NO820505L - Fibrering ved gass-straaletrekking - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av fibre fra smeltede materialer ved hjelp av en gasstrøm.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen fremstilling av fibre ved en fremgangsmåte hvor materialet som skal fiberdannes tilføres i form av en strekkbar strøm til gasstrømmer som påvirker hverandre og frembringer tornadoer. En slik fremgangsmåte er beskrevet i U.S. patent nr. 3.874.886.

Formålet med dette tidligere patent var å tillate tilførsel av en strøm av trekkbart materiale i en gasstrøm med meget høy hastighet uten at materialstrømmen brytes.

Dette ble oppnådd ved at man dannet en spesiell sone i gass-strømmen som ble kalt interaksjonssonen hvor materialstrøm-men tilføres. Denne interaksjonssonen oppstår ved inntrengning av en gasstråle i gasstrømmen.

I tillegg til tilførselen av materialstrømmen, forårsaker strålen som trenger inn i gasstrømmen et spesielt strømningsmønster for gassen: to kontra-roterende tornadoer. Dette strømningsmønsteret som oppsto på inntrengningspunkt-

et for strålen i gasstrømmen forblir stabilt, og, som nevnt i U.S. patent nr. 3.874.886, tillater det kontinuerlig strek-ning av fibrene.

Andre patenter beskriver forbedringer av denne fremgangsmåten såsom U.S. patenter nr. 4.118.213, 4.194.897, 4.125.203, 4.159.199, 4.137.059 etc.

I alle de tidligere patenter som er nevnt foran beskrives forskjellige strekkemetoder, dvs. fremgangsmåter for fiberdannelse av strekkbare materialer ved å føre en strøm av det strekkbare materialet i strekkbar tilstand til en sone av interaksjon mellom en gasstråle som styres inn i en større gasstrøm. Alle patentene identifiserer også forskjellige strekkbare materialer som kan fiberdannes etter de fremgangsmåter som er beskrevet; og det påpekes at frem-gangsmåtene passer spesielt for fiberdannelse av termoplastiske materialer og spesielt termoplastiske mineralmaterialer som glass og man vil i det etterfølgende referere spesielt til fiberdannelse av glass, men det er underforstått at andre strekkbare materialer såsom termoplastiske organiske material er, f.eks. polyvinylalkohol, kan fiberdannes på tilsvarende måte.

Visse av de ovennevnte tidligere anvendelser beskriver også arrangementer som skaper en sone med stabil eller laminær strømning i en strålekarakterisert vedinnstrømning av indusert, omgivende gass (f.eks. luft), strømmen av mykt eller smeltet strekkbart materiale føres til påvirkningen av strålen i området for tilført omliggende gass som går inn i sonen med laminær strømning. På denne måte vil innstrømning-en av strekkbart materiale i det fiberdannende senter bli stabilisert, og strømmen av materiale føres i strålen inn i interaksjonssonen med strømmen. For dette formål beskriver tidligere patent 4.14 5.203 bruken av et strålestyrende element som er innført i strålestrømmen og som har en krum overflate som virker som en Coanda styreinnretning og som utvikler den ønskede laminære strømning eller stabile lavtrykks-sone i strålen hvor glasstrømmen tilføres. På tilsvarende måte beskriver tidligere patent nr. 4.102.662 en deflektorplate for det samme generelle formål og en hvilken som helst av disse og tilsvarende styre- eller avbøyningsinnretninger benyttes fortrinnsvis også i den foreliggende oppfinnelse.

Etablering av en sone av laminær strømning med resulterende innføring av omgivende luft kan eventuelt oppnås ved å tilføre et strålesystem som består av et par stråler som ligger i et felles plan og som er rettet i det nevnte plan slik at de treffer hverandre i en spiss vinkel som beskrevet i U.S. patent nr. 4.159.199 av 26. juni 1979. Den kombinerte stråle av de to strålene føres deretter inn i strømmen for å utvikle den ønskede interaksjonssone og derved påvirke fiberdannelsen ved trekking.

Når man betrakter visse formål og fortrinn ved oppfinnelsen, legger man merke til at i et typisk system for fiberdannelse av glass er innretningene for å utvikle og avlevere strømmen av smeltet materiale, ofte en glassmelter eller for-kammeret i en glassovn, plassert med leveringsåpningene slik at glasstrømmene går nedover under påvirkning av tyngdekraften. Man skal videre legge merke til at i mange situasjoner er det hensiktsmessig på grunn av tilgjengelig rom i anlegget, å utvikle en nedoverrettet gasstrøm med fibre som avskjæres av et horisontalt bevegelig perforert transportbånd for å samle fibrene opp. Når man har disse to faktorer i endring-en, benytter den foreliggende oppfinnelse et nytt forhold mellom grunnkomponentene i fibreringssentrene, dvs. med de innretninger som frembringer strømmen og strålen fortrinnsvis arrangert mot motstående sider av veggen for den nedoverrettede fremføring av strømmen av strekkbart materiale. I tillegg er fortrinnsvis den innretning som frembringer strøm-men plassert slik at den fører strømmen nedover på én side av leveringsplanet for gasstrømmene og stråleinnretningene er plassert på motstående side av det nevnte plan og er plassert slik at strålene føres sidelengs inn i strømmen.

Den forangående plassering av grunnkomponentene i de fiberdannende sentre (spesielt plasseringen av innretningene som danner strømmen og strålen på steder plassert mot motstående sider av planet som glasstrømmene leveres i fra glasskammeret eller tilsvarende utstyr) er gunstig ved at den gir effektiv anvendelse av tilgjengelig produksjonsområde og den er også effektiv på grunn av hensiktsmessig til-gang til apparatet i området med de fiberdannende sentrene.

I tillegg til de fortrinn som er nevnt foran, gir plasseringen av det fiberdannende system som er beskrevet ovenfor, og spesielt den nedoverrettede strøm og det horisontalt bevegelige fiberoppsamlende transportbånd et annet fortrinn. Denne konfigurasjonen fører til at fibrene legges på transportbåndet med en høy andel fibre plassert på tvers av planet i fibermatten eller teppet som dannes. Dette fører til fremstilling av matter eller tepper med relativt høy kpm-presjonsstyrke som er ønskelig for mange formål spesielt når man skal frembringe platelignende isolasjonsprodukter.

I fiberdannende sentre med komponentene plassert

på den måte som er gjengitt, føres hver strøm av strekkbart materiale til påvirkning av en stråle som er rettet sidelengs og føres derved inn i interaksjonssonen mellom strålen og strømmen. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen sørger

man for å avbøye strålen enten ved å bruke styrende eller av-bøyende innretninger eller ved å anvende tvillingstråler for å frembringe stabile laminære soner i strømmen mellom stråleåpningene og området for gjennomtrengning av strålene i strøm-men hvor strømmen av smeltet materiale føres inn i de nevnte laminære strømningssoner. På denne måte unngår man fragmen-tering av glasstrømmene og man får en stabil tilførsel, noe som frembringer fremstilling av en enkel fiber i hvert fiberdannende sentrum.

Ved en annen side av den foreliggende oppfinnelse kan man legge merke til at visse konfigurasjoner av fiberdannende sentre som benyttes sammen med en nedoverrettet strøm av smeltet glass, er der en tendens til å utvikle opp-v over eller motsatt rettede luftstrømmer i lokaliserte soner. Slike strømmer benevnes her som avvisningsstrømmer; og i visse konfigurasjoner har de en tendens til å forstyrre den normale nedoverrettede glasstrøm slik at glassfragmenter føres oppover og i kontakt med de forskjellige strukturelle deler av fibersentrene såsom strømdysen eller stråledysen eller deflektoren.

I overensstemmelse med en annen side ved den foreliggende oppfinnelse reduseres avvisningsstrømmene av den type som er nevnt ovenfor ved at man benytter to forskjellige deflektorer forbundet med strålen og plassert slik at de i fellesskap påvirker strålen og dette flerdeflektorsystemet fører til en øket stråleavbøyning og en reduksjons i avvis-ningsstrømmene.

Hvorledes de forannevnte og andre formål oppnås vil gå nærmere frem av den etterfølgende beskrivelse som gis under henvisning til de vedheftede tegninger.

Fig. 1 er et snitt av en utførelse med visse deler

i vertikalsnitt som i forenklet form illustrerer et fiberdannende sentrum utført i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse og tegningen viser også et oppsamlingsbånd for de fremstilte fibre.

