NO145092B - Fremgangsmaate og innretning for omdanning av trekkbart materiale til fibre - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en teknikk for omdanning av et trekkbart materiale til fibre og angår mere spesielt trekking av forskjellige termoplastiske materialer, spesielt mine-raler slik som glass eller lignende sammensetninger som overføres til smeltet tilstand ved oppvarming. Den angår også omdanning a<y> visse trekkbare organiske stoffer slik som polystyren, polypro-pylen polykarbonater og polyamider til fibre. Fordi apparaturen er mere av interesse for trekking av glass og lignende termoplastiske materialer, vil beskrivelsen henvise til glass.

Visse teknikker som benytter virvelstrømmer for å fremstille fibre ved trekking av smeltet glass er allerede beskrevet f.eks. i fransk patent nr. 2.223.318. Denne publikasjon be-skriver en fremgangsmåte som benytter dannelse av par av mothverandre roterende virvler i en sone for gjensidig påvirkning . opp-. rettet ved å rette en gasstråle (angitt som sekundær stråle eller bærerstråle) mot en hovedgasstrøm av større dimensjon og å bringe den førstnevnte til å trenge inn i den sistnevnte hvorved samtidig en strøm av smeltet glass avgis til denne sone for gjensidig påvirkning for deri å trekkes. I den apparatur som benyttes for å gjennomføre denne fremgangsmåte er glasstilf ørs.elgesmunningen som fører strømmen av glasset til sone for gjensidig påvirkning anordnet ved eller meget nær grenseflaten for hovedstrømmen. Det er imidlertid også mulig slik det er beskrevet i NO-utl.skrift nr. 1^2168

i søkerens navn å anordne glasstilførselsmunningen i en viss avstand fra grenseflaten for hovedstrømmen og å avgi strømmen av glass til nevnte sone ved hjelp av tyngdekraften.

Det er også foreslått å anordne både glasstilførsels-munningen og emisjonsmunningene for sekundærstrålene i en viss avstand fra grenseflaten for hovedstrømmen hvorved strømmen av glass avgis til strålene og deretter innføres i de tilsvarende påvirknings-soner under påvirkning av strålene. Strålene blir derved underkastet to trekketrinn, et i sekundærstrålen og det andre i hoved-strømmen. Dette arrangement er beskrevet spesielt i norsk utleg-ningsskrift nr i 142170 og i norsk søknad nr. 774330.

Videre opprettes det ifølge søknad nr. 77^330 en stabil sone for laminær strømning i sekundærstrålen- (eller bærerstrålen) som i$rer glasset til sonen for gjensidig påvirkning med hovedstrømmen, denne sone med laminær strømning befinner seg mellom de mothverandre roterende virvler i ett og samme par av virvler som dannes før inntrengning i hovedstrømmen. Strømmen av glass avgis til denne laminære sonen og trer deretter inn i området for virvlene som deretter beveger seg nedstrøms bærerstrålen før den sistnevnte når hovedstrømmen. Det første trinn for trekking skjer derfor når strømmen av glasset føres inn i virvlene i bærerstrålen og underkastes disses påvirkning, mens det andre trinn som er for-. delaktig, men som i enkelte tilfeller kan være et eventualtrekk skjer i sonen for gjensidig påvirkning med hovedstrømmen etter inn-treden av bærerstrålen og de delvise trukkede strømmer av glasset.

I denne søknad blir virvlene i bærerstrålen

og sonen for laminær strøm oppnådd ved å forstyrre strålen ved hvert fiberdanningssenter, en forstyrrelse som generelt bringer den til avbøyning. Denne forstyrrelse oppnås ved å anordne en deflektor eller en ledeanordning i stråleveien slik at disse stråler av-bøyes samtidig. Dette understøtter stabilisering av innføring av glass i systemet og gjør driften regulær på tross av avstanden mellom hovedstrømmen og det punkt ved hvilket glasset avgis til hver bærerstråle.

