NO151072B - PROCEDURE FOR AA REDUCING SAFETY BY STEEL CASTING - Google Patents

Description

Ved strengstøping av stål vil det som regel forkomme en seigring, dvs. anrikning av karbon, svovel og andre elementer i det støpte emnets sentrum. Seigringsforholdet tiltar med økende karboninhold, og ved karboninnhold over 0.6 % vil seigringene ofte gi praktiske problemer. Det seigrede materiale i sentrum kan da ha overeutekotoid sammensetning og vil skille ut fri cementitt. Dette er en sprø fase som kan forårsake brudd ved trådtrekking eller på annen måte redusere de mekaniske egenskapene av produktene. Det er derfor ønskelig å kunne redusere seigringene mest mulig. In the case of continuous casting of steel, there will usually be a tempering, i.e. an enrichment of carbon, sulfur and other elements in the center of the cast object. The tempering ratio increases with increasing carbon content, and with a carbon content above 0.6%, the tempering will often cause practical problems. The defeated material in the center may then have an overeutecotoid composition and will separate out free cementite. This is a brittle phase that can cause breakage during wire drawing or otherwise reduce the mechanical properties of the products. It is therefore desirable to be able to reduce the victories as much as possible.

Det er kjent at seigring kan reduseres ved at man sørger for å ha en overtemperatur på stålet i tundishen (mellomtrakt, fordelerrenne). Temperaturforløpet ved strengstøping er imidlertid avhengig av mange faktorer og er vanskelig å beherske. Enkelte faktorer gir en systematisk variasjon som er kjent og kan forutsies, andre faktorer er mer tilfeldige. It is known that tempering can be reduced by ensuring that the steel in the tundish has an excess temperature (intermediate funnel, distribution chute). However, the temperature course during strand casting depends on many factors and is difficult to control. Certain factors produce a systematic variation that is known and can be predicted, other factors are more random.

Stålchargene er f. eks. på 50-100 tonn, og tappes ved en temperatur som erfaringsmessig vil gi bra resultat, f.eks. 180-200 K over liquidustemperaturen. Tappingen av ovnen tar 2-5 minutter, avhengig av tappehullets størrelse og om noe ligger og blokkerer det. Temperaturfallet ved tappingen kan variere meget, avhengig av tappetid, strålens tykkelse etc. The steel charges are e.g. of 50-100 tonnes, and is bottled at a temperature which according to experience will give good results, e.g. 180-200 K above the liquidus temperature. Draining the oven takes 2-5 minutes, depending on the size of the drain hole and whether something is blocking it. The temperature drop during tapping can vary greatly, depending on tapping time, the thickness of the jet etc.

Tappeøsen har en tykk, ildfast foring. Denne kan være forvarmet fra 200-1200°C og varmetapet fra stålet til oppvarming av foringen vil variere sterkt. Stål som ligger ut mot foringen vil avkjøles og synke til bunns i øsen. Det oppstår en såkalt stratifikasjon med kaldt stål i bunnen og varmt stål i midten og øverst i øsen. Tiden fra tapping av ovnene til støpingen begynner varierer ofte innen 10-60 minutter, man kan også være lengre. Det er kjent at stratifikasjonene kan fjernes ved f.eks. gassomrøring. Derved avgis mer varme til foring og omgivelsene, temperaturen jevnes ut, men dette medfører et temperaturfall. The ladle has a thick, refractory lining. This can be preheated from 200-1200°C and the heat loss from the steel to heating the lining will vary greatly. Steel that is exposed to the liner will cool and sink to the bottom of the ladle. A so-called stratification occurs with cold steel at the bottom and hot steel in the middle and top of the ladle. The time from draining the furnaces to the start of casting often varies within 10-60 minutes, it can also be longer. It is known that the stratifications can be removed by e.g. gas stirring. Thereby, more heat is emitted to the lining and the surroundings, the temperature is evened out, but this causes a drop in temperature.

Det er også kjent at man kan tilsette skrap i øsen. Skrapet smelter og avkjøler hele chargen, og hvis temperaturen er for høy må temperaturen utjevnes f.eks. ved gassomrøring. Så snart gassomrøringen opphører, inntreffer imidlertid stratifikasjonene igjen, dvs. koldt stål synker langs veggene ned mot bunnen av øsen. Hvor sterk avkjølingen vil være er avhengig av hvilken forvarmingstemperatur foringen i øsen holder. It is also known that scrap can be added to the ladle. The scrap melts and cools the entire charge, and if the temperature is too high the temperature must be equalised, e.g. by gas stirring. As soon as the gas stirring ceases, however, the stratifications occur again, i.e. cold steel sinks along the walls towards the bottom of the ladle. How strong the cooling will be depends on the preheating temperature of the liner in the ladle.

