NO154081B - Fremgangsmaate til fremstilling av med paatrykk og opprivnings-utstansing eller hulling forsynte vaeskebeholdere av plastbelagt kartong. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte som angitt i krav l's innledning.

Det er kjent å perforere kartongbaner for beholdere i gitte avstander på bestemte steder på kartongbanen og så belegge kartongbanen med plast (US-PS 2 .425 . 043 , US-PS 3^393.118)..

Det er dessuten kjent to fremgangsmåter til fremstilling av-belagt og påtrykket kartong for væskebeholdere som er forsynt med en perforering eller en utstansing for åpning av beholderen ved oppriving eller for innstikking av et sugerør. Den ene fremgangsmåten går ut på at man først belegger en. påtrykket og i en arbeidsgang fremstilt kartongbane og deretter snitter,

og derved svekker den på de ønskede steder i så sterk grad at det oppstår et beregnet bruddsted som letter den senere innstikking eller oppriving. Materialet skal ikke gjennomstanses eller gjennomperforeres. I det minste må det innvendige plast-belegg være ubeskadiget, slik at man er sikret at beholderen er tett. Denne kjente fremgangsmåte er utilfredsstillende fordi det i praksis vil være vanskelig å foreta snittene slik at svekkingen av den belagte kartong på de ønskede .steder skjer med den tolererbare inntrengningsdybde.

Ved en annen kjent fremgangsmåte for fremstilling av belagt kartong for væskebeholdere blir kartongen først forsynt med påtrykk, og i samme arbeidsgang foretas så nulling henholdsvis perforering av kartongen. Den med påtrykk forsynte og hullede, henholdsvis perforerte kartong belegges og viderebearbeides til en egnet pakning. Denne kjente fremgangsmåte tillater en fullstendig hulling^ henholdsvis perforering på opprivings-henholdsvis innstikkingsstedet, fordi belegget påføres etter-på og således ikke ødelegges av nullingen eller perforeringen.

Denne kjente fremgangsmåte har imidlertid også.ulemper. Arbeidsbredden til trykkemaskinen og beleggingsanlegget må være like store. Av økonomiske hensyn velger man gjerne arbeidsbredden til moderne beleggingsanlegg så store som mulig, mens en trykkemaskin foredelaktig kan ha en mindre arbeidsbredde under hensyntagen til trykkedimensjonene og trykkekvaliteten. Man står altså her overfor to motstridende krav. Når beleggingen først skjer etter påtrykking, som jo bestemmes ut ifra kundens ønsker, betyr dette at man får en ekstra arbeidsgang ved av-viklingen av et oppdrag. Dette kan være en ulempe, særlig ved oppdrag som haster, noe som er vanlig innenfor drikkeindustrien. Dersom trykkingen skjer som en første arbeidsgang, altså på ennå ubelagt kartong, så vil trykkekvaliteten være avhengig av kartongens overflatestruktur. Denne kan imidlertid endre seg innenfor større materialmengder eller fra leverandør til leverandør.

Av økonomiske og tekniske grunner velger man derfor som oftest den førstnevnte fremgangsmåte, selv om denne byr på vanskeligheter med hensyn til nulling'og perforering som nevnt foran.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å forene fordelene ved de to nevnte kjente fremgangsmåter, uten derved å måtte ta ulempene med på kjøpet.

Med oppfinnelsen tar man således sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte som muliggjør en problemløs nulling, henholdsvis perforering på sugerør-stikkstedet henholdsvis oppriv-ningsstedet med etterfølgende belegging på en økonomisk kartong-banebredde, samtidig som det muliggjøres en etterfølgende synkron trykking og videre bearbeidelse.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en fremgangsmåte som angitt innledningsvis og med de kjennetegnende trekk som går frem av krav l's karakteristikk.

For at trykkingen skal kunne utføres i samsvar med plasseringen av hullene eller perforeringene sørger man altså for at det under nullingen henholdsvis perforeringen samtidig plasseres rastermerker på eller i kartongbanen. Disse rastermerkene muliggjør en plassering av trykksatsen ved hjelp av "kjente følere i riktig stilling i forhold til hullene eller perforeringene, og muliggjør tilsvarende styring av ytterligere be-arbeidelsesprosesser.

Rastermerkene kan enten påtrykkes kartongbanen med kjente trykkmetoder, eksempelvis i form av streker, eller det kan anbringes utstansinger i kartongbanen, hvilke utstansinger kan ha egnet form, f.eks. i form av slisser. Avfølingen av rastermerkene kan skje med kjente midler, eksempelvis fotoelektriske sådanne.

