NO155058B - Fremgangsmaate for aa bevirke sedimentering av sedimentaert, fast materiale som transporteres i en vannmasse som f.eks. en innsjoe, en sjoe eller et hav. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å bevirke sedimentering av suspendert eller på annen måte transportert sedimentært, fast materiale ved den øvre .overflate av et porøst bunnsjikt i-'.en naturlig vannmasse, som for eksempel en innsjø, ensjø eller ét hav...' . ■ '■,.■

Enkelte kyststrekninger og banker langs'hav, sjøer,•innsjøer, vann og elver', såvel som områder av bunnsjiktet eller bunnen'.under slike -vannmasser utsettes-for påvirkninger fra bølger eller strøm-mer,;' slik at kystlinjene eller bankene' og. bunnsjiktet.eller -bunnen kontinuerlig forandres. Eksempelvis kan havstrømmer•erodere kysten i visse områder og føre materiale fra-disse, over til andre sjøområder der materialet synker til bunns. Langs visse strekninger.; av en kyst kan erosjonen være så kraftig at kysten'i løpet av få år er flyttet langt innover, slik -at bygninger, for eksempel • hoteller,' sommerhus og andre installeringer som opprinnelig.lå langt! fra. kysten, kommer i faresonen. Det er derfor gjort flere forsøk på å utvikle effektive metoder for beskyttelse. av kysten.. Fra gammel .tid har det vært kjent å beskytte en kyst ved hjelp av bølgebrytere som strekker seg på tvers av kystlinjen og er plassert med forholdsvis liten innbyrdes avstand. Slike bølgebrytere er forholdsvis,effektive, men de er dyre å bygge og vedlikeholde. Bølgebrytere benyttes ofte i kombinasjon med massive konstruksjoner eller diker som strekker seg stort sett parallelt med kysten, som også motvirker kyst-erosjon. I de senere år har man eksperimentert med kunstig tang, som er laget av plast'og er blitt forankret til sjøbunnen i områder som utsettes for erosjon.

Tanken var at kunstig tang ville befordre sedimentering av sedimentært materiale. Kystbeskyttelse ved hjelp av kunstig tang har imidlertid vist seg mindre effektiv enn ventet.

En ofte benyttet metode for kyætbeskytte^se er såkalt kunstig næring. Ved denne metode kan sand overføres frå dypere områder i sjøen til stranden eller til sjøbunnen nær inntil og foran den strekning av kysten som utsettes for erosjon, for eksempel ved hjelp av et mudderoppsugingsfartøy, eller sand kan transporteres til og legges ut på stranden ved den utsatte kyst ved hjelp av trucker eller andre kjøretøy. Da sanden som er tilført på denne måte etter hvert forsvinner på grunn av materialtransporten i strandsonen, må den kunstige næring gjentas med visse mellomrom for å være effektiv. Ettersom den kjente metode med kunstig næring innebærer håndtering og transport av store mengder sand og må gjentas temmelig hyppig, er denne metode for kystbeskyttelse forholdsvis dyr.

Tysk patentskrift nr. 835.873 omhandler en metode for innvinning eller tørrlegging av land i kystområder ved saltvannssjøer. Denne kjente metode innebærer tilførsel av ferskvann til den saltvannsmettede strandsone. Da ferskvann vanligvis ikke er til-gjengelig i store mengder i kystområder, er denne kjente metode ikke egnet for bruk i større skala.

Proe. Civ. Engrg. in the Oceans/lII, Newark, Delaware, 1975, Vol. 1, side 142 - 160 beskriver et forsøk som ble utført i en vannbølgekanal som var 50 fot langs, 2 fot bred, og 3 fot dyp.

