvantitativ omsetning av den for karboksymetyleringsreaksjonen anvendte kloreddiksyre til de motsvarende karboksylater på en måte som er teknisk lett gjennomførbar. Ved de karboksymetylerte alkoholer og eteralkoholer dreier det sec om forbindelser av typen R(OCH„CH_) -0-CH„COOH, som ved passende valg av radikalet R og oksety-z z n z

leringsgraden n utgjør verdifulle tensider som f. eks. kan anvendes ved tertiær oljeutvinning (Tenside Detergents 16(1979), 256-261).

En kjent fremgangsmåte til fremstilling av eterkarboksyl-syrer resp. polyeterkarboksylsyrer består i at man fra alkohol resp. eteralkohol og alkalihydroksyd først fremstiller de tilsvarende alkoholater og deretter karboksymetylerer disse med natriumkloracetat (DE patentskrift 975 850). En vesentlig for-bedring av denne fremgangsmåte er angitt i nyere litteratur.

I henhold til DE patentskrift 24 18 444 blir polyeteralkoholen blandet med natriumkloracetatet og den ekvivalente mengde natriumhydroksid enten i form av pulver eller som vandig ca. 50%'s opp-løsning tilsatt denne blanding, idet det innførte vann i det sist-nevnte tilfelle i størst mulig grad samtidig fjernes fra reaksjonsblandingen (se eks. 5).

En meget lignende arbeidsmåte fremgår av JP patentsøknad Sho-50-24 215 (i henhold til en engelsk oversettelse utført av Esaki Patent Office, Tokyo) med firma Kao Sekken K.K. som søker.

I begge litteratursteder blir den oppnåelige omsetningsgrad til de tilsvarende karboksymetylerte forbindelser angitt til 90 mol-prosent når man arbeider med et molforhold mellom oksetylat og kloracetat på 1:1. (Sammenlign DE patentskrift 24 18 444, eksempel 5, og Sho-50-24 215, eksemplene 1 og 2.) Hvis der for-langes enda høyere omsetningsgrader,kan dette bare oppnås ved anvendelse av et betydelig overskudd (20-50%) av kloracetatet i forhold til alkoholen resp. eteralkoholen (se DE patentskrift 24 18 444, spalte 2, linje 31-36). I eksempel 11 i dette patentskrift anvendes der på 1,5 mol oksetylat tilsammen 2,25 mol natriumkloractetat for oppnåelse av en omsetningsgrad på 98,6% til den ønskede karboksylsyre. En ulempe er også den lange reaksjonstid på ca. 3 6 timer som er nødvendig for oppnåelse av denne omsetningsgrad.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse var således

å utforme karboksymetyleringsfremgangsmåten slik at der fås en mest mulig kvantitativ omsetning av det anvendte kloracetat til det ønskede karboksymetylerte produkt. I tillegg bør fremgangsmåten totalt arbeide økonomisk- f.eks. ved anvendelse av lett dosérbare komponenter i flytende form, slik at det blir mulig å utføre fremgangsmåten i stor teknisk målestokk. Anvendelsen av vandig natronlut er allerede en del av teknikkens stand (DE patentskrift 24 18 444, eksemplene 5 og 6, samt JP patent-søknad Sho-50-24 215). Anvendelsen av en vandig kloreddiksyre-oppløsning er imidlertid ikke kjent.

Riktignok er der i DE patentskrift 24 18 444 en henvis-ning til at man istedenfor natriumkloracetatet også kan anvende

den frie syre. Der blir imidlertid ikke gitt noen nærmere anvis-ning for gjennomføring av denne fremgangsmåte. Av de leverings-former som står til disposisjon i handelen, er natriumkloracetatet den verdifulleste og også den leveringsform som er vanskeligst å håndtere. Den frie kloreddiksyre er mindre verdifull, men må doseres i smeltet form, noe som krever en betydelig innsats til oppvarmbare beholdere, pumper og rørledninger.

Den minst verdifulle leveringsform i handelen er en 80% vandig oppløsning av kloreddiksyre som uten anstrengelser kan transporteres og doseres. Av økonomiske og tekniske grunner er det derfor å foretrekke å anvende vandig kloreddiksyre.

