NO145877B - Flokkuleringsmiddel paa basis av aluminiumhydroksy-klorid til bruk ved behandling av vann - Google Patents

Description

Åpningsanordning ved beholdere av termoplastiske kunststoffer med påsveiset lokk.

Termoplastiske kunststoffer anvendes

generelt til fremstilling av esker og beholdere. For det meste lukkes disse ved skrue-låser, smekklåser eller overfallslokk. Det er også allerede blitt foreslått å sammen-klebe eller å sammensveise lokk og esker. Dermed får man en absolutt tett forseg-ling, som er nødvendig for mange anven-delsesområder, men det er tidligere ennu ikke kjent noen muligheter til å åpne eskene lett og uten spesielle verktøy. Selvsagt er det mulig å skjære av den sammensvei-sede kant med en kniv eller en saks, men p.g.a. f. eks. polyolefinenes fasthet er det hertil nødvendig med betraktelig kraft og faren for å beskadige seg er stor. Da konservesesker vanligvis åpnes av husmødre og ofte også av barn, er det imidlertid ubetinget nødvendig at åpningen kan gjen-nomføres uten fare.

Det er riktignok allerede kjent frem-gangsmåter til i sveisesømmen å legge en tråd som ved oppvarmning bevirker sam-mensveising resp. åpning, men p.g.a. denne innlagte tråd, som jo må rage ut fra mate-rialet, vanskeliggjøres, eller umuliggjøres, den absolutt tette sammensveisning, som f. eks. er ubetinget nødvendig ved konser-ver. Fremfor alt fordi forbindelsen mellom kunststoff og metall er dårlig, og ved ste-riliseringen gjør de forskjellige utvidelses-koeffisienter seg merkbare. Dessuten er det for en husmor vanskelig å åpne en slik eske.

Det er også blitt foreslått å legge inn

en opprivningstråd i en rille i esken eller lokket (se fransk patent nr. 1 158 352). Men også ved denne fremgangsmåte må tråd-enden rage ut fra esken, og de ovenfor nevnte vanskeligheter opptrer, da det ikke oppnås noen absolutt tett sammensveisning, slik det ubetinget er nødvendig for konservesesker.

Oppfinnelsen vedrører en åpningsanordning ved beholdere, fortrinnsvis av termoplast, hvor lokk og beholder har utadragende flenser som er sveiset sammen, og anordningen er karakterisert ved at det i overfor hverandre liggende, rundtgående spor i beholder og lokk, som ligger innenfor lokkets og beholderens sveiseflenser, og hvor sporet i lokket er dannet ved en opp-trekning av lokkmaterialet til en deformer-bar forhøyning, er innlagt et bånd av metall eller annet hårdt materiale, som ved kraftige slag med en stump gjenstand på flere steder av lokkets rundtgående for-høyelse overfører slaget til beholderflensen som derved skilles fra beholderen sammen med lokket.

Som kunststoff egner fremfor alt polypropylen seg for dette bånd p.g.a. stoffets hardhet og dets høye mykningspunkt. Det har imidlertid vist seg, at en eske av polyetylen, ved anvendelse av noe større kraft, også lar seg åpne ved hjelp av et polyetyl-enbånd, således at det er mulig å frem-stille bånd og lokk av samme materiale. Man kan følgelig også ved fremstilling av lokk sprøyte båndet samtidig, og således innspare den etterfølgende innlegning av et bånd.

For forbrukeren er det altså bare nød-vendig å slå med en hammer eller en kjøttklubbe, eller en brødfjel eller et annet egnet kjøkken- eller husholdningsred-skap rundt på lokkets rundtgående for-høyning, hvorunder båndet ligger, hvorved eskens kant skjæres av således at lokket kan tas av med den påsveisede eskekant. Kantens adskillelse foregår så glatt, at det ikke blir tilbake noen skarpe, fremadstik-kende kanter, og esken har et pent utseende, således at f. eks. konservesesker kan anvendes direkte på bordet. Hvis ikke alt gods tas ut med en gang kan esken igjen lukkes fast ved påsetning av lokket.

Ved anvendelse av et metallbånd spil-ler ved denne fremgangsmåte den forskjellige varmeutvidelseskoeffisient ingen rolle, da metallbandet hverken er fast forbundet med kunststoffet eller er lukket ringfor-met, således at det inne i sporet kan utvide seg eller trekke seg sammen.

Som materiale for beholderne, fortrinnsvis eskene, egner praktisk talt alle termoplastiske stoffer seg, som polystyrol, polyvinylklorid, vinylklorid-blandlngspoly-merisater, blandinger som i overveiende mengde inneholder polyvinylklorid, samt polykarbonater, polyamider, polyacetaler, polyacrylater og fremfor alt polyolefinene, som polyetylen, polypropylen, polybuten og blandingspolymerisater av etylen med propylen og/eller buten. For fremstilling av eskene, som kan forsegles ifølge oppfinnelsen, og som består av termoplastiske kunststoffer, egner seg spesielt godt lavtrykkspolyolefiner, som er fremstilt etter Ziegler-fremgangsmåten, som lavtrykkspolyetylen, -propen, -buten og blandingspolymerisater av de tilsvarende monomere så vel som po-lyoksymetylater eller blandingspolymerisater av formaldehyd eller trioksan med cyk-liske etere eller ringacetaler.

Selvsagt kan det også anvendes blandinger av disse polymere med hverandre eller med egnede fyllstoffer. Polymerene kan som vanlig farves med farvestoffer eller pigmenter og foredles ved hjelp av sta-bilisatorer.

