NO152270B - Elektrisk tenner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en elektrisk tenner i henhold til ingressen i krav 1.

En tenner for en landmine med slektsmessige enkeltdeler er kjent (US-patent 36 57 571). Tenneren tjener til selvødelegg-else av landminen etter en tid på etter valg 12 timer eller ca. 1 år. Da det for slike landminer ikke består noen bygnings-størrelsesmessig begrensninger, kan denne kjente innretning utstyres med et tilsvarende tilstrekkelig dimensjonert batteri, således at det på den ene side står tilstrekkelig energi 'til disposisjon for funksjonen av den elektriske tenner, på den annen side for den egentlige elektriske tenning.

Annerledes forholder det seg ved prosjektiler som eksempelvis avfyres ved hjelp av en kanon eller en haubitz fordi der på grunn av prosjektilets kaliber og vekt innbygningsrommet for tenneren er begrenset. Dertil kommer at ved slike prosjektiler kan det heller ikke anvendes batterier fordi det ikke er sikkert at dette etter muligens lang lagring av prosjektilet enda er intakt resp. dessuten er sikret en tilforlatelig funksjon av den elektriske tenneren. Det anvendes derfor enten rotasjons- eller støtgeneratorer som ved avfyring av prosjektilet opplader en kondensator som energikilde som deretter kan styre de elektroniske koblinger for sikkerhet foran løpet, anslagsforsinkelsen, den forsinkelsesfrie tenning og selvødeleggelsen. En kondensators lagringskapasitet er imidlertid proporsjonal med dens bygningsstørrelse, i det vesentlige samme gjelder for generatoren. Allikevel må

begge deler være dimensjonert således at det er tilstede tilstrekkelig energi for tennerens sikre funksjon.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave ved en elektrisk tenner i henhold til ingressen i krav 1 å innspare ekstra energi.

Ifølge oppfinnelsen løses denne oppgave ved gjenstanden angitt i krav 1. Ved stabilisatoren stabiliseres den ved

energiuttak endrede spenning U, av lagringskondensatoren på

en konstant forsørgningsspenning som har til følge at det innstiller seg til denne spenning proporsjonal og i det vesentlige konstant strøm. Først når forsørgningsspenningen oppbygger seg på konstante verdier, tilkobles den etter stabilisatoren anordnede innkoblingsinnretning oszillatoren, hvilket på den ene side igjen sparer energi, på den annen side tilforlatelig underbinder en feilfunksjon. Videre anvendes i motsetning til den innledningsvis nevnte teknikkens sta'nd for oppnåelse av forskjellige forsinkelser, en elektronisk kobling med et tilsvarende antall deletrinn og forskjellige utganger, som til funksjonen krever ekstra energi, men på enkel måte omstilles oszillatoren til en annen svinge-frekvens. Ved alle disse forholdsregler innspares ekstra energi.

Det er riktignok kjent en koblingsanordning for avgivelse

av impulser for prosjektiltennere (DE-OS 25 52 857), som har en kondensator til stabilisering av frekvensen, en spennings-stabilisator ifølge oppfinnelsen er imidlertid ikke tilstede.

Hensiktsmessige utførelser og videreutforminger ifølge oppfinnelsen er angitt i kravene 2-5.

Et utførelseseksempel for tenneren ifølge oppfinnelsen er det i det følgende nærmere beskrevet under henvisning til tegningen, som viser

fig. 1 en tenner,

fig. 2 en stabilisator,

fig. 3 innkoblingsorganer og

fig. 4 forsinkelsesorganer i skjematisk fremstilling.

Den generelle oppbygning av tenneren er vist på fig. 1.

Ifølge fig. 1 har tenneren en generator 1, som kan være

en støtgenerator som tilveiebringer den for tenningen nød-vendige energi ved avfyringsakselerasjonen. Det kan imidler-

tid også benyttes en roterende generator som tilveiebringer den for tenningen nødvendige energi ved rotasjonsakselera-sjonen.

