NO146377B - Digital avstandsmaaleenhet for et avstandsmaaleapparat - Google Patents

Abstract

Digital avstandsmåleenhet for et avstandsmåleapparat.

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av keton kondensasjonsprodukter.

Ketoner reagerer med formaldehyd

ved aktive hydrogenatomer naboplasert til karbonylgruppen under dannelse av mo-no-, di- eller tri-metylolforbindelser. Aceton reagerer med ytterligere formaldehyd delvis under vannuttreden og dannelse av sykliske forbindelser, idet karbonylgruppen reduseres til hydroksylgruppe. For dannel-sen av disse reaksj onsprodukter er forhol-det keton : formaldehyd og reaksj onsbetin-gelsene utslagsgivende. Den foretrukkede alkaliske kondensasjon av aceton med formaldehyd fører under oppvarmning til

sterkt farvede sprøde masser som. tross de forskjelligste forslag som f. eks. i ameri-kansk patent nr. 1 557 571 ikke har funnet noen praktisk anvendelse. Ved forskjellige variasjoner av kondensasjonsbetingelsene, kombinasjonen med andre reaksjonskom-ponenter er det blitt utviklet forskjellige i vanlige organiske oppløsningsmidler opp-løselige syntetiske lakkharpikser.

Det er nu overraskende blitt funnet

at det av mono-, di- eller tri-metylolketoner eller blandinger av disse forbindelser kan fåes polymerisater med meget gode fysikalske og teknologiske egenskaper, når man bringer disse monomere forbindelser til reaksjon med katalytiske mengder van-dig natronlut eller kalilut i konsentrasjo-ner på 40—60 pst., fortrinnsvis 50 pst., eller alkoholater eller alkoholiske oppløsninger av disse alkalier. De dannede plaststoffer er uoppløselige i organiske oppløsningsmid-ler i syrer og lut og angripes bare i kon-sentrert svovel- og salpetersyre. De er ter-

mostabile. I den varme flamme, f. eks. gassbrenner, brenner de, men slukker etter at flammen fjernes.

De monomere er viskose, vannklare til svakgule farvede væsker som er blandbare med vann i ethvert forhold. Fremstillingen foregår ved kondensasjon av et keton, fortrinnsvis aceton under forskjellige betin-gelser.

Alt etter mengden av tilsatt katalysator og temperatur av formene eller av blandingen kan kondensasjonsproduktenes egenskaper varieres i ønsket retning. De kan utskummes under forskjellige betin-gelser, idet det uten anvendelse av myk-ningsmidler oppstår hårdskum som alt etter de ønskede egenskaper f. eks. for isoleringsformål har en volumvekt på 30—100 kg/ma og har trykkfastheter fra 0,5 til 5,0 kp/cm2 eller f. eks. som bygningselementer ved en volumvekt på ca. 400 kg/m» har en trykkfasthet på ca. 70 kp/cm2. Bemer-kelsesverdig er her den egenskap ved disse plaststoffer, at ved å overskride den til-latelige belastning brytes legemene av disse stoffer spontant ned i de minste partikler. Denne egenskap kan med resultat utnyt-tes som beskyttelse mot påslagning og støt. Det skal spesielt fremheves, at over-gangen fra den forbigående termoplastiske i utherdet nettdannet tilstand foregår så hurtig, at det f. eks. er mulig ved fri oppskumning av flate former som omtrent til en fjerdedel av høyden er fylt med reaksj onsblanding f. eks. å fremstille sylindre som antar tredve ganger den opprinnelige standhøyde. Hårdskummene for bygningselementer kan sages med hurtigløpende sager, er nagelbare og kan f. eks. sammen-klebes med alkaliserte monomere. De ønskede formlegemer kan også fremstilles i flere påstøpninger på det allerede opp-skummede material idet et meget lite svinn er av fordel.

Det kan medforarbeides fyllstoffer som f. eks. glassfibre, tekstilsnitter, asbest, ut-målt kunststoffavfall, tre- og stenmel, skrot, tre og andre avfall, papir og lignende. Det kan også tilsettes myknings-midler, skumningsregulatorer som f. eks. mindre mengder voks, silikonolje, parafin - olje og lignende, overflateaktive forbindelser og farvestoffer. De dannede hårdskum er hvite til lysegul farvet.

Overlates de monomere i en lukket form for reaksjonen eller utherdes ved etteroppvarmning ved 100 til 120° C så fåes alt etter katalysatormengden konden-sasj onsprodukter som er gummielastiske til seighårde transparente masser. Disse kunststoffers egenskaper kan igjen varieres ved hjelp av fyllstoffer, mykningsmid^ ler og andre tilsetninger.

Plastdannelsens reaksj onsmekanisme er ennu ikke oppklart. På grunn av de ut-merkede fysikalske og teknologiske egenskaper av de dannede stoffer er det å an-ta at det under reaksjonsbetingelsene, dvs. ved anvendelsen av natron- eller kalilut på 40—60 pst., fortrinnsvis 50 pst.-ig som katalysator forløper ikke bare kondensa-sjonen over metylolgruppen, men også po-lymerisasjonen under mellomdannelse av umettede ketoner ved avspaltning av vann fra metylolforbindelsene. Også nettdannelsen ved syklisering er sannsynlig. På grunn av de dannede stoffers uoppløselig-het og stabilitet er det for tiden umulig å si noe om reaksj onsmekanismen.

