NO145119B - Optisk benk for fremstilling av utvalgte farvekomponent-registreringer ut fra farvetransparenter - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår generelt en optisk utstyrs-

enhet for reproduksjon av transparente originaler, særlig for fremstilling av farveutvalgsbilder eller farvekomponentregistreringer.

Det finnes mange enheter for reproduksjon av transparente fotografiske originaler på markedet. Denne oppfinnelse angår spesielt slike enheter i form av optiske benker som brukes for fremstilling av farveutvalgsbilder som derefter blir halv-tonet for reproduksjon av farvediapositiver ved hjelp av trykke-presser, idet reproduksjonen enten skjer fire-farvet (røde,

grønne, hvite og blå komponenter) eller tre-farvet (røde, grønne og blå komponenter). Optiske benker som anvendes for fremstilling av farveutvalgsbilder med mulighet for reproduksjon av høy kvalitet, er store apparater (i gjennomsnitt 3 meter lange)

og må vanligvis plasseres i et mørkerom. Slike optiske benker har en optisk kondensor eller samlelinseanordning med en brennvidde på minst 4 00 mm og et kamera hvis objektiv også har en brennvidde på 400 mm. Disse dimensjoner er nødvendigvis be-.

stemt av dimensjonene av de originaler som skal reproduseres, nemlig transparente filmer med diagonalmål på opptil 40 cm.

Et formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en enhet eller optisk benk for reproduksjon av transparente originaler, som har vesentlig mindre dimensjoner enn de sammenlignbare kjente enheter og som ikke må plasseres i et mørkerom, mens den har de samme finesser og tilsvarende reproduksjonskvalitet som kjente enheter eller optiske benker av større dimensjoner.

Med utgangspunkt i den kjente teknikk, representert

for eksempel ved svensk patent nr. 360.749, angår således oppfinnelsen nærmere bestemt en optisk benk for fremstilling av utvalgte farvekomponentregistreringer ut fra farvetransparenter for bruk ved farvetrykning, omfattende en lyskilde for frembringelse av en divergerende lysstråle, en anordning for selektivt å plassere et farvefilter i lysstrålen, en lyskondensor for å konvergere lysstrålen til et konvergenspunkt, et kamera innbefattet et objektiv for å motta den konvergerende lysstråle i det vesentlige i dennes konvergenspunkt, en anordning for understøttelse av en transparent i den konvergerende lysstråle mellom kondensoren og kameraobjektivet, og en innstillings-anordning for innstilling av konvergenspunktet for lysstrålen

med hensyn til avstand fra lyskilden.

Ovennevnte formål blir ifølge oppfinnelsen oppnådd ved en slik optisk benk hvis nye og særegne trekk består i at innstillingsanordningen er koordinert med anordningen for plassering av filteret, slik at når denne filterplasseringsanordning anbringer et annet filter i lysstrålen, vil innstillingsanordningen automatisk innstille konvergenspunktet for hver lysstråle farvet av vedkommende filter inn i kameraet, til å falle sammen med det optiske sentrum for kameraobjektivet.

I en utførelse av den optiske benk ifølge oppfinnelsen er det anordnet en ramme, en understøttelse som rammen er forskyvbar på, hvor lyskilden er montert på rammen og denne er forskyvbar i forhold til under-støttelsen for denne i retning mot og bort fra kamerobjektivet, hvilken inn-stillingsanordning videre omfatter en styreinnretning for å avstedkomme relativ forskyvning mellom lyskilderammen og kameraobjektivet hver gang et nytt farvefilter anbringes i lysstrålen av filterplasseringsanordningen.

I en annen utførelse omfatter innstillingsanordningen.et sett korreksjonssamlelinser og -spredelinser og en bevegelsesanordning for å

bringe en av korreksjonslinsene inn i lysstrålen for å bevirke at konvergenspunktet av lysstrålen i kameraet faller sammen med det optiske sentrum av kameraobj ektivet.

Videre kan den optiske benk ifølge oppfinnelsen være konstruert

slik at understøttelsen omfatter to horisontale føringsskinner på hvilke alle elementer i enheten er montert, og en anordning for å bevege kameraet og transparentbæreren langs føringsskinnene til utvalgte posisjoner.

For å gi de samme bruksmuligheter som tilsvarende kjente utførelser, vil enheten ifølge denne oppfinnelse ha en optisk kondensor med en brennvidde på omkring 400 mm, hvilket tillater reproduksjon av store originaler. Den vil imidlertid være forholdsvis liten, dvs. lengden trenger ikke å være større enn 1,2 meter. For å oppnå dette, har kameraobjektivet en brennvidde på 80 til 100 mm som maksimum, istedenfor 400 mm som nevnt ovenfor.