Av litteraturen fremgår det at vann etter den fremher-skende mening har en usedvanlig negativ innflytelse på forløpet

av karboksymetyleringsreaksjonen. F.eks. er det i eldre litteratur (NL patentskrift 64 534) foreslått å binde det dannede reak-sjonsvann i reaksjonsblandingen ved tilsetning av kalsiumkarbid. Også i den allerede nevnte nyere patentlitteratur finnes der henvisninger til en negativ innflytelse av vann (DE patentskrift 24 18 444, spalte 3, linje 14-18). I den nevnte japanske patent-søknad (Sho-50-24 215) blir innflytelsen av vannet utførlig diskutert: En endring av reaksjonstrykket ved gitt temperatur påvirker vanninnholdet i systemet (se side 7 i den ovenfor nevnte engelske oversettelse).

Jo mer trykket senkes, dvs. jo mindre vann som befinner seg i reaksjonssystemet, desto mer blir hovedreaksjonen (dvs. den ønskede reaksjon) fremmet^ og jo mindre trykket senkes, desto mer vann vil foreligge i reaksjonssystemet og desto mindre vil hoved-reaks jonen fremmes. Videre heter det: Da reaksjonen er en ionisk reaksjon, blir den samlede reaksjonshastighet stor når en liten mengde vann er til stede. "Samlet reaksjonshastighet" er på et annet sted i patentsøknaden definert som forbrukshastigheten av halogenkarboksylsyren. Når altså hastigheten som følge av til-stedeværelse av vann økes, mens på den annen side hovedreaksjonen - nærmere bestemt dannelsen av det karboksymetylerte produkt - hindres av vann, vil tilstedeværelsen av vann måtte fremme den uønskede hydrolysereaksjon av halogenkarboksylsyre^som således går tapt for den ønskede hovedreaksjon.

Overraskende er det nå funnet at disse forhold ikke foreligger ved en fremgangsmåte til fremstilling av karboksymetylerte alkoholer, eteralkoholer eller alkylfenol og disses oksetylater som angitt i patentkravene. Selv om der overholdes en viss vannkonsentrasjon, påvirkes ikke karboksymetyleringsreaksjonen i ugunstig retning, slik man ville kunne vente i henhold til de foran nevnte angivelser. Tvertimot reagerer den anvendte kloreddiksyre under dannelse av de ønskede karboksymetylerte produkter, uten at der dannes glykolsyre i vesentlig grad som følge av hydrolyse. Ved fullstendig omsetning av den anvendte kloreddiksyre vil denne gå med til fremstilling av de karboksymetylerte forbindelser med en selektivitet på over 90% til nesten 100%.

Et meget viktig element ved den nye fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen er derfor overholdelsen av en vannkonsentrasjon i reaksjonsblandingen innenfor et forholdvis snevert område.

Der fås meget korte reaksjonstider, og mer enn 95% av den anvendte kloreddiksyre blir utnyttet til den ønskede karboksymetylerings-reaks jon .

Av denne grunn er det også mulig å anvende både alkali-hydroksidet og kloreddiksyren i form av vandige oppløsninger, noe som gjør spesielle kompliserte doseringsinnretninger for pulverformede stoffer overflødig. Det er tilstrekkelig å tilsette alkoholen eller eteralkoholen i en egnet omrøringsbeholder og under omrøring i et temperaturområde på ca. 60-120°C og et trykk på ca. 10-100 mbar tilsette den vanlige kloreddiksyre og den vandige alkalilut via adskilte tilførselsledninger. Kloreddiksyren kan hensiktsmessig anvendes som 80%' svandig oppløsning (vanlig i handelen) og alkaliluten som 80% 1 svandig oppløsning, og oppløsningene kan tilsettes ved hjelp av doseringspumper. I denne forbindelse må alkaliluten tilsettes i dobbelt molmengde i forhold til kloreddiksyre. Alkalilut og kloreddiksyre blir riktignok som angitt i krav 1 tilsatt samtidig, men det har vist seg hensiktsmessig å begynne tilsetningen av luten med et lite forsprang i tid, nærmere bestemt på 5-10 min. før tilførselen av kloreddiksyren. Dermed er det sikret at der under hele reaksjonen alltid vil være tilstede et lite overskudd av alkali, som blir borte mot slutten av reaksjonen. Som base kan man anvende en vandig Ca(OH^)-suspensjon, en oppløsning av NaOH eller KOH eller blandinger av disse baser.