Med en nye fremgangsmåte oppnår man sammenlignet med de kjente følgende fordeler: Hullene, henholdsvis perforeringen av kartongbanen kan skje før beleggingen og i en og samme arbeidsgang som denne, kvaliteten til nullingen eller perforeringen vil alltid være like god, fordi man ikke får de ellers kjente vanskeligheter med hensyn på innstillingen av snittdybden, fordi nemlig kartongbanen gjennomhulles, henholdsvis gjennomperforeres, den nye fremgangsmåte er mer økonomisk fordi man for beleggingen kan utnytte den maksl bredden til vanlige kapasitetsterke beleggingsanlegg, også når trykking av videre bearbeidelse skal skje i smalere maskiner, den nøytrale, det vil si utrykkede, men allerede belagte kartongbane kan legges på lager i vilkårlig bredde og forsynes med ønsket påtrykking etter behov, idet trykkingen og viderebearbeidelsen også kan skje desentralt (noe som muliggjør en hurtig levering til kunden som følge av kortere transportstrekninger), uten at man på de desentrali-serte viderebearbeidelsessteder må ha installert et kapitalin-tensivt beleggingsanlegg, og påtrykkingen av den allerede plaststoffbelagte bane gjør at man blir uavhengig av kartongbanens overflatestruktur.

Den nye fremgangsmåte muliggjør altså fremstilling av belagte kartongbaner uavhengig av allerede foreliggende oppdrag og lagring av disse kartongbaner. Når oppdragene innkommer kan kartongbanen, delt på langs i bredder svarende til emnet, trykkes og viderebearbeides og leveres med korte leverings-frister, noe som er av stor betydning under hensyntagen til at drikke-leverandørene ofte har en leveringssituasjon som er avhengig av værforholdene.

Med en fordelaktig utforming av den nye fremgangsmåte kan ved trykkingen av den belagte kartongbane rastermerkenes posi-sjon måles, med tilhørende regulering av drivverket til ett eller flere drivvalsepar med hensyn på bremsing eller aksellerering ut ifra målt avstandsendring eller registerforskyv-ning. På denne forholdsmessig enkle måten har man således sikret at trykkingen av viderebearbeidelsen av den. belagte kartongbane skjer synkront, det vil si i samsvar med de stil-lingsmarkeringer som er gitt av rastermerkene.

Den nye fremgangsmåten skal forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor: Fig.l rent skjematisk viser et beleggingsanlegg med en

nullings- henholdsvis perforeringsinnretning,

fig.2 viser anlegget i fig.l sett ovenfra, og fig.3 viser et anlegg for trykking av belagt kartongbane,

med tilhørende reguleringsinnretning.

I beleggingsanlegget tas kartongbane 2 fra en rull 1 og føres gjennom en stasjon 3 som inneholder et roterende hulle-/ perforeringsverktøy 4 og et trykkverk 5. Trykkverket 5 tryk-ker de for de senere arbeidsganger nødvendige rastermerker 6 på kartongbanen. Trykkverket 5 arbeider fortrinnsvis med dyp-trykking, men man kan også benytte andre kjente trykkemetoder. Hullings-/perforeringsverktøyet 4 og trykkverket 5 er inne i stasjonen 3 slik sammenkoblet med et felles drivverk at stansehull henholdsvis perforeringer 7 og rastermerker 6 alltid plasseres i like avstander og i like innbyrdes posisjoner.

Deretter blir den hullede/perforerte og med rastermerker 6 forsynte kartongbane 2 belagt på den ene eller begge sider i én eller flere beleggingsstasjoner 8. I tillegg kan det foretas en her ikke vist kasjering med et ytterligere substrat, eksempelvis en aluminiumsfolie.

Kartongbanen 2 løper så under to fotoelektriske følerhoder 9 og 10 som avføler de med trykkverket 5 påførte rastermerker 6. Avstanden mellom følerhodene 9,10 svarer til skalverdien til den ønskede stansehull/perforeringsavstand og kan justeres ved hjelp av fininnstillingsskruer. Har rastermerkene 6 og dermed også stansehullene/perforeringene 7 den nøyaktig ønskede skalavstand, så vil følerhodene 9,10 få sine følersignaler på nøyaktig samme tidspunkt. Endrer imidlertid rastermerkeavstand-en seg som følge av ujevnheter i maskindrivverket, som følge av svingninger i kartongbanens elastisitetsforhold, som følge av svingninger i kartongoverflatens friksjonsverdi eller av andre årsaker, så vil man få en tidsforskjell mellom signalene ved de to følerhodene. I så tilfelle vil drivverket 12 i stasjonen 3 gjennom en reguleringsforsterker 11 påvirkes i forhold til resten av maskindrivverket, slik at man får en aksellerering eller retardering. Denne hastighetsendring kan skje ved overlagring av en likestrøm drift eller ved innstil-ling av en mekanisk regulator.