Et perforert rør som stakk seg langs vannbølgekanalen (det vil

si i rett vinkel på den forgitte, 2 fot lange kystlinje) dannet et bunnsand-filtersystem hvorfra vann ble pumpet. Systemets evne til å stabilisere den kystnære proful, til å stabilisere strandprofilen, samt til å minske brenningserosjonen ble bestemt. En fant at bunnsand-filtersystemet hadde en stabiliserende effekt på bunnmaterialet i den kystnære sone, en ubetydelig effekt på brenningserosjonen i brenningsonen, og virket effektivt til å forsere accresjon i strandsonen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for å bevirke sedimentering av suspendert eller på annen måte transportert sedimentært fast materiale ved den øvre overflate i et porøst bunnsjikt i en naturlig vannmasse, som for eksempel en innsjø, en sjø eller et hav, og langs en grenselinje (for eksempel langs en kystlinje eller langs bredden av en innsjø) mellom nevnte vannmasse og et tilstøtende landområde, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er karakterisert med fjerning av vann ved hjelp av en drenering eller et avløp som strekker seg langsmed og inntil grenselinjen, og som er beliggende under vannmassens midlere øvre overflatenivå, i en så stor mengde at det hydrauliske trykk i det porøse bunnsjikt umiddelbart under dettes øvre overflate minskes i en sone langs grenselinjen.

En har overraskende funnet at fjerning av vann fra en slik drenering som strekker seg langs grenselinjen kan i vesentlig grad minske det hydrauliske trykk i sjøens eller vannets porøse bunn over en temmelig bred sone av sjøens eller vannets bunn langsdreneringen. Dette betyr at sedimentering eller accresjon av sedimentært materiale kan oppnås I en temmelig bred sone på vannsiden av grenselinjen eller kystlinjen, uten å anvende tverrgående dreneringer. Slik sedimentering eller accresjon av sedimentært materiale kan for eksempel benyttes til beskyttelse av kysten langs sjøområder eller bredden langs innsjøer som utsettes for erosjon, samt for landinnvinning.

En minsking av det hydrauliske trykk i det porøse bunnsjikt, som kan danne bunnen i et sjø- eller havområde eller i en innsjø, et vann eller en elv, gir opphav til sedimentering fordi vann bringes til å strømme fra vannmassen inn i det porøse bunnsjikt, hvorved sedimentært materiale som er suspendert i vannet eller transportert langs den øvre overflate av det porøse bunnsjikt eller bunnen, holdes tilbake i bunnen. Vann kan fjernes fra dreneringen kontinuerlig eller diskontinuerlig. Eksempelvis kan fjerning av vann finne sted under perioder med storm-nedbrytning og avbrytes under perioder med naturlig accresjon.

Dreneringen som anvendes for utførelse av fremgangsmåten

ifølge oppfinnelsen kan være av hvilken som helst hensiktsmessig type. For eksempel kan vann pumpes fra et naturlig, vannførende sjikt eller lag eller hvilken som helst annen naturlig drenering eller avløp, som for eksempel et gruslag som strekker seg langs

grenselinjen og er dekket av sand. Vannet kan alternativt eller i tillegg fjernes gjennom Minst én kunstig drenering som er nedgravet i bunnsjiktet langs grenselinjen eller kystlinjen.

Dreneringen hvorfra vannet pumpes eller fjernes kan strekke seg langs grenselinjen på dennes vannside. For å gjøre det lettere å anordne dreneringen er den imidlertid fortrinnsvis plassert på landsiden av grenselinjen eller i det nevnte landområdet og under grunnvannsnivået på dette sted. Fjerning eller pumping av vann fra en slik drenering fører til en senkning av grunnvannsnivået. En har funnet at en slik senking av grunnvannsnivået nær kystlinjen eller på stranden kan bevirke sedimentering av store mengder sedimentært materiale langs kysten, slik at ytterligere land kan dannes umiddelbart utenfor den opprinnelige kystlinje i løpet av noen få dager eller uker. For-klaringen på dette fenomen er at en del av vannet som skyller opp over stranden på grunn av dønning- eller bølgebevegelse, vil sive ned gjennom sandlagene på stranden som følge av det senkede grunnvannsnivå. En vesentlig del av det sedimentære materiale som bølgeoppskyllet fører med seg vil derfor avsettes på stranden og ikke føres tilbake i sjøen med dragsuget som vanlig. Stranden vil følgelig med tiden ekspandere utover.