Den nødvendige optimale vannkonsentrasjon i reaksjonsblandingen ligger på mellom 0,30 og 1,5 vektprosent, fortrinnsvis i området 0,4 — 0,8 vektprosent. Det er lett mulig ved valg av verdier for trykk og temperatur å innstille en fordelaktig vannverdi, idet et økt trykk skal kombineres med en høyere temperatur. F.eks. kan man utføre reaksjonen med samme resultat ved et trykk på 12 mbar og en temperatur på 70°C som ved et trykk på 2 5 mbar og 90°C.

Tilførselshastigheten kan velges innenfor et bredt område (se eksemplene 3 og 3a, tabell I) under forutsetning av at den vannmengde som innføres med de vandige oppløsninger, fjernes tilstrekkelig raskt og i en slik utstrekning fra reaksjonsblandingen at vannkonsentrasjonen på 0,3 - 1,5 vektprosent kan overholdes.

Reaksjonen blir hensiktsmessig utført i en sylindrisk rørebeholder som er forsynt med en bladrører. Beholderen har en dobbeltmantel, slik at det ved kjøling eller oppvarming er mulig å overholde den nødvendige reaksjonstemperatur. I det nedre avløp fra reaksjonsbeholderen blir der via et T-stykke og ved hjelp av en tannhjulspumpe tatt ut en liten mengde produkt som igjen føres inn i den øvre del av reaktoren. På denne måte foreligger der mulighet for under utførelsen av reaksjonen uten av-brytelse av vakumet å ta ut og analysere prøver. F.eks. kan sidestrømmen føres kontinuerlig gjennom et målested som regis-trerer vanninholdet. Tilførselen av luten og kloreddiksyren kan finne sted fra dråpetrakter, men hensiktsmessig anvender man nøyaktig arbeidende doseringspumper.

Ledningene for tilførsel av natronluten på den ene side og kloreddiksyren på den annen er neddykket i det på forhånd foreliggende oksetylat. Hovedmengden av det vann som trekkes ut/ blir kondensert og fraskilt via en effektiv kjøler, mens resten om nøvendig fraskilles ved hjelp av godt avkjølte kjøle-feller. Eventuelt medført organisk substans blir fraskilt i en utskiller og ført tilbake. Reaksjonen er praktisk talt fullført når komponentene kloreddiksyre og natronlut er fullstendig tilsatt, noe som kan fastslås av det vidtgående forbruk av natronlut. Det er derfor tilstrekkelig med en kort etterrøringsfase på få minutter.

Den ytterligere opparbeidelse av det således fremstilte råprodukt retter seg etter den påtenkte anvendelse. For bestemte anvendelser som f.eks. for tensidflømming kan man benytte det oppnådde råprodukt. En fraskilling av det som biprodukt oppnådde natriumklorid er i dette tilfelle ikke nødvendig. Hvis imidlertid en slik fraskillelse er ønskelig, kan der ved av reaksjonsblandingen og oppvarming til ca. 95°C oppnås en separasjon i en organisk øvre fase som inneholder den frie syre, og som lett kan skilles fra den nedre, vandige fase som inneholder koksaltet i oppløsning (se DE patentskrift 24 18 444, spalte 3, linje 19).

Som forbindelser som kan karboksymetyleres ved fremgangsmåten, kommer følgende på tale: mettede eller umettede alkoholer med rett eller forgrenet kjede og 8 — 20 C-atomer pr. molekyl, f.eks. n-oktanol, 2-etylheksanol, kaprylalkohol, n-dekanol, laurylalkohol, myristylalkohol, cetylakohol, stearylalkohol, eikosylalkohol og oleylalkohol, tioalkoholer, f.eks. laurylmerkaptan, decylmerkaptan, myristylmerkaptan og stearylmerkaptan, alkylfenoler med 7 ■— 18 C-atomer pr. molekyl, f.eks. kresol, etylfenol, propylfenol, butylfenol, pentylfenol, heksylfenol, heptylfenol, oktylfenol, nonylfenol, decylfenol, undecylfenol og dodecylfenol(eller dialkylfenoler, f.eks. dinonylfenol, og dessuten oksetyleringsproduktene av de nevnte alkoholer, tioalkoholer og alkylfenoler med 1 — 30, fortrinnsvis 2 — 15 etenoksidgrupper.