Til generatoren 1 er det tilkoblet en brolikeretter 2 som muliggjør at den av generatoren 1 tilveiebragte energi kan lagres i en lagringskondensator 3.

Da den i lagringskondensatoren 3 opptatte elektriske energi ved uttaket avtar hurtig og således ikke er konstant og for å redusere strømforbruket, er det til lagringskondensatoren 3 tilkoblet en stabilisator 4, som regulerer matespenningen til et lavere nivå og som er nærmere beskrevet i forbindelse med fig. 2.

Til stabilisatoren 4 er det på den ene side tilkoblet et innkoblingsorgan 8 og på den annen side et sluttrinn 5 for tenning av en tennkapsel 7. Et sperreorgan 6 sørger for at tennkapselen 7 ikke kan tennes for tidlig.

Sperren 6 er nærmere vist på fig. 3 og beskrevet mer utfør-lig nedenfor. Endetrinnet 5 omfatter en tyristor eller en transistor som effektbryter. Til innkoblingsorganet 8 er det tilsluttet tre tilbakestillingsbrytere 10, 11 og 12

med hvilke et telleverk 19 og et organ 18 for sikkerhet foran løpet er tilbakestillbare til utgangsstilling. Telleverket 19 er tilkoblet en dekoder 9 med hvilken den nevnte tennkapsel 7 er utløsbar.

De sistnevnte organer som er innrammet av en stiplet linje 22 er mer utførlig vist på fig. 3 og beskrevet mer utførlig nedenfor.

Til innkoblingsorganet 8 er det videre tilkoblet to oszillatorer 16 og 17, hvis svingninger kan telles av to telleverk 19 og 20 for f.eks. å sikre sikkerhet foran løpet og selvoppspaltingen. Organer 21 for et forsinkelsesprogram er på den ene side tilkoblet til oszillatoren 17 og på den annen side til sperren 6. Telleverket 19 kan innstilles i samsvar med den ønskede sikkerhet foran løpet og den ønskede selvoppspaltingstid, og telleverket 20 er tilsvarende innstill-bart til den ønskede anslagsforsinkelsestid.

Dekoderen 9 har programmeringsinnganger for å innstille selv-oppspaltingstiden.

De to oszillatorer 16 og 17, telleverket 20 samt organenene

21 for forsinkelsesprogrammet, som er innrammet av en stiplet linje 23, er mer utførlig vist på fig. 4 og mer utførlig beskrevet nedenfor.

Dessuten har tenneren en anslagsbryter 13 som over to

sperrer 14 og 15 er tilkoblet til organene 21 for forsinkelsesprogrammet. Sperren 14 blir styrt av tilbakestillings-bryterene 10 og 11, og sperren 15 blir styrt av organet 18

for sikkerheten foran løpet.

Organene 21 for forsinkelsesprogrammet muliggjør også

ved anslagstenning ved hjelp av anslagsbryteren 13 en tids-messig forsinkelse av tenningen for at f.eks. prosjektilet skal kunne trenge inn i målet.

Stabilisatoren er vist på fig. 2.

Stabilisatoren har ifølge fig. 2 åtte MOS-FET-transistorer T1~Tg (MOS-FET = metalloksyd-halvleder-felteffekttransistor). Oppbygging og virkemåte for denne transistortype blir for-utsatt kjent og er derfor ikke nærmere beskrevet. Hver av transistorene T^~Tg nar tre tilkoblinger som er betegnet med kildeelektrode S, avledningselektrode D og styreelektrode G. Transistorene T^, T2, og Tg har P-kanaler og transistorene T^/ T^, T^ og Tg har N-kanaler.

1 Til klemmene 24 og 25 er det tilkoblet en spenningskilde,<; >særlig den på fig. 1 viste lagringskondensator 3, og til klemmene 26 og 27' er forbrukeren tilkoblet, dvs. de organer som er innrammet av de stiplede linjer 22 og 23 på fig.' 1. Lagringskondensatoreh leverer spenningen U^. Forbrukeren trenger en spenning U2«

Klemmene 24, 25 er på den ene side forbundet med hverandre ved hjelp av to transistorer T2 og Tg og på den annen side parallelt dertil ved hjelp av seks transistorer T-^, T^, T4, T5' T6 °9 T7' Klemmene 26 og 27 ef forbundet med hverandre over de fire transistorer T^, T,-, Tg og T^.

