NO153075B - Krafttransformator - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til falsktvinning av et i sin lengderetning

løpende garn og apparat til utførelse av denne fremgangsmåte.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til falsktvinning av et i sin lengderetning løpende garn ved hjelp av falsktvinningselementer, hvis overflate holdes i berøring med og ved berørings-stedet beveges på tvers av garnet og derved tildeler dette en tvinning.

Tvinningselementenes virkning beror altså på at deres aktive overflater under tverrbevegelsen vil medta garnet og derved bibringe dette en tvinning på strekningen foran tvinningselementene, inntil en viss grense er nådd, nemlig når friksjonskreftene mellom elementene og garnet ikke lenger kan overvinne dettes mot-stand mot ytterligere tvinning eller vridning.

Med de-hittil eksisterende apparater, som arbeider etier den angitte fremgangsmåte, kan man i praksis ikke regne med at det under driften kan oppnås en stabil likevektstilstand for garnet, etter som dette samtidig skal beveges i sin fremføringsretning i forhold til tvinningselementenes overflater. Dette bevirker nød-vendigvis en stadig varierende friksjon mellom garnet og tvinningselementene, og den endelige tvinning av garnet blir uregelmessig i den forstand at tvinningsgraden varierer betydelig over garnleng-den. Por å motvirke denne ulempe kan man tilstrebe en forøket friksjon gjennom en forøket kraftpåvirkning, men herved vil garnet kunne skades rent mekanisk.

Det har vært forsøkt å utøve både en positiv fremføring og en tvinning av garnet, idet det for dette er blitt benyttet hyperboloider som krysser hverandre, men heller ikke på denne måte kan det sikres en stabil virkning, siden linjeberøringen mellom garnet og hyperboloidene eller de hyperboloidformete valser ikke sikrer garnets fastholdelse mellom valsene. Garnet vil følgelig kunne gli mellom valsene, hvilket igjen resulterer i uregelmessig-heter i tvinningseffekten.

Et annet forslag med samme hensikt går ut på å benytte remmer eller bånd som krysser hverandre, hvorimellom garnet skal fastholdes under tvinningen. Heller ikke på denne måte er det imidlertid mulig under praktiske forhold å oppnå den ønskete jevn-het, fordi de flater av de kryssende remmer eller bånd, som ven-der mot hverandre, ikke uten direkte berøring med hverandre ville kunne holdes så tett sammen at garnet holdes fast med sikkerhet,

og en slik direkte berøring vil medføre slike vanskeligheter med hensyn til slitasje og friksjonsvarme, at den ikke kan tolereres under lengre tids drift

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen avviker fra den på forhånd kjente teknikk ved at falsktvinningselementene samtidig beveger seg gjennom en fastlagt, fortrinnsvis lukket bane, på en slik måte at de under i hvert fall en del av gjennomløpet av denne bane holdes i berøring med garnet og beveges sammen med dette i dets fremløpsretning.

Mens man ved de kjente metoder, ved hvilke det benyttes bevegelige' tvinningselementer, opererer med en enkel eller usam-mensatt bevegelse av disse, vanligvis med en bevegelseskomponent i garnets fremløpsretning cg en komponent i tverretningen, tildeles de tilsvarende elementer ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen altså på samme tid to forskjellige bevegelser, av hvilke den ene utnyttes til tvinning av garnet og den andre til dets fremføring. Den sistnevnte bevegelseskomponent kan tilpasses nøye til den ønskete garnhastighet, slik at garnet og elementene altså

følger hverandre nøye i denne "bevegelse. Dette nedsetter i meget vesentlig grad risikoen for at garnet kan komme til å gli i for-

hold til tvinningselementenes flater innenfor de tvinningsgrader som vanligvis forekommer i praksis.

Oppfinnelsen vedrører dessuten et apparat for gjennom-

førelsen av den angitte fremgangsmåte. Dette apparat har på kjent måte et flertall tvinningselementer med flater, med hvilke et løpende garn kan bringes i inngrep, og som er bevegelige på tvers av garnets fremføringsretning for tvinning av garnet om dets akse,

og fra de kjente apparater av samme type atskiller apparatet iføl-

ge oppfinnelsen seg ved at tvinningselementene dessuten er bevege-

lige i garnets fremføringsretning og er innrettet til å gripe inn med garnet ved innbyrdes atskilte steder i dettes lengderetning på

en slik måte at garnet derved fremføres i sin bane.

