NO151319B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive beta-mono-fluormetyl-beta-alanin- og beta-difluormetyl-beta-alanin-forbindelser - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av nye terapeutiske virksomme beta-monofluormetyl beta-alanin-og beta-difluor beta-alaninforbindelser, og disse forbindelser er inhibitorer for y-aminosmøresyre-transaminase

(GABA-T).

Flere studier har vist at y-aminosmørsyre (GABA) er et hovedoverføringsstoff for inhibering i sentralnervesystemet, og at forstyrrelse av samspillet mellom eksitering og inhibering kan lede til sykelige tilstander slik som Huntington's chorea, parkonsonisme, schizofreni, epilepsi, depresjon, hyperkinesis og manisk depresjon.

Det er kjent enkelte forbindelser som er irreversible inhibitorer av GABA-T og som derved hever GABA-hjerne-nivået, f.eks. fluorerte metyl y-aminosmørsyre og 6-aminopentansyre og visse derivater derav som beskrevet i britisk patent nr. 2005264A.

EP-søknad nr. 78100059.1 beskriver blant annet Y-monofluormetyl-Y-aminosmørsyre og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav. I dette skrift angis at det nevnte forbindelse inhiberer glutaminsyredekarboksylase og utviser CNS-aktiviteter, inkludert beroligende og anti-depressive indikasjoner.

Forbindelsene 4,4,4-trifluor-3-amino-l-butansyre (dvs. beta-trifluormetyl beta-alanin) og 4,4,4-trifluor-3-amino-l-butyramid (dvs. beta-trifluormetyl beta-alanin primært amin) er rapportert i litteraturen (se f.eks.

H.M. Walborsky et al, "J. Org. Chem." 21 (1956) sidene 538-539). Såvidt vites har ingen farmakologisk aktivitet blitt rapportert for disse kjente fluorerte metyl beta-alaninderivater.

Ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles terapeutisk aktive beta-monofluormetyl beta-alanin- og beta-difluormetyl beta-alaninforbindelser med formelen:

hvor Y er FCl^- eller F2CH-; R, er hydroksy,, C-j_-Cg alkoksy, -NR^R^ hvor R^ og R^ uavhengig er hydrogen eller C^-C4~ alkyl, eller en aminokarboksylsyrerest avledet ved fjerning av et hydrogenatom fra aminodelen i en L-aminokarboksylsyre; R2 er hydrogen, C2_C,--alkylkarbonyl, C2-C,--alkoksykarbonyl, fenylkarbonyl, fenoksykarbonyl, fenyl-(C^-C^-alkyl)-karbonyl, f enyl- (C-^-C^-alkoksy) -karbonyl eller en aminokarboksylsyrerest avledet ved fjerning av en hydroksygruppe fra karboksy-delen i en L-aminokarboksylsyre, og farmasøytisk akseptable salter og optiske isomerer derav.

Forbindelsene er nyttige farmakologiske midler idet de er irreversible inhibitorer av GABA-T. Enkelte av forbindelsene med formel I er også nyttige som mellomprodukter ved fremstilling av nyttige terapeutiske stoffer.

Forbindelsene med formel I har en overraskende aktivitet idet de er betydelig mer aktive irreversible inhibitorer av GABA-T enn de analoge fluorerte metyl Y-amino-smørsyre og 6-aminopentansyre og derivater derav beskrevet i britisk patent nr. 2005264A, mens derimot A,4,4-trifluor-3-amino-l-butans'yre tydeligvis mangler en slik aktivitet.

En henvisning til en alkylgruppe betyr en rett eller forgrenet alkylgruppe, og i tilfelle av en alkylgruppe med strukturelle isomerer, så omfatter denne gruppe alle disse isomerer og blandinger derav med mindre en spesiell isomer er spesifisert eller antydet i sammenhengen.

Illustrerende eksempler på rette eller forgrenede alkylgrupper med 1-4 karbonatomer er metyl, etyl, n-propyl, isopropyl og n-butyl.

Illustrerende eksempler på rette eller forgrenede alkoksygrupper med 1-8 karbonatomer er metoksy, etoksy, isopropoksy, n-butoksy, n-pentyloksy, tert-pentyloksy, n-heksyloksy og n-oktyloksy.

Når er en aminokarboksylsyrerest, er den fortrinnsvis en rest fra en naturlig forekommende aminokarboksylsyre og spesielt -NHCH(R^)CC^H, hvor R5 er hydrogen, C^-C^ alkyl, benzyl eller p-hydroksybenzyl. Likeledes, når R2 er en aminokarboksylsyrerest, er den fortrinnsvis en rest fra en naturlig forekommende aminokarboksylsyre og spesielt -COCH(R5)NH2 hvor R5 har den ovenfor angitte betydning. Eksempler på aminokarboksylsyrer hvorfra nevnte foretrukne ester er avledet, inkluderer glycin, alanin, valin, leusin, isoleusin, fenylalanin og tyrosin.

Illustrerende eksempler på farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene med formel I inkluderer ikke-toksiske syreaddisjonssalter dannet med uorganiske syrer slik som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre og fosforsyre, og organiske syrer slik som metansulfonsyre, salicylsyre, maleinsyre, malonsyre, vinsyre, sitronsyre og ascorbinsyre; og ikke-toksiske salter dannet med uorganiske eller organiske baser slik som hydroksyder av alkalimetaller, f.eks. natrium, kalium og litium, jordalkalimetaller, f.eks. kalsium og magnesium, lette metaller fra gruppe III A i det periodiske system, f.eks. aluminium, organiske aminer slik som primære, sekundære eller tertiære aminer, f.eks. cyklo-heksylamin, etylamin, metylamin og etanol, etanolamin og piperidin. Saltene fremstilles på konvensjonell måte.

Spesielt foretrukne forbindelser med formel I er de hvor R2 er C-j-Cj- alkylkarbonyl eller spesielt hydrogen. I en annen foretrukken utførelse er R^ ci~ cq alkoksy eller spesielt hydroksy. Forbindelser med formel I hvor Y er F2CH-er foretrukne fremfor de hvori Y er FCH,,-. De mest foretrukne forbindelser med formel I er de hvor R^ er hydroksy, R2 er hydrogen.

Illustrerende eksempler på forbindelser med formel I er følgende: 3-amino-3-monofluormetylpripionsyre (ellers 3-monofluormetyl-p-alanin eller 4-fluor-3-amino-l-butansyre), 3-amino-3-difluormetylpropionsyre (ellers (3-difluormetyl-3-alanin eller 4,4-difluor-3-amino-l-butansyre), 3-amino-3-monofluormetylpripionamid,

3-amino-3-difluormetyl-N,N-dimety1-propionamid, 3-amini-3-monofluormetyl-N-etyl-propionamid,

e ty1 3-ami no-3-mono f1uo rme tylp ropi ona t,

isopropyl 3-amino-3-difluormetylpropionat,

2- (31-amino-31-difluormetyl-11-okso-propylamino)-eddiksyre, 3- difluormetyl-3-(l1-okso-etylamino)-propionsyre, 3-monofluormetyl-3-(n-propoksykarbonylamino)-propionsyre, metyl 3-monofluormetyl-3-(aminometylkarbonylamino)-propionat, 3-monofluormetyl-3-(benzoylamino)-propionsyre,

metyl 3-monofluormetyl-3-(benzyloksyamino)-pripionat, 3-dif luormetyl-3- (f enylpropionylarrd.no) -propionsyre og 3-monofluormetyl-3-(fenylacetoksyamino)-propionsyre.

