NO142971B - Ammunisjonsmater for et skytevaapen. - Google Patents

Abstract

Ammunisjonsmater for et skytevåpen.

Description

Denne oppfinnelse vedrører en ammunisjonsmater for

et skytevåpen med i lengderetningen frem- og tilbakegående sluttstykke og som inkluderer en første patronoverføringsanordning, hvilken anordning kan drives med hovedsakelig jevn hastighet,

idet den første overføringsanordning er innrettet for fremfør-

ing av en rekke patroner fra et magasin til skytevåpnet.

I konvensjonelle, rekyldrevne, hurtigskytende, enkeltløps skytevåpen blir hoveddelen av reaksjonen fra prosjek-tilets og drivgassens fremadbevegelse overført ved det rekyler-ende løp, i et enkelt slag av kort varighet på sluttstykket, som kastes til den bakre del av skytevåpnet og deretter spretter fremad til spenning og under passering medtar en patron fra matemekanismen. Stillingen og tidskoordineringen av de bevegede mas-ser er ikke positivt kontrollert. Meget av reaksjonsenergien overføres til våpenhuset eller mottageren og deretter til festet. Denne reaksjonsenergi kan være katastrofal for et befordringsmid-del som ikke kan absorbere høye slagkrefter. Kortvarige, kraft-ige slagbelastninger krever sterke konstruksjoner til å motstå

slik belastning.

Typisk er også materen av et slikt våpen drevet intermitterende, og drives bare en kort del av våpnets syklus hvorved ammunisjonstilførselen påføres høye toppbelastninger.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ammunisjonsmater som angitt ovenfor og denne oppgave løses ved oppfinelsen som er kjennetegnet ved en annen overføringsanordning som drives virksomt med en sinusformet hastighet, idet den annen overføringsanordning er konstruert og innrettet for å ta imot patroner fra den første overførings-anordning, og å bevege en mottatt patron med en sinusformet hastighet langs en bane som er på tvers av lengdeaksen for skytevåpnets sluttstykke og positivt anbringe den således bevegede patron mot sluttstykket, idet materen er slik innrettet at anbringelsen av patronen mot sluttstykkeflaten beveget av den annen overføringsanordning utføres på et tidspunkt under sluttstykkets frem- og tilbakegående bevegelse da sluttstykkets hastighet i lengderetningen hvori det beveges, er null.

De ovennevnte og andre formål, trekk og fordeler

vil fremgå av den følgende beskrivelse i forbindelse med tegnin-gene på hvilke fig. 1 er et lengdesnitt av et skytevåpen ifølge oppfinnelsen langs et plan gjennom løpets lengdeakse, fig. 2

er en kurve som viser de relative forskyvninger av løpet og sluttstykket med hensyn til kamvinkelen av den roterende operatør i den på fig. 1 viste utførelse, fig. 3 er et tverrsnitt etter linjen III-III på fig. 1 sett bakover og viser spesielt sluttstykket, fig. 4 er et tverrsnitt etter linjen IV-IV på fig. 1 sett fremad og viser spesielt kammeret, fig. 5 er et tverrsnitt etter linjen V-V på fig. 6, dreiet 90°, sett bakover og viser spesielt sluttstykket tilbaketrukket, og matemekanismen, fig. 6 er et detaljplan av en del av utførelsen på fig. 1 etter linjen VI-VI og viser spesielt matemekanismens tannhjulsoverføring,

fig. 7 er et tverrsnitt av utførelsen på fig. 1 etter linjen VII-VII og viser særlig tannhjulsoverføringen i matemekanismen, fig.8 er et sentralt lengdesnitt av sluttstykket og viser spesielt tenn-

stiftmekanismen, fig. 9 er et tverrsnitt i storre målestokk etter linjen IX-IX på fig. 1 og viser spesielt avtrekkeren, fig. 10A og 10B viser henholdsvis lengde- og tverrsnitt av en endret utforelse av sluttstykkets hode i låst stilling, og fig. 11A og 11B, er hhv. lengde- og tverrsnitt av utfbrelsen på fig. 10A i åpen stilling.

En utforelsesform av oppfinnelsen er vist på fig. 1 og omfatter et enkeltlopet, rekyldrevet, roterende styrt maskingevær.

Geværet omfatter et hovedhus 10 av praktisk talt rorform, hvortil er festet et forreste hus 12 som også har rorform. Den bakre ende av det forreste hus innbefatter en ringformet del 14 som tilveiebringer en indre sirkelring 16 en ytre sirkelring 18 og en bakre sirkelring 20. En bakplate 22 er festet til husets 10 bakre ende.