Den hullede/perforerte og belagte kartongbane 2 blir - om nød-vendig - delt opp i ønsket arbeidsbredde og kan lagres så lenge som det er ønskelig, også desentralt, helt til man får et konkret leveringsoppdrag.

Den belagte kartongbane 2 må da bare forsynes med det ønskede tekst-mønster-trykkbilde, og videre bearbeides. Leveringen kan skje i form av enkeltemner eller i ruller i løpet av meget kort tid.

For trykking blir den eventuelt på forhånd i lengderetningen oppdelte og med plastbelagte kartongbane 2 tilført en trykkemaskin som vist i fig.3. Kartongbanen går først gjennom et drevet trekkvalsepar 13, passerer så to fotoelektriske føler-hoder 14,15 og går så gjennom minst ett trykkverk 16. Etter dette trykkverk kan det etter behov følge et vilkårlig antall ytterligere trykkverk. Følerhodene 14,15 er anbragt i rastermerkenes skalavstand og kan justeres ved hjelp av fininnstil-lingsorganer. Impulsene fra disse følerhodene 14,15 mottas av en måle- og reguleringsforsterker 11 som regulerer trekkvalse-parets 13 variable drivverk 16 slik at banespenningen og dermed strekkingen til den løpende kartongbane 2 påvirkes slik at avstanden mellom to på hverandre følgende rastermerker 6 svarer nøyaktig til den ønskede skalverdi. Dermed har man opp-fylt en av de to forutsetninger for synkron påføring av trykkbildet.

Kort etter kartongbanens gjennomløp i trykkeverket 17 er det anordnet et ytterligere fotoelektrisk følerhode 18 som sammen-ligner rastermerkenes stilling med vinkelstillingen til en av, trykkesylinderne. Dette skjer ved hjelp av en på trykkesylinderen anordnet vinkel-impulsgiver 19. Dersom impulsene fra følerhodet 18 og vinkelgiveren 19 inntreffer samtidig, så er man sikret at rastermerkene alltid går gjennom trykkverket 17 med samme vinkelstilling av trykkesylinderen. Dette er en forutsetning for å få riktig plassering av trykkbildet i forhold til de forhåndenværende rastermerker 6 og således også for å få en riktig plassering i forhold til stansehullene eller perforeringene 7. Ved en uønsket rastermerkeforskyvning, som kommer til uttrykk ved en tidsdifferanse for impulsene fra følerhodet 18 og vinkelgiveren 19, vil driften 21 til trykkverket 17 endres ved hjelp av måle- og reguleringsforsterkeren 20 slik at ved en uønsket rastermarkeringsforskyvning som frem-kommer som en tidsforskjell mellom impulsene fra følerhodet 28 og vinkelgiveren 19, vil driften av trykkverket 17 endres slik ved hjelp av måle- og reguleringsforsterkeren 20 at man oppnår impulslikhet igjen og dermed den ønskede synkronisering.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av med påtrykk og opprivings-utstansing eller nulling forsynte væskebeholdere av plastbelagt kartong, hvor kartongbanen etter nullingen i gitte avstander belegges med plast og den belagte kartongbane i den etterfølgende arbeidsgang viderebearbeides til beholdere, karakterisert ved, a) at det samtidig med hullene på bestemte steder anbringes rastermerker på hhv. i kartongbanen, b) at trykkingen av banen skjer etter den ensidige eller to-sidige belegging, og c) at under trykkingen av den belagte kartongbane måles kon-tinuerlig avstanden og den relative stilling av rastermerkene relativt trykkvalsene, idet driften av ett eller flere driv-rullepar reguleres med hensyn på oppnåelsen av langsommere eller hurtigere løp når det opptrer en avstands- eller posi-sjonsendring.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at under nullingen og påføringen av rastermerkene måles avstanden mellom på hverandre følgende rastermerker, idet drivverket reguleres relativt hovedmaskin-driften for oppnåelse av en hastighetsreduksjon eller -øking til skalverdien når det oppstår en uønsket avstandsendring.