NO156011B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av nye terapeutisk aktive 3, 6, 7, 8-substituerte-s-triazolo (4,3-b) pyridaziner. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår fremstilling av nye farmakologisk aktive, heterocykliske forbindelser. Forbindelsene er 3,6,7,8-substituerte s-triazolo[4,3-b]pyridaziner med formelen

hvor R3 betyr hydrogen eller C^-C^j-alkyl, Rg betyr amino, C1-C4-alkylamino, di-C^-C^-alkylamino eller en eventuelt C^-C4-alkyl-substituert piperidino, morfolino, piperazino, pyrrolidino, heksahydro-lH-azepino eller heksahydro-lH-1,4-diazepino-ring; og R 7 og Rg sammen betyr tetrametylen som kan være substituert med metano- eller etano-broer; og farmakologisk godtagbare salter av disse forbindelser. Forbindelsene hvor R^ og Rg er tetrametylen, kan betegnes enten, som s-triazolo[4,3-b]pyridaziner eller som 7,8,9,10-tetra-hydro(1,2,4)triazolo[3,4-a]ftalaziner. Når de benevnes slik, refererer 7-, 8-, 9- og 10-stillingene til karbon-atomene i tetrametylengruppen bundet til pyridazin-resten. En gruppe slike forbindelser er de med formel I hvor R? og Rg sammen er bro-forbundet tetrametylen, idet de bro-forbundne polymetylenforbindelser har formelen

hvor R^ og Rg har de ovenfor angitte betydninger, og B betyr metylen eller etylen. Forbindelser med formel II kan benevnes

som substituerte triazolopyridaziner eller som tetrahydro-triazoloftalaziner.

De nye forbindelser kan fremstilles ved at et 3-halogen-6-hydrazinopyridazin med formel III omsettes med en substituert karboksylforbindelse med formel IV

hvor R^, R7 og Rg har de ovenfor angitte betydninger, og X er halogen, vanligvis ved en temperatur på 40 til 150 C, fortrinnsvis 100 til 130°C, i et overskudd av syre, eventuelt fortynnet med et inert oppløsningsmiddel, med et kokepunkt på 40 til 200°C, fortrinnsvis 75 til 175°C, fulgt av omsetning av det resulterende 6-halogen-triazolopyridazin med det tilsvarende Rg amin,

ved en temperatur på 75 til 160°C, fortrinnsvis 100 til 140°C,

i det samme oppløsningsmiddel som anvendes for omsetningen av forbindelsene III og IV. Egnede oppløsningsmidler omfatter enten et inert organisk oppløsningsmiddel eller et hydroksyl-oppløsningsmiddel som f.eks. vann, C^-C^-alkanoler og deres blandinger med vann, C^-C^-alkoksyalkanoler, glykoletere, dioksan, alifatiske og cykloalifatiske hydrokarboner, aromatiske hydrokarboner, klorbenzen og klorerte alifatiske hydrokarboner så som metylenklorid. Omsetningene utføres fortrinnsvis ved atmosfærisk trykk, selv om høyere trykk eventuelt kan anvendes.

De nye forbindelser kan således fremstilles ved først å omsette et 3-klor-6-hydrazinopyridazin med en passende syre med formel IV. Denne omsetning finner sted når reaksjons-komponentene bringes i kontakt med hverandre og blandes, fortrinnsvis ved reaksjonsblandingens koketemperatur. Det første trinn av reaksjonen utføres fortrinnsvis i et overskudd av den reagerende syre, idet overskudd av syre tjener som reaksjonsmedium eller som en del av dette. 6-halogen-triazolopyridazin-produktet kan gjenvinnes fra reaksjonsblandingen ved inndampning for å fjerne overskudd av syre-reaksjonsmedium og kan renses på vanlig måte så som omkrystallisering og vasking.

Det substituerte 6-halogen-triazolopyridazin, i et passende oppløsningsmiddel, omsettes derefter med overskudd av amin (f.eks. minst dobbelt mengde på molar basis) eller R^ aminet i nærvær av en uorganisk base som for eksempel natriumkarbonat eller et ikke-nukleofilt amin så som hydrogenhalogenid-akseptor. Omsetningen foretas fortrinnsvis ved koketemperatur under anvendelse av overskudd av R^ base. Produktet gjenvinnes på vanlig måte så som konsentrering under redusert trykk.

Utgangsmaterialene for den ovenfor beskrevne fremgangsmåte kan fremstilles ved kjente fremgangsmåter. De nødvendige pyridaziner for den beskrevne fremgangsmåte oppnåes ved omsetning av det passende 3,6-dihalogen-4,5-substituerte pyridazin med hydrazinhydrat.

Ved en alternativ fremgangsmåte for fremstilling av substituerte triazolopyridaziner med formlene I og II, omsettes et 3,6-dihalogen-4,5-substituert pyridazin med formel V

med R6^ aminet for å danne et 3-halogen-pyridazin med formel VI

Omsetningen utføres hensiktsmessig i et inert oppløsningsmiddel, som beskrevet ovenfor, ved en temperatur på 25 til 150 C, fortrinnsvis 50 til 140°C, i nærvær av en uorganisk base som for eksempel natriumkarbonat, et ikke-nukleofilt amin eller et overskudd av R6^ aminet, som hydrogenhalogenid-akseptor.

