NO155664B

NO155664B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive imidazo(1,2-a)-pyridiner.

Info

Publication number: NO155664B
Application number: NO813551A
Authority: NO
Inventors: Jean Pierre Kaplan; Pascal George
Original assignee: Synthelabo
Priority date: 1980-10-22
Filing date: 1981-10-21
Publication date: 1987-01-26
Also published as: OA07076A; NZ198722A; IL64091A0; LU88228I2; PT73863A; CA1157470A; DK465181A; IE51686B1; JPS5798283A; EP0050563B1; DK154429B; FR2492382B1; FR2492382A1; PT73863B; FI71143B; GR74701B; DE3163524D1; NO155664C; JPS637545B2; NL930044I1

Abstract

Imidazo £jL,2-a ^ pyridinderivater, med terapeutisk virkning og med formel I. hvori. Y betyr hydrogen, halogen eller 4 alkyl, Z representerer naftyl eller et radikal. hvori Xog X., uavhengig av hverandre er hydrogen eller halogen, alkoksy, C_alkyl, CFj, CH^ S, CH^O, eller NC>2,. R-^ ogrepresenterer uavhengig av hverandre hydrogen, rettkjedet eller forgrenet c 5 alkyl som kan bære et eller flere halogenatomer, hydroksy, 1-7 (C.^alkyl) 2 , karbamoyl eller C_alkoksy, allyl, propagyl, C_cykloalkyl, benzyl eller fenyl.Fremstillingen av forbindelsen er beskrevet.

Description

Apparat for varmebehandling av metallblikk i kveilform samt fremgangsmåte ved anvendelse av apparatet.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for varmebehandling av metallblikk i kveilform samt fremgangsmåter for varmebehandling av metallblikk i enten tett eller åpen kveilform, f.eks. utglødning av stålblikk i kveilform. Slike utglødnings-operasjoner utføres nu vanligvis i klokke-formede utglødningsovner med blikket enten i tettviklede kveiler eller i såkalte «åpne» kveiler, med viklingene adskilt. Ved de kjente metoder, når det gjelder både tett og åpen kveilbehandling av metallblikk, hviler kveilene på en fundamentkonstruk-sjon og er innelukket i et klokkeformet, avtagbart indre metalldeksel. Dette indre deksel er laget av relativt tynt platemetall, har en egnet forseglingsforbindelse med ovnsfundamentet og danner et innelukke for kveilene som er under oppvarming, og hvori den ønskede beskyttende eller annen type atmosfære kan opprettholdes, og hvori denne atmosfære kan sirkuleres for å lette overføringen av varme til og fra kveilene. En ovnsklokkeenhet som har egnede opp-varmingselementer, såsom stråleforbren-ningsrør, plaseres over det indre deksel og varmen settes på i den ønskede tidslengde, mens atmosfæren inne i det indre deksel sirkuleres. Når oppvarmingen er fullført, fjernes ovnsklokken, men det indre deksel må forbli på plass til avkjølingen er full-ført, for å beskytte chargen.

I Lee Wilsons U.S. patent nr. 3 184 225

(263—36) datert 18. mai 1965 er det vist og beskrevet en regenererende ovnskon-

struksjon for oppvarming av metallblikk-kveiler, og det er vist elementer som er angitt ovenfor sammen med visse ytterligere og nye trekk som øker effektiviteten og re-duserer omkostningene sammenlignet med tidligere foreslåtte metallblikk-oppvarm-ingsfremgangsmåter.

Apparatet som er vist og fremgangs-måtene som er beskrevet her, har noen trekk fra det nevnte patent, og som det vil forklares senere, er foreliggende oppfinnelse konstruert for bruk enten i enkle ikke-regenererende eller doble regenererende ovnskonstruksjoner og omfatter også nye og viktige forbedringer når det gjelder fremgangsmåter og apparat for oppvarming av blikk-kveiler.

Ved de ovenfor beskrevne tidligere kveiloppvarmingsoperasjoner er omkostningene ved anskaffelse og vedlikeholdet av de indre deksler og deres håndtering under bruk av ovnen meget store. Følgelig er det en hensikt ved oppfinnelsen å skaffe tilveie en ovnskonstruksjon for oppvarming av metallblikk-kveiler eller andre metall-partikler inne i en beskyttende eller annen type spesiell atmosfære, hvori bruk av indre deksler er unngått.

Andre hensikter ved oppfinnelsen omfatter tilveiebringelse av en meget effektiv ovnskonstruksjon for oppvarming av metallblikkstrimler, og som er vel egnet for enkelovnsinstallasjoner, og som også lett kan settes sammen med en annen ovnskonstruksjon for å tilveiebringe et regenerativt oppvarmingsarrangement, hvorved den ønskede behandling kan utføres med meget liten omkostning og i løpet av relativt kort tid for en gitt ytelse. Nok en hensikt ved oppfinnelsen er å skaffe tilveie en forbed-ret fremgangsmåte og et apparat for over-føring av varme fra en varmekilde til en eller flere metallblikk-kveiler, som frem-bringer lett kontrollerbar, hurtig og ensartet oppvarming og/eller avkjøling av kveilen eller kveilene.