Forbindelsene med formel I er nyttige som inhibitorer for GABA-T, hvilket resulterer i en økning i innholdet i hjernen av GABA og dette gjør forbindelsene nyttige ved behandling av forstyrrelser i sentralnervesystemet (CNS), hvilken tilstand er kjennetegnet ved et lite innhold i hjernen av GABA, f.eks. anfallsforstyrrelser forbundet med epilepsi . Forbindelsene kan også anvendes i forbindelse med andre således kjennetegnede CNS-forstyrrelser bestående av ufrivillig bevegelse slik som ved parkinsonisme, ekstrapy-ramidale virkninger av legemidler, f.eks. neuroleptika, alkoholabstinens, barbituratabstinens, psykoser forbundet med schizofreni, depresjon, manisk depresjon og hyperkinesis. Forbindelsene med formel I er også nyttige som hypotermiske midler, myorelakserende midler, kolinergiske midler, antibakterielle midler, antikonvulsive midler, analgetika, anoreksigeniske midler, antiobesitetsmidler, beroligende midler, og stimulerende midler for sentralnervesystemet.

Evnen til forbindelsene med formel I til å inhi-bere GABA-T kan vises ved den beskyttende effekt administrasjon av forbindelsen har på audiogeniske anfall hos mus av DBA-stammen målt ifølge metoden beskrevet av Simler et al., "Biochem. Pharmacol.", 22, 1701 (1973) som anvendes for å påvise antiepileptisk aktivitet. Inhiberingen av GABA-T kan også vises ved metodene ifølge -M. J. Jung et al., (J. Neurochemistry, 28 (1977) 717-723) og C. Lamar (J. Neurochemistry, 17 (1970 165-170).

Forbindelsene med formel I kan administreres på forskjellig måte for å oppnå den ønskede virkning. Forbindelsene kan administreres alene eller i form av farma-søytiske preparater til pasienten som behandles enten oralt, eller parenteralt, f.eks. subkutant, intravenøst eller interperitonealt. Mengden av ny forbindelse som administreres vil variere og kan være en hvilken som helst effektiv mengde. Avhengig av pasienten, tilstanden som behandles og administrasjonsmåten, kan mengden av administrert forbindelse variere over et vidt område for å gi fra 0,1 mg/kg (mg pr. kg) til . 50 mg/kg legems-vekt av pasienten pr. dag. Enhetsdoser av disse forbindelser kan inneholde f.eks. fra 5 mg til 2000 mg av forbindelsene og kan administreres f.eks. fra en til fire ganger daglig.

Med den benyttede betegnelse pasient menes varm-blodige dyr slik som pattedyr, f.eks. katter, hunder, rotter, mus, marsvin, sauer, hester, kveg og mennesker.

Med den benyttede betegnelse "enhetsdose" menes en enkelt- eller fler-dose inneholdende en mengde av den aktive bestanddel i blanding med eller ellers i forbindelse med fortynningsmidlet eller bæreren, idet nevnte mengde er slik at en eller flere bestemte enheter normalt er nødvendig for en enkelt terapeutisk administrasjon. I tilfelle for fler-doser slik som væsker eller merkede tabletter, vil den bestemte enhet være en fraksjon, slik som en 5 ml mengde (teskje) av en væske eller det halve eller en kvart av en merket tablett, av fler-dosen.

Preparater inneholdende de aktive forbindelser med formel I fremstilles på i og for seg kjent måte og omfatter vanligvis minst en aktiv forbindelse i blanding eller forbindelse med en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel for nevnte forbindelse. For fremstilling av disse preparater vil den aktive bestanddel normalt bli blandet med en bærer, eller fortynnet med et fortynningsmiddel, eller innelukket eller innkapslet i en kapsel, pose, papir eller annen beholder. En bærer eller fortynningsmiddel kan være fast, halvfast eller flytende og tjener som et bærestoff, eksipiens eller medium for den aktive bestanddel. Noen eksempler på slike fortynningsmidler eller bærere er laktose, dekstrose, sukkrose, sorbitol, mannitol, stivelser, akasiegummi, kalsiumfosfat, flytende parafin, kokossmør, olje av theobroma, alginater, tragant, gelatin, sirup B.P., metylcellulose, polyoksyetylensorbitan monolaurat, metyl-

og propyl-hydroksybenzoat, talk, magnesiumstearat eller mineralolje.

Preparatene kan tilpasses for enteral eller parenteral bruk og kan administreres til pasienten i form av tabletter, kapsler, suppositorier, oppløsninger, suspensjoner eller lignende.

De faste enhetsdoser kan. være av konvensjonell type. Således kan den faste form være en kapsel som kan være av den vanlige gelatintypen inneholdende en aktiv forbindelse med formel I og en bærer, f.eks. smøremiddel og inerte fyll-stoffer slik som laktose, sukkrose og maisstivelse. Forbindelsene kan også tabletteres med konvensjonelle tablettbasis-stoffer slik som laktose, sukkrose eller maisstivelser i kombinasjon med bindemidler slik som akasie, maisstivelse eller gelatin, disintegreringsmidler slik som maisstivelse, potetstivelse eller alginsyre og et smøremiddel slik som stearinsyre eller magnesiumstearat.

For parenteral administrasjon kan forbindelsene administreres som injiserbare doser i en oppløsning eller suspensjon av en forbindelse i et fysiologisk akseptabelt fortynningsmiddel med en farmasøytisk bærer som kan være en steril væske slik som vann og oljer med eller uten tilsetning av et overflateaktivt middel og andre farmasøytisk akseptable hjelpemidler. Eksempler på oljer som kan benyttes i disse preparater er de av petroleum-, animalsk-, vegetabilsk eller syntetisk opprinnelse, f.eks. peanøtt-olje, soyaolje og mineralolje. Generelt foretrekkes vann, saltoppløsninger, vandig dekstrose og beslektede oppløs-ninger, etanoler og glykoler, slik .som propylenglykol eller polyetylenglykol som væskeformige bærere, spesielt for injiserbare oppløsninger.

Forbindelsene kan administreres i form av en depot-injeksjon eller et implanteringspreparat som kan formuleres på en slik måte at det gir en vedvarende fri-gjøring av den aktive bestanddel. Den aktive bestanddel kan sammenpresses til pellets eller små sylindre og im-planteres subkutant eller intramuskulært som depot-injek-sjoner eller implantater. Implantater kan anvende inerte materialer slik som bio-nedbrytbare polymerer eller syn-tetiske silikoner f.eks. "Silastic" silikongummi.