Det resulterende 3-halogenpyridazin omsettes derefter med et lavere alkanoyl-hydrazin med formel VII

fortrinnsvis i nærvær av en syrekatalysator, i et inert, flytende medium, fortrinnsvis et oksygenert oppløsningsmiddel som for eksempel en alkylenglykol-alkyleter, ved en temperatur fra 50 til 200°C, fortrinnsvis 100 til 175°C. Dannelsen av hydrogenhalogenid under omsetningen fører til øket reaksjonshastighet. Produktet gjenvinnes og renses på vanlig måte. Disse omset-ninger utføres fortrinnsvis ved atmosfærisk trykk, selv om høyere trykk kan anvendes om ønsket. I de ovenstående formler har K,, R,, R-, og R0 de betydninger som er angitt ovenfor under

Jo/ o

formlene I-IV.

Hydrazinopyridazin-utgangsmaterialene kan fremstilles ved kjente metoder. For eksempel oppvarmes 3,6-diklor-4-metyl-pyridazin med overskudd av hydrazinhydrat (50 prosent i vann) ved tilbakeløpskjøling i 0,3 til 1 time for å gi 3-klor-4-metyl-6-hydrazinopyridazin og 3-klor-5-metyl-6-hydrazinopyridazin. Isomerene kan adskilles ved fraksjonert krystallisasjon under anvendelse av etanol som oppløsningsmiddel. Se Takahayashi, Pharm. Bull., 5_, 229 (1957); Chem. Abstr. 52_:6359, Linholter et al., Acta Chem. Scand. 16, 2389 (1962); Chem. Abstr. 59:1632q, Steck et al., J. Amer. Chem. Soc, 7j5, 4454 (1954) og Morning

et al., J. Org. Chem., 20, 707 (1955).

Når R^ og Rg er cyklopentylen eller cykloheksylen, fremstilles diklor-mellomproduktet hensiktsmessig fra et 4,5,6,7-tetrahydro-4,7-(metano eller etano)-isobenzofuran-1,3-dion. Diels og Alder, Ann., 478, 149 (1930); Ann., 490, 236 (1931). Dion-forbindelsen omsettes med overskudd av hydrazinhydrat i

en eksoterm reaksjon for å gi det tilsvarende heksahydro-5,8-(metano eller etano)ftalazin-1,4-dion. Ytterligere oppvarmning ved 100-170°C i 10-30 minutter kan være nyttig for å fullføre omsetningen. Ftalazin-1,4-dion-forbindelsen omsettes derefter med overskudd av fos foroksyklorid, oppvarmes under tilbakeløps-

kjøling i 2-4 timer, avkjøles, og produktet hydrolyseres ved forsiktig tilsetning av is og vann for å danne diklor-mellomproduktet.

De 3,6,7,8-substituerte-s-triazolol4,3-blpyridazin-forbindelser med de ovenstående formler og deres farmakologisk godtagbare salter har nyttig biologisk aktivitet som bronko-dilatorer og har også en gunstig lav toksisitet og mangel på uønskede bivirkninger ved doser som gir god bronkodilator-aktivitet.

Noen triazolopyridaziner er kjent for å ha forskjellige egenskaper. For eksempel er det funnet at 6-metyl-3-(4-morfo-linyl)-8-fenyl-s-triazolo[4,3-b]pyridazin, istedenfor å blok-kere histamin-fremkalt bronkosammentrekning, forsterker bronkosammentrekning. Forbindelsen 6-morfolino-3-fenyl-s-triazolo[4,3-bjpyridazin, som riktignok er en kraftig bronkodilator med en høy LD50 (lav toksisitet), er funnet å fremkalle audiogene kramper i laboratoriedyr ved forholdsvis lave doser. Se U.S.-patent 4.136.182.

Triazolopyridazin-forbindelsene er krystallinske, faste stoffer som lett kan tilberedes i vandige eller alkoholiske væsker. Vanligvis er de frie baseforbindelser lett oppløselige i vandige væsker, og triazolopyridazin-forbindelsene anvendes hensiktsmessig enten i form av fri base eller som salt.

I praksis administreres internt en effektiv bronkodilaterende mengde av et eller flere substituerte triazolopyridazin-derivater fremstilt ifølge oppfinnelsen, til et pattedyr slik at forbindelsen kommer i kontakt med bronkial- og luftrør-vevet hos pattedyret. Administreringen kan foretas enten parenteralt, som for eksempel ved intravenøs, intraperitoneal eller intramuskulær injeksjon, eller ved innføring i mave-tarm-kanalen ved oral eller rektal administrering, for å oppnå en slik kontakt via blodstrømmen, eller ved intra-tracheal administrering, f.eks. ved inhalering av en oppløsning i form av en spray.

Den effektive bronkodilaterende mengde av forbindelsen, dvs. den mengde av det substituerte triazolopyridazin-derivat som er tilstrekkelig til å hemme eller lindre bronkiale spasmer, er av-hengig av forskjellige faktorer så som størrelsen, typen og alderen hos det dyr som behandles, det spesielle triazolopyridazin eller farmakologisk godtagbare salt som anvendes, administreringsveien og -hyppigheten, graden av spasme (hvis så-dan forekommer) og det middel som forårsaker problemet, og administreringstiden. I spesielle tilfeller kan den dose som skal administreres, fastslåes ved vanlig teknikk, for eksempel ved å observere den bronkodilator-aktivitet som oppnåes ved forskjellige dosemengder. Gode resultater kan oppnåes når forbindelsen administreres i dosemengder fra 1 til 3, opp til 10 til 50 milligram substituert triazolopyridazin-forbindelse pr. kilogram kroppsvekt. Det er vanligvis ønskelig å administrere enkeltdoser i den laveste mengde som gir den ønskede beskyttelse mot bronkial spasme og passer med en hensiktsmessig administrer-ings-plan. Dose-enheter som er egnet til oral administrering så som tabletter, kapsler, piller, eliksirer, siruper o.l., foretrekkes, og den aktive triazolopyridazin-forbindelse kan tilberedes i en vanlig kapsel med gradvis frigjøring eller i

tabletter.