Et spesielt viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse er å stabilisere strømmen av glass eller annet trekkbart materiale ved å opprette en sone med laminær strømning mellom virvlene som dannes i en gasstrøm. Imidlertid er deflektorinnretningen som til-bys ved foreliggende oppfinnelse av forskjellig type fra de som er nevnt i den ovenfor angitte søknad og gir også forskjellige spesi-fikke spesielt interessante fordeler som skal nevnes nedenfor.

Selv om disse deflektorinnretningene samtidig er ledeinnretninger og stråleemisjonsinnretninger vil uttrykket "deflektor" bli brukt i den følgende beskrivelse.

Foreliggende oppfinnelse angår således- en fremgangsmåte for omdanning av et trekkbart materiale til fibre ved hjelp av gasstrømmer i hvilke det skapes mot hverandre roterende virvler idet det trekkbare materiale bringes inn i disse virv-

ler, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter å opprette minst en nedoverrettet gasstråle, og å avbøye denne langs en krummet vei langs den konkave flate av et avbøynings-organ som avgrenser gasstrålen lateralt for derved å danne et par mot hverandre roterende virvler med opprinnelse i den laterale avgrensning av den avbøyde stråle, og som omhyller, en sone med laminær strømning, og å bringe materialet i.form av en tråd i trekkbar tilstand mot den konkave side av strømningsveien-

for strålen ved hjelp av gasstrømmer indusert av den sistnevnte,

og eventuelt videre karakterisert ved at man på i og for seg kjent måte oppretter en hovedgasstrøm hvis . strømningsvei krysser den for strålen(e) idet hovedstrømmen har en dimensjon som er større enn dimensjonen til den (de) avbøyde stråle(rl mens strålen(e) har en kinetisk energi pr. volumenhet som.er større enn den til hovedstrømmen for å kunne trenge inri i denne'og skape en sone for gjensidig påvirkning.

Oppfinnelsen angår også en innretning for gjennom-føring av den ovenfor angitte fremgangsmåte og denne innretning karakteriseres ved at den omfatter minst ett aybøyningsorgan til hvilket strålen tilføres og som omfatter et lateralt avgrenset krummet element, fortrinnsvis i form av et bøyet rør hvorfra den del av veggen som befinner seg nærmest senteret for rørets krummingsradius er fjernet, hvorved den konkave flate vender mot stråleveien, idet matemunningen for materiale i trekk--bar tilstand er anordnet over og overfor det krumme elements konkave flate for å føre en tråd av materialet mot strålen' i. det området der denne strømmer langs avbøyningsorganet, og videre eventuelt på i og for seg kjent måte omfattende en generator for en hovedgasstrøm med større dimensjon og i en retning som nedstrøms avbøyningsorganet skjærer strømnings-

veien for den avbøyde stråle idet strålens kinetiske energi pr. volumenhet er større enn den for hovedstrømmen.

Ifølge oppfinnelsen brukes en individuell deflektorinnretning for hvert fiberdanningssenter. Hver stråle strømmer ned en konkav deflektorinnretning i form av en kanal, fordelaktig i form av et bøyet rør, hvor den del av veggen som befinner seg nærmest senteret for rørets krummingsradius er fjernet, og strømmen av trekkbart materiale tilføres til strålen idet området der rørets innervegg er fjernet. Strømmen av trekkbart materiale avgis således til strålen i det området der den sistnevnte strømmer i den konkave deflektorinnretning i form av kanalen.

På grunn av den kombinerte virkning av defleksjonen

av strålen og den laterale begrensning på grunn av veggene i deflektoren og på grunn av induksjon av omgivende gass, dannes det en sentral-sone av kvasi-laminær strøm i hver stråle, anordnet mellom to virvler, og strømmen av trekkbart materiale føres inn i sonen av laminær strøm fastholdt på grunn av par av'virvler og underkastes således en primær trekking i strålen.