Beta-monofluormetyl betalanin, beta-difluormetyl beta-alanin med formel I og salter derav fremstilles iflg. oppfinnelsen ved oksydasjon på i og for seg kjent måte av en tilsvarende l-fluorert-2-amino-4-penten hvori aminogruppen er beskyttet ved hjelp av en passende blokkerende gruppe for dannelse av den tilsvarende 4-fluorerte-3-beskyttede amino-l-butansyre, og deretter fjerning av den blokkerende gruppe på i og for seg kjent måte for å frigjøre aminogruppen eller danne et syreaddisjonssalt derav. Disse reaksjonstrinn kan repre-sentere som følger:

I formlene IA, IV og V er Y FCH2~ eller F2CH- og i formlene IV og V er Z^ hydrogen eller en senere fjernbar blokkerende gruppe og Z2 er en senere fjernbar blokkerende gruppe eller Z^ og Z2 representerer sammen en senere fjernbar 2-verdig blokkerende gruppe. Oksydasjonen kan hensiktsmessig utføres under anvendelse av kaliumpermanganat, man-gandioksyd, kromtrioksyd, kaliumdikromat, osmiumtetroksyd eller ruteniumtetroksyd i et oppløsningsmiddel slik som vann, eddiksyre, etanol, aceton, pyridin, karbontetraklo-rid, metylenklorid, dietyleter, benzen eller cykloheksan. Oksydasjonen kan utføres ved en temperatur i området fra 0°C til kokepunktet for det respektive oppløsningsmiddel og i et tidsrom fra 5 min. til 48 timer. Oksydasjonen ut-føres fortrinnsvis med kaliumpermanganat i vandig eddiksyre ved romtemperatur natten over.

4-fluorert-3-beskyttet amino-l-butansyre med formel IA kan isoleres fra oksydasjonsreaksjonsproduktet ved fjerning av oppløsningsmidlet under vakuum fulgt av tilsetning av vann og ekstraksjon med eter eller kloroform.

Den blokkerende gruppe kan hensiktsmessig være

acyl, alkoksykarbonyl, karbobenzoksy, benzensulfonyl eller tosyl og er fortrinnsvis tert-butoksykarbonyl eller benzensulfonyl. Begge amino-hydrogenatomene kan være substituert med en blokkerende gruppe slik som ftalyl. De blokkerende

grupper innføres på i og for seg kjent måte ved f.eks. omsetning av aminet med et acylklorid, anhydrid, sulfonylklo-

rid eller tert-butyloksykarbonyloksyimino-2-fenylacetonitril .(BOC-ON) . De foretrukne blokkerende grupper tert-butoksykarbonyl og benzensulfonyl innføres med BOC-ON og benzensulfo-nylklorid, respektivt, i nærvær av en base.

Fjerning av den blokkerende gruppe etter oksydasjons-trinnet foretas på i og for seg kjent måte for den relevante blokkerende gruppe. Vanligvis vil denne fjerning foregå ved hydrolytisk avspaltning under anvendelse av en sterk organisk eller mineralsyre; ved katalytisk hydrogenering under anvendelse av Pd- eller Pt-katalysator; eller ved hjelp av hydrogenkloridgass. Oppløsningsmidler kan benyttes avhengig av den benyttede metode for fjerning av blokkerende grupper. Alkoholer kan f.eks. benyttes for hydrogenering og dietyleter for avspalting ved benyttelse av hydrogenklorid gass. Reaksjonstemperaturer kan variere fra 0°C til kokepunktet for det respektive oppløsningsmiddel og reaksjons-tider er i området fra 10 min. til 48 timer. Den foretrukne metode når tert-butoksykarbony1 er den blokkerende gruppe, er å mette en dietyleteroppløsning med hydrogenklorid og hensette det hele natten over ved romtemperatur for oppnåelse av aminosyrehydrokloridet som kan renses ved omkrystallisering fra etanol ved tilsetning av dietyleter.

1-fluorert-2-amino-4-penten-reaktanten kan fremstilles ved reduksjon fulgt av hydrolyse på i og for seg kjent måte for et addisjonsprodukt av det tilsvarende fluorerte acetonitril med en organometallreagens, f.eks. allylmagnesiumbromid, -klorid eller -jodid. Addisjonspro-duktet vil vanligvis bli omsatt uten isolering fra de andre produktene fra addisjonsprosessen. Reduksjonen og hydrolysen kan hensiktsmessig utføres under anvendelse av vann, metanol, etanol eller en blanding derav og natriumborhydrid ved en temperatur i området fra -78 til 0°C i et tidsrom fra 10 min. til 24 timer. En vann/metanol-blanding blir fortrinnsvis benyttet i et tidsrom på 1 time. Disse reaksjonstrinn kan representeres som følger:

I formlene VII, VIII og IX er Y FCH2~ eller F2CH- og i formlene VI og VIII er X brom, klor eller jod.

Det fluorerte aminopenten med formel IX kan separeres fra reduksjonsprodukt-blandingen ved surgjøring med mineralsyre, fjerning av nøytrale biprodukter med et opp-løsningsmiddel, f.eks. dietyleter, ekstraksjon og etter-følgende tilsetning av alkali fulgt av oppløsningsmiddel-ekstråksjon med f.eks. dietyleter eller kloroform og inndamping for oppnåelse av den fluorerte aminopentenforbin-delse.

Allyl-Grignard-reaktantene med formel VI kan fremstilles på i og for seg kjent måte fra de tilsvarende allylhalogenider og magnesiumspon under anvendelse av et oppløsningsmiddel slik som dietyleter eller tetrahydrofuran. Den nødvendige fluorerte acetonitrilforbindelse kan tilsettes til den resulterende Grignard-oppløsning for dannelse av de ønskede addisjonsprodukter. Den fluorerte acetonitrilforbindelse kan tilsettes som en oppløsning i f.eks. dietyleter eller tetrahydrofuran. I tilfelle for mono-fluoracetonitril, kan denne forbindelse alternativt tilsettes uten et oppløsningsmiddel, mens i tilfellet for difluoracetonitril kan denne forbindelse tilsettes som en gass. Under tilsetningen holdes reaksjonsblandingen hensiktsmessig ved en temperatur i området fra -78 til 0°C

og omrøring fortsettes i et tidsrom på fra 10 min. til 24 timer etter tilsetningen. Reaksjonstemperaturen er fortrinnsvis ca. -20°C og reaksjonstiden er omkring 1 time.

Reaksjonssekvensen ut fra et allylhalogenid som beskrevet ovenfor er spesielt foretrukket for fremstilling av beta-monofluormetyl beta-alanin.

Fluorerte aminopentener med formel IX kan også fremstilles på i og for seg kjent måte ved å utsette den tilsvarende 2-fluorerte metyl-4-pentensyre med nedenstående formel X for en Curtius-reaksjon eller en Schmidt-reaksjon.