Et slikt apparat kan til tross for forholdsvis enkel oppbygning arbeide etter den foran forklarte fremgangsmåte og derved bevirke en meget regelmessig og jevn tvinning av det gjen-nomløpende garn.

I en hensiktsmessig utførelsesform av apparatet ifølge oppfinnelsen er tvinningselementene sirkelformete, skiveformete legemer som er utformet for å løpe omkring i en sirkelformet bane og å rotere med ens periferihastigheter omkring akser som ligger tangensielt til omløpsbanen. Omløpsbevegelsen kan da tilsvare garnets fremføring, mens rotasjonsbevegelsen vil bevirke den ønsk-

ete tvinning. Hastigheten i hver av disse bevegelser vil ved enkle midler kunne avpasses etter ønske.

Ifølge oppfinnelsen kan tvinningselementene også være

bøyelige bånd, som løper over valser, som er innrettet til å ro-

tere om sine akser og til å løpe omkring en akse som er parallell med båndenes frittliggende deler mellom valsene. Slike omløpendé

bånd kan i noen tilfeller resultere i en sikrere tvinning av gar-

net som følge av et fastere grep på dette.

Tvinningselementene kan hensiktsmessig være slik an-

brakt, at deres med garnet inngripendgfrlater under omløpsbevegel-

sen beskriver to omdreiningsflater som skjærer inn i hverandre, nemlig to toroidflater som skjærer hverandre, når elementene er roterende, skiveformete legemer og to kjegleflater som skjærer hverandre, når elementene er omløpende bånd, for å holde fast gar-

net mot forskyvning på tvers av dets bane. Denne fastholdelse

beror på at de to i hverandre innskjærende omdreiningsflater danner en mer eller mindre dyp kløft, i hvilken garnet holdes på plass ved sin lengdespenning.

Når tvinningselementene dannes av sirkelformete, skiveformete legemer som angitt foran, kan de ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig være arrangert i grupper på tre eller fire og slik at de to ytterelementer eller endeelementer i hver gruppe beskriver den ene av de to omdreiningsflater, mens det eller de øvrige elementer beskriver den andre omdreiningsflate, mens to etter hverandre følgende gruppers ytterelementer eller endeelementer beskriver henholdsvis den ene og den andre av de to omdreiningsflater. Også denne forholdsregel tjener til å sikre et passende fast grep på det garn som er under behandling i apparatet.

Por å forenkle apparatets drift kan et flertall av de sirkelformete, skiveformete legemer eller de båndbærende ruller være forbundet med hverandre gjennom bøyelige, bevegelsesoverfør-ende organer, idet man herved kan spare direkte drift til hvert enkelt tvinningselement. Driften av samtlige elementer kan i en bestemt utførelsesform av apparatet ifølge oppfinnelsen være sik-ret ved at minst ett sirkelformet, skiveformet legeme eller minst en båndbrorende valse ved hjelp av en tannhjulstransmisjon, en remtransmisjon eller en bøyelig drivtransmisjon er forbundet med en drivaksel, om hvis akse legemene eller valsene kan løpe omkring. På denne måte kan bevegelsesoverføringen fra drivkilden til de enkelte tvinningselementer frembringes ved hjelp av enkle trans-misjonsorganer.

Den nevnte drivaksel kan være hastighetsinnstillbar i forhold til hastigheten på de ski<y>eformete legemer eller valsenes omløpsbevegelse, slik at forholdet mellom tvinningsflåtenes tverr-hastighet og fremføringshastigheten kan velges etter den ønskete tvinningsgrad på garnet. Ett og samme apparat vil i så fall kunne innstilles innenfor vide grenser med hensyn til garnmaterialets art og den ønskete falsktvinning.

Noen utførelsesformer av falsktvinningsapparat ifølge oppfinnelsen er i det følgende nærmere forklart under henvisning til den delvis skjematiske tegning, hvor: Fig. 1 viser en første utførelsesform, sett fra siden. Pig. 2 viser et delsnitt etter linjen II-II i fig. 1. Pig. 3 viser et perspektivriss av det i fig. 1 og 2 viste apparat. Fig. 4 og 5 viser et aksialsnitt i to andre utførelses-former for apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 viser et sideriss av en ytterligere utførelses-f orm.