Oppfinnelsen samt ytterligere formål og fordeler ved denne skal forklares nærmere under henvisning til et eksempel vist på tegningen. Denne viser et utførelsesform av en enhet for reproduksjon av transparente originaler ifølge oppfinnelsen, samt to modifikasjoner av denne.

Fig. 1 er et skjematisk oppriss av en optisk benk eller reproduksjonsenheten som er innrettet til å ta farveutvalgsbilder på grunnlag av en farvetransparent original;

fig. 2 er et skjematisk diagram som viser kromatisk aberrasjon frem-kommet i diametralplanet av objektivet i reproduksjonsenheten når henholdsvis blått, grønt og rødt filter anbringes i lysstrålen;

fig. 3 viser nedenfra en glideramme som bærer lyskilden og filteret for enheten på fig. 1;

fig. 4 er et tverrsnitt efter linjen IV-IV på fig. 3;

fig. 5 er et skjema for en elektrisk krets til styring av bevegelsen av rammen på figurene 3 og 4;

fig. 6 er et forstørret riss av en tryktkrets plassert under gliderammen på fig. 3;

fig. 7 viser en første modifikasjon av en del av enheten på fig. 1; og

fig. 8 viser en annen modifikasjon av en del av enheten på fig. 1.

Reproduksjonsenheten på figurene 1 til 6 omfatter (fig.l) en lyskilderamme 1 innrettet til å gli på to parallelle horisontale føringsskinner 2, 3 som utgjør en optisk benk og er forenet med en ramme 4 for en optisk kondensor og med et endetverrstykke 5. Den optiske benk på fig. 1 hviler på et ikke-vist arbeidsbord ved hjelp av gummiføtter 6, 7 under rammen 4 og gummiføtter 8, 9 under tverrstykket 5. Den øvre del av rammen 4 bærer en optisk kondensor 10 med et linsesystem og en bakre lysskjerm 11 i form av en boks som er forbundet med lyskilderammen 1 ved hjelp av en belg 12. Rammen 1, som skal beskrives i detalj under henvisning til figurene 3 til 6, bærer et utladningsrør 13, en regulerings-lampe 14, en blender 15 og en filterskive 16 med en sikteåpning og i det minste ett rødt, ett grønt og ett blått filter, samt en motorenhet 16' koblet til å innstille filterskiven 16 og til å bevege rammen 1 på skinnene 2, 3. Efter den optiske kondensor 10 er det plassert en originalbærer 17 montert på en ramme 18 som har et betjeningshåndtak 19 for å tillate bevegelse av bæreren 17 langs et ikke-vist stativ som er festet på én av føringsskinnene 2, 3. Bæreren 17 er på den ene side forbundet med den optiske kondensor 10 ved hjelp av en belg 20 og på sin annen side med et objektiv 21 i et stillkamera 22 ved hjelp av en belg 23. Objektivet 21 er festet på de to skinner 2, 3 ved hjelp av en understøttelse 24 og er forbundet med kameraet 22 gjennom en belg 25. Kameraet 22 er festet på en understøttelse 26 omfattende et betjeningshåndtak 2 7 som tillater at kameraet beveges langs et ikke-vist stativ som er festet på én av skinnene 2, 3. Kameraet 52 er av den type som er beskrevet i sveitsisk patent nr. 575.610 og objektivet 21 er av konvensjonell type med en tilhørende blender, og har en brennvidde på omkring 80 mm. Kameraet 22 er forsynt med en fotoelektrisk celle innrettet til å kunne beveges til hvilket som helst punkt i det plan hvor bildet av originalen blir dannet ("filmplanet") slik at cellen kan måle intensiteten av lyset fra utladningsrøret 13 i ethvert punkt på billedplanet. Den her kort beskrevne celle er viktig, da den muliggjør en lysregulering eller -tilpasning slik det skal forklares under henvisning til figurene 3 og 4. Det kamera som er angitt i ovenfor nevnte patent er et 6/6 -kamera innrettet til å ta farveutvalgsbilder (selections) og er i stand til å oppta korrigeringsmasker. Det er imidlertid klart at dette kamera kan erstattes med andre kjente kameraer med passende objektiv.

Den optiske kondensor lo omfatter et linsesystem med en fokalavstand på 3 50 til 400 mm.

Det nye og særegne ved den optiske benk på fig. 1 ligger i det faktum at en optisk kondensor 10 med en brennvidde på 350 til 400 mm er kombinert med et kamera hvis objektiv har en brennvidde på 80 mm. Denne kombinasjon står i motsetning til den teknikk som fagfolk på området hittil har kjent, men tillater at den optiske benk har en lengde på bare 1,25 meter, mens alle sammenlignbare tidligere kjente optiske benker har lengder på 2 meter eller mer. Selv om den har en lengde på bare 1,25 meter, er den optiske benk på fig. 1, ikke desto mindre i stand til å reprodusere originaler med en diagonal på opptil 40 cm, med større skarphet enn det som blir oppnådd med konvensjonelle optiske benker. Denne ytelse blir oppnådd takket være en korreksjonsinnretning som skal forklares i detalj under henvisning til figurene 2 til 4.