De ovenfor nevnte og andre hensikter ved oppfinnelsen og hvordan de oppnås vil gå frem av følgende beskrivelse av en utførelse av denne, idet det henvises til tegningene, hvor: Fig. 1 er et grunnriss som viser to ovner anordnet for regenerativ oppvarming, idet deler av konstruksjonen er vist i snitt for å tydeliggjøre utførelsen. Fig. 2 er et vertikalsnitt stort sett langs linjen 2—2 på fig. 1 i en noe større målestokk, og viser ventilene etc. i de stillinger de inntar når chargen i den høyre av de to ovnene forhåndsoppvarmes regenerativt og chargen i den venstre ovn av-kjøles ved å sirkulere den totale atmosfære i de to ovner. Fig. 3 er et forstørret utsnitt stort sett langs linjen 3—3 på fig. 1 og viser atmosfærefordelingsblader eller -skovler og stråleoppvarmingsrørene. Fig. 4 er et illustrerende skjematisk riss, som viser det regenerative ovnsarran-gement på fig. 1 og 2 med ventilene etc. i de stillinger de inntar når apparatet settes igang, idet chargen i den venstre ovn er klar til å oppvarmes, og chargen på det høyre ovnsfundament er klar for forhånds-oppvarming i den neste operasjon. Fig. 5 er et illustrerende skjematisk riss, tilsvarende det på fig. 4, men viser ventilene etc. i stillingene de inntar etter at oppvarmingen av den venstre charge er fullført og under sirkuleringen av den totale atmosfære mellom de to ovner, idet chargen i den venstre ovn avkjøles og chargen i den høyre ovn forhåndsoppvarmes regenerativt ved hjelp av varmen fra den venstre ovns charge. Fig. 6 er et illustrerende skjematisk riss tilsvarende det på fig. 4 og 5, men viser ventilene etc. i de stillinger de inntar når atmosfæren i den høyre ovn sirkuleres internt, over varmekilden i ovnsklokken, for å oppvarme chargen, og chargen i den venstre ovn avkjøles ved å sirkulere atmosfæren gjennom ovnskammeret og den ytre avkjølingsanordning. Fig. 7 er et vertikalsnitt gjennom en enkel ovn ifølge oppfinnelsen, og som er

konstruert for oppvarming av enkle, åpne metallblikk-kveiler.

På tegningene er oppfinnelsen illustrert i form av en dobbelt regenerativ ovn, som er spesielt egnet for utglødning av tett oppviklede metallblikkstrimler. En av ovnene sees på venstre side av fig. 1 og 2, og er generelt angitt ved A, og den andre ovn ses på høyre side av rissene og er angitt ved B. Fordi ovnene stort sett er identiske når det gjelder form og generelt arrangement, vil like referansetall anvendes når det henvises til like deler. Således har hver ovn en fundamentkonstruk-sjon 1 og en tetningsrenne 2 som strekker seg rundt dennes periferi. Avtagbare ovns-klokker, i sin alminnelighet angitt ved hen-holdsvis F og F', er konstruert slik at de hviler på fundamentene 1 i ovnene A og B, og hver av dem har en nedhengende tet-ningsflens 3 som danner en tetning i forbindelse med et egnet tetningsmateriale 4 i rennen 2, når ovnene er plasert på fundamentene.

En chargebærer 5 er plasert på fundamentet 1 og omfatter, som vist, en topp-plate 6 og en bunnplate 7 som er anordnet med innbyrdes avstand ved hjelp av flere radielle ribber 8, hvorved det er skaffet tilveie en atmosfærepassasje mellom pla-tene 6 og 7.

Som vist i ovnen B på fig. 1 og 2, er topplaten 6 uperforert, mens bunnplaten 7 har en sentral åpning 9 som ligger over en sentral åpning 10 i ovnsfundamentet 1.

I ovnen A på fig. 1 og 2 er ventilerings-eller avkjølingshull 6' vist i sentrum av noen av kveilene C. I noen tilfelle kan slike hull være ønskelige for å tillate begrenset strøm av atmosfære over den åpentliggende flate på platen 6 for å hindre over-oppheting av den, ved direkte stråling fra strålevarmerørene 12. Disse hull ville selv-følgelig være plasert på alle de steder på platen 6 hvor slik avkjøling er ønskelig. Chargen i ovnen A omfatter en gruppe på åtte tette metallblikk-kveiler C, som står på topplaten 6 med aksene vertikalt og adskilt med mellomrom fra hverandre. På samme måte består chargen, som vist i ovnen B. av en tilsvarende gruppe kveiler C. Størrelsen av og antall kveiler i en hvilken som helst gitt charge kan variere fra en og oppover, avhengig av kveilstør-relsen. Som det vil bli forklart senere kan apparatet lett tilpasses for oppvarming av åpne kveiler av metallblikk, som vist på fig. 7.

Festet i den øvre del av ovnsklokkene F og F' og stikkende radialt innover gjennom sideveggene 11 i disse, sitter de «hår-nåls»-formede stråleforbrenningsrør generelt angitt med 12. Hvert av disse rør har et nedre inntaksben 13, en returbøydel 14 og et uttaksben 15. Brenselbrennere 16 er kob-let til de ytre ender av bunnbenene 13, og de oppover stikkende piper 17 er konstruert til å føre bort forbrenningsproduktene fra de øvre uttaksben 15 på forbrenningsrørene 12. Egnede gass- eller lufttilførselskammere eller forgreningsrør 18 og 19 er forbundet med brennerne 16 for å tilføre disse den ønskede brennbare blanding, og når bland-ingen brenner i rørene oppvarmes de i begge bens hele lengde på velkjent måte.

Som det best sees på fig. 3 er benene 13 og 15 på forbrenningsrørene 12 forskjø-vet slik at de ikke ligger direkte over hverandre, og slik at hvert ben har en uhindret bane for varmestrålingen direkte nedover til chargen i ovnen. Forbrenningsrørenes 12 indre ender støttes av en ringdel 20, som i sin tur bæres av stengene 21. Disse stenger rager oppover til og bæres av tverr-gående stenger 22 som strekker seg tvers over, men ikke blokerer ovnsinntaksåpnin-gen 23. Ved at rørene 12 strekker seg på tvers av ovnskammeret, under toppveggen 11' i ovnsklokken (F eller F'), dannes det et atmosfæreplenumskammer mellom toppoverflatene på rørene 12 og toppveg-gens 11' indre overflate.