En bakre rotor 24 med hovedsakelig rorform er lagret for rotasjon om geværets lengdeakse inne i huset 10 ved et forreste radiallager 26 og to bakre aksiallagre 28 som holdes av en holdering 30.

En forreste rotor 32 med hovedsakelig rorform er lagret

for rotasjon om geværets lengdeakse inne i huset 10 ved to forreste aksiallagre 34 fastholdt av en holdering 36 og et bakre radiallager 38 fastholdt av en holdering 40.

En forbindende aksel 42 er dreibart lagret parallelt geværets lengdeakse, på huset 10 ved et forreste radiallager 44 og et bakre radiallager 46. Akselen innbefatter en forreste tannhjulsring 48 i inngrep med en tannring 50 på den forreste rotor 32, og en bakre tannring 52 i inngrep med en tannring 54 på den bakre rotor. Akselen sammenkobler således den forreste og bakre rotor for samtidig rotasjon, og, som senere vil bli beskrevet, driver et fjærsystem og tjener som en torsjonsfjær-selvstarter.

En lbpsforlengelse 60 er anbragt inne i huset 10 og er lagret glidbart frem og tilbake i spor 64 i huset. Lopsforlengelsen omfatter en forreste boring 66 til opptagelse av lopet 68 og en bakre boring JO til opptagelse av hodet 72 av sluttstykket 74- Den bakre ende av geværlopet er festet i den forreste boring 66 ved hjelp av et antall avbrutte gjenger 78. Alternativt kan det benyttes fremspring<*> og en sperrehake. Den forreste del 80 av geværlopet strekker seg inn i det forreste hus 12. En ringformet fjærstopper 82 er festet til den forreste ende av geværlopet. En lopsreturnerende fjær 84 er anbragt om geværlopets forreste ende og adskilt fra dette ved en hylse 86 inne i det forreste hus 12 mellom fjærstopperen 82 og den indre ring 16. En frem og tilbake i spor (ikke vist) glidbart lagret ring 88 er anbragt på det forreste hus 12 og motvirket ved passende buffert-fjærer 90 foran og bak ringen som tvangsstyres mellom den ytre ring

18 og en låsering 91 festet foran på det forreste hus.

Den forreste rotor 32 har to diametralt motstående kam-ruller 92 og 94 som respektivt lbper i to overlappende skruelinjeformede kambaner 96 og 98 i lopsforlengelsen 60. En ringformet kambane 100 - overlapper de to skruelinjeformede baner.

Sluttstykket 74 omfatter hodet 72 og en praktisk talt ror-formet del 102 som ender i en bakre fbringsskive 104 som glir i boringen 106 av den bakre rotor 24. Den rorformede del har to sleider 107 som glir i sporene 64, (fig- 3), en tverrgående vegg 108 med en sentral boring 110 adskiller en forreste boring 112 fra en bakre boring 114, (fig. 8). Hodet 72 har et forreste parti 116 med et antall radialt fremspringende låsefremspring 118, en sluttstykkeforside 120, to diametralt adskilte ekstraktorhaker 122 og en bakre del, 124, som er anbragt i boringen 112 og har en bakre lengdeboring 126, en forreste avtrappet lengdeboring 128 og en tverrgående sliss 130. En skive 132 er anbragt i boringen 114 og har en stamme 134 som raker gjennom boringen 110 og inn i hodets boring 126. En pinne 136 går gjennom tverrgående boringer i stammen og delen og en sliss i hodet for å feste disse deler sammen mens hodet tillates noe relativdreining i forhold til delen. En tennstift 138 er anbragt i boringen 128 og utstyrt med en tverrgående drivarm 140 som paserer utad gjennom slissen 130 og en sliss 142 i delen 102. En skrufjær 144 for tennstiften er anbragt i boringen 126 mellom stammen 134 og tennstiften 138. En kvasiskruelinjet kambane 146 er anordnet på den utvendige bakre overflate av delen 102.