Virkemåten av den optiske benk på fig. 1 skal beskrives senere.

Fig. 2 viser skjematisk den ramme 1 som bærer utladnings-røret 13, blenderen 15 og filterskiven 16. En lysstråle 30 ut- ~ sendt fra røret 13 passerer gjennom blenderen 15 og et blåfilter 31 i filterskiven 16 til kondensoren 10 som fokuserer lyset ved punktet p B, hvilken konvergerende stråle også passerer gjennom en original innsatt i bæreren 17. Når blåfilteret 31 blir erstattet med henholdsvis et grønnfilter og et rødfilter mens innstillingen av den optiske benk bibeholdes, blir strålen 30 fokusert i respektive punkter P V og P K. Med en optisk benk som på fig. 1, med lengde 1,25 meter, er avstanden mellom punktene P_, P,7 og P0 av størrel-

B V K

sesorden en centimeter. Det er således klart at hvis den optiske benk på fig. 1 blir innstilt for hvitt lys (hvilken innstilling tilsvarer omtrent innstillingen for grønt lys), vil punktet P^ på

fig. 2 befinne seg i brennpunktet for objektivet 21 på kameraet 22 og bildet av grønn-utvalget eller -farvekomponenten (selection)

i filmplanet i kameraet vil være skarpt. Derimot vil, når blåfilter eller rødfilter anvendes, punktene P_ eller P ikke befinne seg i sentret av objektivet 21, men henholdsvis foran og bak dette. Følgelig vil bildene av den blå eller rød komponent være uklare og vil ha en belysningsfeil mellom sentrum og kantene av bildet i kameraets filmplan.

Den kromatiske aberrasjonseffekt som nettopp er forklart blir desto mer kritisk når fokalavstanden for kameraobjektivet avtar. I store installasjoner som har en lengde på flere meter, hvor kameraobjektivet har en brennvidde på omkring 400 mm, er den kromatiske aberrasjon ikke av kritisk betydning og krever ikke korreksjon, bortsett fra de vanlige maskeringskorreksjoner som utføres av operatøren. I den på fig. 1 viste installasjon med et kameraobjektiv som har forholdsvis kort brennvidde, er det derimot nødvendig med en korreksjon. Fagfolk på området vil innse at den kromatiske aberrasjon ikke kan korrigeres ved å endre avstandene mellom kamera og dettes objektiv eller mellom kamera og den optiske kondensor, da dette ville endre dimensjonene av farveutvalgsbildene. Stikk i strid med alle ekspertråd er det således i og med foreliggende oppfinnelse søkt foretatt en korreksjon henført til lyskilden. Forsøk utført med en lyskilde eller -generator forsynt med en regulerings- eller innstillingsinnretning som vist på figurene 3 til 6 har gitt gode resultater.

Figurene 3 og 4 viser den høyre del av den optiske benk på fig. 1. Den optiske kondensor 10, montert på føringsskinnene 2,3, har sin bakre lysskjerm 11 koblet gjennom belgen 12 til en frontvegg 3 5 (fig. 4) på lyskilderammen 1. Denne ramme har form

av en boks med øvre og nedre vegger 36, 37 og en mellomliggende frontvegg 38. Den nedre vegg 3 7 bæres av fire kulelagre 39, 40, 41 og 42 som løper på føringsskinnene 2, 3, hvorved lyskilderammen 1 kan beveges langs disse skinner.

Filterskiven 16 omfatter en sikteåpning og ikke-viste blå-, grønn- og rødfiltere med samme avstand fra hverandre, og er understøttet på en roterbar aksel 43 som stikker gjennom veggen 38. Ved enden av akselen 43 er det festet et konisk tannhjul 44

som står i inngrep med et lignende tannhjul 45 festet på den øvre ende av en vertikal roterbar aksel 46. på sitt midtparti har akselen 46 et tannhjul 47 som står i inngrep med et tannhjul 48 drevet

av en motor 49. Den nedre ende av akselen 46 bærer en drivskive 50 som gjennom en dreibar arm 51 er forbundet med en tverrstang