Selv om trekkingen som oppnås ved systemet som kort

er beskrevet ovenfor vil være effektiv for å fremstille visse typer fibre, foreser oppfinnelsen også bruk av gasstrålen og dens medvirkende deflektor i kombinasjon med en hovedstrøm for å utføre trekking i to trinn, noe som representerer den foretrukne utførelses-form av oppfinnelsen og muliggjør at det oppnås meget fine fibre. Hovedstrømmen blir da rettet slik at den treffer strålen som har

en større genetisk energi pr. volumenhet enn hovedstrømmen og som er mindre i størrelse, i en retning på tvers av hovedstrømmen slik at strålene trenger inn i hovedstrømmen og således danner soner for gjensidig påvirkning. Dette er beskrevet i det ovenfor nevnte franske patent nr. 2.223.318. Det omfatter to mothverandre roterende tornadoer som muliggjør et andre trekketrinn.

I den norske søknad nr. 77^33 0 som er nevnt oven-

for dannes det en serie stråler som er anbragt i en viss avstand fra hverandre i egnet avstand i tverretningen slik at etterhverandre anordnede stråler støter mot hverandre i det minste nedstrøms deflektoren på en slik måte at deres sammenstøt danner utvikling av par av mothverandre roterende virvler som avgrenser de overfor-hverandre liggende sider av en sone av kvasi-laminær strømning. Ifølge foreliggende oppfinnelse" blir på den annen side par av virvler som avgrenser sonen av kvasi-laminære strømning dannet uten

gjensidig sammenstøt av ved siden av hverandre anordnede stråler og det er derfor ikke lenger nødvendig å opprettholde en spesiell avstand mellom strålene.

På grunn av dannelsen av virvler i den krummede del av deflektoren og på grunn av dennes spesielle form, har de to virvler som dannes i hver stråle den samme rotasjonsretning som de som fremstilles i sonen for gjensidig påvirkning mellom strålen og hovedstrømmen. Som et resultat vil enhver gjenværende rotasjons-bevegelse for virvlene som dannes i strålen forsterke virvlene for hver tilsvarende sone for gjensidig påvirkning.

Fremgangsmåten og apparaturen som kort er beskrevet utgjør effektive midler for omdanning av trekkbart materiale til fibre ved å underkaste hver materialstrøm en trekking fortrinnsvis omfattende to trinn uten mellomliggende brudd. De forskjellige andre gjenstander og fordeler ved oppfinnelsen vil bli åpenbare i løpet av den følgende, diskusjon under henvisning til tegningene.

Figur 1 er et skjematisk riss i perspektiv, delvis

i snitt og vekkskåret, som viser de to hovedelementer for en apparatur ifølge oppfinnelsen for fremstilling av fibre og disses oppsamling omfattende et antall fiberdanningssentra.

Figur 2 er i perspektiv et riss i større målestokk

av en av strålene, føringsinnretningen og strømmen som dannes, og viser avleveringen av en strøm av trekkbart materiale til strålen.

Figur 3 er et tverrsnitt av elementene i et fiberdanningssenter gjennom det plan som er felles for strålen og til-førselskilden for trekkbart materiale. Figuren viser også en del av generatoren for dannelse av hovedstrømmen og spesielt antyder den visse dimensjoner som må tas i betraktning når man skal opprette driftsbetingelsene for å utføre den foretrukne utførelses-form av oppfinnelsen. Figur 4 er et tverrsnitt i forstørrelse av linjen 4-4 i figur 3-Figur 5 er et horisontalt snitt gjennom en tilførsels-spiss for trekkbart materiale og viser igjen visse dimensjoner som må tas i betraktning.

Som allerede nevnt vil den følgende beskrivelse henvise til glass fordi teknikken som foreliggende oppfinnelse baserer seg på er mest anvendelig for glass og lignende termoplastiske materialer.

Helhetsbildet som fremkommer av figur 1 representerer en installering som benytter seks fiberdanningssentra. En generator 6 emitterer en hovedstrøm B består f.eks. av en dyse forbundet med en brenner som gir en varm hovedgasstrøm av forbrenningsprodukter. Bredden eller tverrdimensjonen for hovedstrømmen er større enn den for rekken av stråler som beskrives nedenfor.