Hvis det dannede reaksjonsprodukt er et stoff som er fast ved reaksjonstemperaturen (som f.eks. ved karboksymetylering av myristylalkohol, eksempel 9) j kan blandingen under visse omstendigheter ikke lenger omrøres. I dette tilfelle kan den forbindelse som skal karboksymetyleres,anvendes i stort overskudd (regnet på kloreddiksyren) og således samtidig overta funksjonen til et oppløsnings- eller fortynningsmiddel.

Som base anvender man vanligvis natriumhydroksid som vandig 50%'s oppløsning. Anvendelse av andre baser;f.eks. kaliumhydroksid eller også blandinger av kalium- og natriumhydroksid, som vandige oppløsninger er likeledes mulig uten vanskeligheter. Selvfølgelig kan reaksjonen også gjennomføres kontinuerlig.

Det i de følgende eksempler benyttede begrep "karboksymetyleringsgrad" er definert som

antall mol oppnådd karboksylat x 100

antall mol anvendt oksetylat

Hvis der arbeides med et underskudd av kloreddiksyre regnet på anvendt oksetylat for oppnåelse av lavere karboksyleringsgrader (se eksemplene 8 og 10) eller av fremstillingstekniske grunner (eksempel 9), vil foruten karboksymetyleringsgraden også selektiviteten av reaksjonen regnet på den anvendte (og i alle til-feller også fullstendig omsatte) kloreddiksyre bli angitt som et mål for kvaliteten av omsetningen.

Karboksylatinnholdet måles ved tofasetitrering med kloroform som ekstraksjonsmiddel og safranin som indikator ved titrering med cetylpyridiniumklorid.

Eksempel 1

I en sylinderisk rørebeholder med et innhold på 6,5 1

og en diameter på 150 mm ble der tilsatt 2 420 g (5 mol) nonylfenol (MARLOPHEN 86S) som var oksetylert med 6 mol etanoksid. Den med en dobbeltmantel utførte reaksjonsbeholder ble ved hjelp av en termostat oppvarmet til 70°C og innstilt på et reaksjons-trykk på 12 mbar. Innholdet ble omrørt med en godt virkende bladrører (ca. 700 o/min.). Ved bunnen av reaktoren ble produkt tatt ut av reaktoren ved hjelp av en tannhjulspumpe og igjen tilført den øvre del av reaktoren. Prøver

kunne tas ut av dette produktkretsløp uten at vakuumet ble brutt. Via nøyaktig arbeidende doseringspumper ble 600 g (5 mol) aven80%'s vandig oppløsning av monokloreddiksyre (kloreddiksyre med et innhold på 99%) og 808 g av en 49,5%'s vandig oppløsning av natriumhydroksid (10 mol) ført inn i reaktoren hver for seg i løpet av 3 timer. Man begynte hensiktsmessig med tilsetning av luten ca. 5-10 min tidligere enn med tilsetning av kloreddiksyren. Som følge av denne forholdsregel ble der alltid sikret en alkalisk reaksjon i reaktoren. Det innførte vann og det vann som oppsto ved reaksjonen, ble fjernet via et tilstrekkelig dimensjonert avdamprør, hvoretter mesteparten av vannet ble kondensert i en kjøler, mens resten ble fraskilt i etterfølgende kjølefeller. Etter en reaksjonstid på 60 (120, 180) min hadde en fra reaktoren uttatt prøve følgende analyseverdier (vektprosent):

I løpet av den etterfølgende etterrøretid under vakuum (20 min ) steg karboksylatinnholdet i reaksjonsblandingen svakt til 88,5%. Den samlede oppnådde mengde av reaksjonsprodukter utgjorde 3 137 g. Herav kan man regne seg frem til et innhold på 2 776 g karboksymetylert forbindelse (4,92 mol). Den anvendte kloreddiksyre (5,0 mol) som ble fullstendig omsatt, ble således omsatt med en selektivitet på 98,4% ved karboksymetyleringsreaksjonen, mens karboksymetyleringsgraden av det anvendte oksetylat også var 98,4%.

Sammenligningseksempel 1

Eksempel 1 ble gjentatt, men reaksjonstrykket ble innstilt på 65 mbar og reaksjonstemperaturen på 75°C. I reaksjonsblandingen innstilte der seg et midlere vanninnhold på 1,7 vektprosent.

Der ble oppnådd et innhold på 78,2 vektprosent karboksymetylert produkt (2 543 g) noe som svarer til en karboksymetyleringsgrad på 87%.