Fig. 1 er de fiberdannende komponenter i den utfør-else som er vist i fig. 1 sett fra siden og i delvis snitt. Fig. 3 tilsvarer fig. 2, men illustrerer de fiberdannende komponenter i en annen utførelse. Fig. 4 tilsvarer fig. 2 og 3, men illustrerer komponentene i en annen utførelse med hensyn til fiberdannende komponenter.

Fig. 5 tilsvarer fig. 2, 3 og 4, men illustrerer

en utførelse hvor man benytter flere stråledeflektorer.

Fig. 5a er en skisse av de forskjellige komponenter i det fiberdannende sentrum i fig. 5, med indekser som angir de forskjellige dimensjonsmessige forhold mellom komponentene . Fig. 5b er en skisse av et flerkomponentsystem tilsvarende det i fig. 5, men det illustrerer en modifisert form av én av stråledeflektorene. Fig. 6 viser plasseringen av en rekke fiberdannende sentre av den type som er vist i fig. 1 og 2 og disse fiberdannende sentre er plassert på stasjoner i en avstand fra hverandre langs arbeidsveien for et fiberoppsamlende transportbånd. Fig. 7 er et diagram som illustrerer visse varia-sjoner i forhold mellom strømningsveiene og en avbøyd stråle. Fig. 8 er en forenklet perspektivskisse av et system av den type som er vist i fig. 1 og 2, men som videre illustrerer virkningen av strålen og strømmen.

I fig. 1 og 2 er et forkammer angitt med tallet 6. En bøssing 7 tilføres glass gjennom rnateinnretninger som skjematisk er gjengitt ved 6a, bøssingen har en rekke glassleveringsinnretninger angitt ved 8 og én av disse innretninger er delvis gjennomskåret i fig. 2 slik at den viser lever-ingen av en smeltet glasskule G hvorfra strømmen S trekkes inn i strålestrømmen som vil bli beskrevet i det etterfølgende.

Til venstre for glassleveringsinnretningene 6a, 7,

8 i fig. 1 og 2 ses en strømgenerator 9 med en leveringsdyse 10 hvorfra strømmen B føres inn i en retning som er nedoverrettet og som vil bli forklart nærmere i det etterfølgende. Fortrinnsvis er strømningsdysen av vesentlige dimensjoner i

et plan loddrett på tegningenes plan slik at en gitt strøm

kan tjene for samvirkning med en rekke stråler og en serie glassleveringsinnretninger som samvirker med hverandre og danner en serie fiberdannende sentre plassert fra hverandre i en retning loddrett på tegningenes plan.

Mot høyre i fig. 1 og 2 er der vist et system for tilførsel til strålene og i dette tilfelle er det vist en manifoldboks 11 for strålene og denne boksen har en serie stråleåpninger 12 hvor én opptrer i den gjennomskårne del av manifoldboksen 11 i fig. 2. Slike manifoldbokser er beskrevet i tidligere patent 4.102.662 og hver boks har en rekke stråleåpninger plassert side ved side i en retning loddrett på tegningenes plan. Hver manifoldboks 11 kan tilføres strålegass, f.eks. komprimert luft, fra en tilførselsledning angitt i fig. 1 ved 13.

Som i de trekketeknikker som er forklart i tidligere patenter nevnt ovenfor, er glassleveringsinnretningene 8 og stråleåpningene 12 plassert i par hvor hvert par ligger i et felles plan f.eks. tegningens, plan i fig. 2. Man ser også fra fig. 1 og 2 at avbøyningsinnretningene i form av en deflektorstrimmel 14 er plassert slik at den ledes inn i strålen som kommer fra åpningene 12 og derved avbøyer strålen nedover som angitt ved J. På en måte som er nærmere forklart i patent nr. 4.102.662 ovenfor, er styre- eller deflektorelementet 14 forbundet med en rekke stråler som er plassert side ved side. I et slikt arrangement vil hosstående, avbøyde stråler støte mot hverandre og derved utvikle par av miniatyrtornadoer med stabile laminære strømningssoner mellom tornadoparene i hver stråles plan. Disse sonene erkarakterisert vedlavt trykk og følgelig med innsugning av omgivende luft og luften som suges inn i hver stabil sone har en tendens til å trekke glasstrømmen S fra den tilhørende glasskule G inn i denne sonen slik at glasstrømmen føres frem i strålen i en retning som er rettet nedover og sidelengs hen-imot og inn i hovedgasstrømmen. I interaksjonssonen mellom strålen og strømmen finner trekkingen sted og den trukne fiber føres nedover inn i hovedstrømmen.

Fibrene som utvikles på denne måten i en rekke fiber dannende sentre føres nedover ved hjelp av strømmen og plas-seres på det perforerte transportbånd som er angitt ved 15 mot bunnen av fig. 1. Dette transportbåndet har én eller flere sugebokser 16 plassert.under toppen av transportbåndet hvor sugeboksene evakueres ved hjelp av én eller flere blåseinnretninger som er vist ved 17. Hvis man ønsker dette, kan en styreinnretning 18 med avsmalnende form som vist i fig. 1 benyttes sammen med den nedoverrettede gasstrøm for å rette fibrene mot det underliggende transportbånd. Denne innretning 18 er fortrinnsvis forstørret i et plan loddrett på planet i figuren for å være tilpasset én eller flere av gasstrømmene som kommer fra strømningsdysene 10 som er plassert side om side.

Det er underforstått at i den utførelse som er vist i fig. 1 og 2 og også i de etterfølgende utførelser, er de fiberdannende sentre hvor bare ett er vist i fig. 1 og 2, fortrinnsvis plassert flere, side om side, med en rekke gass-leveringsåpninger sammen med en enkel bøssing 7 og med en tilsvarende serie stråleåpninger som hver er forbundet med én av glassleveringsåpningene slik at strømmen har en rekke interaksjonssoner side om side som skapes ved at en rekke stråler trenger inn i gasstrømmen.

Man har også vurdert som vist i fig. 6 at flere fiberdannende sentre forbundet med hver bøssing 7 kan for-dobles med hver av en rekke bøssinger og strømningsgenera-torer for å gi en rekke fiberdannende stasjoner eller soner som overligger og er plassert langs transportbåndet 15 slik man ser fra fig. 6. Når de fiberdannende sentre mates fra en overliggende glassovn som angitt ved 6 i fig. 6, vil arrangementet som er vist gi en rekke sentre som ligger under en slik ovn. Fra fig. 6 vil det fremgå at den nedoverrettede utstrømning av gasstrømmen gjør det lettere å benytte et større antall multiple fiberdannende stasjoner i en gitt avstand langs transportbåndet 15, og også langs en glassovn sammenlignet med arrangementer hvor strømmen eller de fiber-bærende strømmer strekker seg fra glassovnen eller nærmer seg transportbåndet med små vinkler. Dette er et fortrinn ved at det gir oppbygning av et fiberteppe av vesentlig tykkelse på et relativt lite produksjonsområde.

I fig. 1 ser man et arrangement hvor oppsamlings-beltet 15 går horisontalt og hvor den sammensatte strømning av hovedgasstrømmen og strålen stort sett føres vertikalt nedover. Dette gir fibre i en retning som stort sett er loddrett på den fiberoppsamlende overflate av transportbåndet. Den resulterende loddrette tilnærming av fibrene på transportbåndet har en tendens til å maksimalisere oppsam-lingen av fibre på transportbåndet i stillinger på tvers av matten eller teppets plan. Dette er ønskelig for mange formål siden det har en tendens til å øke kompresjonsmotstanden i fiberproduktet.

I utførelsen i fig. 3 har man benyttet de samme tall for å angi tilsvarende deler. Strømningsdysen er angitt ved 10, glassbøssingen ved 7 og strålemanifoldet ved lia. Dette manifoldet kan tilsvare det som er beskrevet i forbindelse med den første utførelsen, men som man ser av fig. 3, er stråleåpningene 12a plassert noe forskjellig.