En manifoldboks 7 som mater gasstrålene, f.eks. med komprimert luft, er anordnet i en viss avstand fra hovedstrøm-generatoren og omfatter en vegg med en serie munninger der • hver av disse er utstyrt med en deflektorinnretning 8. Som også vist i figur 2 er hver deflektorinnretning 8 fordelaktig dannet av et bøyet rør med konstant krummingsradius, der en ende er festet til den tilsvarende munning i manifoldboksen. Krummingsradien for røret kan imidlertid variere. Den indre del av røret og f.eks. langs halve lengden er fjernet. Deflektorinnretningen definerer således delvis en kanal 9 som utgjør den ytre del av det bøyede rør og har således en krumming hvis konkavitet er vendt mot aksen.

I forbindelse med hver deflektor er det en glasskon 10 som kommer fra en egnet kilde for glass skjematisk antydet i

figurene 3, 1 og 5 og som foreligger i form av en bøssing 1.1 som fortrinnsvis er stor nok til å dekke rekken av stråler. Denne bøssing som er utstyrt med en serie spisser for avgivelse av glass har hver en doseringsmunning 12 som åpner seg mot en matekopp 13 hvis kant utgjør tilførselsmunningen 13a.

<■ Det fremgår derfor at hvert fiberdanningssenter omfatter en stråleemisjonsinnretning i forbindelse med en glasstilf ørselsspiss , begge i samarbeid med hovedstrømmen, hvorved hvert fiberdanningssenter gir et enkelt filament.

Det som skjer ved hvert fiberdanningssenter er angitt i figur 2 som viser hva som skjer på emisjonsøyeblikket for hver

...stråle. På grunn av krummingen av stråleavbøyninginnretningen og det faktum at denne stråle føres og begrenses på de laterale over-flater i elementet som foreligger i, form av en kanal 9, utvikler det seg virvler 14 langs motsatte vegger av den konkave kanal. Rotasjonsretningen for disse virvler er angitt ved piler. Opprinnelsen for virvlene 14 befinner seg på de laterale vegger av den konkave kanal og virvlene øker i størrelse nedstrøms strålen og smelter progressivt sammen med en mellomliggende del L av kvasi-

laminær strømning. Sonen for kvasi-laminær strømning i strålen er ledsaget av en vesentlig innstrømning av indusert luft som er antydet skjematisk ved piler. Denne induksjon av luft fører til en trekking av konen 10 til en strøm av glass- og fører denne til strålen, mere nøyaktig inn i sonen for laminær strømning mellom virvlene 14.

I figur 2 viser den sone som er tatt bort nedstrøms referansetallet 4 at virvlene progressivt smelter sammen med nedstrømsstrålen og progressivt blir mindre distinkte slik som det er antydet med stiplede linjer..

Avgivelsen av glasstrøm til sonen med laminære strømninger anordnet mellom virvlene i strålen er antydet ved bokstaven S i figur 2. Strømmen blir deretter ført avgårde under påvirkning av virvlene og underkastet en primær trekking i strålen, spesielt i sonen som er anordnet mellom virvlene i et par, slik at glasstråden progressivt får redusert tverrnsitt og danner et filament. Det faktum at strømmen av glass S føres inn i sonen av kvasi-laminær strømning har diverse fordeler. Spesielt for-hindrer det oppbryting av glasstrømmen på grunn av fravær av tur-bulens i sonen, der glasset tilføres, dette favoriserer fremstilling av filamenter eller fibre med betydelig lengde. Videre har strømmene av indusert luft i nærheten av sonen med laminær strøm-ning en tendens automatisk til å drive strømmen av glass inn i det midlere området mellom virvlene, og denne prosess er kraftig nok til automatisk å kompensere for enhver feil i innretningen mellom glasstilførselsmunning og strålene.' Som antydet med de anførte piler, fortsetter induksjonen av luft nedstrøms langs stråleveien.

Selv om trekking av strømmen av glass som gjennom-føres i strålen kan være tilstrekkelig til å gi egnede fibre for visse formål, er det foretrukket å gjennomføre en ytterligere trekking ved bruk av en hovedstrøm slik at fibrene underkastes en totrinns trekking.

Slik det fremgår av figur 1, .oppnås det-andre trekketrinn på grunn av det faktum at hver stråle som er rettet mot hovedstrømmen treffer den sistnevnte og trenger inn i den og. der gir en sone for gjensidig påvirkning. Det andre trekketrinn oppnås i denne sone for gjensidig påvirkning og dette er beskrevet spesielt i fransk patent nr. 2.223.318 og samtidig ovenfor angitte

søknader.