Grunnvannsnivået kan senkes ved å pumpe vann fra en naturlig drenering av ovennevnte type, og/eller fra minst én kunstig dreneringsinnretning som er plassert under grunnen på et sted nær kystlinjen og under grunnvannsnivået på dette sted. Dreneringsinnretningen eller -innretningene kan være av hvilken som helst type, som gjør det mulig å fjerne eller pumpe grunnvann derfra i en slik mengde at grunnvannsnivået senkes i ønsket ut-strekning. Dreneringsinnretningen eller -innretningene kan for eksempel være én eller flere faskiner, brønner, borehull, eller brønnpunkter, som er anordnet med innbyrdes avstand langs grenselinjen eller kystlinjen. Slike med innbyrdes avstand beliggende brønner, borehull, brønnpunkter, eller faskiner kan være forbundet med hverandre ved hjelp av rør som om ønskelig kan være perforerte, slik at de er i form av drensrør.

Når bare en enkelt eller noen få tettliggende faskiner, brønner, borehull eller brønnpunkter benyttes, vil den derav følgende sedimentering kunne danne en landtunge som strekker seg på tvers av den opprinnelige kystlinje. En slik landtunge kan tjene som en slags bølgebryter som kan beskytte kysten fordi materialtransporten endres på en slik måte at sedimentering fin-ner sted på landtungens oppstrøms side.

Vanligvis er det ønskelig å beskytte en forholdsvis lang kyststrekning. I et slikt tilfelle omfatter dreneringen fortrinnsvis minst ett drensrør som er omgitt av et ytre lag av et f iltermateriale for å hindre tilstopping av perforeringene i røret. Antall drensrør som kan anordnes stort sett parallelt med kysten som skal beskyttes, kan velges i avhengighet av den mengde vann som skal fjernes for å opprettholde grunnvannet på det ønskede lave nivå.

Dreneringen bør anordnes forholdsvis nær kystlinjen for å oppnå den ønskede effekt. Dersom dreneringen plasseres på landsiden av den daglige høyvannslinje, kan dreneringen uten noen som helst vanskelighet plasseres i grunnen under grunnvannsnivået uavhengig av tidevannet. Sedimenteringseffekten blir imidlertid svekket når avstanden fra dreneringen til høyvannslinjen økes. For å oppnå en god sedimenteringseffekt bør derfor dreneringen ikke plasseres for langt fra høyvannslinjen. Eksempelvis kan dreneringen plasseres 1 - 10 m og fortrinnsvis ca. 5 m fra den daglige høyvannslinje ved dennes landside.

Jo mer grunnvannsnivået senkes langs kystlinjen, dess videre blir det sjøområde i hvilket sedimenteringseffekten oppnås. Imidlertid økes også den mengde grunnvann som må pumpes bort fra dreneringsinnretningen eller -innretningene når grunnvannsnivået senkes. Et passende kompromiss synes å oppnås når dreneringen plasseres 0,5 - 3 m, og fortrinnsvis 1 - 2 m under det midlere øvre overflatenivå i vannmassen eller middelvannstanden.

I alminnelighet velges dreneringens plassering i forhold

til kystlinjen eller grenselinjen, dreneringsnivået, og/eller volum-strømningshastigheten til vannet som fjernes eller pumpes bort fra dreneringen og tilbake til sjøen eller vannmassen, i forhold til vann-permeabiliteten i bunnsjiktet eller bunnlagene, og til den ønskede breddeutstrekning av sedimenterings- eller accresjonssonen langs kystlinjen eller grenselinjen.