Sammenligningseksempel la

I dette eksempel ble trykk- og temperaturbetingelsene og dermed også vanninnholdet i henhold til JP patentsøknad Sho-50-24 215 overholdt.

Sammenligningseksemplet 1 ble gjentatt, men 2 420 g

(5 mol) oksetylert nonylfenol (med 6 mol etenoksid) ble tilsatt beholderen og blandet med 595 g natriumkloracetat (5 mol,98%'s). Deretter ble under omrøring ved en temperatur på 75°C og et

trykk på 65 mbar 407 g natronlut (5 mol<49,2%'s) ført inn i reaksjonsblandingen ved hjelp av en doseringspumpe i løpet av 3 timer. Der innstilte seg et vanninnhold på mellom 1,5 og 1,7 vektprosent i reaksjonsblandingen. Etter avsluttet tilsetning av natronluten ble der omrørt i ytterligere 2 0 min under bibehold av reaksjonstrykket på 65 mbar. Etter opphevelse av vakuumet etter ytterligere 10 min ble reaksjonsproduktet analysert. Der ble funnet et karboksymetylatinnhold på bare 58,5% (1 835 g 3,25 mol), hvorfra der kan regnes ut en karboksymetyleringsgrad på 65%.

Eksempel 1 og sammenligningseksemplene 1 og la viser at vanninnholdet i reaksjonsblandingen må være mindre enn 1,2 5 vektprosent hvis der skal oppnås en tilnærmet kvantitativ karboksymetylering av oksetylatet, og at den samtidig tilsetning av vandig natronlut og vandig kloreddiksyre vesentlig forbedrer omsetningsgraden.

Eksemplene 2 — 6

I de følgende eksempler 2 — 6 ble der gått frem som

i eksempel 1, men ved en reaksjonstemperatur på 90°C. Reaksjonstrykket ble variert og dermed et forskjellig vanninnhold på

0,4 — 1,5 vektprosent innstilt i reaksjonsblandingen. I denne

sammenheng viser det seg at der ved et vanninnhold på 0,4 - 0,8 vektprosent fås en karboksymetyleringsgrad på 95-99%

(eksemplene 2,3,4), mens der ved et. vanninnhold på 1,3 vektprosent fortsatt fås en karboksymetyleringsgrad på ca. 90% (eksempel 5) og karboksymetyleringsgraden faller under. 90% ved enda høyere vanninnhold (eksempel 6). I eksempel 3a ble tiden for den dråpe-vise tilsetning av kloreddiksyre og natronlut, som i alle de øvrige eksempler utgjorde 3 timer, redusert til 1,5 timer, noe som er mulig uten reduksjon av den karboksymetyleringsgrad som kan oppnås (se eksemplene 3 og 3a).

Eksempel 7

2 420 g nonylfenol (5 mol) som var oksetylert med (6 mol) etenoksid ble tilført d,en i eksempel 1 beskrevne apparatur, hvoretter der på den beskrevne måte ble tilført 60 g av en 80%'s vandig oppløsning av kloreddiksyre (25 mol) samt en blanding

bestående av 404 g av en 49,5%'s vandig natronlut og 561 g av en 50%'s vandig kali lut (5 mol av hver base) ved et reaksjons-

trykk på 12 mbar og en reaksjonstemperatur på 80°C i løpet av 3 timer. Under tilførselen av den vandige lut og den vandige kloreddiksyre innstilte der seg i reaksjonsblandingen et vanninnhold på 0,57 vektprosent. Det lyse sluttprodukt ble etter avsluttet tilsetning av reaksjonskomponentene ytterligere om-rørt ved reaksjonstemperatur i 30 min.

Fra analyseverdiene av sluttproduktet (3 193 g) kan man regne ut et innhold på 4,92 mol Na/K-karboksylatblanding (midlere molekylvekt 572) dvs. at karboksymetyleringsgraden utgjorde 98,4%.

Eksempel 8

23,79 kg (48,71 mol) av en nonylfenol som var oksetylert med 6,1 mol etenoksid pr .mol ble tilsatt en 100liters rørekjele. Kjelen ble oppvarmet til en temperatur på 90°C og evakuert til et trykk på 18-20 bar. Under sterk omrøring ble der i løpet av tre timer og gjennom adskilte ledninger som raget ned i nonyl-fenoloksetylatet, tilført 4,26 kg 99%'s kloreddiksyre som 88%'s vandig oppløsning (44,6 mol) og 7,3 kg av en vandig 49%'s natronlut (89,4 mol) analogt med hva som var tilfelle i eksempel 1.