En sammenligning mellom figurene 1 og 2 viser også

at de to virvler som dannes i hver stråle har den samme rotasjonsretning som det par virvler som oppnås ved inntrengning av strålen i hovedstrømmen.

For å sikre at inntrengning skjer må strålen ha en større kinetisk energi pr. enhetsvolum enn hovedstrømmen. Videre må tverrsnittet eller i det minste dimensjonen for snittet i en retning på tvers av hovedstrømmen være mindre enn den for den sistnevnte. Disse dimensjonsforhold og den kinetiske energi må fore-ligge spesielt på nivået for inntrengningssonen for strålen inn i hovedstrømmen. Spesielt fordi strømmen i dette området består av sammensmeltede virvler l4a og indusert luft, er det nødvendig å bruke stråler som har en ennu høyere kinetisk energi på opprinnel-sespunktet, dvs. i det øyeblikk strålene forlater munningene i manifoldboksen 7.

Ved inntrengning i hovedstrømmen gir hver stråle grunn til dannelse av et par virvler antydet ved 15 som i ett og samme par også er mot hverandre roterende på den måte som er antydet i figur 1. Ved hvert fiberdanningssenter blir den spesielle trukkede strøm eller filament således underkastet en ytterligere trekkingskraft under påvirkning av de høyhastighetsstrømmer som utgjør virvlene 15, hvorved en andre trinns trekking kan gjennom-føres og det kan oppnås en fin fiber.

Fibrene som derved fremstilles fra de forskjellige fiberdanningssentre i en slik installasjon samles f.eks. på en perforert fibermottagerinnretning slik som et transportbelte 16 som beveger seg over ett eller flere sugekammere 17 slik at fibrene kan samles i form av en matte eller en bane F på det bevegelige beltet av transportøren.

Hvis ønskelig kan egnede bindemidler slik som har-piksbindemidler sprøytes over fibrene, f.eks. i det området der figur 1 er skåret av. Matten av impregnerte fibre kan deretter føres til en behandlingsstasjon slik som f.eks. en oppvarmings-innretning for polymerisering av bindemidlet.

Som nevnt ovenfor bør strålen ha en høyere kinetisk energi pr. volumenhet enn hovedstrømmen, uansett hva glasstempera-turen er. Det er f.eks. mulig å benytte gasstilførselsinnretninger forbundet med brennere slik at hovedstrømmen og strålen begge har høye temperaturer og derfor lave densiteter. I dette tilfelle vil man benytte en gasstråle med høyere hastighet enn den for hovedstrømmen for å oppnå ønsket forhold mellom de kinetiske energier. Dette forhold kan også oppnås, ved å benytte en gass ved relativt lav temperatur og således høy spesifikk densitet for strålen, f.eks. komprimert luft ved romtemperatur, mens hoved-strømmen består av forbrenningsprodukter med høy temperatur, og i dette tilfellet kan hastigheten for strålen være lavere enn i det foregående tilfellet og sågar under den for hovedstrømmen. Dette karakteristikum vil allikevel føre til det ønskede resultat, dvs. en stråle med høyere kinetisk energi pr. enhetsvolum enn for hovedstrømmen, slik at den vil trenge inn i den sistnevnte og gi den ønskede sone for gjensidig påvirkning.

Figurene 3, 4 og 5 antyder forholdene mellom de tre hovedelementer for et fiberdanningssenter, nemlig hovedstrømgene-ratoren, stråleemisjonsinnretningen og kilder for tilførsel av trekkbart materiale. Forskjellige symboler er innført i disse figurer for å identifisere forskjellige parametre og spesielt visse dimensjoner og vinkler som er innført i tabellen nedenfor som gir både de egnede områder innen hvilke de kan variere samt de foretrukne verdier for vinkler og dimensjoner.