En kvasiskruelinjet kambane 148 er anordnet ved dan utvendige overflate av den bakre rotor 24 for dens bakre og forreste opp-holdsdeler ved en sidevegg 150 av en ribb 152 og en sidevegg 150 respektivt formet på rotoren og for den gjenværende del ved en bakre sidevegg 153 og en sidevegg 154 av en innsats 156 festet til husets indre vegg. En lengdesliss 158 (fig. 9) er anordnet i veggen av den bakre rotor 24 med langsgående spor l6o. En sleide 162 er anbragt i slissen med skinner 164 styrt av sporene og har en bakre kamrull 166 som griper inn i kamsporet 148 i den bakre rotor og en forreste kamrull l68 som griper inn i kambanen 146 på delen 74-

En fordypning 170 er anordnet i den ytre overflate av den bakre rotor og har en skulder 172. En solenoid 174 er festet til huset og har et anker 176 som gjennom en sliss er koplet til en pal 178 som er montert dreibar på husets indre vegg og holdes fjærende mot rotoren ved en fjær l8o. Palen kan være anordnet som et kneledd for å redusere den nodvendige kraft på solenoiden.

Geværlopet 68 innbefatter den -riflede boring 182 og kammeret l84• Lbpforlengelsen innbefatter en fordypning eller hulrom 186 avpasset til å oppta sluttstykkehodets forreste del 116, og et antall spor 188 til å fore låsefremspringene 118. En stang 190 har sin bakre ende festet til bakplaten 22. En stangturnerende skrufjær 192 er anbragt på stangen 190 og inn i boringen 114 av sluttstykket,

og innspent mellom bakplaten 22 og skiven 132. I samlet ulåst tilstand av sluttstykket, stoter tennstiftens drivarm mot den bakre side 194 av et på husets innside innadrettet fremspring 196 der tjener som en avtrekkerhake, og tennstiftfjæren er sammentrykket. Når sluttstykket dreies helt i låst stilling, går armen l40 fri av avtrekker-haken og tennstiften fores fremad av fjæren.. Sluttstykket har også

to sleider 107 som strekker seg fra delen 102 og som også glir i banene 64, og en drivarm 200 strekker seg på tvers fra sluttstykkehodets forreste del 116 og har en kamfblgende flate 202 som i bat-teriets ulåste tilstand, som vist på fig. 3, påvirkes av en mot urviseren roterende kam 204 som er festet på en aksel 206 og som roteres en omdreining pr. geværsyklus ved en ujevn hastighet for å svinge armen 200 med urviseren til låsestilling. Armen 200 har en ekstra kamfolgende flate 208 som når anordningen er i låst tilstand og vandrer tilbake ved rekyl, påvirkes av en skråflate 210 på fremspring festet til huset for å svinge armen 200 mot urviseren for å låse opp.

Kambanene 96/98, 146 og 148 har ikke jevne stigningsvin-kler. For å utelukke muligheten for at en kambane blokkerer istedet for å drive, må kambanens stigningsvinkel holdes under 51°, og for-trinnsvis 45°. Gis den bakre rotor en stor nok diameter kan vinkelen av sporet 106 være 0°, dvs. en enkel ring. Med en liten diameter på den bakre rotor er imidlertid, for å holde stigningsvinkelen av sporet l48 nede, sporet 146 utstyres med en viktig stigningsvinkel. Den effektive stigningsvinkel av kombinasjonen av sporene 146 og 148 må

da betraktes med hensyn til banene eller sporene 96/98. Under den begynnende del av lbpsforléngelsens rekylvandring, inntil sluttstykket er frigitt ved skråflaten 210 må den effektive stigningsvinkel av

kombinasjonen av sporene 146 og 148 være identisk med stigningsvinkelen av sporene 96/98. Etter at sluttstykket er frigitt, gjores den effektive stigningsvinkel av kombinasjonen av banene 146 og 148 rela-tivt stbrre enn stigningsvinkelen av banen 96/98 for å tilveiebringe en bakoverbevegelse av sluttstykket som er hurtigere enn bakoverbe-vegelsen av lopsforlengelsen, dvs. aksellerasjon av sluttstykket i forhold til lopsforlengelsen.