I utførelsen i fig. 3 er en Coanda-type styreinnretning 19 i form av en stang plassert i strålen, stangen er montert på vinkeljern som angitt ved 20 på manifoldboksen lia. Dette generelle arrangement av styreinnretningen er nærmere beskrevet i patent 4.145.203. Som nevnt her, kan styreelementet 19 være plassert i en stilling enten direkte langs aksene av stråleåpningene eller plassert noe til siden i forhold til aksene for stråleåpningene. Når stangen 19 er plassert noe til siden (som er tilfelle i illustrasjonen i fig. 3), avbøyes strømmen av strålene nedstrøms for stangen noe, som angitt i fig. 3. Når stangen 19 er plassert i planet for stråleaksene, vil strømmen av strålene nedstrøms for stangen ikke avbøyes. I ethvert tilfelle, med passende plassering av hosstående stråler, vil strålene støte an mot hverandre i området for overflaten av styrestangen og utvikle par av kontra-roterende miniatyrtornadoer som har mellomliggende soner av stabil laminær strømning med høy utsugning av omgivende luft, og strømmene av glass trekkes inn i de stabile laminære strømningssoner ved den innførte luft, og strømmene føres inn i strålestrømmen til interaksjonssonen mellom strålene og hovedstrømmen slik at trekkingen finner sted som beskrevet ovenfor.

En annen type fiberdannende sentrum som kan benyttes ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 4. Igjen er tilsvarende tall brukt på tilsvarende deler. Stråleboksen 11b er utstyrt med et par av samvirkende stråleåpninger 12b og 12b. De to åpningene i hvert par er orientert slik at de har sine akser i et felles plan og slik at strålene føres mot hverandre i en spiss vinkel f.eks. en vinkel på ca. 4 5°. Sammen-støtet mellom strålene utvikler en laminær strømningssone i sammenstøtningsområdet; og fortrinnsvis er strålene og leveringsinnretningene for glasstrømmen 8 plassert slik i forhold til hverandre (i et felles plan) at glasstrømmen går inn i den laminære strømningssone. I denne stilling vil luften som trekkes med og som er karakteristisk for de laminære strømningssoner hjelpe til med å stabilisere glasstilførselen.

Strålene i hvert par av denne parkonfigurasjonen har fortrinnsvis det samme tverrsnitt og den samme hastighet og kinetisk energi. Denne tvillingskonfigurasjonen og virkningen av denne når det gjelder å utvikle en laminær strøm-ningssone med etterfølgende innsugning av luft, er beskrevet i tidligere patent 4.159.199 av 26. juni 1979. Den kombinerte stråle som fører glasstrømmen med seg føres inn i hoved-strømmen og utvikler der interaksjonsstrømmen i hovedstrøm-men med resulterende trekning av fiber.

En annen utførelse er vist i fig. 5. I denne utfør-elsen benyttes både en deflektorstrimmel eller -plate 14

(som vist i fig. 2) og også et Coanda stangelement (som vist i fig. 3) samtidig for stråleavbøyning. Som vist er disse to deflektorer plassert slik at de sammen og stort sett samtidig påvirker stråleavbøyningen slik .at man får en høyere avbøyning; og dette er et fortrinn i forhold til de avvis-ningsstrømmer som er nevnt ovenfor som har en tendens til å bli utviklet spesielt i installasjoner hvor stråleretningen i forhold til retningen på hovedstrømmen nærmer seg loddrett.

I en ytterligere forklaring av dette fenomen kan man legge merke til i fig. 5 (også i forbindelse med fig. 2, 3 og 4)

at krumme piler er påført på sidene av strålen J og også på sidene av strømmen B hvor disse pilene angir strømmen av luft som medføres av strålene og strømmen. I sonen på den øvre side av strålen og på høyre side av strømmen, som vist i disse figurer, er lokaliserte områder eller soner hvor noen oppoverrettede eller avvisningsstrømmer på visse tider har en tendens til å påvirke strømmen av glass og gass nedover i strålestrømmen; og denne tendensen øker etter hvert som vinkelen på strålen i forhold til strømmen øker. Anvendelsen av en Coanda-overflate som man oppnår med stangen 19

på den lavere side av strålen sammen med deflektoren 14, fører til en øket avbøyning av strålen nedover med etter-følgende reduksjon av vinkelen på strålen når den møter strømmen. Dette har en tendens til å redusere avvisnings-strømmer og tendensen hos det smeltede glass å bli ført til de tilliggende overflater f.eks. strømningsdysen.

I fig. 5b ser man en annen utførelse av en konfigurasjon av den type som er vist i fig. 5. Her er delene de samme som de som er beskrevet ovenfor, bortsett fra at Coanda-stangen 19b som benyttes har en del skåret ut eller fjernet for å avslutte Coanda-virkningen på den lavere side av strålen ved en ønsket stilling rundt overflaten av stangen.

Som ytterligere forklaring på driftsmetoden for

de foreliggende teknikker henvises til fig. 8 og 8a som er en skjematisk gjengivning av virkningen av strålene og strøm-men i konfigurasjonen i de fiberdannende sentre vist i fig. 1 og 2. Ved sammenligning mellom fig. 2 og 8 ser man at fig. 8 er en skissemessig perspektivgjengivelse av deler vist i fig. 2; og de samme tall er benyttet for de samme deler.

Fig. 8 angir skjematisk parene av tornadoer som utvikles i strålestrømmen som et resultat av avbøyning av strålen J ved deflektorplaten 14 og etterfølgende sammenstøt av hosstående stråler med hverandre og disse tornadoer identifiseres med bokstaven V. Som nevnt ovenfor fører påvirkningen av deflektoren 14 ikke bare til at hosstående stråler støter sammen med etterfølgende utvikling av tornadoer, men fører også til utvikling av en sone med laminær strømning og disse soner erkarakterisert vedat det suges inn luft, noe som stabiliserer matningen av glasstrømmene fra glasskulen G.

I virkeligheten utvikler avbøyningen av strålene J også sekundære tornadopar på den lavere side av den avbøyde stråle, men disse er ikke vist i fig. 8 for å forenkle illustrasjonen. Slike sekundære strålepar har også meget mindre intensitet enn de øvre par som er vist, noe som er fullt ut beskrevet i tidligere patent 4.14 5.20 3 som er nevnt ovenfor som videre klargjør at det er det øvre tornadopar som har den kontrollerende påvirkning på den avbøyde stråle.

Hvirvelstrømmene som er forbundet med tornadoene V

i strålen frembringer trekking av strømmen av glass som går inn i hver stråle i den laminære strømningssonen som klart fremgår av fig. 8, trekkingsstrømmen føres nedover og går inn i påvirkningssonen av strålen og strømmen B hvor et ytterligere tornadopar dannes i området angitt ved T, noe som ytterliggere trekker strømmen slik at det dannes en fiber som deretter føres nedover i den kombinerte strøm som består av hovedgasstrømmen og strålene.

Denne trekningsvirkning er også beskrevet i flere . av de tidligere patenter.

Selv om illustrasjonen i fig. 8 og 8a vedrører den type fiberdannende sentrum som er vist i fig. 1 og 2, er der tilsvarende virkninger ved driften av fiberdannende sentre i overensstemmelse med fig. 3, 4, 5 og 5b.

Anvendelsen av Coanda-stangen 19 som deflektorele-ment som vist i fig. 3 fører også til at det dannes et par av adskilte tornadoer i den øvre del av strålen med en mellomliggende sone av laminær strømning hvor glasstrømmen trekkes inn og denne virkning er fullt ut forklart i tidligere patent 4.14 5.203. Med stangen 19 i den stilling som er vist i fig. 3, dvs. plassert slik at en større del av strømmen går over den øvre side av stangen, vil virkningen av tornadoene som finnes i den øvre del av strålen være fremherskende, selv om par av mindre intense tornadoer utvikler seg i strømmen på den nedre side av stangen som tidligere forklart i 4.145.203.

I forbindelse med utførelsen i fig. 5 og 5b kan

man legge merke til at utvikling av tornadoer i strålen påvirkes av virkningen av deflektoren 14 på den måte som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1, 2 og 8; men i tillegg fører utførelsen i fig. 5 og 5b videre til ytterligere avbøyning av strålen på grunn av Coanda-virkningen av stangen 19 i fig. 5 eller 19b i fig. 5b.

TviIlingssysternet i fig. 4 hvor et par av stråler føres mot hverandre i et felles plan fører også til en spredning av strålene og sammenstøt mellom hosliggende stråler med hverandre med etterfølgende utvikling av soner av laminær strømning i strålene hvor hele denne virkningen er fullt ut analysert og forklart i tidligere patent 4.159.199 ovenfor.