Flere radielt forløpende sprednings-skovler eller ledeplater, som er adskilt med mellomrom langs omkretsen og som generelt er angitt ved henvisningstallet 25, strekker seg på tvers av ovnsklokkene og bæres i sine ytre ender av sideveggene 11 i hver av ovnsklokkene F og F'. Disse skovler 25 ligger med de indre ender på en senter-lukkeplate eller skive 26, som bæres av vertikale stenger 21 over de indre ender av forbrenningsrørene 12. I tillegg til å tjene som understøttelse for de indre ender på spredeskovlene eller ledeplatene 25, tjener skiven 26 til å blokere passasjen av atmosfære nedover, inn i ovnskammeret gjennom den stort sett runde åpning som be-grenses av de indre ender på de radiale forbrenningsrør 12.

Som det sees på fig. 1 avsmalner skovlene 25 innover, idet de er bredest i de ytre ender, og som det sees på fig. 3 er hver skovl i sin øvre kant utstyrt med en opp-overrettet flens 27, og i sin nederste kant med en nedoverrettet flens 28. Hoveddelen 29 på hver skovl står noe på skrå i forhold til horisontalen, og skovlene er anbragt i et overlappende forhold til hverandre, slik at atmosfæren som kommer inn i den øvre ende av ovnsklokkene F eller F' gjennom inntaksåpningen 23 bare kan gå ut av disse ved å passere gjennom rommet mellom kantene på skovlene 25 i den ge-nerelle retning som er vist ved hjelp av pilene på fig. 3.

Ved å variere den vertikale åpning eller avstand mellom de overlappende kanter på tilstøtende skovler 25, kan strøm-men av atmosfære gjennom skovlene reguleres og fordeles slik at man får den ønskede strøm over stråleforbrenningsrørene 12. Fortrinnsvis er det vertikale gap 30 mellom tilstøtende skovler 25 større ved de ytre kanter på skovlene enn ved de indre kanter. F.eks., hvis den vertikale høyde på mellomrommet 30 er ca. 50 mm ved de ytre ender på skovlene 25, kan den med fordel være ca. 25 mm ved de indre ender. Dette arrangement gir en ensartet oppvarming av hele atmosfæren som strømmer over for-brenningsrørene 12, fordi et relativt mind-re volum vil gå gjennom de trangere deler av gapene 30 over området nær de indre ender på forbrenningsrørene 12, hvor de ligger nærmere hverandre enn de er i deres ytre ender, og hvor oppvarmingsarealet føl-gelig er mere konsentrert.

Det vises nu spesielt til den høyre ovn B, hvor en atmosfære-uttakskanal eller et rør 33 strekker seg fra den sentrale ovns-uttaksåpning 10 til atmosfæresirkulerings-viften 34. Et vertikalt rør 35 rager oppover fra uttaket på viften 34 til det horisontale returrør 36, som står i forbindelse med ovnsklokken F i toppinntaksåpningen 23. En hovedvarmeavskrulngsventil 37 (sett i lukket stilling på fig. 2) er plasert i det vertikale rør 35 over viften 34, og et kjøler-shuntrør 38 strekker seg fra et punkt under ventilen 37 tilbake til røret 35 i et punkt over ventilen 37.

En atmosfære-avkjølingsenhet angitt ved 39 er plasert i røret 38 og er konstruert for å avkjøle atmosfæren som strømmer gjennom den.

Denne kjøleenhet kan være av en hvilken som helst passende type, f.eks. en vann- eller luftkjølet varmeveksler, som er konstruert til å trekke varme fra atmosfæren som sendes forbi fra røret 35 gjennom røret 38, og sendes tilbake til røret 35 over ventilen 37. En kjøleravstengerventil 40 (sett i lukket stilling på fig. 2) er anbragt i røret 38 på inntakssiden av kjøleren 39, og når denne ventil er lukket, kan ingen atmosfære strømme gjennom kjøleren 39.

På fig. 2 er røret 38 og kjøleren 39 dreiet mot urviseren fra deres riktige stilling som sett på fig. 1, til snittlinjen 2—2 på fig. 1 for å gjøre illustrasjonen tyde-ligere.

Et regenerativt strømforbindelsesrør 41 fører fra det vertikale rør 35 under ventilen 37, og det horisontale regenerative strømrør 42 (fig. 1) er forbundet med røret 41 ved hjelp av den vertikalt løftede skive-typeventil som generelt er angitt ved V. Denne ventil V omfatter et hus 43 (fig. 2), en seterenne 44, en ventilskive 45, som har en nedover hengende flens 46 som er konstruert slik at den går i tettende inngrep med et passende tetningsmateriale i rennen 44, når ventilen lukkes, og en verti-kaltgående ventilstang 47 som går gjennom og er bevegbar i den gasstette foring 48 i huset 43. En tannstang 49 i den øvre ende av stangen 47 er konstruert slik at den kan drives av egnede tannhjul 50 som i sin tur drives av motoren 51, og på denne måte løfter og senker ventilskiven 45 mellom åpen og lukket stilling.