I formel X er Y FCH2~ eller F2CH-. Denne metode er spe-

sielt foretrukket for fremstilling av beta-difluormetyl beta-alanin.

Curtius-reaksjonen er eksempelvis beskrevet i "Organic Reactions" Vol III på side 338 og er velkjent for omdannelse av en syre til et amin via det tilsvarende acylazid og isocyanat. Den frie syre med formel X kan spesielt behandles med et tionylhalogenid, fortrinns tionylklorid, ved tilbakeløpstemperaturer i ca. 1-4 timer eller natriumsaltet av syren kan behandles med oksalylklorid i benzen eller et annet aprotisk oppløsningsmiddel for dannelse av det tilsvarende syreklorid. Syrekloridet kan behandles med natriumazid ved tilbakeløpstemperatur i ca. 4 0-100 timer fulgt av syrehydrolyse under anvendelse av en sterk mineralsyre, f.eks. saltsyre eller svovelsyre eller en organisk syre slik som p-toluensulfonsyre i ca.

1-24 timer ved tilbakeløpstemperatur for dannelse av det ønskede amin i form av et syreaddisjonssalt. Natriumazidet kan alternativt tilsettes ved romtemperatur til en oppløs-ning av syrekloridet i et passende oppløsningsmiddel f.eks. aceton, og blandingen omrøres i ca. 1 time for dannelse av azidet. Acylazidet ekstraheres med f.eks. dietyleter, tør-kes og oppløsningsmidlet inndampes i vakuum hvoretter acylazidet oppløses i et passende oppløsningsmiddel f.eks. benzen, oppløsningen oppvarmes ved tilbakeløpstemperatur i ca. 12 timer og oppløsningsmidlet inndampes i vakuum for dannelse av isocyanatet som deretter behandles med en alko-hol, spesielt tert-butylalkohol, for dannelse av det ønskede

amin i form av dets alkoksykarbonyl-blokkerte derivat med formel V.

Schmidt-reaksjonen er f.eks. beskrevet i "Organic Reactions" Vol III på side 308 og er også velkjent for omdannelse av en syre til et amin ved omsetning med hydrasosyre. Den frie syren med formel X kan spesielt behandles med hydrasosyre i ca. 1-24 timer ved temperaturer på ca. 0-60°C og i nærvær av en sterk mineralsyre.

De fluorerte metylpentensyrer med formel X kan fremstilles på kjent måte ved hydrolyse og dekarboksylering av en tilsvarende fluorert alkylert malonsyre dialkyl-ester med formelen:

hvor Y er FCH-j- eller F2CH- og Rg og R^ uavhengig repre-senter C^-C4 alkylgrupper. Hver alkylgruppe R^ og R^ kan være rette eller forgrenede og eksempler på passende alkylgrupper er metyl, etyl, n-propyl, iso-propyl, n-butyl og fortrinnsvis tert-butyl.

Hydrolyse og dekarboksylering av de fluorerte diestere med formel XI kan utføres ved behandling med en sterk mineralsyre, f.eks. saltsyre eller svovelsyre, eller en sterk organisk syre, f.eks. p-toluensulfonsyre eller trifluoreddiksyre ved temperaturer på fra ca. 25 til 180°C i ca. 0,5-48 timer. Når både Rg og R7 er tert-butyl, er det foretrukket at trifluoreddiksyre anvendes. Når bare Rg er tert-butyl, er det imidlertid foretrukket at den fluorerte diester med formel XI behandles med trifluoreddiksyre ved ca. 25°C i 1 time og konsentreres under redusert trykk for oppnåelse av det tilsvarende malonsyre-monoester-derivat med formelen hvori Y er FCH2- eller F2CH- og R?' er C^- C^ alkyl med unntagelse av tert-butyl. Monoester-derivatet med formel XII dekarboksyleres ved behandling med en organisk syre, f.eks. eddiksyre eller propionsyre, ved temperaturer på ca. 100-160°C i ca. 1-24 timer. Det er foretrukket at monoester-derivatet dekarboksyleres ved behandling med eddiksyre ved ca. 130°C i 12 timer fulgt av konsentrasjon under redusert trykk for dannelse av den tilsvarende fluorerte 2-metyl-4-pentensyre alkylester som hydrolyseres under anvendelse av en sterk mineralsyre, f.eks. saltsyre eller svovelsyre, eller en organisk syre slik som p-toluensulfonsyre eller trifluoreddiksyre i vann ved temperaturer opp til tilbake-løps temperaturen for oppløsningsmidlet i ca. 1-24 timer.

De fluorerte diestere med formel XI kan fremstilles ved fluormetylering av den tilsvarende alkylerte malon-syrediester med formelen:

hvor Rg og R^ uavhengig er C-^-C^ alkyl. Fluormetyleringen kan utføres på kjent måte ved tilsetning av et overskudd av et fluormetyleringsmiddel med formel YW, hvor Y er FCH2~ eller F2CH- og W er klor, brom eller jod, til en oppløsning i et aprotisk oppløsningsmiddel av et karbanion av forbindelsen med formel XIII. Reaksjonen kan foretas ved omrøring ved en temperatur i området fra -70 til +80°C, fortrinnsvis ca. 25°C, i et tidsrom på fra 15 min. til 48 timer og det fluormetylerte produkt med formel XI kan ekstraheres fra reaksjonsblandingen med et organisk oppløs-ningsmiddel slik som dietyleter eller metylenklorid. Karb-anionet kan oppnås på kjent måte ved omsetning av forbindelsen med formel XIII i det aprotiske oppløsningsmiddel med en base slik som natriumhydrid, kaliumhydrid, litiumacetylid, litiumkarbid, litiumamid, sodamid, kalium tert-butoksyd, litium- eller natrium heksametylendidisalzan og litium-diisopropylamid, ved en temperatur i området 0-70°C

i et tidsrom på 1-24 timer. Det aprotiske oppløsningsmiddel kan f.eks. være dietyleter, dimetoksyetandiglyme, tetrahydrofuran, heksametylfosforsyre triamid, dimetylsulfoksyd, dioksan, benzen og blandinger derav.

Estrene med formel XIII kan fremstilles ved alky-lering av et dialkylmalonat med nedenstående formel XIV, med et alkyleringsmiddel med nedenstående formel XV.

I formel XIV er Rg og R^ uavhengig C^-C^ alkyl og i formel

XV er X' en gruppe som avspaltes, fortrinnsvis klor, brom, tosyloksy eller metylsulfonyloksy. Alkyleringen kan utfø-

res på kjent måte i et protisk eller aprotisk oppløsnings-middel ved en temperatur i området fra -30°C til tilbake-løpstemperatur i et tidsrom på fra 30 min. til 24 timer under anvendelse av en hvilken som helst sterk base som vil fjerne et proton fra malonatet med formel IV. Passende baser er natriumhydrid, kaliumhydrid, litiumacetylid, litiumkarbid, sodamid, litiumamid, litium- og natrium heksametyldisalazan, natrium- eller kaliumalkoksyd slik som metoksyd, etoksyd eller tert-butoksyd, eller natrium-eller kaliumhydroksyd. Passende oppløsningsmidler er de aprotiske oppløsningsmidler dietyleter, heksametylfosfor-triamid, dimetylsulfoksyd eller tetrahydrofuran og de pro-tiske oppløsningsmidler metanol, etanol, tert-butanol og etylenglykol. Som kjent er den aktuelle base som benyttes avhengig av typen av oppløsningsmiddel. Malonat-reaktanten, ester-reaktanten og basen vil vanligvis bli benyttet i mo-larforholdet 1:1,1:1,5.