Ifølge oppfinnelsen kan grunnvannsnivået senkes ved å fjerne vann fra en oppad åpen hulning eller fordypning, for eksempel en grøft eller et kunstig eller naturlig basseng, som er plassert på landsiden av den daglige høyvannslinje, idet hulningens bunn er beliggende under vannmassens midlere øvre overflatenivå eller under grunnvannsnivået. En slik hulning kan erstatte eller anvendes i kombinasjon med andre typer avløp eller dreneringsinn-retninger. Vann kan pumpes fra hulningen for å senke grunnvannsnivået. Når vannmassen utsettes for tidevann eller brottsjøer, kan imidlertid vann fjernes fra hulningen gjennom minst én kanal som strekker seg fra et innløp beliggende i hulningen og under vannmassens midlere øvre overflatenivå, til et utløp som også er beliggende under dette midlere øvre overflatenivå, og slik at vannet strømmer fra hulningen til vannmassen under påvirkning av gravitasjonskrefter når vannmassens øvre overflatenivå er lavere enn vannets nivå i hulningen. I et slikt tilfelle, og med tidevann, kan grunnvannsnivået senkes på visse tider av døgnet under innvirkning av tyngdekreftene. Om ønskelig kan vannet pumpes fra hulningen eller fordypningen på de øvrige tider.

Når fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes for beskyttelse av en kyststrekning ved opprettelse av ytterligere land utenfor den opprinnelige kystlinje, innebærer slik kystbeskyttelse i realiteten også innvinning av en smalere eller bredere land-stripe. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjør det imidlertid mulig å innvinne mer land enn det som er mulig med konvensjonelle tiltak for kystbeskyttelse. Når således et første stykke tilleggsland er blitt dannet utenfor den opprinnelige kystlinje ved å senke grunnvannsnivået i henhold til oppfinnelsen, blir det mulig å anordne en drenering eller dreneringer i det første stykke tilleggsland for senking av grunnvannsnivået i dette, slik at et nytt stykke tilleggsland dannes utenfor det første tilleggsland. Denne operasjon kan gjentas inntil et ønsket nytt land-areal er blitt oppnådd. Det nye landstykke kan beskyttes på konvensjonell måte, for eksempel ved hjelp av bølgebrytere, moloer eller lignende konstruksjoner. Det er imidlertid også mulig å beskytte den nye kyst ved permanent å holde grunnvannet ved et forutbestemt senket nivå som er tilstrekkelig til å holde kystprofilen i balanse.

Senkningen av det hydrauliske trykk i det porøde bunnsjikt ved pumping av vann direkte fra en drenering eller avløp kan opp-rettholdes permanent. Det er imidlertid også mulig å avbryte fjerningen av vann fra dreneringen når en passende strandsone eller et lag av sedimentært materiale har bygget seg opp, og fjerning av vann fra dreneringen kan gjenopptas når strandsonen eller laget av sedimentært materiale er mer eller mindre fjernet på grunn av den normale bølge- og strømvirkning, eller eventuelt i forbindelse med en storm.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor

fig. 1 er et skjematisk grunnriss som viser undergrunns-drensrør anordnet langs en kystlinje,

fig. 2 er et tverrsnitt som viser drensrørene på fig. 1 i større målestokk,

fig. 3 er et snitt av en' kyst hvor der er utformet, en grøft som strekker seg langs kystlinjen,

fig. 4 viser hvorledes et fleksibelt drensrør kan plasseres i grunnen i et strandområde, og

fig. 5 viser et perspektivisk utsnitt av fleksible drensrør med et dekke av filtermateriale anordnet i en sandmasse eller annet materiale.

Med sikte på å levere saltvann til tanker for saltvannsfisk og til store varmepumper, ble drensrør anordnet under grunnen på landsiden av, men nær inntil kystlinjen 9 ved Skagerak i nær-heten av havnen i den danske by Hirtshals som vist i fig. 1. Drensrørene 10 var forbundet med en pumpestasjon 11 som viste seg

å være i stand til å levere den nødvendige mengde saltvann fra drensrørene til saltvannstankene. Etter en forholdsvis kort tid ble imidlertid den mengde saltvann som kunne leveres fra drens-rørene vesentlig redusert, og når vanntilførselsystemet hadde vært i virksomhet i ca. en uke, ble den mengde saltvann som kunne leveres ved hjelp .av drensrørene 10 fullstendig utilstrekkelig for det tilsiktede formål. Årsaken var en avsetning av sand som antydet ved en brutt linje 12 i fig. 1, og som hadde dannet seg i et hjørne avgrenset mellom kystlinjen 9 langs hvilken drens-rørene 10 var plassert og en tilgrensende, tverrgående bølgebryter 13 i havnen.