Noen av forbindelsene kan frembringe audiogene krampe-bivirkninger ved doser som selv om do er meget høyere enn den effektive dose for bronkodilatasjon, fremdeles er under en toksisk dose. Bronkodilator-aktivitet kan oppnåes ved høye, men ikke-toksiske doser hvor ytterligere faktorer kan fremme uønskede krampe-bivirkninger, ved å eliminere andre faktorer som bidrar til audiogene kramper. Det foretrekkes imidlertid å an-vende forbindelsene ved effektive doser som er vesentlig under den audiogene krampedose, f.eks. i en mengde på en tredjedel til en femtedel eller en tiendedel eller mindre av den audiogene krampefrembringende dose. Den audiogene krampefrembringende dose (dose som frembringer audiogene kramper) kan bestemmes ved kjente metoder, for eksempel som beskrevet i U.S.-patent 4.136.182.

Betegnelsen "farmakologisk godtagbart salt" betegner her salter av de substituerte triazolopyridaziner hvis anioner er relativt ugiftige og uskadelige for pattedyr ved doser som passer med god biologisk aktivitet, slik at bivirkninger som skyldes anionene ikke spolerer de gunstige virkninger som triazolopyridazin-forbindelsene har. Egnede farmakologisk godtagbare salter kan fremstilles på vanlig måte så som opp-løsning av den frie baseforbindelse i et inert organisk opp-løsningsmiddel så som eter, og behandling av den resulterende oppløsning med et overskudd av eteroppløsning av en egnet farmakologisk godtagbar syre så som saltsyre eller brom-hydrogensyre.

Av praktiske grunner vil de nye forbindelser i det

følgende bare bli tegnet som "triazolopyridaziner".

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

l-klor-4-hydrazino-5,6,7,8-tetrahydro-5,8-metanoftalazin

(25 g, 0,12 mol) ble blandet med 150 ml maursyre og oppvarmet ved koketemperatur under tilbakeløpskjøling i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert ved inndampning under redusert trykk og opptatt i vandig natriumbikarbonat. Det resulterende bunnfall ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørret i luft. Produktet av 6-klor-7,8,9,l0-tetrahydro-7,10-metano-[1,2,4]triazolo-[3,4-ajftalazin (21,6 g, 82,5% utbytte) ble funnet å smelte ved 155-156°C, og ved 157-158°C efter omkrystallisering fra en blanding av benzen og heksan. Strukturen ble bekreftet ved infrarød spektroskopi, kjernemagnetisk resonansanalyse og elementæranalyse. (Beregnet for C^0I-IgClN^: C 54,42, H 4,11, N 25,3.9.

Funnet: C 54,40, II 4,12, N 25,20.)

Denne 6-klor-forbindelse (6,5 g, 0,029 mol) ble blandet med

25 ml N-metylpiperazin, og blandingen ble oppvarmet ved koketemperatur under tilbakeløpskjøling i 6 timer. Blandingen ble konsentrert ved inndampning under redusert trykk og derefter fordelt mellom metylenklorid og vann. Det organiske lag ble fraskilt, tørret over natriumsulfat og konsentrert for å gi 7,8,9,10-tetrahydro-6-[4-metyl-l-piperazinylI-7,10-metano(1,2,4)-triazolof3,4-a]ftalazin-produktet. Efter omkrystallisering fra benzen/heksan fikk man 6,6 g (79% utbytte) av produktet med et smeltepunkt på 172-173°C. Strukturen ble bekreftet ved infrarød og kjernemagnetisk resonansanalyse og ved elementæranalyse.

(Beregnet for C15I-I20N6: C 63,35, II 7,09, N 29,56. Funnet: C 63,30, H 7,05, N 2 9,33.)

Eksempel 2

Ved en fremgangsmåte lik den som er beskrevet i eksempel 1, ble l-klor-4-hydrazino-5,6,7,8-tetrahydro-5,8-metanoftalazin (25,0 g, 0,119 mol) blandet med 150 ml eddiksyre, og blandingen ble oppvarmet ved koketemperatur under tilbakeløpskjøling i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og residuet ble opptatt i vandig natriumbikarbonat. Det resulterende bunnfall ble oppsamlet, vasket med vann og luft-tørret for å gi 23,4 g (84% utbytte) 6-klor-7,8,9,10-tetrahydro-3-metyl-7,10-metano-(1,2,4)triazolol3,4-a]ftalazin. Efter omkrystallisering fra benzen-heksan smeltet dette produkt ved 137-138°C.

Infrarød spektroskopi og elementæranalyse var i overensstemmelse med den nevnte struktur.