Som det sees på fig. 2 er ventilskiven 45 i sin øvre eller åpne stilling og atmosfæren fra røret 41 kan fritt strømme gjennom ventilhuset 43 og inn i det horisontale regenerative strømrør 42. Når motoren 51 betjenes slik at den senker ventil-stangen 47 og ventilskiven 45 til den lukkede stilling (sett i stiplede linjer på fig. 2), lukkes forbindelsen mellom det vertikale rør 35 og det regenerative strømrør 42, og det kan ikke komme noen strøm gjennom rørene 41 og 42.

På en tilsvarende måte som den som nettopp er beskrevet i forbindelse med ovnen B, er også venstre ovn A utstyrt med et atmosfæreuttaksrør eller kanal 55, som går til viften 56 hvis uttak er forbundet med et vertikalt rør 57, som i sin tur går over i det horisontale returrør 58 som er forbundet med toppen på ovnsblokken F gjennom dens inntaksåpning 23.

Et kjølershuntrør 61, tilsvarende kjø-lershuntrøret 38 i ovnen B, går rundt ho-vedvarmeavstengningsventilen 37' (som ik-ke sees på fig. 1 og 2 på tegningene, men som er vist på fig. 4—6) i det vertikale rør 57 på samme måte som røret 38 går rundt hovedvarmeavstengnlngsventilen 37 i det vertikale rør 35 i ovnen B. En atmosfære-avkjølerenhet 62 er plasert i røret 61, og en avstengningsventil 40' (se fig. 4—6) tilsvarende ventilen 40 i røret 38 er skaffet tilveie for å hindre strøm gjennom kjøler-enheten 62 når dette ikke er ønsket.

Fordi det horisontale regenerative strømrør 42 er forbundet med det vertikale rør 57 i et punkt over en hovedvarmeav-stengningsventil 37', er det skaffet tilveie en atmosfæreforbindelse mellom ovnene A og B når ventilen 37 er lukket, ventilen V er åpen, og ventilen 37 i det vertikale rør 57 også er lukket. Denne forbindelse er fra bunnuttaksåpningen 10 i fundamentet på ovnen B gjennom uttaksrøret 33 og viften 34 til det vertikale rør 35, derfra gjennom det regenerative strømforbindelsesrør 41 og ventilen V til og gjennom det horisontale regenerative strømrør 42 og til og gjennom det vertikale rør 57 til det horisontale re-turrør 58, som i sin tur er forbundet med toppåpningen 23 i ovnsklokken F i ovnen A.

Et regenerativt strømforbindelsesrør 59 går fra det vertikale rør 57 like over uttaket fra viften 56 og under hovedvarmeavstengnlngsventilen 37'. Dette rør 59 går fra huset på skiveventilen V som i alle hen-seende er tilsvarende den tidligere beskrevne skiveventil V, og som kontrollerer strømmen av atmosfære mellom forbindel-sesrøret 59 og det horisontale regenerative strømrør 60. Som det sees på fig. 1 og 2 er røret 60 forbundet med det vertikale rør 35 over varmeavstengningsventilen 37, og de regenerative strømforbindelser mellom ovnene A og B er således fullført gjennom røret 36.

Som vist på fig. 2 er forbindelsene mellom ovnene A og B innstilt for den regenerative oppvarmingsoperasjon, og når begge viftene 34 og 56 arbeider, er både ventilen 37 og den tilsvarende ventil 37' lukket. Ventilene V og V er begge åpne, og ventilen 40 i kjølershuntrøret 38 og den tilsvarende ventil 40' i kjølershuntrøret 61 er begge lukket. Atmosfærestrømmen er nedover ut av ovnen B gjennom den sentrale bunnåpning 10, gjennom røret 33, viften 34, røret 35, røret 41, ventilen V, røret 42, røret 57 og røret 58 inn i ovnsklokken F gjennom dens sentrale toppåpning 23.

Etter at atmosfæren har passert nedover gjennom ovnskammeret som er dan-net av ovnsklokken F i ovnen A, går den ut gjennom den sentrale uttaksåpning 10 og går gjennom røret 55, viften 56, røret 57, røret 59, ventilen V, røret 60 og tilbake til ovnsklokken F' i ovnen B gjennom røret 36 og den sentrale toppåpning 23.

Under henvisning til fig. 4, 5 og 6, vil bruken av det ovenfor beskrevne apparat til å utgløde tette kveiler av stålblikk forklares. På fig. 4 er ovnsklokken F på plass på fundamentet 1 i den venstre ovn A og ovnsklokken F' i ovnen B er tatt av sitt fundament 1. Chargen av kveiler som er anbragt på kveilbæreren i ovnen A er angitt ved C, mens chargen av kveiler for ovnen B er angitt ved C. Hovedvarmeavstengnlngsventilen 37' 1 ovnen A er åpen, skiveventilene V og V er begge lukket, kjø-leravstengningsventilen 40' er også lukket, og viften 56 arbeider mens viften 34 ikke arbeider.

Apparatet som er vist på fig. 4 kan anses å være i sin oppstartingstilstand. Chargene C og C er begge kolde og opp-varmings- og avkjøleroperasjonssyklusen er nettopp begynt. Når viften 56 arbeider og når strålerørene i ovnen A er tent, vil sirkulasjonen av oppvarmet atmosfære, som sendes gjennom ovnen A ved hjelp av viften 56, hurtig og ensartet heve temperaturen på chargen C til det ønskede punkt. Som vist ved hjelp av pilene på fig. 4, og hvilket er åpenbart ut fra det faktum at ventilene 40' og V er lukket, går atmosfærestrømmen som er forårsaket av viften 56 helt og holdent gjennom ovnen A.