Beta-monofluormetyl beta-alanin og beta-difluormetyl beta-alanin-forbindelsene med formel I fremstilles også ifølge oppfinnelsen ved å utsette en fluorert metylbutan-dioinsyre monoester med nedenstående formel XVI, for en Curtius- eller Schmidt-reaksjon (se ovenfor) for omdannelse av den frie syregruppen til et amin og hydro-lysere estergruppen til en fri syre.

hvor Y er FCH2~ eller F2CH- og R7' er C^- C^ alkyl unntatt tert-butyl.

Monoesteren med formel XVI kan fremstilles ved selektiv hydrolyse og dekarboksylering på kjent måte for et fluorert malonsyre ditert-butylesterderivat med formelen:

hvor Y er FCH2~ eller F2CH- og R? 1 er C^ C^ alkyl med unntagelse av tert-butyl. Hydrolysen foretas fortrinnsvis med trifluoreddiksyre ved en temperatur på ca. 25°C i et tidsrom på 0,5-24 timer.

Esterderivatet med formel XVII kan fremstilles ved hjelp av en metode analog med den som er beskrevet ovenfor for fremstilling av diestere med formel XI, men ved å gå ut fra ditert-butyl malonat og et eddiksyrederi-vat med den generelle formel:

hvor ' er C^-C^ alkyl med unntagelse av tert-butyl og X<1> er en gruppe som avspaltes, fortrinnsvis klor, brom, tosyloksy eller metylsulfonyloksy.

De individuelle optiske isomerer av de primære aminer med formel I kan separeres ved anvendelse av et (+) eller (-) binaftylfosforsyresalt ifølge metoden til R. Viterbo et al., "Tetrahedron Letters" 48, 4617 (1971). Andre spaltnings- eller oppløsningsmidler slik som (+) kamfer-10-sulfonsyre kan også benyttes. De individuelle optiske isomerer av de N-substituerte forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen kan oppnås som beskrevet for racematet ved å utgå fra det resolverte amin.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere ved følgende eksempler.

Eksempel 1

Beta- monofluormetyl beta- alanin hydroklorid

(a) 1- fluor- 2- amino- 4- penten hydroklorid

Allylmagnesiumbromid fremstilles under en nitrogen-atmosfære fra 4,86 g (200 mmol) magnesiumspon, allylbromid (12,1 g, 100 mmol) og tørr eter (100 ml). Den resulterende Grignard-oppløsning separeres fra overskuddet av magnesium, avkjøles til -20°C og fluoracetonitril (5,31 g, 90 mmol) i eter (50 ml) tilsettes dråpevis i løpet av ca. 30 min. Det gummiaktige blekgråe bunnfall som dannes omrøres i ytterligere 30 min. ved -20°C og helles deretter i en omrørt blanding av metanol (200 ml), vann (4 ml) og natriumborhydrid (3,8 g, 100 mmol) avkjølt til -40°C. Overføringen av det gummiaktige bunnfall gjøres lettere ved skylling av reaksjonskolben med 200 ml kald, tørr tetrahydrofuran. Etter omrøring i 1 time ved -20°C og 30 min. ved 0°C, sur-gjøres blandingen med 3N saltsyre (ca. 50 ml) og inndampes. Vann tilsettes til resten og den resulterende blanding ekstraheres to ganger med eter for å fjerne ikke-basiske biprodukter, gjøres alkalisk med 4N natriumhydroksyd og ekstraheres to ganger på nytt med eter. Etter tørking med natrium-sulfat, bobles tørr hydrogenkloridgass gjennom oppløsningen for dannelse av et oljeaktig bunnfall (8,9 g) som omkrystalliseres fra metanol/eter (6,8g, 49%, smp. 124°C). Analyse: Beregnet for C^H-^NFCl: C 43,02 : H 7,94 : N 10,03.

Funnet : C 43,28: H 7,83 : N 9,81. NMR (D20) :62,50 (2 H,t, J = 7 Hz), 3,70 (1 H, m),

4,50 (2 H, d av m, J ■ = 48 Hz), 5,65 (3H,m).

ri-r

(b) 1- fluor- 2- ter t- butoksykarbonylamino- 4- penteri

Tert-butyloksykarbonyloksyimino-2-fenylacetonitril (3,35 g, 13,6 mmol) i tørr tetrahydrofuran (40 ml) tilsettes langsomt under isavkjøling til en omrørt blanding av 1-fluor-2-amino-4-penten hydroklorid (1,9 g, 13,6 mmol) og trietylamin (2,78 g, 27,2 mmol) i tetrahydrofuran (30 ml). Etter henstand natten over ved romtemperatur tilsettes vann, tetrahydrofuran fjernes under redusert trykk og resten ekstraheres to ganger med eter. Etter vasking med IN natriumhydroksyd og deretter med vann til nøytral tilstand, tørkes det organiske lag og destilleres for oppnåelse av 1-fluor-2-tert-butoksykarbonylamino-4-penten (2,33 g, 85%) som en olje som anvendes uten ytterligere rensing.

NMR (CDC13) :6 1,43 (9 H,s) 2,30 (2 H, t, J = 7 Hz),

3,67 (1 H, m) 4,35 ( 2 H, d av m, JR_F= 47 Hz), 5,47

(3 H, m).

(c) 4- fluor- 3- tert- butoksykarbonylamino- l- butansyre

1-fluor-2-tert-butoksykarbonylamino-4-penten

(1,02 g, 5 mmol), oppløst i iseddik (15 ml), tilsettes til kaliumpermanganat (2,37 g, 15 mmol) i vann (75 ml) og holdes natten over ved romtemperatur. Etter ødeleggelse av overskudd permanganat med 10% natriumbisulfitoppløsning og metning med natriumklorid, ekstraheres blandingen to ganger med eter. Inndamping gir 4-fluor-3-tert-butoksykarbonylamino-l-butansyre (776 mg) som et hvitt fast stoff som ved omkrystallisering fra eter/petroleumeter gir 676 mg (61%) rent materiale, smp. 112-112,5°C.