6-klor-7,8,9,lO-tetrahydro-3-metyl-7,10-metano(1,2,4)-triazolol3,4-a]ftalazin (4,5 g, 0,019 mol) ble blandet med 25 ml morfolin, og blandingen ble oppvarmet ved kokning linder til-bakeløpskjøling i 8 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert og fordelt mellom metylenklorid og vann. Det organiske lag ble oppsamlet, tørret over natriumsulfat og inndampet til tørrhet for å gi 4,4 g (80,6% utbytte) 7,8,9,10-tetrahydro-3-metyl-6-(4-morfolinyl)-7,10-metano(1,2,4)triazolol3,4-a]ftalazin. Efter omkrystallisering fra benzen-heksan ble produktet funnet å smelte ved 166-168°G. Infrarød analyse og kjernemagnetisk resonansanalyse bekreftet den angitte struktur, i likhet med elementæranalyse.

Beregnet for C,CH,~NC0: C 63,14, II 6,71, N 24,55.

3 15 19 5

Funnet: C 63,20, H 6,71, N 24,32.

Eksempler 3- 10

Ved en fremgangsmåte lik de som er beskrevet i de foregående eksempler, fremstilles de følgende forbindelser. I hvert tilfelle er R-,-og R -substituentene i formel I sammen 1,3-cyklopentylen, og forbindelsene har således den generelle formel

hvor R3 0 og Ro r er som angitt ovenfor med hensyn til formel I. Eksempler 11- 19 l-klor-4-hydrazino-5,6,7,8-tetrahydro-5,8-etanoftalazin (2,5 g, 0,111 mol) ble blandet med 150 ml maursyre. Blandingen ble oppvarmet ved koketemperatur under tilbakeløpskjøling i 2 timer og derefter inndampet til tørrhet. Residuet ble utgnidd med mettet, vandig natriumbikarbonat. Det resulterende, hvite, faste stoff ble oppsamlet, vasket med vann og luft-tørret for å gi 23,0 g (88% utbytte) 6-klor-7,8,9,lO-tetrahydro-7,10-etano(1,2,4)triazolol3,4-a]ftalazin, med smeltepunkt 137-140°C. Efter omkrystallisering fra en blanding av benzen og heksan smeltet det rensede produkt ved 140,5-141°C. Infrarød spektroskopi og elementæranalyse bekreftet den angitte struktur.

Ved tilnærmet den samme fremgangsmåte, under anvendelse av eddiksyre istedenfor maursyre, fikk man 23,8 g 6-klor-7,8,9,10-tetrahydro-3-metyl-7,I0-etano(1,2,4)triazolol3,4-a]ftalazin (86% utbytte). Smeltepunkt 178-179°C efter omkrystallisering fra benzen-heksan.

Under anvendelse av 5 til 10 g av en av de to ovenfor angitte substituerte 6-klor-triazolopyridaziner og 50 ml av det passende amin R& reagens ble de følgende forbindelser fremstilt. Reaksjonsblandingene ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i ca. 2 timer. Reaksjonsblandingene ble derefter konsentrert og fordelt mellom vann og metylenklorid. De organiske lag ble tørret og konsentrert. I hvert tilfelle er R7~ og Rg-substituenten 1,4-cykloheksylen, slik at forbindelsene kan betegnes som 7,8,9,10-tetrahydro-3,6-substituerte 7,10-etano-1,2,4-triazolo[3,4-aJftalaziner, svarende til den generelle formel

hvor R3 -, og R^ 6 er som angitt ovenfor med hensyn til formel I.

Eksempel 20

l-klor-4-hydrazino-5,6,7,8-tetrahydroftalazin, som også

kan betegnes som 3-klor-4,5-tetrametylen-6-hydrazino-pyridazin, (50 g, 0,25 mol) ble blandet med 250 ml maursyre. Blandingen ble oppvarmet ved koketemperatur under tilbakeløpskjøling i 2 timer. Blandingen ble konsentrert ved inndampning under redusert trykk, og det oljeaktige residuum ble blandet med mettet vandig natriumbikarbonatoppløsning. Det resulterende, hvite, faste stoff ble fraskilt ved filtrering, vasket med vann og tørret i luft. 6-klor-7,8,9,10-tetrahydro(1,2,4)triazolot3,4-a]-ftalazin-produktet ble omkrystallisert fra alkohol-heksan og funnet å smelte ved 124-125°C. (Utbytte 42,4 g, 81%). Elementæranalyse bekreftet strukturen.

10,4 g (0,05 mol) 6-klor-7,8,9,10-tetrahydro(1,2,4) triazolof3,4-a]ftalazin ble blandet med 8,53 g (0,12 mol) pyrrolidin i 100 ml etanol. Blandingen ble oppvarmet ved koketemperatur under tilbakeløpskjøling i 10 timer, og ble derefter konsentrert ved inndampning under redusert trykk inntil man fikk et fast residuum. Det faste stoff ble fordelt mellom metylenklorid og vann, det organiske lag ble oppsamlet, og vann-laget ble ekstrahert to ganger med metylenklorid. Metylenklorid-laget og ekstraktene ble samlet, tørret over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet under redusert trykk. Det resulterende farveløse, faste 6-(1-pyrrolidinyl)-7,8,9,10-tetrahydro(1,2,4)-triazolol3,4-aI ftalazin-produkt ble omkrystallisert fra etanol og funnet å smelte ved 194-195,5°C. Man fikk 9 g produkt, et utbytte på 74% fra dette trinn. Elementæranalyse bekreftet strukturen.