Mens oppvarmingen av chargen C fore-går, bringes ovnsklokken F' i ovnen B på plass på dens fundament 1, og etter at oppvarmingsoperasjonen er fullført for chargen C i ovnen A, lukkes begge varme-avstengningsventilene 37 og 37', begge ski-veventllene V og V åpnes, og begge kjøler-avstengningsventilene 40 og 40' lukkes. Nu er ventilene etc. i stillingene som er vist på fig. 5, og når begge viftene 34 og 56 går, vil atmosfæren strømme inn i toppen på ovnen A gjennom røret 58 og gå over den oppvarmede charge C i denne og trekke, varme fra denne. Den således oppvarmede atmosfære vil så bevege seg gjennom røret 55, viften 56, røret 59, den åpne skiveventil V, røret 60, den åpne del av røret 35 og gjennom det horisontale returrør 36, inn i ovnsklokken F'.

Viften 34 er effektiv når det gjelder å hjelpe til med å bevege atmosfæren nedover gjennom ovnen B, hvor den forhånds-oppvarmer den kolde charge C og går ut gjennom røret 33. Fra viften 34 går atmosfæren gjennom rørene 35 og 41, den åpne skiveventil V, rørene 42 og 57 og tilbake inn i toppen på ovnen A gjennom det horisontale returrør 58.

Fordi hele atmosfærevolumet i begge ovnene A og B sirkuleres i den ovenfor beskrevne bane, avkjøles den varme charge C i ovnen A, og den kolde charge C i ovnen B foroppvarmes. Denne operasjon fortsetter inntil temperaturen på chargene C og C stort sett er utjevnet. På dette tidspunkt plaseres de forskjellige ventiler i apparatet i stillingene som er vist på fig. 6, dvs. varmeavstengningsventilen 37' i ovnen A lukkes, mens den tilsvarende ventil 37 i ovnen B åpnes, mens kjølerstengeventilen 40' i ovnen A er åpen og kjøleravsteng-ningsventilen 40 i ovnen B er lukket, og begge skiveventilene V og V er lukket.

Etter at temperaturene på chargene C

og C er utjevnet med den regenerative varme og avkjølingsoperasjon som er illustrert på fig. 5, er det ønskelig ytterligere å redusere temperaturen på den utglødede charge C i ovnen A ned stort sett til rom-temperatur, og å utsette chargen C i ovnen B for den ønskede utglødning eller annen varmebehandling. Følgelig, med ventilene stilt som vist på fig. 6, med kjøleren 62 i drift for å trekke ut varme og redusere temperaturen på atmosfæren som sirku-lerer gjennom den, og med forbrennings-rørene i ovnsklokken F' i ovnen B i drift, vil viften 56 sirkulere atmosfæren i ovnen A over chargen C og gjennom kjøleren 62, mens viften 34 uavhengig vil sirkulere atmosfæren i ovnen B hurtig over forbren-ningsrørene og i varmeoverføringsforhold med chargen C.

Den utglødede charge C i ovnen A kan således hurtig avkjøles til en temperatur hvor ovnsklokken F kan fjernes og chargen C tas bort og ny charge plaseres på fundamentet 1. Mens dette finner sted fortsetter oppvarmingen av chargen C i ovnen B inntil man har oppnådd den ønskede behandling. Når oppvarmingen av chargen C er fullført i ovnen B, vil en ny charge C være plasert på fundamentet 1 i ovnen A, og dens ovnsklokke F være satt på plass. Nu mens ventilene er stilt i stillingene vist på fig. 5 og viftene 34 og 56 arbeider, vil regenerativ oppvarming av den nye charge C i ovnen A finne sted, samtidig med avkjøling av den varme charge C i ovnen B.

Som det tidligere har vært angitt, kan ovnsklokkene F og F' fjernes fra fundamentene hvorpå de hviler under en opera-sjonssyklus. Som det best ses på fig. 2, kan ovnsklokken F' og det horisontale returrør 36 som er festet til toppveggen 11' på denne, tas av fundamentet 1 som en enhet. Det er skaffet tilveie egnede løfteanordninger som ikke er vist, og når klokken F' løftes vertikalt, vil flensen 3 løftes ut av tetningsrennen 2. For å hindre lekkasje i forbindelsen mellom returrøret 36 og toppen-den på det vertikale rør 35, er det anordnet et tilsvarende tetningsarrangement med en renne 65 som sitter på og strekker seg rundt den øvre ende på røret 35, og den nedre ende på røret 36 er utstyrt med en nedhengende flens 66, som når klokken F' er plasert på fundamentet 1, stikker ned i rennen 65 til tetning med et passende tetningsmateriale 67 som be-finner seg der. En tilsvarende tetning er anordnet mellom det horisontale returrør 58 på ovnsklokken F og det vertikale rør

57. Disse tetninger ses ikke på fig. 1 og 2, men er skjematisk antydet ved 65' og 66' på fig. 4—6. Tetningsrennen og flensen 65 og 66 er også skjematisk antydet på fig. 4—6 på samme måte som tetningene 2—3 mellom ovnsklokkene F og F' og deres respektive fundamenter 1.

Ved å skaffe tilveie de ytre kjølere 39 og 62 sammen med de regenerative opp-varmings- og avkjølingsforbindelser, som er vist på fig. 5, oppnår man en meget effektiv operasjon når det gjelder brensel-forbruk, og på grunn av den hurtige ende-lige avkjøling som bringes istand ved hjelp av de ytre kjølere er det ikke noen for-sinkelse eller opptatte ovnsfundamenter mens man venter på at en charge skal av-kjøles.