I fig. 8 har man satt på piler identifisert med bokstaven I som angit innsugningen av luft i strålestrømmen når den avbøyde stråle går nedover mot overflaten av hoved-strømmen. I området merket med bokstaven R viser i tillegg små piler rettet oppover en oppoverrettet strøm eller avvis-ningsstrømmer av den typen som er nevnt ovenfor. Hvis denne type oppoverrettede avvisningsstrømmer fortsetter oppover i området med glasskulene G, og hvis strømmene er tilstrekkelig sterke, kan fragmenterte deler av smeltet glass bli ført av slike strømmer til overflaten av strømningsdysen eller andre strukturelle deler i området omkring glasskulene. Dette kan føre til en uønsket fastklebring av glassfragmenter på strukturelle deler.

Avvisningsstrømmer av den type som er nevnt ovenfor har tendens til å bli utviklet i sonen mellom strålene og overflaten av hovedstrømmen på den øvre side av strålen; og denne effekt har en tendens til å øke med økning i vinkelen mellom strålen og strømmen. Det er derfor ønskelig å etablere en bane hvor den avbøyde stråle nærmer seg gasstrømmen i relativt lav vinkel. Økning av avbøyningsvinkelen har en tendens til å redusere vinkelen som strålen nærmer seg strømmen med; og denne virkning økes ved anvendelse av kombinasjonen av deflektor 14 og et Coanda-element 19 eller 19b, f.eks. på den

måten som er vist i fig. 5 eller 5b.

I fig. 6 ser man et fiberdannende system med flere stasjoner hvor hver fiberdannende stasjon er fremstilt på

den måte som er beskrevet i fig. 1 og 2, men i tillegg, har man rørformede styreelementer for de fremstilte fibre for fibre som skriver seg fra hver stasjon og disse styreelementer hule og strekker seg nedover. Styreelementene ved hver stasjon omfatter en rekke elementer og med muligheter for å tilføre spray av fiberbindemiddel som angitt ved 21.

Det er underforstått at hver stasjon vil omfatte

en rekke individuelle fiberdannende sentre side om side i perpendikulærplanet til tegningens plan. Som man ser av fig. 6 gir styreelementene en uhindret nedoverstrekkende bane for fibrene fremstilt ved hver stasjon. Man vil videre legge merke til at i den utførelse som er vist, er hver fiberdannende bane vertikalt plassert og er også loddrett på beveg-elsesbanen for transportbåndet og også til glassovnen. Disse loddrette forhold maksimaliserer antall fiberdannende stasjoner som kan innføres i forbindelse med en gitt tilførsel av glass fra en glassovn eller lignende også med et felles transportbånd. Videre er det også viktig at det vertikale arrangement av den kombinerte stråle og gasstrøm fra hver stasjon maksimaliserer det totale antall fiberdannende stasjoner som kan etableres på et gitt område i anlegget.

Som vist i alle de utførelser som er beskrevet, er det foretrukket at de innretninger som frembringer gasstrøm-men og strålen er plassert mot motstående sider av de mellomliggende innretning for å tilføre glass og at banen for strøm-men er nedoverrettet og at strålene trenger inn i strømmen fra siden. I alle disse tilfeller går glasstrømmen inn i strålestrømmen før den når interaksjonssonen med hoved-strømmen og dette er et foretrukket arrangement ifølge oppfinnelsen .

Konfigurasjonen med de fiberdannende sentre med innretningene som frembringer hovedstrømmen og strålene på motstående sider av den nedoverrettede strøm av smeltet glass, som nevnt ovenfor, ogs spesielt med bruk av stråleav- bøyning som vist i de fleste illustrerte utførelser, er også foretrukket siden dette gjør det mulig å plassere komponentene i de fiberdannende sentre i en viss avstand fra hverandre og dermed gjøre det lettere å opprettholde de ønskede temperaturer i komponentene. Siden det er store mellomrom, er det også lettere å montere komponentene.

I forbindelse med orienteringen av den sammensatte strøm av strålen og hovedstrømmen, skal man legge merke til at stillingen av den nevnte kombinerte strøm kan betraktes fra to synspunkter, nemlig for det første stillingen i forhold til vertikalen, og for det andre stillingen i forhold til bevegelsesretningen for det fiberoppsamlende transportbånd. Disse to forhold er vurdert nedenunder.

For det første gjør den vertikale plassering av

den kombinerte strøm det mulig med den mest effektive bruk av produksjonsområdet siden den vertikale orientering gjør det mulig å plassere en rekke fiberdannende sentre i minimal horisontal avstand. Videre vil det vertikale arrangement gjøre det mulig å få et større antall fiberdannende sentre i stilling under glassovnen.

Det er imidlertid underforstått at retningen for den kombinerte hovedstrøm og stråle ikke behøver å være nøy-aktig vertikal, men fortrinnsvis ligger innenfor ca. 25° av den vertikale stilling.

Det annet av de to forhold som skal betraktes i forbindelse med retningen av den kombinerte strøm av hoved-strømmen og strålen er stillingen i forhold til retningen på dét fiberoppsamlende transportbånd. Det loddrette forhold har visse fortrinn såsom å maksimalisere komprésjonsmotstand-en i den matten som dannes noe som er nyttig i visse formål; og denne fordel blir maksimalt stor ved det loddrette forhold uavhengig av om den kombinerte strøm av hovedstrømmen og strålen er vertikal og uavhengig av om transportbåndet beveger seg i horisontal retning. Det er ønskelig at retning for den kombinerte strøm ikke må være mer enn 4 5° fra loddrett stilling i forhold til retningen på transportbåndet og fortrinnsvis ikke mer enn 10 - 15° fra den loddrette stilling.

I de flere utførelser som er vist legger man merke til at strømningsdysen 10 er plassert slik at den leverer strømmen i en liten vinkel i forhold til vertikalen. Dysen er plassert på denne måte på grunn av inntrengningen av strålene i strømmen fører til en viss avbøyning av den kombinerte strøm fra den opprinnelige retning av hovedstrømmen;

og disse forhold tas i betraktning når man plasserer komponentene som gir det ønskede-forhold mellom den kombinerte strøm i forhold til vertikalretningen og i forhold til transportbåndet.

I de utførelser som er vist i fig. 1, 2, 3, 5 og

5b får man avbøyning av strålene som utvikler laminær strøm-ning. Dette oppnås i utførelsen i fig. 4 ved hjelp av et strålepar. I hvert tilfelle har den modifiserte eller av-bøyde stråle et mindre tverrsnitt enn hovedstrømmen og trenger også inn i hovedstrømmen for å frembringe en hvirvel og for dette formål må strålen ha en kinetisk energi pr. volumenhet større enn for hovedstrømmen. Mens slik kinetisk energi kan tilveiebringes med en stråle med høy temperatur og høy hastighet, vil høy temperatur og høy hastighet ugunstig påvirke styrings- eller avbøyningselementene og føre til erosjon og uønsket termisk ekspansjon og kontraksjon av slike styre- og avbøyningselementer. Når man benytter slike elementer, er det derfor foretrukket å benytte stråler med relativt lav temperatur og hastighet. Den lavere temperatur og hastighet som vurderes i den foreliggende oppfinnelse gir allikevel ønskelig kinetisk energiforhold mellom strålen og hovedstrøm-men, dvs. at strålen har en kinetisk energi pr. volumenhet som er større enn for hovedstrømmen slik at strålen vil trenge inn i hovedstrømmen og skape en interaksjonssone. Grunnen for at dette ønskelige kinetiske energiforhold fremdeles er tilstede med den lavere hastighet på strålen er på grunn av den høyere tetthet i strålen som, selvsagt, øker med reduksjon i temperaturen og siden den kinetiske energi bestemmes ikke bare av hastigheten, men også av tettheten i strålen, og man kan lett frembringe en stråle med høyere kinetisk energi pr. volumenhet enn hovedstrømmen selv om hastigheten er lavere

enn for strømningshastigheten.

Ved å bruke en stråle av værelsestemperatur er det mulig å benytte en vanlig tilgjengelig kilde av komprimert luft som gasskilde for strålen. Stråletémperaturen behøver imidlertid ikke nødvendigvis være så lav som værelsestemperatur. Fortrinnsvis ligger stråletémperaturen godt under mykningspunktet for det termoplastiske materialet som skal trekkes og når det dreier seg om trekking av glass eller tilsvarende mineralmaterialer, ligger stråletémperaturen fortrinnsvis under 200°C og helst under 100°C.