Beregnet for <C>13<H>17<N>5<:> c 64,17, I-l 7,04, N 28,79. Funnet: C 64,4, H 7,01, N 28,83. Produktet benevnes også som 6-pyrrolidino-7,8-tetrametylen-s-triazolo[4,3-b]pyridazin.

Eksempel 21

Ved en lignende fremgangsmåte ble 6-piperidino-7,8-tetrametylen-s-triazolo[4,3-b]pyridazin, også benevnt som 6-piperidino-7,8,9,10-tetrahydro(l,2,4)triazolo[3,4-alftalazin, fremstilt, smeltepunkt: 134,5-135,5°C.

Eksempel 22

Ved en fremgangsmåte lik den som er angitt i de foregående eksempler ble 6-klor-7,8,9,10-tetrahydro(1,2,4)-triazoloC3,4-a]ftalazin (fremstilt som i eksempel 24)

(10 g, 0,048 mol) og 12,2 g (0,122 mol) N-metylpiperazin i 100 ml etanol oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 20

timer. Tynnskiktkromatografi (TLC) viste tilstedeværelse av uomsatt ftalazin. Etanolen ble avdampet, 50 ml N-metylpiperazin ble tilsatt, og blandingen ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 2 timer, hvorefter TLC viste at omsetningen var fullstendig. Blandingen ble konsentrert og fordelt mellom metylenklorid og vann, og residuet efter avdampning av metylenkloridet ble omkrystallisert to ganger fra en blanding av benzen og heksan, derefter en gang fra heksan. 6-(4-metyl-1-piperazinyl)-7,8-tetrametylen(1,2,4)triazolot 4,3-b]-pyridazin-produktet ble funnet å smelte ved 160-162°C. Man fikk 12,45 g produkt (95 % utbytte). Strukturen ble bekreftet ved kjernemagnetisk resonansanalyse og infrarød spektroskopi.

(Beregnet: C 61,74, H 7,40, N 30,86.

Funnet : C 61,90, H 7,35, N 30,59.)

Kjernemagnetisk resonans (CDCl^) ; <$ 9,84 (s, 1, CH) ;

3,4-3,0 (m, 6); 2,8-2,5 (m, 6); 2,38 (s, 3, CH3>;

2,1-1,7 (m, 4, CH2CH2CH2CH2).

Smeltepunkt for monohydrokloridsaltet: 265-266°C

Ved lignende fremgangsmåter fremstilles de følgende: 6-morfolino-7,8-tetrametylen-s-triazolo[4,3-b]pyridazin, også benevnt som 6-morfolino-7,8,9,10-tetrahydro(1,2,4)-triazoloC3,4-a]ftalazin, smelter ved 194-196°C,

6-(2-metylpiperidino)-7,8-tetrametylen-s-triazolo[4,3-b]-pyridazin, smelter ved 84-86°, molekylvekt 299,41,

6-piperidino-3-metyl-7,8-tetrametylen-s-triazoloC 4,3-b]-pyridazin, smelter ved 144-144,5°C,

6-morfolino-3-mety1-7,8-tetrametylen-s-triazoloC 4,3-b]-pyridazin, smelter ved 189-190°C.

6-klor-7,8,9,10-tetrahydro(1,2,4)triazolol 3,4-aJ ftalazin (7,2 g, 0,0345 mol) ble blandet med 20 ml heksametylenimin og 100 ml metanol. Blandingen ble oppvarmet ved koketemperatur under tilbakeløpskjøling i 30 timer, avkjølt og fordelt mellom metylenklorid og vann. Metylenklorid-laget ble tørret og inndampet til tørrhet. Residuet ble omkrystallisert fra benzen-, heksan for å gi 6-(heksahydro-lH-azepin-l-yl)-7,8-tetrametylen ( 1 ,2 , 4) tr iazolol 4 , 3-b] pyr idazin som farveløse krystaller som smelter ved 109°C. Elementæranalyse:

C, H, N beregnet: 66,39, 7,80, 25,81.

C, H, N funnet: 66,04, 7,42, 25,76.

Den ovenfor beskrevne omsetning ble utført uten metanol som reaksjonsmedium, og produktet bie funnet å smelte ved 108-109°C.

Eksempel 24

15,65 g 6-klor-7,8-tetrametylen(1,2,4)triazolol4,3-bl-pyridazin og 35 ml 2-metylpyrrolidin ble blandet og oppvarmet under tilbakeløpskjøl ing i to timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet og fordelt mellom metylenklorid og vann. Metylenklorid-laget ble tørret og inndampet for å gi 12,5 g (64,8% utbytte) 6-(2-metylpyrrolidinyl)-7,8-tetrametylen(1,2,4)-triazolol4,3-blpyridazin. Produktet ble omkrystallisert fra benzen-heksan og ble funnet å smelte ved 146-147°c.

C, H, N beregnet: 65,34, 7,44, 27,22.-

C, H, N funnet: 65,5, 7,51, 27,36.

Eksempler 25- 31

Ved fremgangsmåter lik de som er beskrevet i eksempler 23 og 24, ble de følgende 6-substituerte 7,8-tetrametylen-s-triazolol4,3-b]pyridaziner fremstilt. Forbindelsene er identifisert nedenfor ved Rr substituentene; idet R-, og R er tetrametylen og R^ er hydrogen.