På grunn av den effektive innledende avkjøling av chargen og den hurtige ende-lige avkjøling ved hjelp av den ytre kjøle-anordning, er nødvendigheten av indre deksler som i tidligere praksis har vært et-terlatt på plass over chargen etter at ovnsklokkene er fjernet, for å bevare den beskyttende atmosfære rundt chargen under avkjølingen, fullstendig eliminert

Fig. 7 er et vertikalsnitt som viser oppfinnelsen anvendt i en enkel ovn i mot-setning til det doble regenerative arrangement på fig. 1 og 2, hvori chargefunda-mentet er anordnet for å ta imot en åpen kveil av metallblikk og for å rette atmo-sfærestrømmen gjennom mellomrommet mellom de forskjellige viklinger. I dette apparat er en ovnsklokke F" avtagbart anbragt på et fundament 70. Tetningen mellom klokken og fundamentet, arrangemen-tet med strålevarmerør i toppdelen av ovnskammeret og anordningene for spredning og kontroll av atmosfærestrømmen over forbrenningsrørene, kan stort sett være de samme som tidligere beskrevet.

Fundamentet 70 er utstyrt med en bunnuttaksåpning 71, hvorfra et uttaksrør 72 fører til inntaket på en vifte 73. Uttaket på viften 73 er forbundet med et vertikalt rør 74, som i sin øvre ende er forbundet med en tetning generelt angitt ved 75 til det horisontale returrør 76. Fordi røret 76 går i ett med ovnsklokken F", vil røret 76 også fjernes når klokken løftes av fundamentet 70, og forbindelsen mellom rørene 74 og 76 i tetningen 75 vil brytes.

En hovedvarmereguleringsventil 77 (vist i åpen stilling på fig. 7) er anbragt i røret 74 og er konstruert til å regulere atmosfærestrømmen gjennom dette. Kjø-lershuntrøret 78 fører fra røret 74 under ventilen 77 og vender tilbake til røret 74 over ventilen 77. En kjølerenhet 79 (tilsvarende kjølerenhetene 39 og 62 som er beskrevet tidligere) er anbragt i røret 78, og kjølerstrømregulering og avstengningsventil 80 (vist i lukket stilling) er satt inn i røret 78 foran kjølerenheten 79.

Chargen som er illustrert på fig. 7 er en enkel åpen kveil C", hvori viklingene 81 av metallblikk er adskilt ved gap eller avstander 82 som således danner passasjer hvorigjennom atmosfæren kan gå. Kveilen C" hviler på en kveilbærer, og kammeret som generelt er angitt ved P omfatter en rund ytre vegg 83, flere vertikale radielt gående kveilbæreribber eller -flenser 84, som stikker innover fra denne. En senter-lukkeplate 85 som er noe større enn sen-teråpningen i kveilen C", hviler i de ytre ender på ribbene 84 og den ytre periferi på kveilen C" hviler på en ytre ringdel 86 som er anbragt på den øvre kant av veggen 83. En skrå eller skålformet rund ledeplate 87 går nedover og innover fra toppen av rin-gen 83 til den sentrale åpning i enheten P, som er begrenset av de indre ender på de radielle ribber 84 og ligger over og har stort sett den samme størrelse som bunn-åpningen 71 i fundamentet 70.

Når man bruker den enkle ovnsenhet på fig. 7 og antar at hovedvarmereguler-ingsventilen 77 er åpen og kjølerreguler-ingsventilen 80 er lukket som vist, og at man ytterligere antar at forbrenningsrøre-ne i den øvre del av ovnsklokken F" er tent og oppvarmet, vil ved start av viften 73 atmosfære trekkes fra ovnskammeret gjennom uttaksrøret 72, beveges oppover gjennom røret 74 og tilbake inn i sentrumsåp-ningen i toppveggen på ovnsklokken F" gjennom røret 76. Denne atmosfære fordeles og spres av skovlene i toppen på klokken F" og går over strålerørene og oppvarmes derved. Fordi den sentrale åpning i den åpne kveil C" er lukket av flensplaten 85 og fordi rommet på utsiden av kammeret P er lukket av dennes yttervegg 83, må all atmosfære som passerer forbi forbren-ningsrørene strømme nedover gjennom åpningene 82 mellom viklingene i den åpne kveil C" og oppvarmer disse ved konvek-sjonsoverføring av varme til dem. Strålevarme direkte fra forbrenningsrørene vir-ker også til å oppvarme den øvre ende av kveilen C" og øket temperatur i denne del av kveilen, som er forårsaket av en slik strålevarmeoverføring, vil også overføre ytterligere varme til atmosfæren når den går inn i mellomrommene mellom kveilens viklinger.

Etter at den ønskede oppvarmingsoperasjon er fullført, lukkes ventilen 77 og ventilen 80 åpnes, og sirkulasjonen av atmosfæren fortsetter inntil temperaturen på kveilen C" er redusert til den ønskede verdi, idet den tid som er nødvendig for at dette skal finne sted 1 høyeste grad er redusert ved avkjølingen av den sirkulerende atmosfære som fås istand ved hjelp av kjølerenheten 79.

Som tidligere bemerket kan oppfinnelsen også inngå i en enkel ovn som er konstruert for oppvarming av tettekveiler av metallblikk. I en slik utførelse vil kveilbæreren være tilsvarende den som er vist i ovnene på fig. 1 og 2, mens resten av konstruksjonen vil stort sett være identisk med den på fig. 7.

Under bruk av ovnene, enten enkle eller regenerative, etter at oppvarmings-syklusen er fullført og chargen skal avkjø-les ved å sirkulere den beskyttende eller spesielle atmosfære i ovnskammeret gjennom kjølershuntrøret og kjølerenheten, er det viktig at strømmen av kjølig atmosfære inn i det oppvarmede ovnskammer reguleres forsiktig slik at et plutselig og voldsomt trykkfall ikke vil finne sted inne i kammeret med resulterende inntvingning av utvendig luft gjennom tetningene mellom ovnsklokken og fundamentet, og mellom de avtagbare rørseksjoner. En slik inn-strømning av luft er selvfølgelig meget uønsket og kan ødelegge hele chargen ved oksydasjon.