Vannet ble fjernet fra kjelen gjennom en tilstrekkelig dimensjonert, oppvarmet avdampledning (diameter 70mm) og kondensert via kjølere. Tilsammen ble der kondensert 7,07 kg vann. Vanninnholdet i reaksjonsblandingen under tilsetningen av luten og kloreddiksyren varierte mellom 0,6 og 0,7 vektprosent. Etter tilsetning av kloreddiksyreoppløsningen og natronluten ble reaksjonsproduktet omrørt i ytterligere 20 min under de angitte reaksjonsbetingelser og deretter tappet ut av kjelen i varm til-stand .

Sluttproduktet (30,01 kg) hadde følgende analyseverdier:

Fra disse tall kan man regne ut en karboksymetyleringsgrad på 88,7%. Da molforholdet mellom kloreddiksyre og oksetylat var 0,916 (44, 6/48,71)^ ble den anvendte kloreddiksyre for-brukt i karboksymetyleringsreaksjonen med en selektivitet på 96,9%.

Eksempel 9

2 568 g (12 mol) C14-alkohol (ALFOL 14RD) ble omsatt med 670 g monokloreddiksyre (99%'s = 7 mol) oppløst i 167 g vann, samt med 1 135 g av en 49,3%'s vandig natronlut (14 mol) 1 løpet av 4 timer ved en temperatur på 95°C og et trykk på 2 5 mbar i den apparatur som er beskrevet i eksempel 1. I reaksjonsblandingen innstilte der seg herved et vanninnhold på 0,65 vektprosent. Av den i overskudd foreliggende alkohol ble der under reaksjonen fradestillert 98 g sammen med vanndamp. Etter avsluttet tilsetning av luten og kloreddiksyren ble der omrørt videre i 1 time ved normalt trykk.

Det således oppnådde lyse reaksjonsprodukt (3 447 g) inneholdt 5 4,3 vektprosent karboksymetylert alkohol og 0,2 vektprosent vann. Av dette kan man regne ut en mengde på 1 872 g (6,37 mol) karboksylat (molekylvekt 29 4). Regnet på de anvendte 7 mol kloreddiksyre blir denne omsatt med en selektivitet på 91%.

Eksempel 10

2 064 g (6 mol) C^/ig^lkohol etoksylert med 3 mol etenoksid ble tilført den i eksempel 1 beskrevne apparatur. 4,8 mol (458 g)av en 99%'s kloreddiksyre ble oppløst i 1 150 g vann, og denne oppløsning- ble analogt med i eksempel 1 ført inn i oksylatet sammen med 781 g (9,6 mol) 49,2%'s natronlut i løpet av 3 timer under omrøring ved et trykk på 2 6 mbar og en temperatur på ca. 82°C. En prøve som ble analysert etter en reaksjontid på 1,5 timer, ga et vanninnhold på 0,74 vektprosent

i reaksjonsblandingen.

Etter avsluttet tilsetning av luten og kloreddiksyre-oppløsningen ble der for komplettering av reaksjonen ytterligere omrørt i 20 min under reaksjonsbetingelser. Sluttproduktet (2 690 g) hadde følgende analyseverdier:

Herav kan der regnes ut en karboksymetyleringsgrad på 74,1%. Den anvendte kloreddiksyre ble omsatt med en selektivitet på 92,6%. På grunn av det valgte molforhold på 1:0,8 kunne der høyst oppnås en karboksymetyleringsgrad på 80%.

Eksempel 11

2 986 g (4 mol) dinonylfenol etoksylert med 9,1 mol etenoksid ble tilført den i eksempel 1 beskrevne apparatur.