For å gjenopprette saltvannstilførselens nødvendige kapasi-tet ble ytterligere drensrør 14 nedlagt langs en 220 m lang kyststrekning i fortsettelse av drensrørene 10. De nye drensrør 14 ble forbundet med de først anordnete drensrør 10 ved et forbindel-sespunkt 15 der innløpet til pumpestasjonen 11 også var beliggende. Den 220 m lange strekning der de nye drensrør 14 var plassert,

ble delt i en første lengde på 100 m nær forbindelsespunktet 15, en annen lengde på 50 m, en tredje lengde på 50 m, og en fjerde lengde på 20 m som antydet i fig. 1. Drensrørene 14 omfattet seks parallelle og med innbyrdes avstand anordnede drensrør for-løpende langs den første lengde, fire drensrør forløpende langs den annen lengde, tre drensrør forløpende langs den tredje lengde, og et enkelt drensrør forløpende langs den fjerde lengde. Drens-rørene 14 ble nedlagt i en grøft som var gravet ut på landsiden av kystlinjen eller den daglige høyvannslinje 9 og ca. 5 m fra denne, og for å lette gravingen av brønnen, ble brønnpunkter for fjerning av grunnvann anordnet på begge sider av grøften med en innbyrdes avstand på 1 m.

Fig. 2 viser et snitt av grøften nær forbindelsespunktet 15 der seks drensrør 14 var anordnet side ved side i bunnen av grøf-ten. Hvert drensrør 14 var et korrugert, perforert fleksibelt rør fremstilt av polyvinylklorid med en innvendig diameter på

185 mm og en utvendig diameter på 200 mm. Som vist i fig. 2 ble drensrørene 14 nedlagt i en seng omfattende et indre lag 16 av

grus med en kornstørrelse på 4 - 10 mm, og et ytre lag 17 av sand med en kornstørrelse på 0,5 - 2 mm. Det ytre sandlag 17 ble dekket av et ytterligere lag 18 av ren sand, og lagets 18 øvre overflate var beliggende ved nullnivå, det vil si middelvannstanden,

og dekket av en plastfilm 19 med en tykkelse på 0,15 mm. Resten av den øvre del av grøften ble fylt til grunnivå med jord 20, 'novedsagelig bestående av sand. Drensrørene 14 ble plassert slik at de strakk seg oppad fra nivået -2 m (dette betyr 2 m under middelvannstanden) med en hellning på 3 - 5 pr. tusen til nivået -1,25 m (1,25 m under middelvannstanden). Grunnivået var ca. +0,5 m over middelvannstanden.

Når drensrørene 14 var nedlagt og forbundet med pumpestasjonen 11, kunne de innledningsvis levere en saltvannsmengde til-svarende ca. 2m"^ pr. time for hver meter av den 220 m lange drenering eller avløp. Dette betyr at drensrørene 14 kunne levere-ca. 440 m pr. time. Når dreneringssyternet hadde vært i kontinuerlig bruk i en uke var den maksimale vannmengde bare 0,5 m"^ pr. time for hver meter drenering, og en tilvekst på ca. 30 m land mellom kystlinjen 9 og en ny kystlinje 35 var dannet langs drensledningene 14 som antydet med en strek-punktlinje i fig. 1.

Videre ble der anordnet en faskin 21 i sandavsetningen 12, og denne faskin ble forbundet med drensrørene 10. Når faskinen Hadde vært i virksomhet i en viss tid, hadde der dannet seg en sandtunge 50 som strakk seg på tvers av kystlinjen som antydet ned en brutt linje i fig. 1.