Ved transistoren T^ er styreelektrode og avledningselektrode forbundet med hverandre, og dette bevirker en tilnærmét konstant spenning mellom klemmen 24 og en klemme 28.

Til denne klemme 28 er gitteret G til transistoren T2 tilkoblet. Transistoren T^ styrer således transistoren T2 og bevirker en konstant strøm i forbindelsen mellom transistoren T2 og transistoren Tg.

Ved transistorene T^, T,. og Tg er styreelektrode og avledningselektrode forbundet med hverandre, og dette bevirker et konstant spenningsfall mellom klemmen 26 og en klemme 26'. Spenningen er således avhengig av spenningen U-j. Med spenningsforskjellen styres transistoren Tg.

Virkemåten for den beskrevne stabilisator er følgende: Strømbehovet for forbrukeren forandrer seg og bevirker svingninger i spenningen U2 og således også i spenningsforskjellen U^. Ved stort strømbehov for forbrukeren synker spenningen U2 og spenningsforskjellen U,- synker. Denne reduksjon av spenningen har til resultat at motstanden for transistoren Tg vokser, og således vokser også spenningen ved klemmen 29 og på gitteret G til transistoren T3, og det strømmer mer strøm gjennom transistoren T^•

Dette har til resultat at spenningen U2 igjen stiger.

Ved mindre strømbehov for forbrukeren stiger spenningen U2» og således stiger også spenningen U^. Denne økning av spenningsforskjellen Ur har til resultat at motstanden for transistoren Tg blir mindre, og således reduseres spenningen ved klemmen 29 og på gitteret G til transistoren T^, og det strømmer mindre strøm gjennom transistoren T^. Dette har til resultat at spenningen U2 igjen synker.

Spenningsfallet U. er dessuten avhengig av egenskapene til transistoren T^ og dessuten av belastningsstrømmen iL for forbrukeren. Ved stor strøm i Li blir spenningsforskjellen større, og således blir motstanden til transistoren T2 mindre. Det går mer strøm gjennom transistoren T2 og mer strøm gjennom transistoren T^. Ved liten strøm i^ blir spenningsforskjellen mindre, og således blir motstanden for transistoren T2 større. Ved hjelp av transistoren T2 går det praktisk talt like mye strøm som gjennom transistoren Tl-

Transistorene T-^, T2, T^, T,., Tg og T^ arbeider i metnings-området. Transistoren T^ arbeider som impedanstransforma-tor. Referansespenningen er Threshold-spenningen for transistoren Tg. Transistoren T^ tilveiebringer i^ + i^ spenningsforskjellen U4- Analogt danner transistoren T^ i samsvar med sine egenskaper og den gjennom transistorene T^, T^, Tg og T7 flytende strøm i^ i spenningsforskjellen U^.

Spenningsforskjellen U. muliggjør styringen av transistoren T2 som tjener som strømkilde. Spenningsforskjellen U,-muliggjør styringen av transistoren Tg. Transistorene T^, Tg, Tg og T7 virker som spenningsdeler.

Innkoblings- og tilbakestillingsorganene er vist på fig. 3.

Innkoblingsorganet 8 (fig. 1) har ifølge fig. 3 tre invertere J^, J^, samt to transistorer T^q og T, , og en konstant-strømkilde 30. Matespenningen for de tre invertere , J2 og blir levert av stabilisatoren 4 (fig. 1), og derfor er inverterne J^, og J,. tilkoblet utgangsklemmene 26 og 27 til stabilisatoren 4 ifølge fig..2. Inngangene til de tre invertere J^, J2 og er forbundet med konstantstrømkilden 30 som er tilkoblet inngangsklemmen 24 til stabilisatoren 4 (fig. 1) og over transistoren T^g (fig. 3) likeledes til klemmen 27. Utgangene for de tre invertere J-^, J2 og J., er over en motstand R, og over transistoren T, , tilkoblet ut-gangsklemmen 26 på stabilisatoren 4.