Eksempler 32- 38

Ved en lignende fremgangsmåte ble de følgende forbindelser fremstilt, hvor R_. er metyl, R_, og R„ er tetrametylen, og R,, er

J / b b identifisert nedenfor.

Eksempler 39- 47

A. En oppløsning av 98,5 g (0,496 mol) l-klor-4-hydrazino-5,6,7,8-tetrahydroftalazin i 300 ml propionsyre ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 18 timer og ble derefter konsentrert til halvparten av det opprinnelige volum ved inndampning. «Opp-løsningen ble fortynnet med vandig natriumbikarbonat inntil den var nøytral (pH 7). Det resulterende bunnfall ble oppsamlet, lufttørret ved omgivelsestemperatur og derefter tørret i en tørre-ovn for å gi 105 g (0,444 mol) 6-klor-3-etyl-7,8,9,10-tetra-hydro-1,2,4-triazolo[3,4-a]ftalazin, smeltepunkt 93-94°C

(89,6% utbytte).

Beregnet for C^H^C<l>l^: C 55,81, II 5,53, N 23,67. Funnet: C 56,00, H 5,63, N 23,87.

B. Ved en fremgangsmåte lik den som er angitt i de foregående eksempler, ble 6-klortetrametylentriazolopyridazin-mellomproduktet omsatt med overskudd av R, amin (mer enn to ekvivalenter) ved tilbakeløpstemperatur. Reaksjonsforløpet ble overvåket ved tynnskiktkromatografi på silikagel, utviklet med 9:1 kloroform:metanol, hvor 6-klor-mellomp'roduktet viste seg som en fluorescerende flekk, og produktet var ikke-fluorescerende. Efter at omsetningen var fullstendig, ble reaksjonsblandingene konsentrert og residuet fordelt mellom vann og metylenklorid. Det organiske lag ble tørret med natriumsulfat, konsentrert, og residuet ble omkrystallisert fra benzen-heksan. Salter ble dannet ved oppløsning av basen i aceton og tilsetning av eterisk syre (hydrogenklorid). Under anvéndelse av det ovenfor angitte 6-klor-mellomprodukt ble de følgende forbindelser fremstilt, hvor R- er etyl, R og R er tetrametylen, og R er som angitt nedenfor.

Eksempler 48- 50

A. Ved en fremgangsmåte lik den som er beskrevet i eksempel 39A, ble 98,5 g l-klor-4-hydrazino-5,6,7,8-tetrahydro-ftalazin oppvarmet ved tilbakeløpstemperatur i 300 ml isosmørsyre. Efter 18 timer ble overskudd av isosmørsyre avdestillert, og residuet ble nøytralisert med vandig natriumbikarbonat. Det resulterende, faste 6-klor-7,8,9,lO-tetrahydro-3-{1-metyletyl)-1,2,4-triazolo-f3,4-a]-ftalazin ble oppsamlet og luft-tørret for å gi 100 g (80,4% utbytte). Efter omkrystallisering fra isopropanol var utbyttet 5 6,2 g, smeltepunkt 67-68°C.

B. Under anvendelse av det.ovenfor beskrevne 6-klor-mellomprodukt og fremgangsmåten beskrevet i eksempel 39 B og de foregående eksempler, ble de følgende forbindelser fremstilt, hvor R-, er isopropyl, R_ og R er tetrametylen, og Rc er som

■i lo b

angitt nedenfor:

Eksempel 51

Ett gram (0,49 mol) 3,6-diklor-4,5-tetrametylenpyridazin, 78,3 g (0,738 mol) natriumkarbonat og 500 ml diglym (dietylen-glykoldimetyleter) ble blandet. 46,1 g (0,54 mol) 2-metylpyrrolidin ble tilsatt langsomt under omrøring, og blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløpstemperatur (134,5°C) i 72 timer og derefter avkjølt til 95°C. 400 ml avionisert vann ble tilsatt, og blandingen ble avkjølt til ca. 25°C. De resulterende krystaller ble fraskilt ved filtrering, vasket med vann og tørret under redusert trykk for å gi 104,0 g 3-klor-6-(2-metyl-1-pyrrolidinyl)-4,5-tetrametylenpyridazin, smeltepunkt 134-136°C.

210 g (0,834 mol) 3-klor-6-(2-metyl-l-pyrrolidinyl)-4,5-tetrametylenpyridazin, 216 g (2,92 mol) etylformiat og 1260 ml etylenglykoletyleter ble blandet. Over en periode på 10 minutter ble 146,2 g (2,92 mol) hydrazinhydrat tilsatt for å danne formylhydrazin in situ. Under tilsetningen steg temperaturen fra 25 til 35°C. Blandingen ble oppvarmet ved 100°C i ca.

30 minutter, og i løpet av denne tid ble 100 ml etanol, vann og reaksjonsmedium oppsamlet i en Dean Stark-felle. Blandingen ble derefter oppvarmet til tilbakeløpstemperatur ved 120°C i 24 timer, avkjølt til 95°C og fortynnet langsomt med ca. 5 liter avionisert vann. Oppløsningen ble avkjølt og kimpodet med produktkrystaller ved 60°C og derefter avkjølt til 25°C. Det krystallinske produkt ble oppsamlet ved filtrering, vasket med fire 500 ml porsjoner avionisert vann og tørret under redu-

sert trykk i ca. 18 timer ved 95°C. 144,3 g (67,2% utbytte) 6-(2-metyl-l-pyrrolidinyl)-7,8-tetrametylen-l,2,4-triazolo-f4,3-bJpyridazin ble oppnådd som et krystallinsk, fast stoff, smeltepunkt 144-145°C.