Analyse: Beregnet for CgH^C^NF: C, 48,86; H, 7,29; N, 6,33

Funnet: C, 48,91; H, 7,16; N, 5,99

NMR (CDC13): 6 1,43 (9 H, s), 2,65 (2 H, d, J = 6 Hz), 4,21 (1 H, m), 4,45 (2 H, d av m, Ju = 47 Hz).

ri — r

(d) Beta- monofluormetyl beta- alanin hydroklorid

4-fluor-3-tert-butoksykarbonylamino-l-butansyre (54 5 mg, 2,4 6 mmol) oppløses i tørr eter (20 ml) mettet med hydrogenkloridgass. Etter noen få minutter blir oppløsnin-gen uklar og hvite krystaller begynner å utfelles. Omkrystallisering fra etanol/eter gir beta-monofluormetyl beta-alanin hydroklorid (265 mg, 68%), smp. 152-153°C (dekomp.). Analyse: Beregnet for C4Hg02NFCl: C, 30,49; H, 5,76; N, 8,89

Funnet: C, 30,48; H, 5,73; N, 8,88 NMR (DC1/D20, 6 N): 6 3,00 (2 H, d, J = 7 Hz), 4,10

(1, H, m), 4,83 (2 H, d av m, Ju = 46 Hz).

ri—r

Beta-monofluormetyl beta-alanin oppnås ved oppløs-ning av hydrokloridsaltet i etanol, tilsetning av en ekvi-molar mengde trietylamin, hensetter den resulterende opp-løsning natten over (ca. 16 timer) ved 4°C og frafiltrerer deretter bunnfallet og foretar omkrystallisering fra vann ved tilsetning av etanol.

Eksempel 2

Beta- difluormetyl beta- alanin hydroklorid

(a) 2-[ 1, 1- dimetyletoksykarbonyl]- butandionsyre 1-( 1, 1- dimetyletyl)- 4- metylester

CH302C CH2CH [C02C(CH3)3]2

Di-t-butyl malonat (10 mM) tilsettes ved romtemperatur under nitrogen til en suspensjon av natriumhydrid

(11 mM, 55% dispersjon i olje) i tetrahydrofuran (50 ml); etter omrøring i 1 time, tilsettes en oppløsning av bromeddiksyre metylester (10 mM) i tetrahydrofuran (3 ml) dråpevis i løpet av 10 min. og omrøring fortsettes i 48 timer. Blandingen hydrolyseres deretter og ekstraheres med eter. De organiske lag tørkes over vannfritt magnesiumsulfat og konsentreres i vakuum. Triesteren isoleres ved destilla-sjon under redusert trykk, k.p. q ^ 76-78°C.

Analyse: Beregnet for ci4H24°6: c' 58'32? H' 8^39

Funnet: C, 58,11; H, 8,11 NMR (CDC13): 6 1,43 (18 H,s), 2,80 (2H, d, J = 7 Hz) 3,61 (1H., t, J = 7Hz) , 3,67 (4 H,s).

(b) 2- dlfluormetyl- 2-[ 1, 1- dimetyletoksy karbonyl]

butandionsyre, 1-( 1, 1- dimetyletyl)- 4- metylester

2-[1,1-dimetyletoksykarbony1]-butandionsyre, 1-[1,1-dimetyletyl]-metylester (1 mM) tilsettes ved romtemperatur under nitrogen til en suspensjon av natriumhydrid (5 mM, en 55% dispersjon i olje) i tetrahydrofuran (5 ml)• Etter omrøring og oppvarming ved 6 0°C i 1 time, bobles en strøm av klordifluormetan gjennom anion-oppløs-ningen. Omrøring og oppvarming fortsettes i 18 timer.

Blandingen hydrolyseres og ekstraheres to ganger med eter. Det organiske laget tørkes over vannfritt magnesiumsulfat og konsentreres til tørrhet. Det ønskede produkt isoleres ved en preparativ kromatografi på silisiumdioksydgel (elueringsmiddel: etylacetat/heksan 2:8).

Smp. 49-50°C.

Analyse: Beregnet for <C>^5<H>24<F>2°6: C' ^3,25; H' 7,15 Funnet : C, 53,70; H, 7,11

NMR (CHC13) 6 1,45 (18H,s), 3,00 (2H,s), 3,58 (3H,s), 6,26 (1H, t, JRF= 55Hz)

(c) 2- difluormetyl butandionsyre, 4- monometylester

2-difluormetyl-2-(1,1-dimetyletoksykarbonyl)-butandionsyre, 1-(2,2-dimetyletyl)-4-metylester (3 mM) oppløses i trifluoreddiksyre (5 ml) ved romtemperatur. Etter omrøring i 1,5 timer ved romtemperatur inndampes oppløsningsmidlet i

vakuum og dette gir et hvitt fast stoff. Den urene disubsti-tuerte malonsyren opptas i iseddik (10 ml) og blandingen oppvarmes ved 100°C i 12 timer. Oppløsningsmidlet inndampes i vakuum og dette gir en fargeløs olje som destilleres i vakuum.

K'P-0,6 = 95°C

NMR (CDC13) 6 2,70-3,00 (2H,m), 2,05-3,06 (lH,m),

3,67 (3H,s); 6,12 (1H, t av d,J nr = 54Hz, Ju ti = 3Hz).

(d) 3- difluormetyl- 4- klor- 4- okso butansyre metylester

2-difluormetyl butandionsyre, 4-monometylester

(2 mM) oppløses i tionylklorid (10 ml) og blandingen inndampes i vakuum, hvilket gir en gulaktig olje.

(e) Beta- difluormetyl beta- alanin hydroklorid

Natriumazid (1,1 eq) i vann (1 ml) tilsettes dråpevis ved romtemperatur til det urene acylklorid (2 mM) opp-løst i aceton (5 ml). Etter 1 times omrøring ved romtemperatur ekstraheres blandingen med eter. Det organiske laget tørkes over vannfritt magnesiumsulfat og oppløsningsmidlet inndampes i vakuum, hvilket gir en fargeløs olje. Det urene acylazid oppløses i benzen og oppvarmes ved tilbakeløp i 2 timer. Oppløsningsmidlet inndampes i vakuum og dette gir det forventede isocyanat. Alfa-difluormetyl isocyanatet oppløses i konsentrert saltsyre og oppvarmes ved 100°C i 12 timer. Oppløsningsmidlet inndampes deretter i vakuum.

Den oljeaktige rest opptas i vann og avfarges med aktivkull. Filtrering og inndamping av oppløsningsmidlet gir beta-difluormetyl beta-alanin hydroklorid som et hvitt fast

stoff som omkrystalliseres fra etanol/dietyleter. Smp. 150°C Analyse: Beregnet for C4HgClF2N02: C, 27,36; H, 4,59; N, 7,98 Funnet : C, 27,19; H, 4,50; N, 8,06

NMR (D20) 6 2,80-3,10 (2H,m), 3,75-4,60 (LH,m), 6,30 (1H, t av d, JRF= 53Hz; JHH = 2Hz).

Beta-difluormetyl beta-alanin oppnås fra hydrokloridsaltet ved oppløsning av saltet i vann, tilsetning av 10% natriumhydroksyd for å gjøre den vandige oppløsning nøytral, metning av det vandige lag med natriumklorid, ekstrahering med dietyleter, tørking av ekstraktene med vannfritt magnesiumsulfat og inndamping av oppløsnings-midlet i vakuum.