Til utgangen på innkoblingsorganet 8 (fig. 1)/ dvs. til utgangene fra invertere J-^, J2 og J_ er det tilkoblet den første tilbakestillingsbryter 10 (fig. 1), bestående av en fjerde inverter , hvis matespenning likeledes leveres av stabilisatoren 4, dvs. av klemmene 26 og 27.

Foruten innkoblingsorganet 8 og tilbakestillingsbryteren 10 er det dessuten anordnet en andre tilbakestillingsbryter 11, bestående av to koblingsorganer 31 og 32 og en portkrets 33. Det første koblingsorgan 31 har to innganger d og e, av hvilke inngangen d er tilkoblet til klemmen 26

og den andre inngang e til utgangen fra innkoblingsorganet 8, dvs. til utgangene fra inverterne J-^, J2, • Videre har det første tilkoblingsorgan 31 to utganger, av hvilke den ene er tilkoblet til en portkrets 33 og den andre forbundet med den første inngang g til koblingsorganet 32.

Det andre koblingsorgan 32 har likeledes to innganger g,

f, av hvilke den ene er tilkoblet til utgangen fra koblingsorganet 31 og den andre til oszillatoren 16 (fig. 1 og 3). Dessuten har det andre koblingsorgan to utganger, av hvilke den ene er forbundet med en tredje inngang på det første koblingsorgan 31 og den andre er tilkoblet til den nevnte portkrets 33.

Den tredje tilbakestillingsbryter 12 består av to portkretser 35 og 36, som danner et mellomlager, og av to portkretser 37 og 38, som danner en flip-flop-kobling. Mellom portkretsene 35, 36 og 37, 38 befinner det seg en ytterligere portkrets 39. Tilbakestillingsbryteren 12 er på den ene side tilkoblet til tilbakestillingsbryteren 10, dvs. til inverteren J4, og på den annen side til tilbakestillingsbryteren 11, dvs. til den felles portkrets 33 for de to koblingsorganer 31, 32.

Ved tilbakestillingsbryteren 12 er utgangen på den ene portkrets 35 forbundet med inngangen til den andre portkrets 36, hvis utgang likeledes er forbundet med en inngang på portkretsen 35. Likeledes er ved tilbakestillingsbryteren 12 utgangen til en portkrets 37 forbundet med en inngang på den andre portkrets 38, hvis utgang igjen er forbundet med en inngang på portkretsen 37. Således danner portkretsene 35,

36 på den ene side og portkretsen 37, 38 på den annen side hver en flip-flop-kobling. Den mellom portkretsene 35, 36

og 37, 38 anordnede portkrets 39 er med sin utgang til-

koblet til en inngang på portkretsen 38, og med sine to innganger er portkretsen 39 på den ene side tilkoblet til portkretsen 35, 36 og på den annen side til den nevnte felles portkrets 33 for de to innkoblingsorganer 31, 32

for tilbakestillingsbryteren 11.

Virkemåten for de beskrevne innkoblings- og tilbakestillings- " organer er følgende:

Ved avfyring av prosjektilet tilveiebringer generatoren

1 (fig. 1) en strøm som over brolikeretteren 2 (fig. 1)

og over den indre motstand til generatoren 1 lader opp lagringskondensatoren 3 (fig. 1), hvorved spenningen U,