Fig. 7 viser et snitt etter linjen VII-VII i fig. 6 bg

i større målestokk.

Fig. 8 viser et sideriss av en del av en ytterligere utførelsesform for apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig 9 viser et aksialsnitt av en ytterligere utførel-sesform. Fig. 10 viser et snitt av en ytterligere utførelsesform. Fig. 11 viser et diagram over et garnkrympningsanlegg, hvori det inngår et falsktvinningsapparat.

Alle de på tegningen viste utførelsesformer for falsk-tvinningsapparatet har et antall elementer med flater 20, som er utformet for å inngripe med den i sin lengderetning fremførte tråd 10 og å bevege seg sammen med tråden i dennes fremføringsretning samt å bevege seg på tvers av denne retning, idet disse bevegelser enten er translatoriske eller roterende.

I apparatene ifølge fig. 1-8 dannes de nevnte flater

20 av omkretsflåtene til sirkelformete, skiveformete elementer som hensiktsmessig kan bestå av polyuretan.

De i fig. 1-8 viste apparater har et første sett sir-kelf ormete, skiveformete elementer 13 og et andre sett likeledes sirkelformete, skiveformete elementer 14, og disse to sett elementer er innrettet til å løpe omkring i hver sin av to koaksiale, sirkelformete baner samt å rotere med ens periferihastighet omkring akser som ligger tangensielt til disse sirkelformete baner. Elementene 13 og 14 er ennvidere anbrakt i grupper på en slik måte at hver gruppe omfatter et par skiveformete, aksialt atskilte elementer som hører til det ene sett og et tredje skiveformet element, fig. 1-3, eller et ytterligere par aksialt atskilte elementer, fig. 6-8, som tilhører det annet sett. De elementer 13 og 14 som tilhører samme grupper, har parallelle akser, som ligger tangensielt til den sirkelformete bane som gruppen av skiveformete elementer beveger seg i.

Fig. 1-8 viser apparater som omfatter minst tre slike grupper sirkelformete, skiveformete elementer. I fig. 1 forut-settes apparatet å ha ti slike grupper, selv om bare tre av disse er antydet på tegningen, og fig. 6 viser et apparat med åtte

grupper elementer.

I en alternativ utførelsesform, som ikke er illustrert på tegningen, ligger elementene 13 og 14 i hver sitt sett med ens vinkelavstand fra hverandre i hver sin av de to koaksiale, sirkelformete omløpsbaner, og et plan som er vinkelrett på aksen for et vilkårlig skiveformet element og deler dette i to like store deler, inneholder den akse, som elementene ,er utformet for å løpe omkring. Hvert element 14 i det ene sett ligger i omkretsret-ningen midtveis mellom to naboelementer 13, som tilhører det andre aett. Et slikt apparat inneholder hensiktsmessig minst seks sirkelformete, skiveformete elementer i hvert sett og kan for eksempel inneholde opp til tyve slike elementer. Disse elementer er på samme måte som de i fig. 1-8 viste elementer anbrakt innenfor to toroidflater, som skjærer hverandre.

I apparatene ifølge fig. 1-8 settes de sirkelformete, skiveformete elementer 13 og 14 i rotasjon ved hjelp av en aksel 22, som er koaksial med den akse som de sirkelformete, skiveformete elementer 13, 14 løper omkring.

De i fig. 1-5 viste apparater har en remdrift 12, som • fra akselen 22 trekker i det minste en gruppe sirkelformete, skiveformete elementer 13, 14 under disses omløpsbevegelse. Alle de drevne elementer 13 og 14 har ens radius og bæres av og er stivt forbundet med aksler 16 med deler 17 som har ens radius og står i inngrep med den drivende rem 18. Denne løper dessuten mellom de nevnte aksler 16 over en frittløpende remskive 19, som er innrettet til å utføre en dreiebevegelse sammen med de skiveformete elementer 13, 14 og å rotere om en aksel 21. Por å kompensere for endringer i remmens lengde etter hvert som den eldes er den fritt-løpende remskive 19 anbrakt slik at dens avstand fra akslene 16 kan forandres." Por eksempel kan den frittløpende remskive bæres av sin aksel ved hjelp av en dreibar eksenteranordning som kan fastlåses i en vilkårlig vinkelstilling.