Støpetiden er vanligvis 50-80 minutter for en charge. Stålet renner fra bunnen av øsen ned i tundishen, hvorfra det renner gjennom små dyser ned i kokillene. Tundish er foret med ildfaste plater, og disse er ofte kolde, men kan også være forvarmet. Stålet renner ut av tappehullet i øsen og faller ca. 0.5 m i luft før det kommer ned i tundishen. Stålet forlater tundishen gjennom 1-6 hull (terninger, dyser) i bunnen, og faller derfra ned i kokillene. Avstanden fra der øsestrålen treffer badet til nærmeste terning i bunnen er 0.5-1.0 m. Pga. fallet fra øsen har det flytende stålet en stor bevegelsesenergi. Det er derfor sterk turbulens i tundishen. Gjennomsnittlig oppholdstid for stålet i tundishen er 2-6 minutter. Casting time is usually 50-80 minutes for one charge. The steel flows from the bottom of the ladle into the tundish, from where it flows through small nozzles into the moulds. Tundish is lined with refractory plates, and these are often cold, but can also be preheated. The steel flows out of the drain hole in the ladle and falls approx. 0.5 m in the air before it reaches the tundish. The steel leaves the tundish through 1-6 holes (cubes, nozzles) in the bottom, and from there falls into the moulds. The distance from where the scoop jet hits the bath to the nearest cube at the bottom is 0.5-1.0 m. falling from the ladle, the liquid steel has a large kinetic energy. There is therefore strong turbulence in the tundish. The average residence time for the steel in the tundish is 2-6 minutes.

Det første stålet som renner ut av øsen når stopperen i bunnen åpnes, har som regel meget lav temperatur, ofte helt nede ved liquidustemperaturen, pga. stratifikasjonen. Temperaturen stiger imidlertid raskt de første minuttene, deretter langsommere. Efter 20-30 min. når temperaturen den høyeste verdi, for så å synke igjen. Ved liten forvarming av øsen kan temperaturfallet under resten au støpingen gå opp i 50 K, men dette kan reduseres til 20 K ved kraftig forvarming. I praksis vil høyeste temperatur under støpingen i gjennomsnitt være 40-50 K over liquidustemperaturen, men spredningen er i virkeligheten fra 0 til ca. 80 K. The first steel that flows out of the ladle when the stopper at the bottom is opened, usually has a very low temperature, often right below the liquidus temperature, due to the stratification. However, the temperature rises rapidly in the first minutes, then more slowly. After 20-30 min. the temperature reaches the highest value, then drops again. With slight preheating of the ladle, the temperature drop during the rest of the casting can reach 50 K, but this can be reduced to 20 K with strong preheating. In practice, the highest temperature during casting will on average be 40-50 K above the liquidus temperature, but the spread is in reality from 0 to approx. 80 K.

Charger med for lav temperatur vil enten ikke klare å varme tundish tilstrekkelig til at støpingen kommer i gang, eller temperaturen vil synke for meget før hele chargen er støpt ut. Dette resulterer i at hele eller deler av chargen må tømmes ut som skrap, med store økonomiske konsekvenser. Chargers with too low a temperature will either not be able to heat the tundish sufficiently for casting to start, or the temperature will drop too much before the entire charge has been cast. This results in all or part of the charge having to be emptied as scrap, with major financial consequences.

For å unngå store seigringer i et høy-karbonstål må støpingen utføres med temperatur 0-20 K over liquidustemperaturen, f.eks. ved 0.7 % C i området 1470-1490°C. Å holde denne temperaturen i tundish kontinuerlig i 50-70 minutter er i praksis meget vanskelig eller umulig av grunner som er beskrevet ovenfor. To avoid large tempers in a high-carbon steel, the casting must be carried out at a temperature 0-20 K above the liquidus temperature, e.g. at 0.7% C in the range 1470-1490°C. Keeping this temperature in the tundish continuously for 50-70 minutes is in practice very difficult or impossible for reasons described above.