Det vises til fig. 7 i denne forbindelse. Den ønskede regulering kan oppnås ved gradvis å lukke hovedvarmereguleringsven-tilen 77 og samtidig gradvis åpne kjøler-reguleringsventilen 80 på en slik måte at den sirkulerende atmosfære først bare av-kjøles noe. Ved å regulere bevegelseshastig-heten på disse ventiler, slik at avkjølingen av den sirkulerende gass fås istand på en slik måte at det aldri er tilstrekkelig trykkforskjell mellom innsiden av ovnsklokken F" og utsiden av denne til å tvinge luft inn gjennom tetningene, kan overgangen fra sirkuleringen av den oppvarmede atmosfære til sirkuleringen av avkjølingsatmo-sfæren utføres på minimal tid og uten fare for skade på chargen. Denne betjening av ventilene 77 og 80 kan utføres manuelt eller ved hjelp av riktig kontrollerte kraft-anordninger, som f.eks. arbeider som svar på trykkforskjellen mellom innsiden og utsiden av ovnsklokken F", og som ikke tillater denne forskjell å overskride en på forhånd bestemt sikker størrelse.

Den ovenfor nevnte type regulering av de strømregulerende ventilers operasjon kan også anvendes i det regenerative apparat på fig. 1 og 2, når foroppvarmings-syklusen, som er illustrert på fig. 5, settes igang. Lukkingen av ventilene 37 og 37' til deres helt lukkede stillinger utføres således fortrinnsvis gradvis, slik at temperaturen på atmosfæren fra klokken F', som går inn i klokken F, gjennom returrøret 58 ikke vil være så lav at den forårsaker at det inntreffer en farlig trykkforskjell mellom innsiden og utsiden av klokken F, og på samme måte, slik at den oppvarmede atmosfære fra klokken F som føres til klokken F' for foroppvarmingsformål ikke vil være så varm til å begynne med at den forårsaker hurtig ekspansjon av atmosfæren i klokken F', hvilket kan tvinge atmosfæren ut gjennom tetningene.

Atmosfæresprederen i den øvre del av ovnsklokkene som er illustrert som en fler-het av radielle skovler 25 (se klokke F' på fig. 2) tjener til å spre og fordele atmosfæren som kommer inn i plenum eller rommet i toppen av klokken over forbren-ningsrøret 12 gjennom inntaksåpningen 23. Denne spredning og fordeling er viktig, i og med at den tillater at atmosfærestrøm-men over de radielle forbrenningsrør 12 fordeles på en slik måte at rørene avkjøles ensartet og således hindrer uønsket relative varme og kjølige områder på disse. Ut-førelsen av apparatet, med kilden for strålevarmen (rørene 12) umiddelbart over de åpentliggende øvre ender på kveilene som skal oppvarmes, gjør det mulig å overføre varme til endene på kveilene hurtig og ef-fektivt ved direkte stråling. Det er åpenbart for en fagmann at varme som på-føres endene på en kveil er meget mer effektiv når det gjelder å heve temperaturen på hele kveilmassen enn varme som anvendes på de utvendige eller innvendige sylindriske overflater på kveilen. Dette kommer av at varme som anvendes på endene vandrer hurtig innover i kveilen ved ledning, mens mellomrommene og relativt dårlig kontakt mellom tilstøtende viklinger i kveilen er en alvorlig barriere for varmens fremtrengning radielt fra kveilens indre eller ytre sylindriske overflater.

Ved å overføre varme ved hjelp av direkte stråling til den øvre ende av kveilen

får man således istand en hurtig varme-overføring. Fordi strålevarmen fra rørene

12 kan heve temperaturen på en kveils

toppende til altfor høy verdi, er det viktig at strømmen av atmosfære, etter at den

forlater forbrenningsrørene 12, er over og tvers over kveilenes øvre ender. Denne strøm tjener to formål. Det vil si varme overføres til atmosfæren fra kveilenes varme ender og atmosfæren tjener til å avkjøle kveilenes øvre ender og hindrer mulig overoppvarming av den.

Når den varme atmosfære går ned inn i ovnskammeret F' og så strømmer radielt innover gjennom åpningen mellom topp- og bunnplatene 6 og 7 på kveilbære-

ren 5, overføres varme fra atmosfæren ved konveksjon til topplaten 6 og ved ledning til bunnendene på kveilene C, for hurtig oppvarming oppover og inn i kveilen.

Ved det beskrevne arrangement av oppvarmingsanordningen, kveilbæreren og atmosfærestrøm-reguleringsanordningen,

kan en hurtig og høyst effektiv oppvarming av en charge (som illustrert en kveil eller kveiler av metallblikk) i et ovnskammer oppnås. Den aller største del av den totale varme som overføres til kveilenes indre går vertikalt opp eller ned fra bunn- eller topp-

endene på kveilene, og som kjent er dette den mest effektive måte til å overføre varme til en kveil av blikkmateriale. Appa-

ratets atmosfære-reguleringsanordning gir effektiv beskyttelse for forbrenningsrør el-

ler andre kilder for strålevarme og ved å

kombinere den effektive oppvarming med regenerativ og /eller direkte atmosf æreav-

kjøling, er det mulig å eliminere bruken av indre deksler med deres tilhørende ut-

gifter, håndteringsproblemer etc.