Det ovenfor i forbindelse med fig. 1 og 2 beskrevne drene-ringssystem var ikke opprettet med sikte på kystbeskyttelse eller landinnvinning, men ikke desto mindre ble der oppnådd en betydelig sedimentering av sand langs kysten der drensrørene 10 og 14 var anordnet. Sedimenteringen ble oppnådd som følge av at oppum-pingen av store mengder saltvann fra drensrørene 10 og 14 førte til en betydelig senking av grunnvannsnivået i det område der drensrørene er anordnet, og den derav følgende minsking av det hydrauliske trykk i strandlagene overføres til det tilstøtende sjøbunnlag, slik at sjøvannet vil strømme inn i bunnlaget for å kompensere for minskingen i hydraulisk trykk, og det sedimentære materiale som er supendert i sjøvannet vil så avsettes på sjø-bunnen .

Fig. 3 er et skjematisk snitt av en strand og en kyst ved

en sjø 22, som utsettes for tidevann mellom et høyvannsnivå 23

og et lavvannsnivå 24. En grøft 25 er utført på landsiden av og nær inntil kystlinjen 26. Grøftens 25 bunnflate 27 er beliggende under middelvannstanden 28 og fortrinnsvis nær lavvannsnivået 24, og hver av et antall vannutløpsrør eller -kanaler 29 er forsynt med en ventil eller kran 30 og strekker seg fra grøf-tens 25 bunnparti til et sted omkring det nedre tidevannsnivå 24. Grøften kan laternativt eller i tillegg være utstyrt med en pumpe 31 med et innløprør 32 som strekker seg ned til bunnen av grøften 25, og et utløpsrør 33 som tømmer ut i sjøen 22.

Dersom vann ikke fjernes fra grøften 25 vil det øvre nivå

av vannet i grøften svare til grunnvannsnivået i det tilstøtende kystområde. Utløpsrørenes 29 ventiler 30 kan åpnes når vannstanden i sjøen som følge av tidevannet ligger under grunnvannsnivået. Vannet 34 vil da begynne å strømme ut i sjøen gjennom utløpsrø-rene 29, hvorved grunnvannsnivået i det tilstøtende område senkes. Ventilene 30 stenges fortrinnsvis når vannstanden i sjøen begyn-ner å stige fra lavvannsnivået 24, og i alle fall før vannstanden når det nivå ved hvilket utløpsrørene 29 kommuniserer med grøften 25 for å unngå at sjøvann strømmer tilbake inn i grøften 25 gjennom rørene 29. Den senking av grunnvannsnivået som oppnås ute-lukkende ved gravitasjonskrefter kan forårsake sedimentering av sedimentært materiale på sjøbunnen som ovenfor forklart. Denne effekt kan ytterligere forsterkes dersom vann pumpes fra grøften 25 ved hjelp av pumpen 31 når ventilene 30 er stengt. Ventile-nes 30 funksjon kan for eksempel være fjernstyrt i avhengighet av den aktuelle vannstand i sjøen, og vannets 34 nivå i grøften 25. Ventilene 30 kan alternativt være enkle enveisventiler som tillater vannet å strømme bare fra grøften 25 ut i sjøen, men ikke i motsatt retning.

Fig. 4 viser skjematisk en metode for nedgraving av et drens-rør 36 i grunnen 45 langs en kyst. Som vist i fig. 4 er drens-røret 36 spolet opp på en trommel 39 som er dreibart montert ved bakre ende av en traktor 46. Drensrøret 36 føres fra trommelen 39 gjennom et føringsrør 41 og beveges ut fra føringsrøret 41 gjennom et bakutbøyet, nedre endeparti 42 av dette. Endepartiet 42 er montert på et plogelement 43 som former en fure som kan oppta drensrøret 36 i sanden eller grunnen 45. Furen vil falle sammen rundt det i furen nedlagte drensrør 36. Plogelementet 43 er opphengt ved hjelp av føringsrøret 41 og et par vaiere 44 (hvorav bare én er vist på tegningen) slik at det kan beveges vertikalt til ønsket dybde. På den ovenfor beskrevne måte kan et antall parallelle, med innbyrdes avstand anordnete drensrør 36 nedgraves i en strand eller langs bredden av en innsjø der det er ønskelig å frembringe sedimentering av sedimentært materiale, for eksempel for å stabilisere kysten eller innvinne land.