52 ved hjelp av respektive tapper 53, 56. Når således motoren 49

startes driver tannhjulet 48 akselen 46 gjennom tannhjulet 47. Akselen 46 dreier på sin side skiven 50 som beveger rammen 1 frem og tilbake mellom to ytterpunkter og videre filterskiven 16 gjennom de koniske tannhjul 44, 45. Start og stopp av motoren 49 styres av en stasjonær tryktkrets 57 og en glidekontakt 58 som er festet på skiven 50 og innrettet til å danne elektrisk kontakt på bestemt måte med tryktkretsen 57. Det kan på figurene 3 og 4 også sees at det er anordnet en åpning 59 i den nedre vegg 3 7 på rammen 1 for å tillate passasje av periferien av filterskiven 16, slik at skivens rotasjon kan kontrolleres.

på den nedre vegg 3 7 er det montert en rør-understøttelse i form av en L-formet brakett 60 med en stillskrue 61 for å tillate at denne brakett beveges fremover eller bakover på rammen 1. På braketten 60 er utladningsrøret 13 montert, hvilket rør er et ringformet xenonrør i den viste utførelsesform. Ved sentrum av røret 13 bærer braketten 60 også en regulerings- eller innstillings-lampe 14. ved midten av mellomveggen 38, mellom filterskiven 16 og røret 13 og lampen 14, er blenderen 15 anordnet, og denne er forsynt med en betjeningsstang 62. Som vist på fig. 4 vil en lysstråle 63 som kommer fra lampen 14 passere gjennom blenderen 15 (regulering av dennes åpning vil bli forklart senere), gjennom ett av filtrene i skiven 16 og en åpning 64 i frontveggen 35, til den optiske kondensor 10. På den øvre vegg 36, er det også anordnet en åpning 65, plassert over røret 13 for å slippe ut luft som opp-varmes av røret.

Fagfolk på området vil lett forstå at muligheten av å bevege røret 13 bort fra eller i retning mot blenderen 15 ved hjelp av stillskruen 61 på braketten 60, gjør det mulig å oppnå en konstant belysningsintensitet i et hvilket som helst punkt på filmplanet i kameraet. Denne regulering av lysintensiteten slik at den blir konstant i alle punkter på filmen skal senere forklares i detalj. Videre fremgår det av fig. 4 at arrangementet av motoren 49, filterskiven 16 og dennes drivelementer, samt drivskiven 50 og dennes drivelementer kan justeres slik at når hvert av filtrene og sikteåpningen i skiven 16 vender mot blenderen 15, er posisjonen av lyskilderammen 1 på føringsskinnene slik at den kromatiske aberrasjon som vist på fig. 2, blir kompensert, d.v.s. at punktene PR, P^ og PB blir bragt til ett og samme punkt svarende tilnærmet tii posisjonen av punktet P^. Følgelig vil rammen 1 (figurene 1, 2 og 4) befinne seg i en mellomstilling når grønn-filtret eller sikteåpningen vender mot blenderen 15, i en fremre posisjon (sett i forhold til lysstrålens retning) når rødfiltret vender mot blenderen 15 og i en bakre posisjon når blåfiltret vender mot blenderen.

Styringen av forskyvningen av rammen 1 skal nå forklares nærmere under henvisning til figurene 5 og 6. Disse figurer viser skiven 50 og glidekontakten 58 som selektivt danner elektrisk kontakt mellom et sentralt sirkulært elektrisk ledende flate-område 65 og ytre elektrisk ledende kontaktflater 66, 67, 68 og 69 på tryktkretsen 57. Flatene 66, 67, 68 og 69 er forbundet med tilsvarende kontakter 66a, 6 7a, 68a og 69a i en styrebryter 70 slik det fremgår av fig. 5. Flaten 66 og .dennes kontakt 66a svarer til en midtposisjon av rammen 1, d.v.s. innstilling for hvitt lys gjennom sikte- eller lysåpningen i filterskiven 16. Flaten 67 og dennes kontakt 67a svarer til den bakerste posisjon av rammen 1, nemlig en innstilling for blått lys når skiven 16 anbringer blå-filtret i lysstrålen. Flaten 68 og dennes kontakt 68a svarer til en annen mellomstilling av rammen 1, nemlig en innstilling for grønt lys når skiven 16 anbringer grønnfiltret i lysstrålen. Flaten 69 og dennes kontakt 69a svarer til den fremste posisjon

av rammen 1, nemlig en innstilling for rødt lys når skiven 16 er dreiet for anbringelse av rødfiltret i lysstrålen. Tilførsels-kretsen for motoren 49 som vist ved klemmene 71 og 72 (fig. 5)

er forbundet med respektive positive og negative tilførsels-klemmer 73 og 74 gjennom et relé 75 som har en vikling 76 som energiseres når glidekontakten 58 ligger på én av flatene 66-69. Bryteren 70 er forbundet med den positive klemme 73.