(fig. 3) oppbygges. En her ikke nærmere beskrevet konstant-strømkilde 30 (fig. 3) leverer en strøm ved hjelp av hvilken også spenningen ved inngangene til de tre invertere Jl' J2 °^ J3 t;i-lnærmet Økes til spenningen U-^ så lenge transistoren T^q enda er sperrende. Den nevte inngangs-spenning U, bevirker at inverterne J^, J2 og J, blir led-

ende og ved sine utganger blir det bygget opp massepotensialet U . Da utgangene til inverterne J2 og J3 over motstanden R3 også er forbundet til gitrene til transistorene T, _ og , blir transistoren ledende når stabilisatoren frembringer spenningen U2- Derved går en strøm fra klemmen 26 over transistoren til utgangene for de tre invertere J^, J

og J^. Denne strøm vokser og bevirker at også transistoren T^q blir ledende, hvorved inngangsspenningen for inverterne Jl' J2 °^ J3 syn^er ^ra verdien U-^ til verdien null. Bort-fallet av inngangsspenningen U-^ til inverterne J^, J2 og J^

og oppbyggingen av deres matespenning U2 har til resultat at også ved deres utganger spenningen U-, bygges opp. Pro-sessen akseleres av en motstand R^ som virker som medkobling.

Ved inverteren J. foregår den omvendte prosess. Ved inngangen til inverteren J4 råder til å begynne med spenningen UQ som, slik det er beskrevet ovenfor, ble tilveiebragt

ved utgangene til de tre invertere J^, J2 og J^. Således fremkommer ved utgangen til inverteren J. likeledes spenningen U2 og tilveiebringer en første tilbakestillingspuls. Denne første tilbakestillingspuls forsvinner så snart det

ved utgangene til inverterne J-^, J-, og J., fremkommer spenningen u2.

Den nevnte første tilbakestillingspuls har følgende virkning: 1) Koblingsorganet 32 får den første tilbakestillingspuls ved inngangen a (gjeninnstillingsinngang). 2) Koblingsorganet 31 får videre spenningen U2 ved inngangen d. 3) Denne spenning U2 virker imidlertid først når koblingsorganet 31 ved inngangen e får spenningspulsen U^ fra

innkoblingsorganet 8.

4) Koblingsorganet 31 veksler sin tilstand synkront med pulsen U3 fra 0-1.

5) Spenningen U, kobler også inn oszillatoren 16.

6) Så snart oszillatoren 16 avgir en første svingningspuls ved stedet f til koblingsorganet 32, blir utgangspulsen 1 til koblingsorganet 31 ved stedet g videregitt av koblingsorganet 32, og utgangen h til koblingsorganet 32 leverer

en puls 1 til portkretsen 33.

7) Koblingsorganet 31 har, som nevnt under 3, ved inngangen e fått spenningspulsen U, og tilveiebringer en utgangspuls,

som likeledes ledes til portkretsen 33.

8) Så snart oszillatoren 16 avgir en andre svingningspuls, blir koblingsorganet 32 omkoblet og leverer en puls 0

til portkretsen 33.

9) Koblingsorganet 31 leverer således stadig pulsen 0 til portkretsen 33, og koblingsorganet 32 leverer ved den andre svingningspuls for oszillatoren 16 likeledes en puls 0 til portkretsen 33, hvorved portkretsen 33 avgir en andre tilbakestillingspuls.

De to tilbakestillingspulser har følgende virkning:

1) Portkretsene 35, 36 til tilbakestillingsbryteren 12 blir innkoblet med den første tilbakestillingspuls og tilbakekoblet med den andre tilbakestillingspuls. De tjener bare som mellomlager, da flankesteilheten for innkoblingsorganet 8 forårsaker en forsinkelse av den andre

tilbakestillingspuls.

2) Portkretsene 37, 38 blir derimot enten innkoblet med den første tilbakestillingspuls eller me dden andre tilbakestillingspuls og først tilbakekoblet ved bortfall av den

andre tilbakestillingspuls.

3) Det av tilbakestillingsbryteren 12 dannede signal hever sperringen for télleren 19.

Virkningen for tilbakestillingsbryteren 12 bir fortsatt kjent.

Forsinkelsesorganene er vist på fig. 4.