Som angitt ovenfor kan man få den ønskelige kinetiske energi i strålen samtidig som man benytter strålehas-tigheter som til å med kan være under hastigheten i hoved-strømmen. I et typisk tilfelle med strømningshastigheter i hovedstrømmen i størrelsesorden 200 m/sek. - 800 m/sek. som er et ønskelig område for fiberdanning av forskjellige termoplastiske materialer såsom glass, kan strålehastigheten til å med ligge vesentlig under hastigheten i strømmen.

Med en strøm som består av forbrenningsprodukter med temperaturer over ca. 1000°C og en hastighet i området fra 250 - 800 m/sek. og med en stråle som består av luft (eller en gass med tilsvarende tetthet) ved en temperatur under 100°C, kan man få den ønskede overvekt av kinetisk energi i strålen i forhold til hovedstrømmen ved å benytte en strålehastighet som er mindre enn for hovedstrømmen, f.eks. i området 200 - ca. 400 m/sek. Det er underforstått at strålehastighetene som er nevnt vedrører strålehastigheten på et punkt nedstrøms for styre- eller avbøyningselementet når strålen nærmer seg hovedstrømmen.

I det etterfølgende vil man vurdere vinkelforholdet mellom strømmen og strålen. Som nevnt ovenfor har hovedstrøm-men stort sett en vertikal retning og det er foretrukket at strålen nærmer seg hovedstrømmen i en spiss vinkel fortrinnsvis vesentlig mindre enn en rett vinkel. Dette er viktig av en rekke grunner og fortrinnsvis for å unngå utvikling av vesentlige avvisningsstrømmer som påvirker fiberdannelsen og har en tendens til å føre ikke-fiberdannede fragmenter av glass og andre strekkbare.materialer oppover og påføre slike materialer på de strukturelle deler av komponentene i det fiberdannende sentrum.

Visse forhold mellom strålen og hovedstrømmen er gjengitt i fig. 7 hvor strålen utvikles og avbøyes nedover ved hjelp av en deflektorkonfigurasjon av den type som er vist i fig. 1 og 2. Dette diagrammet illustrerer den normale spredning av strålen på motsatte sider av aksen av den avbøy-de stråle og aksen er vist med linjen hvor visse punkter er markert a, b, c og d. Disse markerte punkter representerer punkter hvor strålen har forskjellige hastigheter som gradvis avtar fra a til d, i overensstemmelse med følgende tall som kan representere relative verdier eller meter/sekund: a: 153, b: 135, c: 115, d: 108.

Linjene markert I, II, III og IV representerer forskjellige retninger for hovedstrømmen i forhold til retningen for strålen og hver av disse linjer representerer 'spesielt retningen på hovedstrømmen ved grensen som gjennomtrenges av strålen. Man skal legge merke til at de fire grenselinjene for hovestrømmen nærmer seg gjennomsnittsaksen av den avbøyde stråle ved forskjellige vinkler, og disse vinkler er følgende:

I: 8°, II: 18°, III: 43°, IV: 72°.

Man skal videre legge merke til fra fig. 7 at strå-legrensen skjærer grenselinjene i hovedstrømmen I, II, III

og IV i gradvis økende avstand fra det punkt hvor den avbøyde stråle danner.

Det er påvist at omtrent samme nivå eller samme intensitet av avvisningsstrømmer vil resultere fra forholdet mellom strålen og hovedstrømmen av den type som er nevnt ovenfor. Når således strålen nærmer seg hovedstrømmen i en relativt stor vinkel, er det nødvendig, for å unngå en vesentlig økning i avvisningsstrømmer å forskyve skjæringspunktet mellom strålen og grensen i hovedstrømmen bort fra strålens opphav som angitt ved grenselinjen IV. Med reduksjons i til-nærmingsvinkelen mellom strålen og strømgrensen er det imidlertid mulig å plassere komponentene i det fiberdannende sentrum slik at strålen skjærer grensen i hovedstrømmen i gradvis avtagende avstand fra opphavet til strålen som angitt ved stiplingen på linene III, II og I.

Analyse av det forangående angir at det er ønskelig å benytte en relativt liten skjæringsvinkel mellom strålen og strømgrensen. Denne relativt lille skjæringsvinkel er også ønskelig for å få inntrengning i strømmen av strålen. Som man ser av fig. 7 vil den mindre vinkel gjøre det mulig å bringe strålen nærmere hovedstrømmen; og i dette tilfellet har strålen høyere hastighet som angitt ved punktene merket a, b, c og d på stråleaksen og strålen vil derfor lettere trenge inn i strømmen.

Det fremgår at stillingen på linjene I, II, III

og IV i fig. 7 ikke nødvendigvis representerer stillingen som hovedstrømmen er plassert i i forhold til horisontal- og vertikalretningen, men snarere den relative stilling mellom hovedstrømmen og strålen.

Fra det foranstående vil man forstå at det er ønskelig å ha en relativt liten vinkel mellom retningen på strålen og retningen på hovedstrømmen; og dette oppnås i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse på forskjellige måter, utførelsen i fig. 5 og 5b er spesielt effektiv for dette formål på grunn av den samtidige bruk av både deflektorplaten og en Coanda-overflate som hhv. er plassert på mtostående sider av strålen og som begge har en tendens til å øke avbøyningsvinkelen på strålen. Dette er en spesielt viktig faktor i installasjoner hvor hovedstrømmen er vertikal eller stort sett vertikal og hvor glasstrømmen tilføres til påvirkning av strålen i et område mellom strømningsdysen og stråledysen.

Forskjellige parametre når det gjelder plassering og dimensjoneringsforhold for komponentene i det fiberdannende sentrum er angitt i fig. 5a. Man legger merke til at mens fig. 5a viser et strålesystem som både har en deflektorplate og en Coanda-overflate kan et antall forhold i plasseringen benyttes enten Coanda-overflaten er tilstede eller ikke i det fiberdannende sentrum.

Følgende parametre er angitt i fig. 5:

xBF: horisontal avstand fra aksen av bøssingen til den nær- meste kant av utløpsåpningene for hovedstrømmen.

ZBF: vertikal avstand mellom den lavere kant av bøssingen

og nærstående kant av utløpsåpningen for hovedstrømmen.

Xpv: horisontal avstand mellom aksen av bøssingen og enden

av deflektoren.

z r V: vertikal avstand mellom lavere kant av bøssingen og

enden av deflektoren.

aS: opprinnelig bøyningsvinkel for strålen i forhold til

horisontalen.

dj: diameter på strålen.

ZjV: avstand mellom aksen for strålen og den øvre del av deflektoren målt langs perpendikulæren til aksen for strålen.

lv: avstand mellom den øvre kant av åpningen for strålen og enden av deflektoren målt langs perpendikulæren til aksen for strålen.

aTT7: vinkel for deflektoren i forhold til aksen på strålen.

dc: diameter for Coanda-stangen.

xcv: avstand mellom enden av deflektoren og tangenten til

Coanda-stangen målt i retning av aksen for strålen.

z^y.: . avstand mellom tangenten til Coanda-stangen og enden av

deflektoren målt i retning loddrett på stråleaksen.

aJB: vinkel mellom den generelle retning for strålen og strømmen.

Foretrukne områder for parametrene gjengitt ovenfor er gitt i den nedenstående tabell. Avstanden er gitt i mm og vinklene i grader.

Bøssingen har vanligvis en serie glassleverings-åpninger plassert side om side med en konfigurasjon som har en lavere utvidelse hvor en måleinnretning leverer glasset som beskrevet i forskjellige tidligere patenter og som er vist i fig. 5a. Utmålingsåpningen har fortrinnsvis en diameter i størrelsesorden 1-4 mm.

Selv om oppfinnelsen kan benyttes med glass og forskjellige termoplastiske mineralmaterialer av forskjellig sammensetning, er noen slike materialer gjengitt i den etter-følgende tabell som eksempler. Tallene som er angitt representerer vekt-%:

For slike sammensetninger er temperaturen på bøs-singen fortrinnsvis mellom 1300 og 1600°C, og fortrinnsvis mellom 1400 og 1500°C. Temperaturen i det trekkbare materialet ved åpningen for bøssingen ligger fortrinnsvis mellom 1200 og 1500°C (for viskositeter som varierer mellom 30 og 100 po).

For de fleste formål består hovedstrømmen fortrinnsvis av en forbrenningsgass og spesielt av forbrenningsprodukter av naturgass og luft. Temperaturen er fortrinnsvis mellom 1300 og 1800°C og helst rundt 1500°C.