Hva angår symbolet Xgj, har de negative verdier forbindelse med.det tilfellet som er vist i figur 3 hvori utløpet for dysen som stråler ut hovedstrømmen er anordnet oppstrøms sekundærstråleemisjonssmunningen sett i retning av hovedstrålens fremdrift.

Hva angår dimensjonen ZDBj skal det bemerkes at verdien null tilsvarer en posisjon for den nedre kant av deflektoren ved grenseflaten av hovedstrømmen og virvlene i strålen fortsetter å bli mere kraftfulle i sonen for gjensidig påvirkning som dannes med hovedstrømmen og bedre kontinuitet for trekke-virkningen av strålen og hovedstrømmen oppnås derved.

Antallet fiberdanningssentra kan være helt opptil

150, men i vanlige installasjoner for fremstilling av fibre fra glass eller tilsvarende termoplastiske materialer, har en egnet bøssing f.eks. 70 tilførselsspisser.

Uttrykket "tilførselsmunning" for trekkbart materiale slik dette er benyttet i beskrivelsen skal tolkes meget generelt.

Det kan antyde en isolert munning som leverer materiale til en stråle som strømmer i en deflektorinnretning eller det kan angi en tilførselsspalt i forbindelse med en rekke stråler eller en rekke munninger.

Rekken av munninger kan således være erstattet av

en spalt som er plassert på tvers av hovedstrømmen nedstrøms en rekke stråler og dermed forbundede deflektorinnretninger og materialet som trer ut fra spalten deles deretter inn i en serie koner og strømmer under påvirkning av strålene og de induserte luft-strømmer og fører inn i sonen for laminær strømning i den tilsvarende stråle.

Det skal også bemerkes at driftsbetingelsene for system ifølge oppfinnelsen vil variere i henhold til et antall faktorer, f.eks. karakteristika for materialet som skal omdannes til fibre. Som antydet tidligere er oppfinnelsen anvendbar på

et vidt område trekkbare stoffer. Temperaturen i bøssingen eller

i tilførselskilden vil også variere ifølge det spesielle materiale som omdannes til fibre, og når det gjelder glass eller andre uorga-niske termoplastiske stoffer ligger denne generelt innen et om-

råde mellom 1400 og l800°C. Når det gjelder den konvensjonelle type glass, ligger temperaturen i bøssingen innen området l480°C.

Trekkehastigheten kan variere mellom 20 og 150 kg

pr. munning pr. 24 timer, typiske verdier ligger mellom 50 og 80 kg pr. munning pr. 24 timer.

Visse verdier i forbindelse med strålene og hoved-strømmen er også viktige, slik som antydet i tabellen nedenfor

hvori de følgende symboler benyttes:

P = trykk T = temperatur

V = hastighet

f = masse pr. enhetsvolum

Hvis både stråle og hovedstrøm benyttes, er bredden og fortrinnsvis tverrsnittet av strålen mindre enn den for hoved- • strømmen slik som allerede nevnt ovenfor, og strålen må trenge, inn i hovedstrømmen for å gi en sone for gjensidig påvirkning hvori det andre trekketrinn inntrer. Por dette formål må strålen ha en høyere kinetisk energi pr. enhetsvolum enn hovedstrømmen i det området der disse samarbeider. Et spesielt egnet forhold for disse kinetiske energier pr. enhetsvolum ligger innen området 10:1, nemlig ifølge ligningen:

I tillegg til visse fordeler som allerede er oppnådd tidligere, gir teknikken ifølge foreliggende oppfinnelse diverse meget spesielle fordeler som er viktige for fremstilling av fibre fra et vidt spektrum materialer, spesielt fra termoplastiske mineralsammensetninger slik som glass eller andre lignende materialer. Det muliggjør at det oppnås en meget stabil tilførsel av glass og som et resultat derav også en meget stabil glasskon på tross av den betydelige avstand mellom hovedelementene i systemet og mere spesielt avstanden mellom kilden for glasstilførsel, emisjonsmunningene for gasstrålen og hovedstrømsgeneratoren. Separeringen av disse elementer muliggjør at en ønskdet temperatur opprettholdes for hvert av elementene med en presisjonsgrad som er ønskelig for å oppnå effektiv og regelmessig fiberdannelse.