Fig. 5 viser en sandmasse 47 som for eksempel kan utgjøre

en del av strandområdet langs en kystlinje. De parallelt forlø-pende, med innbyrdes avstand anordnete, perforerte drensrør 36 som er nedgravet i sandmassen 47 er omgitt av en kappe 48 som

skal hindre at perforeringene 49 i drensrørene 36 blir gjentettet av sandkorn eller andre partikler. Kappen kan for eksempel frem-stilles av et fibrøst materiale, og kan så plasseres rundt drens-røret 36 når det vikles opp på trommelen 39 og legges ned som vist i fig. 4 og 5. Kappen 48 av fibrøst materiale kan erstat-tes av et filterlag av sand eller grus med en kornstørrelse som overstiger perforeringenes 49 diameter og hindrer sand og andre partikler med mindre kornstørrelse å passere gjennom. Et filterlag av denne type kan for eksempel helles inn i furen som dannes av plogelementet 43.

Det skal forstås at forskjellige endringer og modifikasjoner av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte kan utføres innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse. Eksempelvis kan sedimente-ringsef fekten økes dersom vann pumpes fra dreneringer som er nedgravet i et sjøbunnområde nær en kyst, der grunnvannsnivået samtidig senkes på landsiden.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for å bevirke sedimentering av transportert sedimentært fast materiale ved den øvre overflate av et porøst bunnsjikt av en narurlig vannmasse, som for eksempel en innsjø, en sjø eller et hav, og langs en grenselinje mellom vannmassen og et tilstøtende landområde, karakterisert ved fjerning av vann ved hjelp av en drenering som strekker seg langs grenselinjen nær denne, og som er beliggende under vannmassens midlere øvre overflatenivå, i en slik mengde at det hydrauliske trykk minskes i det porøse bunnsjikt umiddelbart under dettes øvre overflate i en sone langs grenselinjen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at dreneringen er beliggende i landområdet og under grunnvannsnivået ved dette sted.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at dreneringen omfatter en oppad åpen hulning, som for eksempel en grøft eller et basseng, med en bunn som er beliggende under grunnvannsnivået.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, hvor vannmassen utsettes for tidevann eller dragsug, karakterisert ved at vann fjernes fra hulningen gjennom minst én kanal som strekker seg fra et innløp beliggende i hulningen og under vannmassens midlere øvre overflatenivå til et utløp som også er beliggende under det midlere øvre overflatenivå og slik at vann strømmer fra hulningen til vannmassen under innvirkning av gravitasjonskrefter når vannmassens øvre overflatenivå er lavere enn vannets nivå i hulningen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at kanalen åpnes når vannmassens øvre overflatenivå er lavere enn en forutbestemt posisjon under vannivået i hulningen, og stenges når vannmassens øvre overflatenivå er høyere enn nevnte forutbestemte nivå.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at vannet fjernes i en slik mengde at det hydrauliske trykk minsker i det porøse bunnsjikt i en sone av en bredde på 5 - 100 m, fortrinnsvis 10 - 50 m, på tvers av grenselinjen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at sonens bredde er ca. 30 m.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 7, karakterisert ved at vannet fjernes fra dreneringen i en mengde på 0,1 - 5, og fortrinnsvis 0,5 - 2 m pr. time for hver løpende meter drenering.

9. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 8, karakterisert ved at dreneringen er beliggende 0,5 - 3, og fortrinnsvis 1 - 2 m under vannmassens midlere øvre overflatenivå.