Dybden av utblåsningsåpningen bestemmer dybden på strømmen. I praksis vil en dybde på fra 5-25 mm gi en tilstrekkelig dyp strøm. Bredden av utløpsåpningen bør være en funksjon av antallet materialstrømmer som skal trekkes av den samme hovedstrømmen. Denne bredden kan nå og overstige 600 mm. De eneste grenser for antall materialstrømmer som behandles fra den samme hovedstrøm er praktiske. Over en viss grense, jo høyere dette tallet er, deste vanskeligere er det å opprettholde identiske betingelser over hele bredden.

Trykket i hovedstrømmen ved utløpet av utstrøm-ningsåpningen er vanligvis ikke meget høyt. Det relative dynamiske trykk overstiger vanligvis ikke 50-30 Pascal og

3

fortrinnsvis ikke 25-10 Pascal.

De følgende spesifikke eksempler vil illustrere operasjoner utført henholdsvis med fiberdannende sentre frem-

stilt etter fig. 2 og 5.

Eksempel I

I dette eksempel benytter man ét apparat som det vist i fig. 2. Preparat D (basalt)-glass ble fiberdannet under følgende betingelser:

- temperatur i bøssingen - 1400°C,

- diameter i bøssingåpningene - 2,4 mm,

- kapasitet/dag/åpning - 55 kg,

- temperatur i hovedstrømmen - 1500°C,

- hastighet på hovedstrømmen - 580 m/sek.,

- dynamisk trykk i hovedstrømmen - 33.000 Pa,

- temperatur i strålen - 20°C,

- hastighet på strålen - 330 m/sek.,

- trykk i strålen - 25 x IO<5>Pa.

Plasseringen av de forskjellige elementer og deres dimensjoner er følgende. Symbolene er de samme som vist i fig. 5a.

Fibrene som ble tilveiebragt har en mikronstørrelse på 5 sub 5g, dvs. de har en gjennomsnittlig diameter i stør-relsesorden 6 u.

Ved de betingelser som er angitt legger man merke til at den gjennomsnittlige stråleavbøyning i forhold til den opprinnelige retning er ca. 52°. Påvirkning av deflek-tordimensjonene på deflektorvinkelen er spesielt viktig. Hvis man i stedet for å ha 1. = 2 dT, benytter en kortere deflektor som tilsvarer 1 v = 3/4 d jT, blir de andre parametrene identiske, men avbøyningen på strålen ville ikke være mer

,,o

enn 35 .

Verdien av den gjennomsnittlige avbøyning er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med utvidelsen av strålen i figurens plan. Denne ekspansjonen som systematisk frem-bringes, modifiseres av nærværet av deflektoren. I det tilfelle som er betraktet, vil en noe mindre ekspansjon være observert for den lengste deflektor (ly)•

Utvidelsen av strålen i det foreliggende tilfelle er ikke desto mindre begrenset; og på det største punkt er vinkelen mellom strålen og hovedstrømmen a i størrelses-orden 57°.

Eksempel 2

Dette eksempel benytter de samme betingelser som i eksempel 1 når det gjelder det trekkbare materialet og de karakteristiske egenskaper på strålene og hovedstrømmen.

Apparatet er imidlertid i dette tilfelle det som

er vist i fig. 5 og 5a. Plassering og dimensjoner er de samme som ovenfor med unntak av verdiene for strålen som er forskjellige på grunn av nærværet av Coanda-stangen i innretningene for avbøyning og modifikasjon av strålen. Verdiene er følgende:

Fibrene man fikk under disse betingelser har en mikronstørrelse i størrelsesorden 4 sub 5g, og en gjennomsnittlig diameter på 5 y.

Den gjennomsnittlige avbøyning av strålen i forhold til den opprinnelige retning er ca. 74°. Denne totale avbøy-ning er derfor vesentlig mer betydningsfull enn for deflektoren alene som i eksempel 1, selv om deflektoren er kortere (1 dTistedenfor 2 dT) .

Selv med denne større avbøyning gjennomtrenger strålen hovedstrømmen godt og vinkelen a mellom strålen og hovedstrømmen er på det høyeste punkt ikke mer enn 33 som vesentlig reduserer risikoen for forstyrrelser på grunn av avveisningsstrømmer.

Dette arrangementet er også noe mere gunstig når det gjelder energiutbytte pr. vektenhet fiber som frem-bringes.

Resultatene fra de to eksemplene foran er sammen-lignbare med de man får med tidligere trekkeprosesser hvor man hadde et "horisontalt" arrangement hvis bare den frem-bragte fiber betraktes. Sammenlignet med disse forangående prosesser er imidlertid fortrinnene ved oppfinnelsen av en art. Det gjelder spesielt gevinst i rom langs den fiberdannende retning og følgelig muligheten for enten å øke antallet fiberdannende stasjoner på en gitt lengde eller å redusere lengden for det samme antall stasjoner.

Sammenlignet med trekkearrangementer med "horisontal" hovedstrøm er gevinsten i rom mellom 50 og 70%.

Denne reduksjonen finner sted i dimensjonene av mot-takerkammeret, i mengden luft som ventileres etc. og som en sum gir en mer økonomisk drift.

Claims (35)

1. Fremgangsmåte for å fremstille en fibermatte av fibre fremstilt av trekkbart materiale hvor man retter en gasstrøm i én retning, dirigerer en gasstråle i en retning som går på tvers av retningen av strømmen hvor strålen har et tverrsnitt som er mindre enn strømmen, men en kinetisk energi pr. volumenhet som er større enn for strømmen slik at strålen trenger inn i strømmen og derved utvikler en interaksjonssone mellom strålen i strømmen slik at strålen derved går sammen med hovedstrømmen og danner en strøm av trekkbart materiale i en trekkbar tilstand i et område mellom strømmen og strålen, karakterisert ved at den nevnte strøm rettes nedover i den nevnte interaksjonssone og derved frembringer fiberdannelse av nevnte strøm av trekkbart materiale i hovedstrømmen, og ved at de dannede fibre samles opp på en fiberoppsamlende overflate som beveger seg.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at strømmen av trekkbart materiale tilføres interaksjonssonen ved å føre nevnte materialstrøm inn i påvirkning av strålen for derfra å føres inn i interaksjonssonen mellom strålen og hovedstrømmen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at strålen har en sone med laminær strømning hvori omgivende gass suges inn og videre ved at strømmen av trekkbart materiale påvirkes av den nevnte innsugede gass og føres derved inn i sonen med- laminær strøm i strålen og deretter inn i strålen for herfra å bli ført inn i interaksjonssonen med hovedstrømmen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det utvikles et par kontra-roterende tornadoer i strålen med følgende innsugning av omgivende gass i en sone mellom tornadoene og ved at strømmen av trekkbart materiale føres inn i nevnte sone av strålen mellom tornadoene og føres av strålen inn i interaksjonssonen med hoved-strømmen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakter i- sert ved at paret av kontra-roterende tornadoer utvikles ved å avbøye retningen av strålen.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav-ene 1-5, karakterisert ved at den fiberoppsamlende overflate beveger seg i en stort sett horisontal retning.

7. Fremgangsmåte for å fremstille en fibrøs matte av fibre fremstilt av trekkbart materiale, karakterisert ved at man retter en gasstrøm i én retning, retter en gasstråle i en retning som går på tvers av retningen av hovedstrømmen hvor strålen har et tverrsnitt som er mindre enn hovedstrømmens, men kinetisk energi pr. volumenhet større enn for strømmen slik at man får en inntrengning av strålen i hovedstrømmen og slik at det derfor utvikles en interaksjonssone av strålen i strømmen hvor strålen derved også går inn i hovedstrømmen og danner en ikke hindret strøm av trekkbart materiale i trekkbar stilling i et område mellom hovestrømmen og strålen og ved at nevnte strøm føres nedover under påvirkning av strålen og føres inn i nevnte interaksjonssone slik at det finner sted fiberdannelse av strømmen av trekkbart materiale i hovedstrømmen og ved at de dannede fibre samles opp på en bevegelig, fiberoppsamlende overflate.