Forsinkelsesorganene ifølge fig, 4 har to oszillatorer 16 og 17, som riktignok på fig. 1 er vist adskilt, men har et delvis felles R C-ledd. Dette R C-ledd består for oszillatoren 16 av kapasiteten C og motstanden R, og for oszillatoren 17 av den samme kapasitet C og en annen motstand R.,. De øvrige deler av de to oszillatorer 16, 17 er anordnet i et med 16/17 betegnet hus. led det stiplede felt 16 er det antydet en fullstendig oszillator 16 og med det stiplede felt 17 den fullstendige oszillator 17.

Oszillatoren 16 er på stedet a over to portkretser 60 og 61 koblet til telleren 19 (fig. 1) for forløpssikkerheten. Oszillatoren 17 er på stedet b over to portkretser 63 og 64 tilkoblet til det på fig. 1 og 4 viste forsinkelsesprogram 21.

En gruppe på åtte transistore<r> T^, T22, T.^, <T>24' <T>25' <T>26' <T>2^ og T2g tjener sammen med de tre portkretser 62, 63 og 64 til omkobling av de to oszillatorer 16, 17, f.eks. for ut-kobling av oszillatoren 16 og for innkobling av oszillatoren 17.

Denne omkobling er nødvendig, da det for sikkerheten foran løpet er nødvendig med en annen frekvens enn for anslagsforsinkelsen. For sikkerheten foran løpet blir det f.eks. benyttet en frekvens på 500 Hz og for anslagsforsinkelsen f.eks. en frekvens på 35 kHz.

For å unngå en tilbakevirkning av oszillatoren 16 på spenn-ingskilden, noe som ville ha en frekvensforandring til følge, er de nevnte åtte transistorer T2^ <-><T>2<g> over to diod<er> D^ og D^ på den ene side lagt til spenningen U

og på den annen side til spenningen UQ.

Foruten de to oszillatorer 16 og 17 har forsinkelsesorganene enda en gruppe på ti portkretser 50-59. Av disse ti portkretser 50-59 er portkretsen 50 med sine to innganger på

den ene side tilkoblet til anslagsbryteren 13 (fig. 1)

og på den annen side til organet for sikkerheten foran løpet (fig. 1).

Til portkretsen 50 og til organet 18 er det tilkoblet flip-flop-koblingen for portkretsene 51 og 52.

Portkretsen 53 er på den ene side forbundet med en inngang på utgangen til flip-flop-koblingen 51, 52 og på den annen side med en andre inngang på en programbryter P^. Denne programbryter P^ gir en puls 1 når det er ønsket en anslagsforsinkelse, og den gir en puls 0 når det ikke er ønsket noen forsinkelse. Til denne programbryter P^ er det videre tilkoblet portkretsen 54 med begge innganger. Utgangen til portkretsen 53 fører til portkretsene 62 og 60 til oszilla-torene 16 og 17 og til forsinkelsestelleren 20.

Portkretsen 56 er på den ene side tilkoblet til utgangen

på flip-flop-koblingen 51, 52 og på den annen side til portkretsen 54.

Portkretsen 55 er forbundet med en inngang på programbryteren-4 og med den andre inngang på forsinkelsestelleren 20 (fig. 1 og 4), som utelukkende teller pulsen til oszillatoren 17.

De to innganger til portkretsen 57 fører til utgangene på portkretsene 55 og 56. Den ene inngang på portkretsen 58 fører til utgangen på portkretsen 57, mens den andre inngang på portkretsen 58 fører til dekoderen 9 for selvoppspalting. Endelig fører den ene inngang på portkretsen 59 til utgangen på portkretsen 58, mens den andre inngang på portkretsen 59 fører til organet 18 for sikkerheten foran løpet. Utgangen til portkretsen 59 er tilkoblet til endetrinnet 5 (fig. 1), som inneholder en tyristor for tenning av tennkapselen 7 (fig. 1). En ikke nærmere vist sperre 70 er likeledes tilkoblet til endetrinnet 5. Sperren 70