Styrekretsen på figurene 5 og 6 virker som følger:

Anta at bryteren 70 er innstilt på kontakten 66a slik som indikert med den fullt opptrukne pil, d.v.s. svarende til sikte-posisjonen (hvitt lys), i hvilken lysstrålen passerer gjennom sikteåpningen i filterskiven 16. Rammen 1 befinner seg i én av sine mellomposisjoner svarende til innstillingen for hvitt lys (innstilling). Alle innstillinger av den optiske benk på fig.. 1 (anbringelse av en original i bæreren 17, innstilling av posisjonen av bæreren 17 på skinnene 2,3, innstilling av kamera, etc.) utføres av operatøren. Disse innstillinger er de samme som for kjente installasjoner og skal følgelig ikke beskrives i detalj.

Når først innstillingene er foretatt er det mulig å gå over til fremstilling av farveutvalgsbildene. I dette øyemed blir bryteren 70 først anbragt i stilling på kontakten 67a som indikert ved den stiplede pil på fig. 5, hvilket svarer til blått delbilde eller farvevalg. Når bryteren 70 forlater kontakten 66a, under overgang til kontakten 67a, blir energiseringen av viklingen 76 opphevet og kontaktbladet 75a i releet beveger seg oppad. Motoren 49 startes og driver skiven 50 slik at den roterer med urviser-retningen (på fig. 5). Denne dreining av skiven 50 driver rammen 1 mot sin bakre grensestilling svarende til den forutbestemte innstilling for blått lys. I det øyeblikk glidekontakten 58 som roterer sammen med skiven 50, ankommer til flaten 67 som angitt ved den stiplede pil på fig. 5, blir viklingen 76 igjen energi-sert og trekker kontaktbladet 75a ned, slik at motoren 49 utkobles. Skiven 50 stopper således sammen med rammen 1 i sin bakre grensestilling i hvilken det blå utvalgsbildet blir tatt i henhold til den kjente metode. For overgang til den følgende farveutvelgning, nemlig det grønne delbilde, blir bryteren 70 satt på kontakten 68a. Motoren 49 starter og rammen 1 bringes til sin annen mellomposi-sjon svarende til innstillingen for grønt, hvor konvergenspunktet for strålen av grønt lys inn i kameraet ligger nøyaktig i sentrum av objektivet 21 (fig. 1). For rødfarve-valget blir så rammen 1 bragt til sin aller fremste posisjon ved å sette bryteren 70 på kontakten 69a. Fig. 6 viser at de ledende felter 66, 67, 68 og 69 er plassert med 90° forskyvning i forhold til hverandre omkring skiven 50, idet feltene 67 og 69 svarer til dé to ytterposisjoner av rammen 1 for henholdsvis blå og rød farveutvelgning, mens feltene 66 og 68 gir tilnærmet den samme posisjon av rammen 1 for belysning eller sikting (intet filter) og for grønt delbilde. Posi-sjonene av rammen 1 avhenger således av vinkelstillingen av de ledende felter 66 til 69 på skiven 50. Posisjonen av rammen 1 avhenger også av den posisjon som kameraet 22 inntar (fig.l). Fagfolk vil forstå at hvis komponentene på benken som vist på fig. 1, d.v.s. kondensor 10, bærer 17 og kameraobjektivet 21, ble beveget mot høyre for bare å oppta den høyre halvdel av føringsskinnene 2, 3, ville korreksjonene for kromatisk aberrasjon som tilveie-bragt med tryktkretsen på fig. 6, ikke være tilfredsstillende. Følgelig gir tryktkretsen på fig. 6 gode resultater for et arrange-ment av elementene eller komponentene på benken i det vesentlige som vist på fig. 1, d.v.s. så lenge kameraet 22 er plassert bare mellom endetverrstykket 5 og objektivunderstøttelsen 24 (fig. 1)

og posisjonen av objektivet 21, originalbæreren 17 og kondensoren 10 ikke varierer sterkt i forhold til de viste posisjoner. Hvis andre posisjoner forutsettes vil det bli anordnet andre trykt-kretser hvis ledende felter har andre vinkelposisjoner enn den som er vist i kretsen på fig. 6, avhengig av bruksmåten av benken.

Det er klart at systemet for styring av bevegelsen av rammen 1, d.v.s. motoren og tilhørende drivelementer, samt kretsen på fig. 5 kan erstattes med et mer komplisert system. Det kan f.eks. brukes en stegmotor styrt av en hukommelse som lagrer kor-reksjonsdata svarende til de forutbestemte posisjoner av elementene 1, 10, 17, 21 og 22 i benken på fig. 1.