8. Fremgangsmåte for å fremstille en fibrøs matte på en horisontal bevegelig fiberoppsamlende overflate, karakterisert ved at man fører en gasstrøm fra en første sone over og mot nevnte overflate, retter en gass-stråle fra en annen sone plassert forskjøvet ved en side og rettet mot hovedstrømmen hvor strålen har et mindre tverrsnitt enn strømmen og større kinetisk energi enn strømmen slik at den trenger inn og føres sammen med hovedstrømmen og ved at man fra en tredje sone mellom nevnte første og andre soner fører en strøm av trekkbart materiale inn til påvirkning av strålen i et område oppstrø ms for inntrengningen av strålen i hovedstrømmen slik at det kan føres av strømmen inn i hovedstrømmen og fibertrekning kan finne sted i hoved-strømmen med etterfølgende levering av fibre av hovedstrøm- men nedover til den fiberoppsamlende overflate hvor hoved-strømmen og strålen er rettet slik at den kombinerte strøm er rettet nedover i en retning ca. 15° i en stilling loddrett på den oppsamlende overflate.

9. Utstyr for fremstilling av en fibrøs matte av fibre fremstilt av trekkbart materiale, karakterisert ved at det består av en utblåsningsinnretning for gass plassert slik at det kan leveres en gasstrøm i én retning, innretninger for å fremstille en gasstråle med et tverrsnitt mindre enn hovedstrø mmens og rettet i en retning som går på tvers på og trenger inn i hovedstrømmen slik at det dannes en interaksjonssone mellom strålen i hovedstrøm-men og en samstrømning med denne, innretninger for å til-føre trekkbart materiale til.nevnte interaksjonssone for fiberdannelse i denne deriblant tilførselsinnretninger for å levere en ikke-begrenset strøm av strekkbart materiale i strekkbar tilstand til et område mellom strømningsinnretningene og stråleinnretningene og et fiberoppsamlende transportbånd som går i en retning som skjærer strømmen, hvor retningen av transportbåndet og den felles strøm av strålen og hovedstrøm-men er skilt fra hverandre i en vinkel på mellom 4 5° på motstående side av loddrett stilling.

10. Utstyr for å fremstille en fibermatte av fibre av strekkbart materiale, karakterisert ved at det består av en innretning som er plassert slik at den kan levere en hovedstrøm av gass i én retning, innretninger for å frembringe en gasstråle med et tverrsnitt mindre enn hovedstrømmens og rettet i en retning som går på tvers av og trenger inn i hovedstrømmen slik at der utvikles en interaksjonssone mellom strålen i hovedstrømmen og en samstrøm-ming av disse, innretninger for å tilfø re en strøm av trekkbart materiale i trekkbar tilstand i strømmen og som føres av denne inn i nevnte interaksjonssone for fiberdannelse her og et fiberoppsamlende transportbånd som går i en retning som skjærer retningen for hovedstrømmen fra innretningen som frembringer denne hvor retningen for transportbåndet og den felles strøm av hovedstrømmen og strålene skjærer hverandre i en vinkel som ligger i området på ca. 15° i forhold til loddrett stilling.

11. Utstyr for fremstilling av fibre fra trekkbart materiale, karakterisert ved at det består av innretninger for å tilføre en ikke-begrenset strøm av trekkbart materiale i trekkbar stilling i en retning nedover, innretninger for å levere en gass hovedstrøm rettet nedover og innretninger for å utvikle en gasstråle med et tverrsnitt mindre enn hovedstrømmens og rettet i en retning som strekker seg sidelengs mot og trenger inn i og går sammen med hoved-strømmens, hvor innretningen for å frembringe hovedstrømmen og innretningene for å frembringe strålene er plassert på motstående sider av en nedoverrettet strøm av trekkbart materiale og tilførselsinnretningen er plassert slik at strømmen av trekkbart materiale leveres til strålen i et område opp-strøms for inntrengning av strålen i hovedstrømmen.

12. Utstyr ifølge krav 11, karakterisert ved at det omfatter et transportbånd for oppsamling av fibre i hovedstrålens retning for å motta de trukne fibre i form av en fibermatte.

13. Utstyr ifølge krav 12, karakterisert ved at transportbåndet har en fiberoppsamlende overflate som beveger seg i en retning som er skilt fra retningen av den felles strøm av strålen og hovedstrømmen i en vinkel på ca. 15° på hver side av loddrett retning.

14. Utstyr ifølge krav 12, karakterisert ved at det videre omfatter en fiberstyrende innretning som er et åpenendet rør som er plassert mellom innretningen for å frembringe hovedstrømmen og transportbåndet.

15. Utstyr for å fremstille fibre fra trekkbart materiale, karakterisert ved at det består av innretninger for å levere en ikke-begrenset strøm av trekkbart materiale rettet nedover, en innretning for å levere en hovedstrøm av gass rettet nedover, innretninger for å levere gasstråler med en åpning for levering av gasstrålen og styre-innretninger for gasstrålen plassert langs retningen av nevnte gasstråle for å frembringe en sone av stabil strøm- ning hvor det suges inn omgivende gass, hvor den styrte strålen har et tverrsnitt som er mindre enn hovedstrømmens og styreinnretningene er plassert slik at de leverer den styrte strålen i en retning som strekker seg sidelengs mot og trenger inn i hovedstrømmen og hvor innretningene for å frembringe hovedstrømmen og innretningene for å frembringe gasstrålen er plassert fra hverandre og plassert på motstående sider av den nedoverrettede strøm av trekkbart materiale, og ved at innretningene for å tilføre materialet er plassert slik at strømmen av trekkbart materiale føres inn i den stabile sone av strømmen.

16. Utstyr ifølge krav 15, karakterisert ved at innretningene for å styre strålen består av en deflektor med en avbøyningsoverflate plassert i minst én del av strålen levert fra stråleåpningen.

17. Utstyr ifølge krav 15, karakterisert ved at styreinnretningene for strålen består av et styre-element med en konveks overflate plassert slik at strømmen i strålen påvirkes ved Coanda-påvirkning.

18. Utstyr ifølge krav 17, karakterisert ved at styreelementet med konveks overflate er plassert slik at det frembringer en avbøyning av strålens retning.

19. Utstyr ifølge krav 15, karakterisert ved at innretningene for å styre strålen består av et konkavt krummet rennelignende element med én ende plassert slik at det mottar strålen og den annen ende plassert slik at strålen leveres i en retning rettet mot hovedstrømmen.

20. Utstyr ifølge krav 15, karakterisert ved at det videre omfatter en fiberoppsamlende overflate som beveger seg i en retning som skjærer retningen av hoved-strømmen nedstrøms for inntrengningsområdet for strålen i hovedstrømmen hvor retningen for strålen er skilt fra nevnte retning av hovedstrømmen i en vinkel på ca. 15° på motsatt side av loddrett stilling.

21. Fremgangsmåte for fiberdannelse av termoplastisk materiale ved hjelp av gasstrekking hvor man danner en gass-strøm og minst én gasstråle rettet mot strømmen hvor gass- strålen har et mindre tverrsnitt enn hovedstrømmen og større kinetisk energi pr. volumenhet enn hovedstrømmen slik at strålen trenger inn i strømmen og danner en interaksjonssone og etablerer en strøm av trekkbart materiale hvor nevnte strøm kommer fra en kilde av trekkbart materiale som gjennom påvirkning av tyngdekraften strømmer til kontakt med strålen før den sistnevnte trenger inn i hovedstrømmen, karakterisert ved' at den kombinerte strøm av strålen og hovedstrømmen er rettet nedover i en retning som ligger innenfor 25° i forhold til vertikalretningen.

22. Utstyr for å fremstille mineralfibermatter som omfatter et fiberoppsamlende transportbånd som er perforert og som beveger seg i stort sett horisontal retning med suge-innretninger under transportbåndet og innretninger for å fiberdanne smeltet mineralmateriale plassert over transportbåndet, karakterisert ved at de fiberdannende innretninger består av minst én strø mgenerator over transportbåndet med strømningsåpninger rettet nedover i en ikke-hindret retning til transportbåndet for å levere en hoved-strøm av gass direkte mot den.ø vre overflate av transportbåndet, innretninger for å skape en rekke gasstråler rettet mot hovedstrømmen og en kilde for smeltet materiale med åpninger for levering av strømmer av smeltet materiale inn i strålene i soner i en avstand fra avskjæring mellom stråler og hovedstrøm, hvor strålene har større kinetisk energi enn hovedstrømmen pr. volumenhet slik at de trenger inn i hoved-strømmen og utvikler interaksjonssoner i hovedstrømmen over transportbåndet som fører til fiberdannelse av strømmen av smeltet materiale i interaksjonssonen og ved at de dannede fibre påføres transportbåndet i form av en matte.