Remmen 18 løper ytterligere over en første remskive 23, som roterer sammen med akselen 22, og en på samme aksel anbrakt andre remskive 24, som kan rotere på akselen 22. Mellom disse to remskiver 23 og 24 løper remmen over en frittløpende remskive 25 som kan rotere på akselen 21 og derfor kan dreies sammen med de skiveformete. elementer.

I fig. 2 og 4 er begge remskivene 23 og 24 i stand til

å rotere på akselen 22, og det finnes en mekanisme til etter valg å låse hver av remskivene 23 og 24 til akselen 22. Denne meka-

nisme består av en tunge 26, som er forskyvelig opptett i en aksial not i akselen 22, mellom en første stilling i hvilken den låser den ene av remskivene 23 og 24 til akselen 22, og en andre stilling, i hvilken den fastlåser den andre av remskivene. Tungen 26 har en innstillingsstang 27, som går fri av remtrekket 12. Hvilken av remskivene 23 og 24 som skal være fastlåst til

akselen, bestemmes av rotasjonsretningen til de skiveformetqéle-menter 13, 14 for en gitt retning av disse elementers omløpsbeve-gelse samt en gitt rotasjonsretning for akselen 22.

Fig. 8 viser et apparat med et skrueskåret tannhjul 81, som kan rotere i forhold til de skiveformete elementers. 13 og 14 omløpsbevegelse og står i inngrep med et skruehjul 82 for å rotere åtte av de skiveformete elementer 13, 14, som er arrangert i to grupper med fire elementer i hver. Fig. 6, 7 og 8 viser et apparat med friksjonsdrev 61 for dreining av alle de sirkelformete, skiveformete elementer. Hvert friksjonsdrev 61 har et skrått friksjonshjul 62 som står i friksjonsinngrep med en rulle 63 som er fastgjort på en aksel 64, som igjen bærer et par skiveformete elementer 13 eller 14. Fig. 6 og 7 viser et apparat med en elektrisk drivanordning 71 for å gjennomføre de sirkelformete, skiveformete elementers omløpsbevegelse og for å dreie disse elementer ved hjelp av friksjonsdrevene 61. Den elektriske drivanordning 71 kan være utformet for å dreie de skiveformete elementer direkte eller gjennom tannhjulstransmisjoner, selv om dette ikke er vist på tegningen. Den elektriske drivanordning 71 har et antall elektromotorer som er utformet for å dreiea sammen med de sirkelformete, skiveformete elementer 13, 14, og som hver for seg er innrettet til å sette åtte av disse elementer i rotasjon om deres akser. Fig. 1 .og 3 viser et apparat med bøyelige aksler 15 til drift av de elementer 13, 14 som ikke har direkte forbindelse med reindriften 12. Alle de skiveformete elementer 13 er forbundet i med hverandre ved hjelp av en slik bøyelig aksel 15, og alle de skiveformete elementer 14 er forbundet med hverandre på tilsvarende måte.

I andre, ikke viste arrangmenter, kan det benyttes bøy-elige, roterende drivtransmisjonsorganer, som er forbundet med og er innrettet til å trekke direkte fra akselen 22.

Fig. 4 viser et aggregat med to med, hverandre kombinerte apparater 11 av den art som er vist i fig. 1-3, hvorved to tråder 10 kan tildeles tvinning i motsatte retninger eller i samme retning. Ved tvinning i samme relning kan denne velges vilkårlig. De to apparater 11 drives av en felles aksel 22. De skiveformete elementer 13 og 14 i hvert av apparatene beveges av en trommel 270, og de til hvert av apparatene hørende remskiver 23 og 24 er anbrakt på akselen 22, slik at de kan drives av denne aksel. De skiveformete elementer 13 og 14 i de to apparater kan rotere i samme retning eller i motsatt retning avhengig av stillingen på tungen 26. En omvending av "rotasjonsretningen for de skiveformete elementer i hvert av apparatene kan oppnås ven å omvende rotasjonsretningen for akselen 22 i forhold til de skiveformete elementers omløpsbevegelse. Hvert apparat kan derfor etter valg tildele en tråd en tvinning i den ene eller den andre retning, og til sammen kan de to apparater tvinne to tråder i samme retning eller i motsatte retninger.

