NO146112B - Fremgangsmaate og anordning for aa overfoere asynkront foranderlige dataord - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en anordning for å overføre asynkront foranderlige dataord og således å

gi beskyttelse mot forvanskning hvis data forandres i overføringsintervallet.

Data som overføres f.eks. til en datamaskin fra en binærteller

som er asynkront trinnforskjøvet i forhold til datamaskinen,

kan bli forvansket hvis datamaskinen utfører en leseoperasjon samtidig som binærtelleren trinnforskyves. Hvis data dessuten ikke kan overføres i en eneste lesning, men krever f.eks.

fire leseoperasjoner, oppstår det risiko for at data kan forandres mellom lesningene. Dette problem avhjelpes vanligvis ved hjelp av et tilbakesignal som avgis av datamaskinen i det intervall lesingen pågår og anvendes til å forhindre at data forandres i overføringsintervallet. Ulempene med denne metode er dels at det iblant kan være vanskelig å anordne et slikt tilbakesignal og dels at det oftest er vanskelig å påvirke tidspunktet for dataforandringen. Alternativt kan man for å slippe tilbakesignaleringen la hver avlesningsoperasjon innbefatte flere avlesninger, hvis resultat sammenliknes med hverandre og således oppdage en eventuell forandring. Ulempen med denne metoden er den betydelige belastningsøkningen for datamaskinen.

Formålet med oppfinnelsen er å muliggjøre at forvanskede data-

ord oppdages og utelukkes ved anvendelse av et indikerings-

signal som er generert i tilknytning til forandringstidspunktet, hvorved ovennevnte ulemper elimineres. Oppfinnelsens kjenne-

tegn fremgår av patentkravene.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli beskrevet ved hjelp av

et utførelseseksempel og under henvisning til vedlagte tegninger.

Fig. 1 viser et blokkdiagram over et anlegg anordnet ifølge oppfinnelsen, og

fig. 2 viser et antall tidsdiagram som illustrerer anleggets funksjon.

I fig. 1 betegner DR et dataregister for registrering av et 32-bits dataord tilsvarende de datasignaler som kommer inn på banene SD 1 - SD 32 samtidig med et skrivesignal på banen WS til tidskretsen TU. Dataordet registreres ved hjelp av en skrivepuls på banen WP og leveres videre på banene RD 1 - RD 32 til en lese-enhet RU, som dessuten mottar et indikeringssignal på banen IS fra tidskretsen TU. PU betegner endelig en data-behandlingsenhet som ved hjelp av lesepulser på banen RP til-veiebringer overføring av ovennevnte signaler via lese-enheten RU, banene PD 1 - PD 8. Ettersom antall innkommende baner til lese-enheten RU er større enn antallet utgående baner fra enheten, går det med flere leseoperasjoner, i dette tilfelle fire, til å overføre dataordet i dataregisteret DR til databehandlingsenheten PU, og dessuten kreves det en leseoperasjon for å overføre informasjonen på banen IS via en av banene PD 1 - PD 8. Lese-enheten RU inneholder portkretser RG 0 - RG 4 forbundet mellom innkommende og utgående baner samt en velger-anordning SD som i takt med lesepulsene på banen RP aktiverer en ad gangen av portkretsene ved hjelp av valgpulser på banene SP 0 - SP 4, slik at banene RD 1 - 32 i grupper på åtte gjennomkobles til banene PD 1 - 8 og banen IS separat gjennomkobles f.eks. til banen PD 1. Informasjonen på banen IS kan f.eks. overføres ved den første lesingen,hvoretter informasjonen på banene RD 1 - 8 overføres ved den andre lesningen, informasjonen på banene RD 9 - 16 ved den tredje osv. En annen mulighet er å overføre informasjonen på banen IS ved den siste lesningen, hvorved informasjonen på banene RD 1 - 32 overføres ved de fire første lesningene. Endelig kan informasjonen på banen IS overføres ved en av lesningene to til fire, dvs. innimellom de andre lesningene. Uavhengig av når banen IS avleses må imidlertid et indikeringssignal kunne overføres ved denne bane fra tidskretsen TU til databehandlingsenheten PU for å angi at det finner sted en dataoverføring i registeret DR i det tids-intervall hvor de fire lesningene vedrørende banene RD 1 - 32 pågår. For at dette skal være mulig, må derfor indikeringssignalet være tilgjengelig i en tidsperiode som er minst like lang som overføringsintervallet for dataordet, og denne tidsperiode må være plassert i forhold til overføringsinter-vallet med hensyn til overføringsanordningen.