Den hittil beskrevne mekanisme virker som folger: Våpenet står i batteri med en patron RI låst i kammeret som vist på fig. 1, og solenoiden 174 er energisert. Når kammen 204 driver sluttstykkehodet til dets helt låste stilling, frigjores tennstiftens drivarm 140 fra avtrekkerflaten 194 og fjæren 144 driver tennstiften 138 til å avfyre patronen. Eksplosjonen bringer lbpet 68 og lopsforlengelsen 60 med det til samme låste sluttstykke 74, til å rekylere bakover. Når sluttstykket 74 fores bakover fores kamflaten 208 opp på skråflaten 210 og frigjbr sluttstykkehodet. Når lbpsforlengelsen fores bakover driver kambanene 96 og 98 kamrullene 92 og 94 respektivt, til å dreie den forreste rotor 32 og dens tannring 50 som driver tannringen 52 som står i inngrep med tannringen 54 på den bakre rotor 24. Når den bakre rotor dreies sammen med sleiden 162, driver den stasjo-nære kambane 148 kamrullen 166 bakover og dermed sleiden 162 og kam-driverrullen 168, hvilken siste driver sluttstykkekambanen 146 bakover sammen med sluttstykket. Sleiden 162 aksellererer sluttstykkets bakoverbevegelse i forhold til lbpsforlengelsen, som vist på fig. 2. Når lopet og sluttstykket fores bakover sammenpresser de respektivt lbpets returfjær 84 og sluttstykkets returfjær 192. Lopets returfjær retur-nerer lbpet til batteristilling for l80°. Dan avfyrte patronhylse kastes ut på tvers. Hvis en annen patron skal avfyres, når rotorene dreier under sluttstykkets bakre opphold som skrever over l8o°, mens den avfyrte patronhylse kastes ut på tvers, innfores en ny patron på tvers. Fjæren 192 driver sluttstykket fremad med den nye patron, for å fore sluttstykkehodet 72 inn i den bakre boring 70 og patronen inn i kammeret. Armen 140 stbter mot overflaten 194 som komprimerer tennstiftfjæren 144- Akselen 206 dreies for å svinge kammen 204 og svinge armen 200 til å dreie sluttstykket i låst stilling.

Hvis en annen patron ikke skal avfyres avenergiseres so-lenoiden 174 slik at fjæren l80 bringer palen 178 til å gripe skul-deren 172 å stoppe omdreining av den bakre rotor. Den forreste rotor som er koplet til den bakre rotor ved forbindelsesakselen 42 fortsetter å rotere men retarderes, som folge av sin treghet og forbindel-sesakselens 1+ 2 vr idningsstyrke , med lopsf or lengel sen i batteristilling . Kambanens 96 og 98 kilevirkning er slik at den hindrer motsatt bevegelse av rullene 92 og 94 respektivt og motsatt rotasjon av den forreste rotor. Systemet holdes således i en ladet tilstand med forbindelsesakselen 42 i vridningsspenning. <p>åfolgende energisering av solenoiden 174 resulterer i en opptvingning av forbindelsesakselen som aksellererer den bakre rotor for å tillate sluttstykkets returfjær å drive sluttstykket inn i kammeret og bli låst.

For til en begynnelse å lade skytevåpenet, dreies den forreste rotor ved en utvendig kraftkilde, mens rullene 92 og 94 vandrer i den ringformede kambane 100.

Materen innforer en patron mellom sluttstykkets ekstaktor-haker under sluttstykkets bakre opphold og kaster ut den tidligere avfyrte patron. Materen drives ved forbindelsesakselen 42 som drives av den forreste rotor 32.

Forbindelsesakselen 42 har et forste mellomtannhjul 201

og et annet mellomtannhjul 202. Tannhjulet 202 står i inngrep med to planettannhjul 204 som respektivt er laget på et armkors 206 og står respektivt i inngrep med en stasjonær tannring 208. Dette planetsystem tilveiebringer en reduksjon lik 16:1. Armkorset 214 er formet i ett med en rbrformet aksel 216 som er koaksial med forbindelsesakselen 42. Et forreste og bakre uttagningskjedehjul 218 resp. 220 er festet på akselen 216. Disse kjedehjul griper den forreste patron R2 i en

rekke eller et belte av sammenlenkede patroner og trekker rekken forbi en leddstiller 222, forreste ytre leddforinger 224 og 224A, bakre ytre leddforinger 226, og 226A, en forreste avstrykerforing 228 og en bakre avstrykerforing 230 for å rive av og stote ut hver rekkeforbindelse fra de respektive patroner. Hvert av kjedenjulene har fire spisser eller horn og roterer med vesentlig jevn hastighet en fjerdedel av våpenets hastighet.