Bronkodilatoraktivitet for representative triazolopyridazin-forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen undersøkes ved Konzett-Rossler marsvin-metoden i overensstemmelse med godkjent praksis. Se Konzett og Rossler; Arch. f. Exp. Path.

u. Pharmakol. 195: 71-74 (1940); Rosenthale og Dervinis, Arch. Int. Pharmacodyn. 172: 9194 (1968). Ved denne metode respi-reres et bedøvet marsvin kunstig med et fastsatt luftvolum. Luftvolumet velges slik at det så vidt overstiger kapasiteten for marsvinets lunger, og overskudd av luft eller "overløp" måles. Prøveforbindelsene bedømmes ved å administrere en prøve-forbindelse intravenøst 2 minutter før administrering av en agonistforbindelse (histamin, serotonin eller acetylcholin) efter 3 foregående agonist-doser som resulterer i relativt jevn (± 10%) bronkokonstriksjon. Når bronkospasme opptrer på grunn av administreringen av agonistforbindelsen, kan dyrets lunger motta mindre luft og derfor økes "overløpet" målbart. Når en prøveforbindelse blokkerer bronkokonstriksjonen fremkalt ved administrering av agonistforbindelsen, kan resultatene uttrykkes kvantitativt som prosent blokkering.. Denne beregnes ved å dele "overløp" agonist-reaksjonen målt efter administrering av prøve-forbindelsen, med gjennomsnittet av de 3 foregående agonist-reaksjoner, multiplisere med 100 og trekke denne verdi fra 100 prosent. Resultatene kan også uttrykkes ved sammenligning med en kjent bronkodilator så som aminofyllin. Ved en slik metode uttrykkes sammenligningsresultatene som "prosent aminofyllin", beregnet ved å uttrykke den prosentvise blokkering fremkalt med en prøveforbindelse som en prosentdel av den gjennomsnittlige prosentvise blokkering fremkalt ved doser av aminofyllin administrert til det samme prøvedyr som prøveforbind-

eisen, med aminofyllin-observasjoner før og efter bedømmelsen av prøveforbindelsen i dyret.

Ved representative undersøkelser med triazolopyridazin-forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen, administrert intra-venøst i en dose på 3 mg prøveforbindelse pr. kg kroppsvekt hos dyret (hvis ikke annet er angitt) og under anvendelse av aminofyllin i en dose på 10 mg pr. kg som sammenligning og histamin som agonist, ga representative forbindelser utmerkede resultater med hensyn til prosentvis blokkering av histamin og prosent av aminofyllin.

Forbindelsen 6-pyrrolidino-7,8-tetrametylen-s-triazolo-[4,3-b]pyridazin og forbindelsen 6-morfolino-7,8-tetrametylen-s-triazolo[4,3-b]pyridazin, administrert som en vandig opp-løsning, ble funnet å gi henholdsvis 100 og 75 % blokkering av histamin, hvilket utgjorde 105 og 113 % av aktiviteten av aminofyllin.

Audiogene krampe- bivirkninqer

Visse xantinforbindelser, så som den kjente bronkodilator aminofyllin, har sentralnervesystems-stimulerende bivirkninger som er vanskelige å påvise på dyre-modeller som er tilfreds-stillende for bedømmelse av andre forbindelser. Innvirkningen av lyd på krampe-terskelen for legemidler er et kjent fenomen som kan anvendes til å bedømme slike bivirkninger. Se for eksempel Schlesinger et al., Life Science 4, 2345-2351 (1965),

7_, 437- 447 (1968) og 9 (I) 721-729 (1970); Buckholtz, Pharmacol. Biochem. and Behavior 3_, 65-68 (1975); og U.S. Patent 4.136.182. Ved en fremgangsmåte for farmakologisk vurdering kan senkning

av krampe-terskelen, eller senkning av LD<- q, på grunn av lyd, undersøkes hos mus.

Ved undersøkelsene administreres en prøveforbindelse ved intraperitoneal injeksjon til mus i forskjellige doser, og antall mus som viser toniske kramper og antall dødsfall som finner sted i løpet av 30 minutter nedteynes. ED5q ^or t°nis''e kramper og 30 minutter-LD,-^ bestemmes derefter. Disse undersøkelser ut-føres i standard laboratorie-bur med mus som er akklimatisert til laboratoriet.

De overlevende mus utsettes derefter også for lyd i ca.

30 minutter efter administreringen. Denne utsettelse for lyd oppnåes ved å anbringe musene i et lydisolert bur med en klokke som frembringer 120 decibel lyd, idet klokken aktiveres i to minutter. Antall toniske kramper og dødsfall nedtegnes derefter for å bestemme ED^Q og IjD^q under påvirkning av lyd.

Ved en serie lignende forsøk er det funnet at forholdet for 30 minutter-LD^0 uten lyd til lyd-frembrakt LE>^0 for aminofyllin, teofyllin og koffein er over 3 for alle tre forbindelser, mens stryknin ikke viste noen vesentlig forandring i toksisitet med lyd. U.S.-patent 4.136.182.