Claims

1. Apparat for varmebehandling av metallblikk i kveilform, omfattende en chargebærer på et fundament, en ovnskonstruksjon som sammen med fundamen-

tet danner et lukket ovnskammer og har en øvre sentral åpning, hvor ovnsfundamentet har en sentral bunnåpning og begge sentrale åpninger er forbundet med en atmosfæresirkulerende innretning, samt videre omfattende en oppvarmningsinnret-ning som strekker seg tvers over ovnskammeret og har et strålevarmeflateareal anordnet for direkte stråleoppvarming av enden til en kveil på chargebæreren, karakterisert ved en atmosf ærespreder (25) mellom den øvre sentrale åpning (23) og oppvarmingsinnretningen (12) nær den siden av oppvarmingsinnretningen som vender fra strålevarmeflaten, hvilken spre-der er anordnet for fordeling av atmosfæren over oppvarmingsinnretningen.

2. Apparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at oppvarmingsinnretningen (12) består av flere innoverragende, med innbyrdes avstander anordnede for-brenningsrør (13, 15).

3. Apparat ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at atmosf ære-sprederen (25) omfatter innoverragende skrått stilte vinger, idet de langsgående kantene til hosliggende vinger har inn- byrdes avstand (fig. 3).

4. Apparat ifølge en av påstandene 1—3, karakterisert ved at passa-sjene mellom vingenes (25) langsgående kanter avtar i bredde fra de ytre til de indre ender på vingene (fig. 1).

5. Apparat ifølge en av påstandene 1—4, ved hvilket chargebæreren (5) omfatter en chargebærerplatedel som er lag-ret over fundamentet (1) med ytterperi-ferien i en avstand fra ovnskonstruks jo-dens sidevegg (11), karakterisert ved at platedelen (6) er forsynt med ett eller flere ventilasjonshull (6') for å tillate en begrenset strøm av atmosfære for kjøling av de hosliggende områder.

6. Apparat ifølge en av påstandene 1—5, ved hvilket den atmosfæresirkulerende innretning omfatter en sirkulasjonsledning for atmosfære, hvilken ledning for-binder begge de sentrale åpninger, karakterisert ved at atmosfærekjøle-rør (38) som strekker seg fra et sted på sirkulasjonsledningen (35) frem til et an-net sted på sirkulasjonsledningen, hvorhos det i denne shuntledning (38) er anordnet en atmosfærekjøleinnretning (39), og det i sirkulasjonsledningen (35) mellom de to forbindelsessteder, og i shuntledningen (38) er anordnet ventiler (37, 40) for regulering av atmosfærestrømmen gjennom de respektive ledninger.

7. Apparat ifølge påstand 6, karakterisert ved en innretning for betjening av begge ventiler (37, 40), hvorved ventilen (37) i sirkulasjonsledningen (35) er lukket når ventilen (40) i shuntledningen (39) er åpen og omvendt.

8. Apparat ifølge påstand 7, karakterisert ved at betjeningsinnretnin-gen for ventilene (37, 40) omfatter en sty-reinnretning som reagerer på trykkdifferansen mellom ovnskammerets innside og utside, idet trykkdifferansen er begrenset til en forutbestemt verdi.

9. Apparat ifølge en av påstandene 5—8, hvilket apparat omfatter to hosliggende ovnsfundamenter med tilhørende ovnskonstruksjoner som sammen med fundamentene danner lukkede hosliggende ovnskammere, idet hvert ovnskammer har en sirkulasjonsledning for atmosfæren mellom de to sentrale åpninger, karakterisert ved regenerativledninger (42, 60) som strekker seg fra hver av sirkula-sjonsledningene (35, 57) på den ene siden av ventilen (37, 37') til den andre sirkulasjonsledningen (57, 35) på den motsatte side av dennes ventil (37', 37), idet det i hver av regenerativledningene er anordnet en resirkulasjonsreguleringsventil (V, V) (fig. 4).

10. Fremgangsmåte for oppvarming av i det minste en kveil metallblikk i et apparat ifølge en av foregående påstander, hvor kveilen plaseres i et lukket ovnskammer og ovnsatmosfæren sirkuleres over en varmekilde og kveilen, hvorved atmosfæren og kveilen oppvarmes ved at varme tilføres den ene enden av kveilen ved direkte stråling fra en varmekilde anordnet nær denne kveilenden, karakterisert ved at ovnsatmosfæren beveges over varmekilden (12) og enden av kveilen (C, C) hvorved atmosfæren oppvarmes og overheting av varmekilden og av kveilen forhindres ved at den slik oppvarmede atmosfære ledes tvers over den andre enden av kveilen, hvorved varme overføres til denne enden, ved at atmosfæren føres tilbake til varmekilden, og ved at sirkulasjonen fortsettes helt til kveilen er oppvarmet i tilstrekkelig grad, hovedsakelig ved leding av varme aksialt innover fra kveilens ender (fig. 4—6).

11. Fremgangsmåte ifølge påstand 10, karakterisert ved at den oppvarmede atmosfære ledes tvers over kveilens bunnende (fig. 4—6).

12. Fremgangsmåte for oppvarming og kjøling av i det minste en kveil metallblikk, hvor kveilen først oppvarmes ved fremgangsmåten ifølge påstand 10 eller 11, karakterisert ved at sirkulasjonen fortsettes etter samme bane med kon-tinuerlig ytre kjøling av den sirkulerende atmosfære, helt til kveilen er avkjølet i tilstrekkelig grad. Anførte publikasjoner: Fransk patent nr. 1 208 138, 1 214 458, 1 301 332. U.S. patent nr. 2 479 102.