Forholdene er søkt belyst ved hjelp av vedlagte figurer la-4b som blir nærmere beskrevet nedenfor. The circumstances have been sought to be elucidated with the help of the attached figures la-4b, which are described in more detail below.

Fig. 1 a viser et snitt gjennom en kokille og støpt streng. Tegningen er sterkt fortegnet. Strengen kan for eksempel ha et tverrsnitt på 135 mm 4-kt, og lengden av menisken fra ståloverflaten til fullstendig størknet materiale kan vare 8000 mm. Strengen kan også være bøyd med en radius på Fig. 1 a shows a section through a mold and cast string. The drawing is strongly foreshadowed. For example, the strand may have a cross-section of 135 mm 4-kt, and the length of the meniscus from the steel surface to fully solidified material may be 8000 mm. The string can also be bent with a radius on it

6000 mm. 6000 mm.

Fig. 1 b viser i prinsipp støpestrukturen slik den kommer frem ved dypbeising av en emnesskive som er støpt ved normal overtemperatur, f.eks. 50DC over stålets liquidustemperatur. Fig. 1 b shows, in principle, the casting structure as it emerges during deep pickling of a workpiece disc that has been cast at normal overtemperature, e.g. 50DC above the liquidus temperature of the steel.

Sentrumseigringenes dannelse kan forklares på følgende måte: Ved størkning av stål skilles det ut faste, grantrelignende krystaller såkalte dendritter. Mellom dendrittene v/il det v/ære en restsmelte. Dendrittene har et lavere og restsmelten et høyere innhold av karbon, svovel etc., enn gjennomsnitts-analysen. Det oppstår derfor en seigring i mikroskala. Ved den videre størkning vil dendritten vokse, og restsmelten vil etter hvert også størkne. Dendritten vokser vesentlig i "stammens" retning. Dette medfører at det stål som fryser mot kokillens vegg vil bestå av små dendritter som ligger i alle retninger. Når disse har vokset tilstrekkelig, vil de støte sammen og hindres i å vokse videre. Bare de dendritter som har en gunstig retning vekk fra overflaten vil kunne vokse videre, og i gunstigste fall helt inn til senteret, se fig. 1 b. Som vist på fig. 1 a vil strengen ved normal overtemperatur under størkningsforløpet ytterst bestå av et fast skall, merket S, innenfor kommer en sone som består av dendritter med mellomliggende restsmelte, merket S/L, og øverst et område med smelte, merket L. Området merket S/L danner et såkalt størkningskrater. The formation of the central inclusions can be explained in the following way: During solidification of steel, solid, spruce-like particles are separated crystals called dendrites. Between the dendrites there will be a residual melt. The dendrites have a lower and the residual melt a higher content of carbon, sulphur, etc., than the average analysis. A micro-scale victory therefore occurs. During further solidification, the dendrite will grow, and the residual melt will eventually also solidify. The dendrite grows substantially in the direction of the "stem". This means that the steel that freezes against the wall of the mold will consist of small dendrites lying in all directions. When these have grown sufficiently, they will collide and be prevented from growing further. Only those dendrites that have a favorable direction away from the surface will be able to grow further, and in the most favorable case all the way to the center, see fig. 1 b. As shown in fig. 1 a, the strand at normal overtemperature during the solidification process will consist of a solid shell at the outer end, marked S, inside is a zone consisting of dendrites with intermediate residual melt, marked S/L, and at the top an area of melt, marked L. The area marked S/ L forms a so-called solidification crater.

Ved størkningen blir det en volumreduksjon. Dette medfører at det i midten vil dannes hulrom, pipe og sug. Anriket restsmelte vil derfor suges gjennom det kanalsystem som er dannet mellom dendritten og vil samles i sentrum. Seigringene foregår uregelmessig. Sentrumsseigringene varierer derfor sterkt over lengder på 10-200 mm. During solidification, there is a reduction in volume. This means that a cavity, pipe and suction will form in the middle. Enriched residual melt will therefore be sucked through the channel system formed between the dendrites and will collect in the centre. The victories take place irregularly. The center deflections therefore vary greatly over lengths of 10-200 mm.