P.å :linjene^a .og/bj-at; fig.\ ^--illustreres funksjonen ayvlese-enheten RU. Pulsene på linjen a tilsvarer lesepulsene på banen RP fra .databehandlingsenheten pu. Som man ser, opp-trer pulsene i grupper på fem tilsvarende de ovenfor beskrevne leseoperasjonene. Ved hver leseoperasjon leses den gruppe av banene på lese-enhetens RU inngangsside som i over-ensstemmelse med velgeranordningens SD posisjon er gjennom-koblet av respektive portkrets RG 0 - RG 4 ifølge nummere-ringen 0-4 på linje b i fig. 2, og etter hver lesning finner det sted en omkobling til portkrets med nærmeste høyere nummer. Etter lesning i posisjon 4 skjer det en tilbakegang til posisjon 0, som står igjen til neste lesesyklus begynner. Linje c i fig. 2 viser tilstandsforandringene på databanene SD 1 - SD 32, og linje d viser skrivesignalene som er mottatt på banen WS, hvilke skrivesignaler oppstår umiddelbart etter hver tilstandsforandring på databanene.

Ifølge det foregående kan man velge et av de tre alternativer for lesningen av informasjonen på banen IS. Det første av disse er at banen IS avleses i posisjon 0, hvilket innebærer at den informasjon som overføres i denne posisjon, skal opplyse databehandlingsenheten PU om hvorvidt en dataforandring inntreffer i overføringsintervallet i posisjonene 1-4. Tidskretsen TU antas å være slik konstruert at den setter igang et indikeringssignal ifølge linje e samtidig som enheten mottar skrivesignalet ifølge linje d. Hvis vi etøyeblikk antar at avlesningen i posisjon 0 finner sted umiddelbart før indikeringssignalets start, dvs. før den positivtgående flanken, angir informasjonen på banen IS at ingen dataforandring finner sted i over-føringsintervallet i posisjonene 1-4. Skrivepulsen WP som avgis fra enheten TU, må således forsinkes så mye at overfø-ringsintervallet kommer med, og får da f.eks. den posisjon som er vist på linje f. Hvis vi nå i stedet tenker oss at over-føringsintervallet påbegynnes umiddelbart før foraridringspunktet ifølge linje f, vil man forstå at indikeringssignalet må opp-høre høyst ett lesepulsintervall før forandringstidspunktet, slik det er vist på linje e. Indikeringssignalet må altså være tilgjengelig i en periode som er minst like lang som over-føringsintervallet for lesepulsene i de fire posisjonene 1-4, dvs. minst tre lesepulsintervaller. På linje g vises til-standsf orandringene på banene RD 1-32 som en følge av skrivepulsene på banen WP, og på linjen h er det tegnet en puls som markerer et tilfelle hvor koinsidens har oppstått mellom en lesepuls i posisjon 0 og indikeringssignalet, hvilket altså angir at en dataforandring har funnet sted i overførings-intervallet.

Som annet alternativ kan informasjonen på banen IS leses i posisjon 4 mens overføringsintervallet for databanenen RD 1 - 32 legges til posisjonene 0-3. I dette tilfelle forutsettes det at tidskretsen TU er slik konstruert at den avgir en skrivepuls på banen WP til dataregisteret DR samtidig som den mottar et skrivesignal på banen WS. Dette er vist på linje i i fig. 2. Et dataoverføringsintervall som slutter umiddelbart etter forandringspunktet skal etterfølges av et indikeringssignal, og derfor skal dettes positivtgående flanke ligge på en avstand av høyst ett lesepulsintervall etter forandringstidspunktet, f.eks. slik det er vist på linje j i fig. 2. Indikeringssignalet får i prinsippet samme lengde som i det foregående alternativ. Tilstandsforandringene på banene RD 1 - 32 er vist på linjen k og på linjen 1 er de tilfeller markert hvor det foreligger koinsidens mellom en lesepuls i posisjon 4 og indikeringssignalet.