Reaksjonen av den praktisk spontane nettdannelsen av de monomere under dannelse av de omtalte stoffer er begrenset til anvendelse av natron- og kalilut i kon-, sentrasjoner på 40—60 pst. Dette faktum kunne ikke forutsees og danner oppfinnel-sens grunnlag. Ved den tilsvarende konsen-trasjon med f. eks. 20 pst.-ig natronlut fåes forbindelser som delvis ennu er oppløselige resp. svellbare. i. vann og ikke har noen anvendelsesteknisk interesse. Ved anvendelsen av f. eks. helt finmalt etsnatron som katalysator inntrer overhodet ingen reaksjon..

Gjennomføringen av reaksjonen foregår på den måte, at de monomere forbindelser blandes mest mulig hensiktsmes-sig i nærvær av 0,5—2,0 pst. overflateak-tivt stoff og eventuelt 0,2—2,0 pst. skum-ningsregulator med 0,5—5,0 volumprosent 50 pst.-ig natronlut og med tilsvarende vektmengder herav. Reaksjonen inntrer enten ved langsom selvoppvarmning ved ca. 70° C eller den innledes ved oppvarmning til ca. 70° C. Ved- reaksjonens avslutning oppnåes en temperatur på ca. 105° C. Ut-skumningen foregår ved hjelp av den vanndamp som dannes ved reaksjonen. Tilsetning av drivmidler er ikke nødvendig. Ved fri oppskumning i åpne former som er godt overtrukket med glide- og skille-midler, her kan det fortrinnsvis anvendes voksoppløsninger eller emulsjoner, kan det benyttes flate former. Også hulrom f. eks. i kjøle- eller varmeskap kan utskummes for isoleringsformål. Som regel kan det gjelde at med økende katalysatormengde øker skumningshastigheten og skumvolu-mene således, at for å oppnå lette skum, f. eks. for isoleringsformål eller flytelegemer, benyttes mere katalysator. For å oppnå hårdskum med høye mekaniske fastheter f. eks. som bygningselementer benyttes lukkede former som tillater oppskumnin-gen til det ønskede volum, dvs. volumvekt og fasthetsverdier. Her kan den unnviken-de damp eventuelt føres bort utad.

På grunn av de anførte egenskaper ved disse nye kunststoffer er det mulig for teknisk anvendelse spesielt som hårdskum på meget bred basis i isoleringsteknikken for kulde, varme og lyd for sjøgående far-tøy, svømmelegemer i ■ bygningsindustrien f. eks. for skilleveggen, selvbærende kon-struksjoner i lettbygg, garasjer, week-end-og feriehus, osv. Ved påsprøytning av skummet på vegger og tak kan det oppnåes akustiske effekter. Plasten kan også anvendes som skumbindemiddel. Mulighe-ten for utskumning på stedet fra egnede blandeinnretninger gjør anvendelsen spesielt fordelaktig, idet den nødvendige ut-røringstid på 3—5 minutter tillater en god gjennomblanding av den monomere med katalysatoren og blandingsanlegget etter avslutning kan utspyles lett med vann på grunn av den monomeres vannoppløselig-het. Derved unngås tilstopninger og den fryktede utherdning i blandingsaggrega-tet. De monomeres vannoppløselighet er også av stor fordel ved tilsmussing av hen-der, arbeidsklær, rensning av transportbe-holder og lignende.

Eksempel 1.

100 deler acetonmetylolforbindelse med 1,7 metylolgrupper blandes godt med 1,5

volumdeler 50 pst.-ig NaOH. Blandingen oppvarmer seg til ca. 40° C og blir gelélig-nende. I et tørkeskap oppvarmes blandingen til 110° C. Det fremkommer et pro-dukt som er gummielastisk.

Eksempel 2.

Det gåes frem på samme måte som angitt i eksempel 1, imidlertid anvendes 2,5 volumdeler 50 pst.-ig NaOH. Det dannes en transparent svakt gulfarvet plate.

Eksempel 3.

Det gåes frem som angitt i eksempel 1, imidlertid under anvendelse av 3,5 volumdeler 50 pst.-ig NaOH. Blandingen ifylles i en jernsylinder som er lukket og som har en utgangsåpning for vanndamp av2y2 ganger volumet og den fylte form oppvarmes til 70° C. Reaksjonen inntrer og kjennes på utstrømmende vanndamp og avsluttes etter 2 minutter. Sylinderen har en volumvekt på ca. 0,4 g/cm», det utsagede prøvelege-mes trykkfasthet er ca. 70 kp/cm2.

Eksempel 4.

Det gåes frem som angitt i eksempel 1, imidlertid under anvendelse av 4 volumde-

ler 50 pst.-ig NaOH. Til acetonmetylolfor-bindelsen tilblandes først oksydoksoppløs-ning og 0,2 pst. emulgator 656 (salgspro-dukt fra VEB Farbenfabrik Wolf en). Etter gjennomblanding ifølles produktet i en flat glasskål som er innfettet med makro-parafinoppløsning. Etter 3 minutter begyn-ner reaksjonen og det skummer ut en sy-linder som bredt, fast legeme fra formen. Volum vekten utgjør 0,05 g/cm^.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av kondensasjonsprodukter på basis av mono-, di-, eller tri-metylolketoner eller blandinger herav, fortrinnsvis av acetonmetylol-forbindelser, karakterisert ved at disse monomere forbindelser blandes i katalytiske mengder med 40—60 pst.-ig van-dig natron- eller kalilut eller med alkoholater eller alkoholiske oppløsninger av disse baser og kondenseres så ved oppvarmning eller selvoppvarmning.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at katalysatoren anvendes i en mengde fra 0,5 til 5,0 volumprosent.