Oppfinnelsen muliggjør også at det dannes meget stabile virvelpar i strømningsveien for hver stråle, en stabilitet som spesielt skyldes det faktum at opprinnelsen for virvlene befinner seg på innsiden av deflektoren i den krummede del som har form av en kanal og de er derfor fiksert i posisjon. Dette resulterer i stor stabilitet for tilførsel av trekkbart materiale. Bruken av en deflektor bestående av en kanal for hver stråle mulig-gjør at virvlene i hver strømning dannes, uavhengig av ved siden av liggende stråler. Dette har den fordel at man kan velge en hvilken som helst egnet avstand mellom strålene.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for omdanning av et trekkbart materiale til fibre ved hjelp av gasstrømmer i hvilke det skapes mot hverandre roterende virvler idet det trekkbare materiale bringes inn i disse virvler, karakterisert ved at den omfatter å opprette minst en nedoverrettet gass-stråle, og å avbøye denne langs en krummet vei langs den konkave flate av et avbøyningsorgan som avgrenser gasstrålen lateralt for derved å danne et par mot hverandre roterende virvler med opprinnelse i den laterale avgrensning av den avbøyde stråle, og som omhyller en sone med laminær strømning, og å bringe materialet i form av en tråd i trekkbar tilstand mot den konkave side av strømningsveien for strålen ved hjelp av gasstrømmer indusert av den sistnevnte, og eventuelt videre karakterisert ved at man på i og for seg kjent måte oppretter en hovedgass-strøm hvis strømningsvei krysser den for strålen(e) idet hoved-strømmen har en dimensjon som er større enn dimensjonen til den (de) avbøyde stråle(r) mens strålen(e) har en kinetisk energi pr. volumenhet som er større enn den til hovedstrømmen for å kunne trenge inn i denne og skape en sone for gjensidig påvirkning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at materialtråden innføres i sonen for laminær strømning som befinner seg mellom de to mothverandre roterende virvler i disses oppstrømsparti.

3. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 og 2 hvor det an-vendes en hovedstrøm, karakterisert ved at avbøyningen og den laterale begrensning av hver av strålene gjennomføres i en avstand fra hovedstrømmens grenseflate på mellom 0 og 30 mm og fortrinnsvis 16 mm hvorved hver strøm av materiale som leveres til sonen for laminær strømning underkastes en primær trekking i den avbøyde stråle og en ytterligere trekking i sonen for gjensidig påvirkning med hovedstrømmen.

4. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at temperaturen i gasstrålen er nær om-givelsestemperaturen .

5. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge krav 1 for omdanning av et trekkbart materiale til fibre, utstyrt med en matekilde for trekkbart materiale med minst en matemunning samt en emisjonsinnretning for minst en nedoverrettet gasstråle utstyrt med minst en strålemunning, k a r a k e - risert ved at den omfatter minst et avbøyningsorgan (8) til hvilket strålen tilføres og som omfatter et lateralt avgrenset krummet element (9), fortrinnsvis i form av et bøyet rør hvorfra den del av veggen som befinner seg nærmest senteret for rørets krummingsradius er fjernet, hvorved den konkave flate vender mot stråleveien, idet matemunningen (13a) for materiale i trekkbar tilstand er anordnet over og overfor det krumme elements konkave flate for å føre en tråd av materiale mot strålen i det området der denne strømmer langs avbøyningsorganet, og videre eventuelt på i og for seg kjent måte omfattende en generator (6) for en hovedgasstrøm (B) med større dimensjon og i en retning som nedstrøms avbøyningsorganet skjærer strømningsveien for den avbøyde stråle idet strålens kinetiske energi pr. volumenhet er større enn den for hovedstrømmen.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at det krumme element (9) i avbøyningsorganet har form av et halvbend hvor den del av veggen som befinner seg nærmest senteret for bendets krummingsradius er fjernet.

7. Innretning ifølge et av kravene 5 eller 6, karakterisert ved at den frie ende av av-bøyningsorganet i form av en avløpsrenne befinner seg i en avstand av 0 til 30 mm fra hovedstrømmens grenseoverflate.