Fig. 2 a viser hva som skjer når det støpes uten overtemperatur eller temperatur noe under Fig. 2 a shows what happens when it is cast without excess temperature or a temperature slightly below

liquidustemperaturen. I smeiten vil det finnes frittsvevende utskilte dendritter. Disse vil føres med konveksjonsstrømmer og vil avsette seg på størkningsfrontens vegger og bunn. Restsmelte vil også sperres inne av disse the liquidus temperature. Free-floating secreted dendrites will be found in the melt. These will be carried by convection currents and will deposit on the walls and bottom of the solidification front. Residual melt will also be locked in by these

dendrittansamlingene på forskjellige steder. Volumreduksjonen ved størkningen vil forårsake ras av the dendrite accumulations in different places. The reduction in volume during solidification will cause it to crumble

dendritter og restsmelte innen størkningskrateret. Ansamlingene av restsmelte vil derfor arte seg som V-seigringer over et stort område av tverrsnittet, men da det ikke er dannet noe kanalsystem av dendritter som peker mot sentrum, vil det bli lite seigring i sentrum. l/-seigringene er betydelig mindre og langt mindre skadelig enn en sentrumssesigring. Fig. 2 b viser i prinsipp hvordan en beiseskive ser ut når emnet er støpt uten overtemperatur. dendrites and residual melt within the solidification crater. The accumulations of residual melt will therefore take the form of V-seizures over a large area of the cross-section, but as no channel system of dendrites pointing towards the center has been formed, there will be little segregation in the centre. The l/ conquests are significantly smaller and far less damaging than a center conquest. Fig. 2 b shows, in principle, what a mordant disk looks like when the workpiece is cast without excessive temperature.

I praksis vil det være et temperaturfall i løpet av en In practice, there will be a temperature drop during one

støpeperiode slik at det bare er en liten del av en charge som kan støpes ved lav nok temperatur til å unngå sentrumsseigring. Støping ved lav temperatur er derfor ikke vanligvis noen praktisk løsning på problemet. casting period so that only a small part of a charge can be cast at a low enough temperature to avoid center segregation. Casting at low temperature is therefore not usually a practical solution to the problem.

Et forsøk på å løse problemet etter de nevnte retningslinjer representerer de metoder som benytter seg av elektro-magnetisk omrøring av smeiten. Som vist på fig. 3 a blir det da plassert en induksjonsspole et sted som forårsaker en vertikal eller horisontal strømning i smeiten. Denne vil brekke av dendritter som så skal drysse ned i størknings-krateret. Støpestrukturen blir som vist på fig. 3 b. Denne metode kan være ganske effektiv, men makter ikke å fjerne de seigringer som oppstår ved støping med større An attempt to solve the problem according to the aforementioned guidelines represents the methods that make use of electro-magnetic stirring of the smelt. As shown in fig. 3 a, an induction coil is then placed somewhere that causes a vertical or horizontal flow in the smelt. This will break off dendrites which will then sprinkle into the solidification crater. The casting structure is as shown in fig. 3 b. This method can be quite effective, but is unable to remove the cracks that occur when casting with larger

overtemperatur. over temperature.

Oppfinneren har nå funnet en støpemetode som løser de nevnte problemer. Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen er basert på en virkelig nedkjøling og fjerning av overtemperaturen i det flytende stålet. Dette kan gjøres ved å tilsette kaldt, fast stål fortrinnsvis skrap i form av tråder, stenger, oppkappede biter eller lignende direkte i tundish (fordelerrennen, mellomtrakt) eller direkte til kokillen eller kokillene. The inventor has now found a casting method that solves the aforementioned problems. The method according to the invention is based on a real cooling down and removal of the excess temperature in the liquid steel. This can be done by adding cold, solid steel, preferably scrap in the form of wires, rods, chopped pieces or the like, directly into the tundish (distribution chute, intermediate funnel) or directly to the mold or molds.

Metoden forklares enklest ved å beskrive følgende forsøk som ble utført ved strengstøping av en charge med 0.36 % C. Strengen hadde et tverrsnitt på 135 mm 4-kt. Støpehastigheten var ca. 2 m/min, eller ca. 280 kg stål pr. minutt pr. streng. Temperaturen i tundishen ble målt til 1555°C, hvilket er ca. 60°C over stålets liquidustemperatur. For kjøling ble brukt 5.5 mm valsetråd som ble matet ned i kokillen. På forhånd var tråden beiset ren for glødeskall og nøytralisert i boraxoppløsning. The method is best explained by describing the following experiment, which was carried out by strand casting of a charge with 0.36% C. The strand had a cross-section of 135 mm 4-kt. The casting speed was approx. 2 m/min, or approx. 280 kg of steel per minute per string. The temperature in the tundish was measured at 1555°C, which is approx. 60°C above the liquidus temperature of the steel. For cooling, 5.5 mm rolled wire was used, which was fed into the mold. Beforehand, the wire was stained clean of scale and neutralized in borax solution.