er styrbar av tilbakestillingsbryteren 12 (fig. 1). Denne

sperre 70 er i stand til å forhindre at en puls fra portkretsen 59 når endetrinnet 5. j Virkemåten for de beskrevne forsinkelsesorganer er følgende: 1) Det antas først at det ikke er ønsket noen anslagsforsinkelse. Programbryteren P^ leverer således en puls 0. Så

snart prosjektilet treffer et målobjekt, danner anslags-

bryteren 13 en puls. Hvis ved anslag prosjektilet allerede har fjernet seg tilstrekkelig langt fra utskytingsdelen,

leverer også organet 18 for sikkerheten foran løpet en puls 1. Således kobler portkretsen 50 fra puls 1 til 0, og

flip-flop-koblingen 51 og 52 kobler likeledes om og gir pulsen 1 til inngangene på portkretsen 53 og 56. Som sagt leverer programbryteren P^ pulsen 0 til portkretsene 53

og 54. Ved utgangen fra portkretsen 53 fremkommer derved pulsen 1. Derved arbeider oszillatoren 16 og oszillatoren 17 forblir sperret. Da inverterutgangen 62 er null, er

transistorene T^y, T2g sperret. Inverterutgangen 64 er også null. Inverterutgangen 53 er en ener. T2i'<T>22 er sperret. Utgangen fra inverteren (dannet av transistorene T23~ T26^ er derved sa høyohmig at motstanden R., ikke

har noen påvirkning på frekvensforholdene til oszillatoren 16. Ved utgangen til portkretser. 54 fremkommer imidlertid

pulsen 1, og ved utgangen til portkretsen 56 fremkommer likeledes pulsen 0. Portkretsen 55 får fra programbryteren P4 pulsen 0 og fra telleren 20 pulsen 0 og danner således

en puls 1. Således får portkretsen 57 fra portkretsen 55

en puls 1 og fra portkretsen 56 pulser 0 og danner derved en puls 1. Før selvoppspaltningstiden gir dekoderen 9 en puls 0, og portkretsen 58 får fra portkretsen 57 en puls 1 og fra dekoderen 9 en puls 0 og tilveiebringer på sin

side en puls 0. Som nevnt ovenfor, danner organet 18 for sikkerheten foran løpet pulsen 1 og kobler etter ferdig tid foran løpet om til "0". Således får portkretsen 59 fra portkretsen 58 så vel som fra organet 18 pulsen 0

og danner en puls 1 som ledes til endetrinnet 5 hvis sperren 70 er opphevet. Tenningen skjer således uten for-

sinkelse .

2) Er det ønsket en anslagsforsinkelse, så gir programbryteren P pulsen 1.

Så snart prosjektilet treffer et målobjekt, danner anslags-brytren 13 en puls 1. Hvis ved anslaget prosjektilet allerede er tilstrekkelig langt borte fra utskytingsanordningen, gir også organet 18 for sikkerheten foran løpet en puls 1. Således kobler portkretsen 50 om fra puls 1 til puls 0, og flip-flop-koblingene 51 og 52 kobJer likeledes om og gir pulsen 1 til inngangene for portkretsene 53 og 56. Som nevnt, gir programbryteren likeledes pulsen 1 til portkretsene 53 og 54. Ved utgangen til portkretsen 53 fremkommer derfor pulsen 0 som blir videreledet til oszillatoren 17. Ved utgangen til portkretser; 54 fremkommer en puls 0, og således danner også portkretsen 56 en puls 1

og en tenning uten forsinkelse er mulig, da nå portkretsen 57 sperrer. Pulsen 0 fra portkretsen 53 når til portkretsen 60, hvorved portkretsen 60 sperrer og telleren 19 kobles ut. Dessuten når pulsen 0 portkretsen 53 på portkretsen 62 og transistorene ^ 21 °^ T22°^ over portkretsen 62 til transistorene T^- j °9 T28" Oszillatorutgangen b

blir over portkretsene 63 og 64 ledende forbundet med transistoren<e><T>23,<T>24' T25°9 T26' D:"-sse virker som invertere og deres felles utgang er tilkoblet til motstanden , hvorved R2 er . Oszillatoren 17 svinger derfor med større frekvens på f.eks. 35 kHz og gir pulser til telleren 20. Programbryteren P4 gir pulsen 1 og inverterutgangen 51 gir likeledes pulsen 1, og således gir inverteren 53 ved utgangen pulsen 0, og telleren 20 kan begynne å telle. Så snart det nødvendige antall

pulser er blitt talt av telleren 20, blir en puls 1 ledet til portkretsen 55 som likeledes får en puls 1 fra P4. Således kan, som beskrevet ovenfor, over portkretsene