Som nevnt ovenfor, er prosedyren for fremstilling, av farveutvalgsbilder ved bruk av den beskrevne benk, den samme.som for konvensjonelle benker innbefattet maskeringsoperasjoner hår originalene har dårlig kvalitet. Imidlertid er kvaliteten av farveutvalg oppnådd med korreksjon av kromatisk aberrasjon ved forskyvning av lyskilderammen 1 så god at maskering vanligvis ikke er nødvendig. Alle innstillingsoperasjoner blir stort sett utført ved anvendelse av lampen 14 (fig. 1 og 4) og fremstillingen av farveutvalgsbildene skjer ved bruk av xenonrøret 13. Som nevnt ovenfor kan en innstilling foretas for å gjøre lysintensiteten lik i alle punkter på filmen. Denne innstilling eller regulering blir utført på følgende måte: En lysstråle avgitt av et ringformet rør så som røret 13 gir i projeksjon på et plan vinkelrett på stråleaksen, en lysfor-deling i form av en sirkel hvor belysningsintensiteten er større ved kantene av sirkelen enn ved dennes sentrum. Ved. å bevege røret 13 i rammen 1 ved hjelp av braketten 60 og stillskruen 61 (fig.4) er det for en gitt åpning i blenderen 15 mulig å oppnå en lik for-deling av lyset på filmplanet i kameraet 22, d.v.s. med samme belysningsintensitet i hvert punkt på filmoverflaten. Hvis kameraet 22 er av den type som er beskrevet i forannevnte sveitsiske patent nr. 575 610, kan denne regulering av intensiteten lett foretas.

Når først blenderåpningen i blenderen 15 er valgt er det tilstrekkelig å utføre flere lysintensitetsmålinger ved hjelp av den foran-

nevnte fotocelle i flere forskjellige posisjoner på billed-

flaten, og å finne den stilling av braketten 60 i hvilken disse målinger gir tilnærmet samme verdi ved midten og ved kantene av bildet.

Den optiske benk på fig. 1 kan brukes til å oppnå fullstendig skarpe farveutvalgsbilder, eller slike bilder med en ønsket uklarhet eller utflytningseffekt. For dette formål blir det foran blenderen 15 på rammen 1 anbragt et upolert glass (ikke

vist) som virker som lysdiffusor. Kameraobjektivet 21 har også

en blender. Hvis blenderen 15 på rammen 1 blir lukket og blenderen på objektivet 21 blir åpnet mens det sørges for innstilling av lysintensiteten ved bevegelse av støtten 60 (fig. 4) og ved å foreta målinger av intensiteten i flere punkter på billed-overflaten ved hjelp av kameracellen, blir det oppnådd farveutvalgsbilder med eksepsjonell skarphet og hårdhet (kontrast). For derimot å oppnå utflytningseffekter er det tilstrekkelig å åpne blenderen 15 og å lukke blenderen på objektivet 21. Selvfølgelig kan operatøren velge hvilke som helst mellomliggende innstillinger mellom fullstendig lukning og åpning av de to blendere.

Fig. 7 viser en modifikasjon av en del av den optiske benk på fig. 1, hvor korreksjonen av kromatisk aberrasjon ikke lenger blir oppnådd ved forskyvning av lyskilderammen, men ved å innsette ytterligere korreksjonslinser mellom objektivet 21

for kameraet 22 og originalbæreren 17. I denne modifikasjon settes rammen 1 fast på føringsskinnene 2, 3. Motoren 16' brukes bare til å dreie filterskiven 16. Motoren 16' er ved hjelp av ikke-viste innretninger koblet til en motor 80 som på sin aksel bærer en skive 81 plassert mellom objektivet 21 og originalbæreren 17. Følgelig vil lysstrålen 82 fra lyskilden passere gjennom kondensoren 10 og en original anbragt i bæreren 17, til objektivet 21 hvis sentrum er representert ved linjen 83. Skiven 81 har to åpninger samt en samlelinse 84 og en spredelinse 85. Disse er plassert på skiven 81 slik at strålen 82 passerer gjennom (a) en åpning i skiven 81 når sikteåpningen eller grønnfiltret på skiven 16 er plassert i strålen, og (b) samlelinsen 84 når rødfiltret på skiven 16 befinner seg i strålen, og (c) spredelinsen 85 når blåfiltret på skiven 16 er i strålen.

Som allerede forklart tilsvarer en regulering for grønn stråle tilnærmet innstillingen for strålen av hvitt lys. Følgelig er det ikke nødvendig å foreta korreksjon for grønnfarvevalg når innstillingen utføres med hvitt lys. Når derfor grønnfiltret på skiven 16 er i virksom stilling vil filtret 81 hvis vinkel-stilling er koblet til bevegelsen av filterskiven 16, tillate at strålen passerer gjennom en åpning og konvergerer mot linjen 83 (sentrum i objektivet 21). Når rødfiltret på skiven 16 ligger i strålen vil skiven 81 plassere sin samlelinse 84 i strålen for å bringe linjen 86 (hvis konvergenspunkt befinner seg på en linje 8 7 bortenfor objektivets sentrum) til objektivets sentrum. Når blå-filtret på skiven 16 ligger i strålen bringer spredelinsen 85 på skiven 81 linjen 88 (hvis konvergenspunkt ligger på en linje 89 foran sentrum for objektivet 21) til objektivsentret.