Valsetråden ble ført ned i kokillen så hurtig som motstanden i størkningskrateret tillot, se fig. 4 a, hvor valsetråden er merket R. Hastigheten ble i gjennomsnitt 11.6 m pr. minutt, dvs. 2.16 kg pr. minutt eller 0.77 % av støpt mengde. Ved tilsetningen frøs det på en hylse av stål rundt tråden, ca. 15 mm i diameter. 2 til 3 meter under overflaten var tråden blitt så varm at den brakk av. Stumpene ble stående i størkningskrateret som vist på fig. 4 a. Fig. 4 b viser i prinsipp den oppnådde støpestruktur i emnet. Strukturen besto av langstrakte dendritter til en tykkelse av 25-30 mm .fra overflaten, innenfor besto strukturen av små likeaksede dendritter som var orientert i alle retninger. Det var lite porer og seigring i sentrum, men mange små V-seigringer kunne sees over en større del av tverrsnittet. Valsetråden med påfrosset hylse kunne finnes igjen i beiseskiven. Dette viser at trådtilsetningen har kjølt smeiten slik at overtemperaturen var borte slik at tråden med det påfrosne skallet ikke selv smeltet. I og med at tråden ikke smelter, kan det ikke skje noen blanding av tilsetningen og det øvrige stål. Dette krever derfor at tilsetningen må ha en sammensetning som ikke avviker vesentlig fra smeltens sammensetning. Det er derfor fordelaktig å bruke skrapet valsetråd i samme kvalitet som det stål som støpes. The wire was fed down into the mold as fast as the resistance in the solidification crater allowed, see fig. 4 a, where the roller wire is marked R. The speed was an average of 11.6 m per minute, i.e. 2.16 kg per minute or 0.77% of cast amount. During the addition, it froze on a steel sleeve around the wire, approx. 15 mm in diameter. 2 to 3 meters below the surface, the wire had become so hot that it broke off. The stumps were left in the solidification crater as shown in fig. 4 a. Fig. 4 b shows in principle the obtained casting structure in the blank. The structure consisted of elongated dendrites to a thickness of 25-30 mm from the surface, inside the structure consisted of small equiaxed dendrites oriented in all directions. There was little porosity and spalling in the centre, but many small V-spills could be seen over a larger part of the cross-section. The wire with a frozen sleeve could still be found in the pickling wheel. This shows that the addition of thread has cooled the forging so that the excess temperature was gone so that the thread with the frozen shell did not melt itself. As the wire does not melt, no mixing of the additive and the other steel can occur. This therefore requires that the additive must have a composition that does not deviate significantly from the composition of the melt. It is therefore advantageous to use scraped wire rod of the same quality as the steel being cast.

Det ble samtidig tatt prøve at en emnestreng som var støpt på vanlig måte. En beiseskive fra denne så ut som vist på fig. lb. At the same time, a sample was taken of a subject string that had been cast in the usual way. A stain disc from this looked as shown in fig. lb.

For å bestemme seigringene ble det boret spon for karbon-analyse med 7 mm 0 bor (0.2 % av emnetverrsnittet), 7 mm dype hull med 7-8 mm mellomrom i pipen i emnets lengderetning. Når det ikke var synlig pipe ble emnets varmesentrum funnet ved å beise prøven, og boret plassert der. Prøver ble tatt over en lengde av 150-200 mm. To determine the toughness, chips for carbon analysis were drilled with 7 mm 0 boron (0.2% of the workpiece cross-section), 7 mm deep holes with 7-8 mm intervals in the pipe in the longitudinal direction of the workpiece. When no pipe was visible, the workpiece's heat center was found by etching the sample, and the drill was placed there. Samples were taken over a length of 150-200 mm.

Resultatet vises på fig. 5. Kurve A viser seigringsgraden. i prøven uten tilsetning, kurve B viser prøven med tilsetning av valsetråd. The result is shown in fig. 5. Curve A shows the degree of victory. in the sample without addition, curve B shows the sample with the addition of rolled wire.