Eksempel 3

Beta- difluormetyl beta- alanin hydroklorid

(a) 2-( 1, 1- dimetyletoksykarbonyl)- 4- pentensyre,

( 1, 1- dimetyletyl) ester

Fremgangsmåten i eksempel 2 (a) blir i det vesentlige gjentatt under anvendelse av 3-brom-l-propen isteden for bromeddiksyre metylester for oppnåelse av den ønskede diester.

(b) 2- difluormetyl- 2-( 1, 1- dimetyletoksykarbonyl)- 4- pentensyre, ( 1, 1- dimetyletyl) ester

Fremgangsmåten i eksempel 2 (b) blir i det vesentlige gjentatt ved å utgå fra diesteren i eksempel 3(a) for oppnåelse av den ønskede fluorerte diester.

(c) 2- difluormetyl 4- pentensyre

Fremgangsmåten i eksempel 2(c) blir i det vesentlige gjentatt ved å utgå fra den fluorerte diester i eksempel 3(b) for dannelse av 2-difluormetyl 4-pentensyre.

(d) 1, 1- difluor- 2- tert- butoksykarbonylamino- 4- penten

Fremgangsmåtene i eksemplene 2(d) og 2(e) blir i det vesentlige gjentatt ved å utgå fra syren i eksempel 3(c) med unntagelse av at isocyanatet behandles med tert-butylalkohol, hvilket gir 1,1-difluor-2-tert-butoksykarbonylamino-4-penten.

(e) 4, 4- difluor- 3- tert- butoksy- karbonylamino- l- butansyre

Fremgangsmåten i eksempel l(c) blir i det vesentlige gjentatt ved å utgå fra esteren i eksempel 3(d) for dannelse av den ønskede syre som et hvitt fast stoff, (f) Beta- difluormetyl beta- alanin hydroklorid

Fremgangsmåten i eksempel 1(d) blir i det vesentlige gjentatt ved å utgå fra syren i eksempel 3(e) for dannelse, etter omkrystallisering fra etanol/eter, av beta-difluormetyl beta-alanin hydroklorid identisk med det som oppnås i eksempel 2.

Eksempel 4

3- mono- og di- fluormetyl- 3-( 1- okso- etylamino) propionsyrer

Til en oppløsning av 2 mmol beta-difluormetyl beta-alanin i 5 ml IN natriumhydroksyd ved 0°C tilsettes samtidig fra to sprøyter 160 mg acetylklorid fortynnet i 1 ml dioksan og 2 ml IN natriumhydroksyd. Etter 30 min. ved 0°C/ surgjøres oppløsningen ved tilsetning av 6N saltsyre og ekstraheres deretter godt med diklormetan. Den organiske fasen tørkes og konsentreres og dette gir 3-difluormetyl-3-(1-okso-etylamino) propionsyre.

Den ovenfor angitte fremgangsmåte gjentas ved å utgå fra beta-monofluormetyl beta-alanin for oppnåelse av 3-monofluormetyl-3-(1-okso-etylamino) pripionsyre.

Eksempel 5

3- benzyloksykarbonyl- amino- 3- mono- og di- fluormetyl propionsyrer

Til en oppløsning av 2 mmol beta-difluormetyl beta-alanin i 5 ml IN natriumhydroksyd ved 0°C tilsettes samtidig fra to sprøyter 2 mmol benzylklorformiat i 1 ml dioksan og 2 ml IN natriumhydroksyd. Etter 30 min. ved 0°C, surgjø-res oppløsningen ved tilsetning av 6N saltsyre, og ekstraheres deretter godt med diklormetan. Den organiske fase tørkes og konsentreres og dette gir 3-benzyloksykarbonyl-amino-3-difluormetyl pripionsyre.

Den ovenfor angitte fremgangsmåte gjentas ved å utgå fra beta-monofluormetyl beta-alanin for oppnåelse av 3-benzyloksykarbonyl-amino-3-monofluormetyl propionsyre. Eksempel . 6

3- amino- 3- mono- og di- fluormetyl- N- propyl- propionamider hydrobromider

Difluormetyl propionsyren i eksempel 5 oppløses i

15 ml diklormetan og behandles med 2 mmol tionylklorid ved 25°C i 1 time, hvoretter 4 mmol propylamin tilsettes. Oppløsningen omrøres ved 25°C i 1 time og vaskes deretter med vann, tørkes og konsentreres. Resten behandles med 6 ml av en oppløsning av dioksan inneholdende 4 0% vekt/vekt hydrogenbromid og hensettes i 30 min. ved 25°C hvoretter 50 ml eter tilsettes. Det resulterende bunnfall oppsamles og dette gir 3-amino-3-difluormety1-N-propyl-propionamid hydrobromid.

Den ovenfor angitte fremgangsmåte gjentas ved å utgå fra monofluormetylpropionsyren i eksempel 5 for dannelse av 3-amino-3-monofluormetyl-N-propyl-propionamid hydrobromid.

Eksempel 7

3- amino- 3- mono- og di- fluormetylpropionsyre etylestere

En oppløsning av 2 mmol beta-difluormetyl beta-alanin i 15 ml diklormetan behandles med 2 mmol tionylklorid ved 25°C i 1 time, hvoretter 20 ml etanol tilsettes . Oppløsningen omrøres ved 25°C i 1 time og konsentreres og dette gir 3-amino-3-difluormetylpropionsyre etylester hydroklorid.

Fremgangsmåten gjentas ved å utgå fra beta-monofluormetyl beta-alanin for dannelse av 3-amino-3-monofluormetyl propionsyre etylester hydroklorid.

Eksempel 8

3-( 2'- aminopropionylamino)- 3- mono- og di- fluormety1-propionsyrer

En oppløsning av 1 mmol 3-amino-3-difluormety1-propionsyreetylester i 4 ml metylenklorid behandles med 1 mmol N-karbobenzoksyalanin og 1 mmol N,N<1->dicykloheksyl-karbodiimid i 10 timer ved 25°C. Blandingen avkjøles til 0°C og det utfelte dicykloheksylurea frafiltreres. Fil-tratet fortynnes med metylenklorid, vaskes med vann, bikarbonat, fortynnet HC1 og tørkes deretter og konsentreres. Resten behandles med 5 ml etanol og 5 ml av en 4 0% (vekt/vekt) oppløsning av hydrogenbromid i dioksan i 30 min. ved 25°C. Eter (50 ml) tilsettes og det resulterende oppsamlede bunnfall behandles med 15 ml IN natriumhydroksyd i 10 timer ved 25°C. Oppløsningens pH-verdi innstilles til nøytral og produktet isoleres fra en "Amberlite 120"-H+<->harpiks ved eluering med 2 M ammonium-hydroksyd, hvilket gir 3-(2'-aminopropionylamino)-3-difluor-mety lpripionsyre .