Ifølge det tredje alternativet leses indikeringssignalet

f.eks. i posisjon 1, mens databanene leses i posisjonene 0,

2, 3 og 4. I dette tilfelle er det hensiktsmessig at tidskretsen TU iverksetter indikeringssignalet samtidig som skrivesignalet mottas på banen WS. Som det fremgår av linje m, må tidsperioden for indikeringssignalet nå være ett lesepulsintervall lengre, idet lesepulsen for indikeringssignalet er innbefattet i data-overføringsintervallet. På linjene n, o og p vises på samme måte som tidligere tidsposisjonene for skrivepulsene på banenWP, tilstandsforandringene på banene RD 1 - 32 og koinsidensene

mellom lesepulsene i posisjon 1 og indikeringssignalet.

Der- vesentlige del av anordningen beskrevet ovenfor for utførel-se av oppfinnelsen, er tidskretsen TU, som hovedsakelig inneholder to tidsmåle-anordninger. Den ene av disse har 'til opp-gave å bestemme lengden av indikeringssignalets tidsperiode,

og den andre å bestemme tidsperiodens posisjon i forhold til dataforandringstidspunktet, dvs. tidspunktet for skrivepulsen på banen WP. Utførelseseksempelet ifølge fig. 1 tilsvarer det ovenfor beskrevne, andre alternativ for leserekkefølgen, dvs. at datasignalene leses i posisjonene 0-3, mens indikeringssignalet leses i posisjon 4. Ifølge linje d og i på fig. 2,

er skrivepulsen på banen WP samtidig med skrivesignalet på banen WS, hvorfor disse, slik det er vist på fig. 1, kan være direkte forbundet med hverandre. Anordningen TD er en tids-forsinkelseskrets som videresender signalene på banen WS til en anordning PS med en tidsforsinkelse på høyst ett lesepulsintervall. Anordningen PS genererer derved en puls med varig-het av minst tre lesepulsintervaller, slik det er vist på

linje j på fig. 2. Tidsmåle-anordningene kan være av enten analog eller digital utførelse, avhengig av den presisjon som kreves. Kretsteknikken er i og for seg kjent.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for å overføre asynkront foranderlige dataord og derved gi beskyttelse mot forvanskning om data forandres under overføringsintervallet,karakterisertved at det i tilknytning til tidspunktet for en dataoverføring registreres et indikeringssignal for å kunne overføres i forbindelse med dataoverføringen, at nevnte indikeringssignal holdes registrert under en tidsperiode av minst samme lengde som nevnte overføringsintervall, og at nevnte tidsperiode plaseres på en slik måte i forhold til dataforandringstidspunktet at indikeringssignalet er tilgjengelig for overføring i tilfelle dataforandringstidspunktet inntreffer under overføringsintervallet.

2. Anordning for å overføre asynkront foranderlige dataord og derved gi beskyttelse mot forvanskning om data forandres under overføringsintervallet ifølge krav 1, karakter i- sert ved at den omfatter en tidskrets (TU) som inneholder tidsmåle-anordninger for med hensyn til tidspunktet for nevnte dataoverføring på en utgang (IS) å tilveiebringe et indikering>ssign-a-l< -beregnet på å overføres i forbindelse med dataoverføringen, idet en første tidsmål.e-anordning (PS) anvendes for å bestemme indikeringssignalets tidsperiode, slik at dets- lengde blir minst like stor som overførings-intervallet, og en andre tidsmåle-anordning (TD) anvendes for å bestemme tidsperiodens posisjon i forhold til nevnte tids-punkt slik at indikeringssignalet blir tilgjengelig for over-føring i tilfelle dataforandringstidspunktet inntreffer under overføringsintervallet.