Om ønskes kan akselen 22 i fig. 4 være fastholdt, mens elementene 13, 14 løper omkring. Det er også mulig å la akselen 22 rotere, for eksempel drevet av en remdrift, idet akselen 22 kan være opplagret i lager og kan bære en skive som griper inn med reindriften.

Fig. 5 viser et apparat med en aksel 22 som er utformet for å dreies med en elektrisk motor. Akselen 22 er dreielig opplagret i lager 28 som er båret av en hul aksel 29 som bærer en trommel 31, som igjen bærer de skiveformete elementer 13, 14-Akselen 22 bærer en vikling 32 som tilhører en elektrisk driv-motor, og til den hule aksel 29 er det festet et hus 33 som bærer en annen vikling 34. En utenfor huset 33 anbrakt vikling 35 er innrettet for å bli forbundet med en vekselstrømskilde, slik at viklingene 32 og 34 kan settes under spenning. Til huset 33 er det fastgjort en aksel 36 som bærer en vikling 37 som tilhører en annen elektrisk drivanordning. Akslene 29, 33 og 36 hviler i lageret 38 i et ytre hus 39 som inneholder viklingen 35 samt en ytterligere vikling 41 som tilhører en annen elektrisk drivanordning og er forbundet med en vekselstrømskilde.

I et annet arrangement som ikke er vist på tegningen

kan apparatet ha et antall sirkelformete, skiveformete elementer 13, 14 som er innrettet til å bevege seg gjennom en lukket, ikke-sirkelformet bane, som for eksempel kan være bestemt av en rem eller av spor for styring av vogner som bærer et sett elementer 13 og 14, og disse kan rotere med ens periferihastighet om akser, som ligger tangensielt i forhold til banen.

Pig. 9 og 10 viser et apparat, hvor de foran omtalte skiveformete elementer 13, 14 er erstattet med bøyelige remmer eller bånd 91, som løper over skiver eller valser 92', som i likhet med elementene 13, 14 er innrettet til å rotere om deres akser og samtidig løpe omkring en aksel 94 som er parallell med båndenes frittliggende deler 91a mellom skivene 92. Antallet;bånd 91 kan tilsvare antallet elementgrupper ved de foran beskrevne utførel-sesformer, og under apparatets drift vil hvert bånd som er i be-røring med trådene 10, følge disses langsgående bevegelse, nemlig ved omløp om akselen 94, og samtidig ved egenbevegelse om skivene 92 tildele trådene 10 en tvinning, idet disse av garnstyringer 93 er hindret i å forskyves til siden, altså å bevege s^eg parallelt med de frittliggende bånddeler 91a.

Fig. 10 viser et apparat, i hvilket flatene 20 av de ytre, frittliggende deler 101a av etter hverandre følgende bånd 101 danner en vinkel, i hvilken tråden 10 fremføres under tvinning. Spenningen i tråden 10 kan tilpasses slik at jden sikrer at tråden holdes på plass i vinkelen til tross for de tverrkrefter som utøves av båndene.

De i fig. 9 og 10 viste utførelsesformer for apparatet kan ha drivanordninger for å dreie valsene eller skivene 92,

over hvilke de bøyelige bånd 91 eller 101 løper, samt drivanordninger for å bringe disse bøyelig^bånd til å løpe omkring en akse som er vinkelrett på trådens fremføringsretning. Disse driv-mekanismer kan tilsvare de drivanordninger som er beskrevet foran under henvisning til fig. 1-8, for dreining av de sirkelformete, skiveformete elementer 13, 14.

Fig 11 viser et apparat til krusning av garn og omfatter en garnfremføringsvalse 111 som er innrettet til over en garnstyring 112 å trekke en tråd 110 fra en spole 113 og å føre denne tråd gjennom et oppvarmingsapparat 114 til et apparat 115, som tjener til å tildele garnet en falsktvinning som forklart foran. Anlegget har ytterligere en transportvalse 116 for opptak av tråden 110 fra apparatet 115 og avgivelse av tråden 110 til et oppviklingaorgan med en roterende garnspole 117 som drives av en skive 118 og er utstyrt med en frem- og tilbakegående tverrstyring 119. En tekstilmaskin kan ha flere aggregater av den i fig. 11 viste art og kan ha et enkelt oppvarmingselement som er felles for flere slike aggregater.