Den ovenfor angitte fremgangsmåte gjentas ved å utgå fra 3-amino-3-monofluormetylpropionsyreetylester for dannelse av 3-(2<1->aminopripionylamino)-3-mono-fluormetylpropionsyre .

I de følgende eksempler angående farmasøytiske preparater er betegnelsen "aktiv forbindelse" benyttet for å angi forbindelsen beta-difluormetyl beta-alanin. Denne forbindelse kan erstattes i disse preparater med en hvilken som helst annen forbindelse ifølge oppfinnelsen, f.eks. med beta-monofluormetyl beta-alanin. Justeringer av mengden av medikament kan være nødvendig eller ønskelig avhengig av legemidlets aktivitet, som velkjent.

Sammenligningsforsøk

Følgende forbindelser ble testet for inhibering av GABA-T-aktivitet: (A) 4-mono-fluor-4-amino-l-butansyre (se britisk patent nr. 2005264 A) (B) 4-difluormetyl-4-amino-l-butansyre (se britisk patent nr. 2005264 A)

(C) beta-monofluormetyl beta-alanin

(D) beta-difluormetyl beta-alanin

(E) 3-trifluormety1-3-amino-l-propionsyre

(Formel I analog; R1 = OH; R2 = H; Y = CF3)

I et in vitro forsøk ble GABA-T renset fra svine-hjerne inkubert med hver av forbindelsene A-E ved en konsentrasjon på 1 mM. Unntatt i tilfellet for forbindelse E viste hver forbindelse en tidsavhengig inhibering av GABA-T. Tidene (i minutter) for å inaktivere 50% GABA-T er gitt i nedenstående tabell 1.

I et in vivo forsøk ble hver av forbindelsene A,

B, D og E injisert i mus for å bestemme den tids- og dose-avhengige inhibering av GABA-T ved metoden ifølge M.J. Jung et al., (J. Neurochemistry, 28 (1977) på sidene 717-723). Den prosentvise reduksjon i hjerne-GABA-T-aktivitet etter

6 timer ved bestemte spesifiserte doser er gitt i nedenstående tabell 1.

Ytterligere relevante opplysninger angående resul-tatene fra in vivo forsøket er gitt nedenfor for de angitte forbindelser.

Forbindelse A

Ved 500 mg/kg var den resterende GABA-T-aktivitet etter 6 timer 15%. GABA-nivåer i hjernen ble hevet på en dose-avhengig måte, idet økningen var fire ganger så stor ved 30 mg/kg og åtte ganger så stor ved 250 mg/kg.

Forbindelse B

Utilstrekkelig forbindelse var tilgjengelig ved det aktuelle tidspunkt til å kunne foreta in vivo forsøket for denne forbindelsen.

Forbindelse C

Ved 200 mg/kg var den resterende GABA-T-aktivitet etter 6 timer mellom 12 og 15%. GABA-hjernenivåer ble for-høyet med 70% ved en dose på 10 mg/kg og 450% ved en dose på 200 mg/kg. Det maksimale inhiberingsnivå ved hver dose ble nådd etter 6 timer og inhiberingsnivået ble oppnådd over minst 48 timer (ingen lengere perioder ble målt).

Forbindelse D

Ved 1 mg/kg var den resterende GABA-T-aktivitet etter 6 timer 60%. Begeynnelsen av inhiberingen var hurti-gere enn med forbindelsene A og C, idet den maksimale inhibering ble nådd i løpet av 3 timer og opprettholdt i minst 48 timer (ingen lengere tidsperioder ble målt). Økningen i GABA-hjernenivåer var 3-4 ganger så stor ved 5 mg/kg og i overkant av 10 ganger så stor ved 25 mg/kg.

Forbindelsene A-E ble også testet ved metoden ifølge C. Lamar (J. Neurochemistry, 17 (1970) på sidene 165-170) for å bestemme graden av beskyttelse mot merkapto-pripionsyreinduserte anfall. Forbindelser A-D var alle effektive med hensyn til å beskytte mot disse anfall, idet forbindelsen D var den mest effektive. Ved 5 mg/kg ga forbindelse D en 100% beskyttelse 6 timer etter injisering og selv etter 24 timer ble en 50% beskyttelse oppnådd. I tilfellet for forbindelse E fikk man imidlertid ingen beskyttelse mot anfallene, idet anfallene syntes å bli potensi-ert.

De ovenfor angitte forsøk representerer en klar indikasjon på den irreversible inhibering av GABA-T ved hjelp av foreliggende forbindelser. Videre demonstrerer disse forsøk den overraskende natur på inhiberingen idet den analoge kjente 3-trifluor-3-amino-propionsyre er in-aktiv i forsøkene og aktiviteten er betydelig større enn for de tilsvarende umiddelbart høyere analoger.

Claims (4)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive beta-monofluormetyl beta-alanin- og beta-difluormetyl beta-alaninforbindelser med formelen: hvor Y er FCH2~ eller F2CH-; er hydroksy, C^-Cg alkoksy, -NR^R^ hvor R^ og R^ uavhengig er hydrogen eller C^-C^-alkyl, eller en aminokarboksylsyrerest avledet ved fjerning av et hydrogenatom fra aminodelen i en L-aminokarboksylsyre; R2 er hydrogen, C2-Cj--alkylkarbonyl, C2-C,--alkoksykarbonyl, f enylkarbonyl, fenoksykarbonyl, f enyl-(C-^-C^-alkyl)-karbonyl, fenyl-(C^-C^-alkoksy)-karbonyl eller en aminokarboksylsyrerest avledet ved fjerning av en hydroksygruppe fra karboksy-delen i en L-aminokarboksylsyre, og farmasøytisk akseptable salter og optiske isomerer derav, karakterisert ved at man a) utsetter en tilsvarende fluorert metylbutandionsyre-monoalkylester med formelen: hvor Y har den ovenfor angitte betydning, og R-,' er C^-C^-alkyl med unntagelse av tert-butyl, for en Curtius-reakr.jon eller en Schmidt-reaksjon for dannelse av en forbindelse med formel I, eller b) oksyderer en tilsvarende 1-fluorert 2-beskyttet amino- 4-penten med formelen: hvor Y har den ovenfor angitte betydning, og Z^ er hydrogen eller en senere fjernbar blokkerende gruppe og Z2 er en senere fjernbar blokkerende gruppe eller Z^ og Z2 representerer sammen en senere fjernbar 2-verdig blokkerende gruppe, idet nevnte blokkerende gruppe(r) beskytter aminogruppen under oksydasjonen, deretter fjerner den blokkerende gruppen fra den resulterende 4-fluorerte-3-beskyttende amino-1-butansyre for dannelse av en forbindelse med formel I, hvoretter, om nødvendig, en således erholdt forbindelse om-dannes til et ønsket farmasøytisk akseptabelt derivat derav.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at er hydroksy eller C^-Cg-alkoksy og R2 er hydrogen eller C2-C,--alkylkarbonyl.

3. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at R-^ er hydroksy og R2 er hydrogen.

4. Analogifremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at Y er F2CH-.