57, 58 og 59 endetrinnet 5 aktiveres og tennkapselen 7 tennes.

Claims (5)

1. Elektrisk tenner for et prosjektil med en generator (1) til frembringelse av tennenergi, med en over ledninger til generatoren (1) tilknyttet lagringskondensator (3) til lagring av den fra generatoren (1) ved avfyring av prosjektilet frem-bragte energi, med en over ledninger til lagringskondensator (3) tilknyttet tennkapsel (7) til tenning av prosjektilet ved hjelp av den i lagringskondensatoren (3) lagrede energi, med en mellom lagringskondensator (3) og tennkapsel (7) anordnet elektronisk kobling for sikkerheten foran løpet, anslagsforsinkelse, forsinkelsesfri tenning og selvoppspalting som bl.a. inneholder en oscillator, en teller og en tilbakestillingskobler, karakterisert ved at a) til lagringskondensatoren (3) er det parallelt koblet en stabilisator (4) som nedsetter og holder konstant spenningen (U^) av lagringskondensatoren (3) på forsørgnings-spenning (U.,) for den elektroniske kobling (8-21), b) oscillatoren (16, 17) til frembringelse av anslagsforsinkelse er omkoblbar til en høyere frekvens, og c) bak stabilisatoren (4) er det tilknyttet en innkoblingsinnretning (8) som forsørger oscillatoren (16, 17) med en spenning (U^) og innkobler etter at forsørgningspenn-ingen (U-j) er oppbygget.

2. Elektrisk tenner ifølge krav 1, karakterisert ved at stabilisatoren (4) er utstyrt med en første konstantstrømkilde (T^ og T2) bestående av en første transistor (T1) for referansespenningen og en fra første styrbar annen transistor (T2), at ved den første transistor (T^) er avledningselektroden (D) og styreelektroden (G) forbundet med hverandre og at styreelektroden (G) av annen transistor (T2) er tilknyttet styreeelektroden (G) av første transistor (T^).

3. Elektrisk tenner ifølge krav 1, karakterisert ved at innkoblingsinnretningen (8) har tre invertere (J^, J2, ), hvis innganger er tilknyttet til en konstantstrømkilde (30), at inngangen av de tre invertere er jordet over en transistor (T^g), at styreelektroden (G) av transistoren (T-^g) på den ene side er tilknyttet over en annen transistor (T^) til stabilisatoren (4) og på den annen side over en motstand (R^) til utgangene av de tre invertere (J^ J2, J3), at en første tilbakestillingsbryter (10) er knyttet til innkoblingsinnretningen (8) og en annen tilbakestillingsbryter (11) til stabilisatoren og at en tredje tilbakestillingsbryter (12) er tilknyttet til første og annen tilbakestillingsbryter (10, 11).

4. Elektrisk tenner ifølge krav 1, karakterisert ved at oscillatoren består av en første og annen oscillator, at den første oscillator (16) har en første teller (19) til styring av sikkerheten foran løpet., den annen oscillator (17) har en annen teller (20) til styring av anslagsforsinkelsen og en anslagsbryter (13)_,og de to oscillatorer (16, 17) har et delvis felles RC-ledd, hvis kapasitet (C) er felles for begge og hvert RC-ledd har en egen motstand (R^, R2) for etter valg å innkoble den ene eller andre oscillator (16, 17).

5. Elektrisk tenner ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at transistorene er utformet som MOS-FET-transistorer.