Ved hjelp av de foran forklarte apparater kan en tråd

tildeles eh falsktvinning ved at den føres frem i sin lengderet-

ning og sanitidig dreies, idet den bringes i berøring med et an-

tall flater som beveger seg både i trådens fremføringsretning og i en derpå vinkelrett retning. Tråden kan kruses ved en slik falsktvinning idet den krusete tråd kan stabiliseres, for eksem-

pel ved at den påvirkes av varme. Tråden kan under behandlingen fremføres med en hastighet på minst omkring 500 meter pr. minutt og opptil omkring 2000 meter pr. minutt.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til falsktvinning av et i sin lengderet-

ning løpende garn ved hjelp av falsktvinningselementer, hvis flate holdes i berøring med og ved berøringsstedet beveges på tvers av garnet og derved tildeler dette en tvinning, karak- terisert ved at falsktvinningselementene samtidig beveges gjennom en fastlagt, fortrinnsvis lukket bane på en slik måte at de under i " hvert fall en del av gjennomløpet av denne bane holdes i berøring med garnet og beveges sammen med dette i dets fremløpsretning.

2. Apparat for gjennomførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1 og med et flertall tvinningselementer (13, 14) med flater (20), med hvilke et løpende garn (10) kan bringes i inngrep, og som er bevegelige på tvers av garnets fremføringsretning for tvin- ning av garnet om dets akse, karakterisert ved at tvinningselementene (13, 14) samtidig er bevegelige i garnets (10) fremføringsretning og er innrettet til å gripe inn med garnet ved- innbyrdes atskilte steder i dettes lengderetning på en slik måte, at garnet herved fremføres i sin bane.

3. Apparat i samsvar med krav 2, karakterisertved. at tvinningselementene er sirkelformete, skiveformete le- gemer (13, 14) som er innrettet til å løpe omkring i en sirkel- formet bane og å rotere med ens periferihastigheter omkring akser som, ligger tangensielt til omløpsbanen.

4. Apparat i samsvar med krav 2., karakterisertved at tvinningselementene er bøyelige bånd (91), som løper over valser (92) som er innrettet til å rotere om deres akser og å løpe omkring en akse som er parallell med båndenes frittliggende deler mellom valsene.

5. Apparat ifølge et av kravene 2 til 4, karakterisert ved at<*> tvinningselementene (13, 14; 91) er således anbrakt, at deres med garnet (10) inngripende flater (20) under omløpsbevegelsen beskriver to omdreiningsflater som skjærer inn i hverandre, nemlig to toroidflater som skjærer hverandre, når elementene er roterende, skiveformete legemer (13, 14), og to kjegleflater som skjærer hverandre, når elementene er omløpende bånd (91) for å holde fast garnet (10) mot forskyvning på tvers av dets bane.

6. Apparat ifølge krav 3 og 5, karakterisert ved at tvinningselementene er anbrakt i grupper på. tre eller fire og således, at de to ytterelementer eller endeelementer (14) i hver gruppe beskriver den ene av de to omdreiningsflater, mens det eller de øvrige elementer (13) beskriver den. andre omdrei-ningsf late, idet de to etter hverandre følgende gruppers ytterelementer eller endeelementer beskriver henholdsvis den ene og den andre av de to omdreiningsflater.

7. Apparat ifølge et av kravene 3 til 6,karakterisert ved at et flertall sirkelformete, skiveformete legemer (13» 14) eller båndbærende valser (92) er forbundet med hverandre gjennom bøyelige, bevegelsesoverførende organer (15).

8. Apparat i samsvar med et av kravene 3 til 7, karak- terisert ved at minst ett sirkelformet, skiveformet legeme (13, 14) eller minst en båndbærende valse gjennom en tann hjulstransmisjon (81, 82), en remtransmisjon (12) eller en bøyelig drivtransmisjon,' .i er forbundet med en drivaksel (22), om hvis akse legemene eller valsene kan løpe omkring.

9. Apparat i samsvar med krav 8,karakterisert ved at drivakselen (22) er slik hastighetsinnstillbar i forhold til hastigheten av de skiveformete legemers (13, 14) eller valsers (92) omløpsbevegelse, at forholdet mellom tvinningsflåtenes tverr-hastighet og fremføringshastighet kan" velges etter den ønskete tvinningsgrad av garnet (10). A-n førte publikasjoner-: Britisk patent nr. 931,065