Tannhjulet 201 står i inngrep med et reduksjonstannhjul 232 som er festet for omdreining med et eliptisk tannhjul 234 som står i inngrep med et eliptisk tannhjul 236 som er festet for omdreining med et mellomhjul 238 som står i inngrep med tannhjulet 240 som er festet til injektorakselen 206 som på denne måte dreies med en sinusformet hastighet en gang pr. våpensyklus. Akselen 206 bærer som foran nevnt kammen 204 og på akselen er videre festet et forreste

injektorkjedehjul 242 og et bakre injektorkjedehjul 244-

Tannhjulet 201 står også i inngrep med et mellomhjul 246

i inngrep med et tannhjul 248 som er festet for omdreining med eliptisk tannhjul 250 som står i inngrep med et eliptisk tannhjul 252 som er festet for omdreining med et tannhjul 254 i inngrep med et tannhjul 256 som er festet på en utkasteraksel 258, hvorpå er festet et forreste utkasterkjedehjul 26o og et bakre utkasterkjedehjul 262.

Under drift dreier fraskillingskjedehjulene med en vesentlig jevn hastighet mot urviseren for kontinuerlig å trekke rekken av patroner med jevn hastighet inn i materen og å fraskille og stote ut det forende ledd. Den fraskilte patron fores på de indre overflater av foringene 228 og 230 og forlengelsene av disse. Fraskillingskjedehjulene leverer patronen i fordypningene i de nå praktisk talt stoppede injektorkjedehjul 242 og 244 og patronen holdes der ved de ytre ender av forsinkende utkasterkjedehjul 260 og 262 som nå har et vesentlig opphold. Når sluttstykket har nådd sin bakre oppholdsstil-ling dreier utkaster-kjedehjulene 260, 262 mot urviseren for å skyve den avfyrte patron sideveis på tvers av sluttstykkets forside ut av ekstraktorfremspringene 122 og langs utkastingsfbringene 264 og 266. Samtidig dreier injektorhjulene med urviseren for å fore den nye patron 'langs innforingsbanens forlengelse til og på tvers av slutt-stykkefor siden og inn i ekstraktorfremspringene 122, og fortsetter å dreie en hel omdreining til å motta den neste avlevering fra fraskillingskjedehjulene. Patronen hindres fra å vippe på sluttstykkets forside ved de bakre kanter av de forsinkende utkasterkjedehjul, og når sluttstykket kommer fremad, fortsetter disse kjedehjul å rotere ut av veien og for å rotere en full omdreining til å holde den neste av-leverte patron i injektorkjedehjulene.

For å gjenta i korthet, kan sekvensen av hendelsene av våpensyklusen ordnes i tabellform som folger:

1. Slutt på bakre kams forreste opphold.

2. Start av lbpsforlengelsen og sluttstykkets rekyl.

3. Slutt på trykkoppbygging.

4. Start av trykkfall.

5. Start av sluttstykkets frigjbring.

6. Slutt på sluttstykkets frigjbring.

7. Adskillelse av lbpsforlengelse og sluttstykke.

8. Slutt på trykkfall.

9. Slutt på sluttstykkekammens forreste opphold.

10. Slutt på lopsforlengelsens rekyl -- begynnende rekyl i motsatt retning.

11. Begynnelse av sluttstykkekammens bakre opphold.

12. Begynnelse av sluttstykkehodets dreining til matestilling.

13. Start av mate-utkastingssyklusen.

14. Slutt på sluttstykkehodets dreining.

15. Begynnelse av den bakre kams bakre opphold.

16. Begynnelse av motdreining av hodet til normalstilling.

17. Slutt på bakre kams bakre opphold.

18. Slutt på utkastingssyklusen.

19- Slutt på hodets tilbakedreining til normal stilling.

20. Slutfpå det bakre opphold av sluttstykkets kam.

21. Slutt på lbpsforlengelsens motrekyl og begynnelse av dens forreste opphold.

22. Begynnelse av forreste opphold av sluttstykkets kam.

23. Begynnelse av tennstiftens spenning.

24. Slutt på tennstiftens spenning.

25. Begynnelse av den bakre kams forreste opphold.

26. Begynnelse av hodets dreining til låsestilling.

27. Begynnelse av tennstiftens nedgang.

28. Slutt på hodets dreining til låst stilling.

29. Slutt på tennstiftens nedgang.

30. Begynnelse av tennhetteforsinkelse.

31. Slutt på tennhetteforsinkelse;

32. Start av trykkoppbygging -- tenning av kruttladning.

Alternativt kan oppfinnelsen utfores i en utvendig kraft-drevet form. Konvensjonelt har utvendig kraftdrevne former den fordel at de fortsetter syklusene til tross for en eller flere feiltenninger. En roterende kraftkilde, som vist, kan passende være koplet til tann-hjulsringen av den forreste rotor. Stigningsvinkelen for kambanene 96 og 98 er valgt til å tillate kamrullene på den forreste rotor til å fore lbpsforlengelsen frem og tilbake. Hastigheten av den roterende kraftkilde er valgt til å drive skytevåpenet med en hastighet innen-for den naturlige, rekyldrevne våpenhastighet.