I den nettopp beskrevne modifikasjon må selvsagt samlelinsen og spredelinsen være utført meget nøyaktig, og må plasseres nøyaktig i lysstrålen, for ikke å forvrenge eller forskyve det bildet som projiseres på filmen i kameraet.

For i betydelig grad å redusere kravene til meget høy presisjon ved posisjoneringen av linsene 84, 85 i modifikasjonen på fig. "7, er det som vist på fig.8 mulig i en annen modifikasjon å plassere korreksjonslinsene i lysstrålen ikke mellom kameraet og originalbæreren, men mellom lyskilden og kondensoren 10.

Fig. 8 viser lyskilderammen 1 med sin lyskilde 13, blender 15 og filterskive 16 som gjør det mulig å bringe filtre av forskjellige farver inn i en lysstråle 90 frembragt av lyskilden 13. Som i enheten på fig. 1, går lysstrålen 90 gjennom den optiske kondensor 10, og derefter en original i bæreren 17 og trer inn i objektivet 21 på stillkameraet. En annen skive 91 er plassert nær filterskiven 16, mellom den siste og kondensoren 10.

Skiven 91 har to åpninger samt en samlelinse 92 og en spredelinse 93. Som i den første modifikasjon på fig. 7, er de to åpninger og de to linser 92, 93 plassert slik på skiven 91 at strålen 90 passerer gjennom (a) en åpning når sikteåpningen eller grønnfiltret i skiven 16 er i virksom stilling, (b) samlelinsen 92 når rødfiltret på skiven 16 ligger i strålen og (c) spredelinsen 93, når blåfiltret i skiven 16 er innstilt. Med skiven 91 er det således mulig å korrigere konvergenspunktet for den blå

og den røde stråle slik at dette konvergenspunkt faller sammen med sentrum i objektivet 21 for de tre farveutvalg, rødt, grønt og blått. Når videre skiven 91 er plassert foran kondensoren 10 og

originalbæreren 17 er den nøyaktighet med hvilken linsene 92 og 93 må anbringes i lysstrålen, mindre kritisk enn for modifikasjonen på fig. 7.

Istedenfor å montere linsene 92, 93 på en separat skive 91 som dreier seg samtidig med skiven 16, kan de eventuelt bæres av skiven 16 sammen med rød- og blåfiltret.

I den utførelsesform som er vist på fig. 1-6 og i modi-fikasjonene på fig. 7 og 8, har lyskilderammen en filterskive med tre filtre, nemlig rødt, grønt og blått. Det er innlysende at denne skive kan omfatte ytterligere filtre, f.eks. et orange filter, et olivengrønt filter eller grå filtre. Når ytterligere filtre er innsatt vil det være anordnet ytterligere posisjoner i styrebryteren 70 på fig. 5 og på tryktkretsen på fig. 6. Som en variant kan en supplerende skive som f.eks. er forsynt med et orange filter eller grå filtre, plasseres parallelt med og nær skiven 16.

Som tidligere nevnt må den optiske kondensor for å tillate reproduksjon av store originaler, ha en fokalavstand på omkring 400 mm. Kondensoren 10 består således av to store linser. Imidlertid veier en slik kondensor flere titall kilo og er følge-lig kostbar og har også den ulempe at den medfører sfærisk aberrasjon. I strid med konvensjonell praksis er det i forbindelse med foreliggende oppfinnelse foretatt prøver med en kondensor bestå-ende av to Fresnel-linser. En slik kondensor har fordelen med lav vekt, forholdsvis lav pris og frembringelse av forholdsvis lite sfærisk aberrasjon. Hovedulempen er dannelsen av mørke konsen-triske ringer. Imidlertid er det i forbindelse med denne oppfinnelse funnet at utmerkede resultater kan bli oppnådd med en kondensor dannet av Fresnel-linser forutsatt at originalbæreren har en avstand fra kameraobjektivet som er større enn objektivets fokalavstand eller brennvidde. Hvis denne betingelse er tilfreds-stillet er det ingen synlige Fresnel-ringer på farveutvalgsbildene. således kan det anordnes midler til å hindre bevegelse av originalbæreren nærmere mot kameraobjektivet enn til dettes brennpunkt.

Da brennvidden av objektivet er kort (omkring 80-100 mm) sammen-lignet med kondensorens (omkring 400 mm), vil den nevnte betingelse for å unngå dannelsen av ringer ikke sette noen begrensning på anvendelsen av enheten på fig. 1.