I løpet av 2 timer ble 478 g (4 mol) av en 80%'s vandig kloreddiksyre og 647 g (8 mol) av en 49,5%'s vandig natronlut tilsatt reaksjonskaret på lignende måte som i eksempel 1. Her-under innstilte der seg et trykk på 22 — 25 mbar og en temperatur på ca. 90°C. Omdreiningstallet for røreren var 700 o/min. Det vanninnhold som innstilte seg i reaksjonsblandingen, nådde en verdi på 0,5 vektprosent. Etter avsluttet tilslutning av lut og kloreddiksyre ble der omrørt i ytterligere 20 min ved et trykk på 22 mbar og en temperatur på 90°C. Det gulige sluttprodukt (3 558 g), som ennå var flytedyktig ved værelsestemperatur, hadde følgende analyseverdier:

Dette ga en utregnet mengde på 2 988 g (3,61 mol) karboksymetylert forbindelse og en karboksymetyleringsgrad på 90,3%.

Eksempel 12

1 508 g (3 mol) MARLOPHEN 814 (nonylfenol oksetylert med 14 mol etenoksid, molekylvekt 836) ble tilført apparaturen ifølge eksempel 1. Ved et trykk på 25 mbar og en temperatur på 90°C ble 359 g kloreddiksyre (3 mol, 80%'s vandig oppløsning) og 488 g (6 mol) av en 49,2%'s natronlut tilsatt under omrøring i løpet av 1,5 timer. Vanninnholdet i reaksjonsblandingen utgjorde 0,58 vektprosent. Etter avsluttet tilsetning av natronlut og kloreddiksyre ble der rørt videre i ytterligere 20 min ved uendrede reaksjonsbetingelser. Det oppnådde sluttprodukt (2 939 g)

hadde følgende analyse:

Fra disse verdier kan der regnes ut en karboksymetyleringsgrad på 93,8%.

Eksempel 13

2 500 g (6,61 mol) laurylmerkaptan som var oksetylert med 4 mol etenoksid, ble omsatt med 583 g (6,1 mol) kloreddiksyre (99%'s) som foreligger som en 80%'s vandig oppløsning i vann, og med 985 g (12,2 mol) av en vandig 49%'s natronlut som beskrevet i eksempel 1. Reaksjonstemperaturen utgjorde 75°C

og reaksjonstrykket 12 mbar. Under tilsetningen av komponentene innstilte der seg i reaksjonsbeholderen et vanninnhold på 0,62 vektprosent. Etter 3 timer var tilsetningen avsluttet. Deretter ble der videre omrørt i ytterligere 20 min ved reaksjons-betingelsene. I reaksjonsbeholderen ble der tilbake 3 368 g av et sluttprodukt med følgende analyseverdier:

Herav kan man regne ut en mengde på 2 630 g karboksymetylert forbindelse (5,74 mol). Herav fås en karboksymetyleringsgrad på 86,8%. Da molforholdet mellom de anvendte forbindelser bare er 1:0,923, ville der bare ha kunnet oppnås en karboksymetyleringsgrad på høyst 92,3%, og den oppnådde karboksymetyleringsgrad på 86,8% svarer således til en selektivitet på 94,1% (5,74/6,10) regnet på den omsatte kloreddiksyre.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av karboksymetylerte alkoholer, eteralkoholer, tioalkoholer eller alkylfenoler ved omsetning av en mettet eller umettet alkohol med rett eller forgrenet kjede og 8-20 karbonatomer pr. molekyl eller en (di-)alkylfenol med 7-18 karbonatomer i alkylkjeden eller en eteralkohol med formelen R-(0CHo-CH_) -OH, hvor R betyr et 2 2 n 2 mettet eller umettet alkylradikal med rett eller forgrenet kjede og 8-20 karbonatomer pr. molekyl eller et (di-)alkylfenyl-radikal med 7-18 karbonatomer i alkylkjeden og n betyr et helt tall fra 1 til 30, med et salt av kloreddiksyre og alkalihydrok-sid, karakterisert ved at en vandig opp-løsning av høyst ett mol fri monokloreddiksyre og en vandig oppløsning av to mol av en base (regnet pr. mol alkohol eller fenol) hver for seg, men samtidig og under omrøring ved for-høyet temperatur og redusert trykk tilsettes den på forhånd foreliggende (tio-)alkohol, (tio-)eteralkohol eller alkylfenol, idet der dog begynnes med tilsetningen av basen 5-10 minutter før tilsetningen av kloreddiksyren, og at vanninnholdet i reaksjonsblandingen holdes på 0,3-1,25 vektprosent under tilsetningen av reaksjonsbestanddelene.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakter i-SoSrt ved at vanninnholdet i reaksjonsblandingen holdes på 0,3 — 0,8 vektprosent under hele reaksjonen.