Forskjellige triazolopyridazin-forbindelser er funnet å oppvise øket toksisitet og reduserte krampe-terskler ved slike metoder, i likhet med aminofyllin. Andre triazolopyridaziner som har bronkodilator-aktivitet, viser meget mindre toksisk potensial for audiogene påvirkninger. Forholdet for uten lyd til LDj-0 med lyd for f.eks. 6-morfolino-7,8-tetrametylen-s-triazolot4,3-b]pyridazin ble funnet å være 3,8, mens forholdet for 6-morfolino-3-metyl-7,8-tetrametylen-s-triazolo[4,3-b]-pyridazin ble funnet å være ca. 1,18. Det er overraskende funnet at noen triazolopyridaziner oppviser en betydelig senkning av audiogen krampe-terskel uten en ledsagende økning i lyd-fremkalte dødsfall, som vist ved en lav ED5Q for audiogene toniske kramper sammenlignet med LD^Q med lyd.

Den følgende tabell illustrerer bronkodilator-aktiviteten for representative forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen, og deres akutté toksisitet og audiogene krampe-egenskaper.

Histamin- aerosolbehandiing

Ved en annen metode ble prøveforbindelsene administrert til marsvin ved intraperitoneal injeksjon, og marsvinene ble to timer senere utsatt for en histamin aerosol. Ubehandlede dyr brøt sammen når de ble utsatt for histamin aerosolen. Ved disse forsøk ble dyrene iakttatt, og en ED^Q ble beregnet som den dose ved hvilken 50% av dyrene viste en sammenbrudds tid over den gjennomsnittlige sammenbruddstid pluss to standard avviks-enheter iakttatt med kontrolldyr behandlet med injeksjons-bæremidlet alene. ED5,, 0-verdien for representative forbindelser er angitt i den følgende tabell.

FORSØKSRAPPORT

Prøveforbindelser

I. 8-metyl-6-piperidino-s-triazolo[4,3-b]pyridazin (sammenligning) II. 6-(2-metylpyrrolidinyl)-7,8-tetrametylen-s-triazolo-[4,3-b]pyridazin III. 3-metyl-6-(heksahydro-4-metyl-1H-1,4-diazepin-1-yl)-7,8-tetrametylen-s-triazolo[4,3-b]pyridazin.

PRØVEMETODE

Ved bedømmelse av bronkodilatoraktiviteten ble prøveforbind-elsene administrert til marsvin ved intraperitoneal injeksjon i en dose som var 30% av LD,-,,. Marsvinene ble derefter utsatt for

DU

en histamin-aerosol i perioder fra 15 minutter til 2 timer efter administrering av prøveforbindelsen, med 5-6 dyr undersøkt ved hvert tidspunkt. Ubehandlede dyr falt sammen da de ble utsatt for histamin-aerosolen. Ved disse undersøkelser ble dyrene iakttatt og sammenbruddstiden ble nedtegnet. Gjennomsnittlig for-lengelse av tiden til sammenbrudd (i sek.) kan oppsummeres som følger:

Claims (3)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive 3,6,7,8-substituerte-s-triazolo[4,3-b]pyridaziner med formelen hvor R^ betyr hydrogen eller C^-C^ alkyl; Rg betyr amino, C^-C^ alkylamino, di-C^-C^-alkylamino eller en eventuelt C^-C^ alkyl-substituert piperidino, morfolino, piperazino, pyrrolidino, heksahydro-lH-azepino eller heksahydro-lH-1,4-diazepino ring, og R7 og Rg sammen betyr tetrametylen som kan være substituert med metano- eller etano-broer, karakterisert ved at et 3,6-dihalogen-4,5- substituert pyridazin med formelen hvor R7 og Rg er som angitt ovenfor, og X er halogen, omsettes med et amin svar ende til den ovenfor angitte Rg, i et inert oppløsningsmiddel og i nærvær av et overskudd av et ikke-nukleofilt amin, det samme amin eller en uorganisk base som hydrogenhalogenid- akseptor, ved en temperatur på 25 til 150°C, for å danne et 3-halogenpyridazin, som derefter omsettes med en forbindelse med formelen hvor R^ er som angitt ovenfor, i et inert, flytende medium ved en temperatur på 50 til 200°C; eller en forbindelse med formelen hvor X, R7 og Rg er som angitt ovenfor, omsettes ved en temperatur på 40 til 150°C med en forbindelse med formelen hvor R^ er som ovenfor angitt, og det resulterende 6-halogen-triazolopyridazin omsettes derefter ved en temperatur på 75 til 160°C med et amin svarende til den ovenfor angitte Rg i et inert oppløsningsmiddel eller i et overskudd av Rg amin som reaksjonsmedium eller Rg aminet i nærvær av en uorganisk base eller et ikke-nukleofilt amin.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 6-(2-metylpyrrolidinyl)-7,8-tetrametylen-s-triazolo[4,3-b] pyridazin, karakterisert ved at det anvendes utgangs-materialer hvor R^ er hydrogen, Rg er 2-metylpyrrolidinyl, og R? og Rg sammen er tetrametylen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 3-metyl-6-(heksahydro-4-metyl-lH-l,4-diazepin-l-yl)-7,8-tetrametylen-s-triazolo[4,3-b]pyridazin, karakterisert ved at det anvendes utgangs-materialer hvor R^ er metyl, Rg er heksahydro-4-metyl-lH-l,4-diazepin-l-yl og R^ og Rg sammen er tetrametylen.