Claims (11)

1. Optisk benk for fremstilling av utvalgte farvekomponentregistreringer ut fra farvetransparenter for bruk ved farvetrykning, omfattende en lyskilde (13,14) for frembringelse av en divergerende lysstråle, en anordning (43-49) for selektivt å plassere et farvefilter (16) i lysstrålen, en lyskondensor (10) for å konvergere lysstrålen til et konvergenspunkt, et kamera (22) innbefattet et objektiv (21) for å motta den konvergerende lysstråle i det vesentlige i dennes konvergenspunkt, en anordning (17) for understøttelse av en transparent i den konvergerende lysstråle mellom kondensoren og kameraobjektivet, og en inn-stillingsanordning (46-51) for innstilling av konvergenspunktet for lysstrålen med hensyn til avstand fra lyskilden, karakterisert ved at innstillingsanordningen (46-51) er koordinert med anordningen (43-49) for plassering av filteret, slik at når denne filterplasseringsanordning anbringer et annet filter i lysstrålen, vil innstillingsanordningen automatisk innstille konvergenspunktet for hver lysstråle farvet av vedkommende filter inn i kameraet, til å falle sammen med det optiske sentrum for kameraobjektivet (21).

2. Optisk benk ifølge krav 1, karakterisert ved en ramme (1) , en understøttelse (2,3) som rammen er forskyvbar på, hvor lyskilden (13,14) er montert på rammen og denne er forskyvbar i forhold til understøttelsen for denne i retning mot og bort fra kameraobjektivet (21), hvilken innstillings-anordning videre omfatter en styreinnretning (5^,58) for å avstedkomme relativ forskyvning mellom lyskilderammen og kameraobjektivet hver gang et nytt farvefilter anbringes i lysstrålen av filterplasseringsanordningen.

3. Optisk benk ifølge krav 2, karakterisert ved en drivskive (50) som er lagret i lyskilderammen (1), en arm (51) som er eksentrisk forbundet med drivskiven og er drei-bart montert på samt ikke-forskyvbar i forhold til understøttelsen (52), en motor (49) forbundet med drivskiven for periodisk å sette denne i rotasjon, hvorved lyskilden (13,14) blir beveget i forhold til understøttelsen (2,3), hvilken motor er forbundet med filterplasseringsanordningen (43-48) for å bevirke at denne anbringer et annet eller nytt filter i lysstrålen når motoren setter drivskiven i rotasjon, for derved å forskyve lyskilden i forhold til kameraobjektivet.

4. Optisk benk- ifølge krav 3, karakterisert ved at motoren (49) styres av en elektrisk krets som omfatter en tryktkretsplate (57) med ledende posisjoneringsflater (66-69), hvilken plate er plassert nær drivskiven (50) , og en glidekontakt (5 8) som dreies sammen med drivskiven for å danne kontakt med de ledende flater på platen, for avgivelse av et elektrisk signal til styring av motoren.

5. Optisk benk ifølge krav 1, karakterisert ved at innstillingsanordningen omfatter et sett korreksjonssamlelinser (84,92) og -spredelinser (85,93) og en bevegelsesanordning (80) for å bringe en av korreksjonslinsene inn i lysstrålen for å bevirke at konvergenspunktet av lysstrålen i kameraet faller sammen med det optiske sentrum av kameraobjektivet.

6. Optisk benk ifølge krav 5, karakterisert ved at bevegelsesanordningen omfatter en motor (80) forbundet med linsen, at filterplasseringsanordningen omfatter en motor (49) og at bevegelsesanordningens motor er koblet til filter-plasseringsanordningens motor for styring av posisjoneringen av farvefilteret i den lysstråle som kommer fra lyskilden.

7. Optisk benk ifølge krav 5, karakterisert ved at det nevnte sett linser (84,85) befinner seg mellom transparent-bæreren (17) og kameraobjektivet.

8. Optisk benk ifølge krav 5, karakterisert ved at det nevnte sett linser (92,93) befinner seg mellom kondensoren (10) og lyskilden(13).

9. Optisk benk ifølge krav 8, karakterisert ved at de nevnte linser (92,93) er plassert mot farvefiltrene.

10. Optisk benk ifølge krav 1, karakterisert ved at understøttelsen omfatter to horisontale føringsskinner (2,3) på hvilke alle elementer i enheten er montert, og en anordning for å bevege kameraet (22) og transparentbæreren (17) langs føringsskinnene til utvalgte posisjoner.

11. Optisk benk ifølge krav 10, karakterisert ved at føringsskinnene har en lengde på omkring 1,25 m, at den optiske kondensor har en brennvidde på omkring 400 mm og kameraobjektivet har en brennvidde på omkring 80 mm.