Seigringsgraden, I, er definert som forholdet mellom karboninnholdet i prøven fra emnets pipe eller varmesentrum og chargeanalysen: The degree of corrosion, I, is defined as the ratio between the carbon content of the sample from the billet's pipe or heating center and the charge analysis:

Av størst betydning er den maksimale seigringsgrad, Imax, som kan opptre. Av den grunn er middelverdi, I, og standard avvik, sl, beregnet. Av statistiske grunner skal bare 0.13 % av prøvene ha større seigring enn Of greatest importance is the maximum degree of defeat, Imax, which can occur. For that reason, the mean value, I, and standard deviation, sl, have been calculated. For statistical reasons, only 0.13% of the samples must have a greater victory than

Forsøket ga følgende resultat: The experiment gave the following result:

Uten tilsetning Med tilsetning av valsetråd: av valsetråd: Without addition With the addition of rolled wire: of rolled wire:

Resultatet viser at tilsetningen av valsetråd har redusert den maksimale seigring til omtrent det halve. Ved anvendelse av skrap i form av oppkappede biter el. tilsettes skrapet like ved støpestrålen fra øsen, da resten av ståloverflaten er dekket av en slagg. Skrapet vil pga. sin størrelse og tyngde synke rett til bunns og bli liggende der. Skrapet vil ikke komme videre før det har smeltet. Det smeltede skrapet vil så dråpevis blande seg momentant med resten av stålet pga. den intense turbulensen som er i nærheten av strålen fra øsen. The result shows that the addition of rolled wire has reduced the maximum toughness to approximately half. When using scrap in the form of chopped pieces etc. is added scraped close to the casting jet from the ladle, as the rest of the steel surface is covered by a slag. The scratch will due to its size and weight sink straight to the bottom and stay there. The scratch will not progress until it has melted. The molten scrap will then instantly mix drop by drop with the rest of the steel due to the intense turbulence that is near the jet from the bucket.

For å unngå seigringer må temperaturen i tundish være 0-20 K over stålets liquidustemperatur. For å komme ned i dette temperaturområde innen rimelig tid kan det være nødvendig med meget store tilsetninger umiddelbart etter støpingens begynnelse. Dette lar seg gjøre ved anvendelse av skrap, da det ligger i ro til det har smeltet. To avoid segregation, the temperature in the tundish must be 0-20 K above the liquidus temperature of the steel. In order to get down to this temperature range within a reasonable time, very large additions may be necessary immediately after the start of casting. This can be done by using scrap, as it lies still until it has melted.

Ved egne forsøk i et strengstøpeanlegg som støpte 1000 kg stål pr. minutt er det fastslått at en tilsetning av 5.8 kg skrap pr. minutt (0.58 %) senker temperaturen 10 K, som tilsvarer den teoretiske verdi. Det er utført forsøk hvor temperaturen ble senket hele 60 l< over lengre tid ved tilsetning av ca. 3.5 % skrap. In own experiments in a continuous casting plant that cast 1,000 kg of steel per minute, it has been determined that an addition of 5.8 kg of scrap per minute (0.58%) lowers the temperature by 10 K, which corresponds to the theoretical value. Experiments have been carried out where the temperature was lowered as much as 60 l< over a longer period of time by adding approx. 3.5% scrap.

Støpeanleggets kapasitet ble betydelig øket ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen . Ved å tilsette kaldt stål til kokillen får man nemlig en ekstra kjøling av strengens indre som forårsaker en tidligere størkning og derved gjøre det mulig å øke støpehastigheten. Dette gir en kapasitetøkning som er vesentlig større enn det tilsats-mengden representerer. The casting plant's capacity was significantly increased by using the method according to the invention. By adding cold steel to the mold, you get an additional cooling of the interior of the strand, which causes an earlier solidification and thereby makes it possible to increase the casting speed. This gives an increase in capacity that is significantly greater than what the additive amount represents.

Claims (1)

Fremgangsmåte for å redusere seigring ved strengstøping av stål, karakterisert ved at overtemperaturen i det flytende stål senkes ved tilsetning av kaldt, fast stål, fortrinnsvis skrap i form av tråder, stenger, oppkappede biter eller lignende direkte i tundish (me1lomtrakt, fordelerrenne) eller direkte i kokillen eller kokillene.Method for reducing tempering during continuous casting of steel, characterized by the fact that the excess temperature in the liquid steel is lowered by the addition of cold, solid steel, preferably scrap in the form of wires, rods, chopped pieces or the like directly in the tundish (mixing funnel, distribution chute) or directly in the mold or molds.