I forbindelse med en videre alternativ utforelse kan, for å sikre vedlikeholdelsen av patronens plassering på forsiden av sluttstykket, utfbrelsen som er vist på figurene 10A, 10B, 11A og 11B in-korporeres i sluttstykket. To langsgående forlopne diametralt motstående slisser 300 og 302 er anordnet hodet 72, og to z-formede kamslisser 304 og 306 er anordnet i den rorformede del 102 som resp. opptar kamfolgende tapper 308 og 310, som er festet til respektive sleider 312 og 314, som respektivt er anbragt i slissene 304 og 306.

I den låste stilling av hodet på hoveddelen, vist på fig. 10A og 10B, er sleidene trukket tilbake inn i hodet. I den ulåste eller frigjorte stilling, vist på fig. 11A og 11B, raker de to ender av sleidene frem-over fra sluttstykkeenden^ Sleiden 314 er litt lengre enn sleiden 312. En ekstra kam, ikke vist, som er lik kammen 204, er festet til akselen 2o6 nær ved motsatt batteristilling av sluttstykkehodet og tjener til å avbbye armen 200 til å svinge hodet inn i den låste orientering når sluttstykket er i den bakre stilling, for innfbringen av en ny patron til sluttstykkets forside. Injektorkjedehjulene 242 og 244 mater da en patron på tvers av enden av den nå tilbaketrukne sleide 312 til midten av sluttstykkeforsiden, mellom ektraktorfremspringene, mens den tidligere avfyrte tomhylse kastes ut. En ekstra skråflate, ikke vist, som er et speilbilde av skråflaten 210, er anordnet litt foran motsatt batteristilling av sluttstykkehodet og tjener til å avbbye armen 200 når sluttstykket motrekyleres fremad for å svinge hodet inn i den ulåste orientering, og forer sleidenes ender ut fra sluttstykkets forside. Enden av sleiden 314 stikker forst frem for positivt å stoppe tverrgående vandring av patronen langs forsiden når utkaster-kjedehjulene 260 og 262 svinger bort fra patronen. Når sluttstykket låses i lbpsforlengelsen er sleidene igjen trukket tilbake. Etter avfyring, under rekyl, når sluttstykket frigjbres fra lbpsforlengelsen stikker igjen sleidene fram og fastholder den avfyrte patronhylse til sluttstykkets forside under sluttstykkets rekyl til dets motsatt-batteristilling.

Claims (5)

1. Ammunisjonsmater for et skytevåpen med i lengderetningen frem- og tilbakegående sluttstykke og som inkluderer en første patronoverføringsanordning (218, 220), hvilken anordning kan drives med hovedsakelig jevn hastighet, idet den første over-føringsanordning er innrettet for fremføring av en rekke patroner (R) fra et magasin til skytevåpnet, karakterisert ved en annen overføringsanordning (242, 244) som drives virksomt med en sinusformet hastighet, idet den annen overføringsanordning er konstruert og innrettet for å ta imot patroner (R) fra den første overføringsanordning og å bevege en mottatt patron med en sinusformet hastighet langs en bane som er på tvers av lengdeaksen for skytevåpnets sluttstykke (74) og positivt anbringe den således bevegede patron mot sluttstykket (74), idet materen er slik innrettet at anbringelsen av patronen (R) mot sluttstykkeflaten (120, 74) beveget av den annen overføringsanordning (242, 244) utføres på et tidspunkt under sluttstykkets frem- og tilbakegående bevegelse da sluttstykkets hastighet i lengderetningen hvori det beveges, er null.

2. Mater ifølge krav 1, karakterisert ved at den annen overføringsanordning inkluderer utkasterorganer (260, 262) for å kaste ut hylsen av hver patron fra flaten (120) på skytevåpnets sluttstykke (74) etter avfyring.

3. Mater ifølge krav 2, karakterisert ved at den er innrettet slik at den nevnte utkastning kan foratas på et slikt tidspunkt under sluttstykkets (74) frem- og tilbakegående bevegelse, hvor sluttstykkets hastighet i nevnte lengde-retning er null.

4. Mater ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at utkasterorganene (260, 262) er et dreibart kjede-, hjul.

5. Mater ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at hver patronoverføringsanordning (218, 220; 242,244) er et dreibart kjedehjul.