For fremstilling av båndene, som skal legges inn, egner de samme kunststoffer seg; båndet må selvsagt bare alltid minst ha den samme hårdhet som esken.

Ved ifylt gods, som skal steriliseres, anvendes fortrinnsvis lineær polyetylen, polypropylen og blandingspolymerisater av etylen med propylen og/eller buten resp. blandinger av disse polyolefiner eller de ovennevnte polyacetaler, hvis mykningspunkt ligger over 125°C. Selvsagt bør hel-ler ikke de innlagte bånd mykne ved steri-lisasjonstemperaturer, således at det for esker som skal steriliseres, foruten metaller, fortrinnsvis anvendes høytsmeltende lavtrykkspolyolefiner. For innpakning av matvarer har disse polyolefiner den ytter-ligere fordel, at de er helt resistente og ugiftige og ikke som metaller påskynder en spaltning av matvarene. Rester kan følge-lig også oppbevares over lengere tidsrom i esken, uten at de blir dårlige eller uspise-lige. Også aroma- og gasstettheten av disse olefiner er tilstrekkelig ved ikke for liten veggtykkelse.

Ved anvendelse av polyolefiner for eske, lokk og innlagt bånd, får man konservesesker som er absolutt tette og helt motstandsdyktige overfor næringsmidler, da jo hele esken utelukkende består av polyolefiner.

Foruten som konservesesker for næringsmidler egner beholderne ifølge oppfinnelsen seg imidlertid også spesielt godt til innpakning av andre varer, som etter fyllingen skal steriliseres, som f. eks. for forbindingssaker, medisinske apparater eller medikamenter; altså for pakninger, som ikke er beregnet for øyeblikkelig bruk, men skal lagres for et nødstilfelle. Pakningene er så stabile at de kan håndteres meget brutalt, og utkastning fra flyvemaskiner er uten videre mulig, det må da selvsagt bare sørges for at den rundtgående forhøyning i lokket ikke belastes ved salg. Dette kan imidlertid oppnås ved egnet sammenpak-ning til større enheter.

Den rundtgående forhøyning i lokket bevirker dessuten en meget stor stablingsevne av eskene, da disse kan settes inn i lokket og derved ikke rutsjer. Stablingsev-nen kan dessuten understøttes ved tilsvarende form av eskebunn og, lokk og betyr en stor fordel ved lagring og forsendelse.

Fortrinnsvis formes lokket således, at det rager noe inn i esken, således at inn-holdet ikke kommer i berøring med båndet. Dette kan oppnås ved hjelp av en nedadragende flens (sammenlign figurene) eller ved nedtrekning av lokkets indre flate. En slik form av lokket bevirker også et spesielt fast leie for lokket etter oppspreng-ning av eskekanten. Ved aggresivt innhold vil det dessuten være fordelaktig å anvende et fortinnet metallbånd, eller fortrinnsvis et kunststoffbånd. Ved meget hårde kunststoffer kan det være nødven-dig å utføre det til adskillelse foreskrevne sted av sporet ved eskens fremstilling noe tynnere enn de øvrige vegger, og i stedet for metallbånd å legge inn en stansekniv i sporet. Ved polyolefiner er imidlertid et bånd også tilstrekkelig ved vanlig veggtykkelse av sporet.

Det betyr en spesiell fordel ved anordningen ifølge oppfinnelsen, at båndet som skal legges inn, er så billig at eskene på grunn av dette bare fordyres uvesentlig, mens håndteringen lettgjøres vesentlig.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser et samlet oppriss og

fig. 2 et deloppriss av sammensveiset lokk og rund eske.

Lokk og eske ble fremstilt i sprøytestøp av lineært polyetylen av en tetthet på 0,95 og krystallittsmeltepunkt på 127—132° C. Innenfor sveiseleppen 1 har esken 2 og lokket 3 overfor hverandre liggende spor 4 resp. 5 for å oppta båndet 6. Lokket er dessuten utrustet med en nedadragende ring-flens 7, som rager noe inn i esken og sten-ger ifyllingsrommet fra sporet. Eskebun-nens form og lokkets form er tilsvarende for å oppnå en god stablingsevne. Det an-vendte bånd var 0,7 mm tykt og 7 mm bredt. Etter sammensveisning var esken helt tett og lot seg sterilisere uten revning av sømmen. Til åpning ble det slått med en stump gjenstand på forskjellige steder på lokkets forhøyning. På stedet 8 løste eskekanten seg helt glatt fra esken og kunne tas av med lokket. Den åpnete eske har „ et meget tiltalende utseende og kan, ved pålegning av lokket, igjen lukkes tett.

Selvsagt lar fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen seg ikke bare anvende for runde, men også for ovale, firkantede eller vilkårlig anderledes formede esker eller større innpakningsbeholdere generelt. Det er bare nødvendig å tilpasse båndet til det utenpågående spors form.

Claims (1)

1. Åpningsanordning ved beholdere, fortrinnsvis av termoplast, hvor lokk og beholder har utadragende flenser som er sveiset sammen, karakterisert ved at det i overfor hverandre liggende, rundtgående spor i beholder og lokk, som ligger innenfor lokkets og beholderens sveiseflenser, og hvor sporet i lokket er dannet ved en opptrekking av lokkmaterialet til en de-formerbar forhøyning, er innlagt et bånd av metall eller annet hardt materiale, som ved kraftige slag med en stump gjenstand på flere steder av lokkets rundtgående for-høyelse overfører slaget til beholderflensen som derved skilles fra beholderen sammen med lokket.