23. Utstyr for fremstilling av mineralfibermatter, karakterisert ved at det består av en strøm-ningsgenerator med strømningsåpninger som er rettet nedover, innretninger for å fremstille en rekke gasstråler, et deflek-torelement for strålene i strålenes retning slik at strålene spres og støter sammen med hverandre med utvikling av laminære soner hvor deflektorelementet er plassert slik at strål ene føres inn i retninger som avbryter hovedstrømmen, hvor de avbøyde stråler hver har et mindre tverrsnitt enn hoved-strømmen og trenger inn i hovedstrømmen og utvikler interaksjonssoner mellom strålene og hovedstrømmen og en kilde med smeltet materiale med åpninger for å levere strømmer av smeltet materiale, til de avbøyde stråler i laminære soner for å føres av de avbøyde stråler inn i de nevnte interaksjonssoner i hovedstrømmen med resulterende fiberdannelse av strømmene av smeltet materiale i interaksjonssonene.

24. Utstyr ifølge krav 23, karakterisert ved at åpningene for å levere strømmer av smeltet materiale er plassert mellom strø mningsgeneratoren og innretningene for å frembringe strålene.

25. Utstyr ifølge krav 24, karakterisert ved at deflektorelementet består av en deflektorplate som strekker seg langs en gruppe av stråler.

26. Utstyr for fremstilling av en fibrøs matte av fibre fremstilt av trekkbart materiale, karakterisert ved at det omfatter en strømningsinnretning for å frembringe en gasstrøm i én retning, innretninger for å fremstille strålepar som er rettet slik at deres retning skjærer hverandre og som ligger i et felles plan og med den sammensatte strålestrøm i en retning som strekker seg på tvers av og trenger inn i hovedstrømmen hvor den kombinerte strålestrøm har et tverrsnitt mindre enn hovedstrømmens slik at der utvikles en interaksjonssone med strålen i hoved-strømmen og en samstrømning av de to, innretninger for å tilføre en strøm av trekkbart materiale i trekkbar tilstand til den kombinerte strålestrøm slik at det føres herfra til den nevnte interaksjonssone for fiberdannelse her og et fiberoppsamlende transportbånd som beveger seg i en retning som skjærer retningen av hovedstrømmen fra innretningen som frembringer denne, hvor de nevnte retninger av transportbåndet og den felles strøm av hovedstrømmen og strålestrømmen skjærer hverandre, og ved at innretningen for å frembringe hovedstrømmen og innretningene for å frembringe strålene er plassert slik at de frembringer en felles strøm i en retning som ligger innenfor 25° av vertikalretningen.

27. Utstyr for fremstilling av mineralfibermatter, karakterisert ved at det omfatter en strøm-ningsgenerator med strømningsåpninger som er rettet nedover, innretninger for å frembringe en rekke gasstråler som går i en retning på tvers av retningen av hovedstrømmen, innretninger for å avbøye og spre strålene tilstrekkelig til å forårsake at de støter sammen og danner par av tornadoer med en mellomliggende sone av laminær strømning i hver stråle, hvor innretningene for å avbøye strålene er plassert slik at de avbøyde stråler føres i en retning som skjærer hoved-strømmen og en kilde for smeltet materiale med åpninger for å levere strømmer av smeltet materiale mellom strømningsgene-ratoren og innretningene for å frembringe strålene hvor åpningene er plassert slik at de nevnte materialstrømmer føres inn i de laminære soner i de avbøyde stråler oppstrøms for skjæringen mellom strålene og hovedstrømmen hvor de avbøyde stråler har en større kinetisk energi enn hovedstrømmen pr. volumenhet slik at de trenger inn i hovedstrømmen og utvikler interaksjonssoner i denne med resulterende fiberdannelse av strømmene av smeltet materiale i interaksjonssonene.

28. Fremgangsmåte for fremstilling av en fibrøs matte av fibre fremstilt av trekkbart materiale, karakterisert ved at man fører en hovedstrøm av gass i én retning, retter en gasstråle i en første retning som går på tvers av retningen av hovedstrømmen, avbøyer strålen fra den første nevnte retning til en annen retning som strekker seg på tvers av retningen av hovedstrømmen hvor den nevnte annen retning strekker seg mot hovedstrømmen i en mindre vinkel i forhold til retningen av hovedstrømmen enn den første stråle-retning og hvor den avbøyde stråle har et tverrsnitt som er mindre enn hovedstrømmens, men en kinetisk energi pr. volumenhet som er større enn denne, slik at den avbøyde stråle trenger inn i hovedstrømmen og utvikler en interaksjonssone og hvor strålen går sammen med hovedstrømmen, og ved at man leverer en strøm av trekkbart materiale i trekkbar tilstand til den nevnte interaksjonssone og frembringer fiberdannelse av den nevnte materialstrøm i hovedstrømmen og samler opp de dannede fibre på en bevegelig fiberoppsamlende overflate.

29. Utstyr for å fremstille mineralfibermatter, karakterisert ved at det omfatter en strømningsgene-rator med en strømningsåpning som er rettet nedover, innretninger for å fremstille en rekke gasstråler i en retning på tvers av retningen av hovedstrømmen, en rekke innretninger for å avbøye hver av strålene til retninger som skjærer hoved-strømmen og en kilde for smeltet materiale med åpninger som leverer strømmer av smeltet materiale inn i de avbøyde stråler i soner plassert bort fra skjæringen mellom strålene og hoved-strømmen hvor de avbøyde stråler har større kinetisk energi enn hovedstrømmen pr. volumenhet slik at de trenger inn i denne og utvikler interaksjonssoner i hovedstrømmen med resulterende fiberdannelse av strømmene av smeltet materiale i interaksjonssonene.

30. Utstyr ifølge krav 29, karakterisert ved at åpningene for å levere strømmer av smeltet materiale er pLa-ssert -mellom strømning sgener a tor en og innretningen for å fremstille strålene.

31. Utstyr ifølge krav 30, karakterisert ved at innretningene for å avbøye strålen består av en deflektorplate på én side av strålene og et element med en konveks overflate på den annen side av strålene.

32. Utstyr ifølge krav 31, karakterisert ved at den kombinerte strøm av hovedstrømmen og strålene følger en retning som ligger innenfor 25° av vertikalretningen og hvor de avbøyde stråler nærmer seg hovedstrømmen i en vinkel på mellom 20 og 60°.

33. Utstyr for fremstilling av mineralfibermatter, karakterisert ved at det omfatter en strøm-ningsgenerator, innretninger for å fremstille en rekke gass-stråler som er rettet på tvers av retningen av hovedstrømmen, en rekke innretninger for å avbøye hver av strålene til retninger som skjærer hovedstrømmen hvor de nevnte innretninger forårsaker at det utvikles laminære strø mningssoner i de av-bøyde stråler og en kilde for smeltet materiale med åpninger som leverer strømmer av smeltet materiale til de laminære strømningssoner i de avbøyde stråler hvor de avbøyde stråler har en større kinetisk energi enn hovedstrø mmen pr. volumenhet slik at de trenger inn i hovedstrømmen og utvikler interaksjonsstrømmer i denne med resulterende fiberdannelse av strømmene av smeltet materiale i interaksjonssonene.

34. Fremgangsmåte for fremstilling av en fibrøs matte av fibre fra trekkbart materiale, karakterisert ved at man retter en hovedstrø m av gass i én retning, retter en gasstråle i en retning på tvers av retningen av hovedstrømmen, underkaster de motstående sider av strømmen avbøyning som reduserer vinkelen som strålen nærmer seg hovedstrømmen med, hvor den avbøyde stråle har et tverrsnitt som er mindre enn hovedstrømmens, men en kinetisk energi pr. volumenhet som er større enn for hovedstrømmen slik at strålen trenger inn i strømmen og utvikler interaksjonssoner og hvor strålen også på denne måte strø mmer sammen med hoved-strømmen og danner en ikke-begrenset strøm av trekkbart materiale i trekkbar stilling i et område mellom hovedstrøm-men og strålen og leverer nevnte strøm nedover under påvirkning av strålen slik at det føres inn i nevnte interaksjonssone hvor fiberdannelsen finner sted i hovedstrømmen hvor-etter de dannede fibre samles opp på en bevegelig fiberoppsamlende overflate.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 34, karakterisert ved at hovedstrømmen rettes nedover og hvor den kombinerte strøm av hovedstrømmen og strålestrømmen følger en retning som ligger innenfor 25° av vertikalretningen.