NO142140B - Fremgangsmaate og anordning for hevning av en sekundaervaeske ved hjelp av trykkenergien fra en primaervaeske - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører generelt hevning av en sekundærvæske ved hjelp av energien fra en primærvæske.

Som kjent utslippes store spillvannmengder i enkelte industribedrifter hvor vannbehovet er betydningsfullt. Mens det rene vann i disse tilfeller ofte må pumpes fra dypet og opp, slip-

pes bare spillvannet ut i et ofte like så dypt beliggende avløp uten at dettes energi blir utnyttet. Det hender også at den ver-tikale vannbevegelse selv innenfor en industribedrift er så betyd-ningsfull at man må regne med et stort energiforbruk.

Det er derfor nærliggende at man forsøker å utnytte

energien i spillvannet for å løfte det rene vann opp. De for det-

te formål hittil utviklede metoder har imidlertid en meget lav virkningsgrad. Ifølge den mest benyttede metode blir energien i spillvannet omdannet til elektrisk energi' ved hjelp av en turbin som driver en generator, og denne energi blir da benyttet for å drive en eller flere pumper som løfter det rene vann til den ønskede høy-

de. Den totale virkningsgrad for et slikt maskinanlegg er imidlertid selv i optimale tilfeller dessverre bare fra 40 til 50 %.

Ifølge en annen metode blir den pumpe som benyttes for

å heve det rene vann umiddelbart tilsluttet den turbin som drives av spillvannet, men selv her blir virkningsgraden imidlertid bare maksimalt fra 40 til 60 %.

I prinsippet kan dette problem også løses ved hjelp av såkalte væskeomdannere, som enten utnytter den kinetiske energi eller den potensielle energi i spillvannet som har rollen som primær energikilde. De kjente væskeomdannere som benyttes for løfting av det som sekundærvæske'tjenende friske vann og som utnytter den kinetiske energi, vannstrålepumpen, støtheverten, og dampstrålepumpen, arbeider imidlertid med en virkningsgrad på fra i underkant av 10 til 15 %, slik at dennes praktiske anvendelse ikke kommer på tale. Virkningsgraden er også lav ved de mest egnede sjaktpumper med luftkompressor som utnytter den potensielle energi på grunn av den vesentlige volumnedsettelse som skyldes komprimeringen av luften. Videre er også deres anvendelsesområde meget begrenset slik at bru-ken av disse ikke er i samsvar med det angitte formål.

Nærmere bestemt er denne oppfinnelse rettet mot en fremgangsmåte for hevning av en sekundærvæske fra en sekundærvæske-

kilde ved hjelp av trykkenergien fra en primærvæskesøyle som har sin nedre ende i en mottager, hvilken sekundærvæskekilde befinner seg på et lavere nivå enn toppen av primærvæskesøylen, ved energiutveksling innenfor et karsystem som er avsperret fra atmosfæren, og hvor hevningen av sekundærvæsken finner sted i form av delmengder som hver ikke er større enn volumet av karsystemet og hevningen skjer i to takter, av hvilke takter den første er en sugetakt og den an-

nen en trykktakt, hvor en delmengde av sekundærvæsken i sugetakten som ikke er mindre enn den delmengde som skal heves, blir ført inn i det lukkede karsystem. Vesentlige trekk ved en slik fremgangsmåte fremgår av fransk patent 1.446.088 og britisk patent 217.063. Sistnevnte patentskrift omhandler en anordning som omfatter et gass-formig trykkoverførende tertiærmedium, hvilket innebærer et stort volumetrisk tap som følge av volumendringen, jfr. Boyle-Mairiotté' s lov. En annen fundamental forskjell mellom foreliggende oppfinnelse og det som eir beskrevet i det britiske patentskrift, består i at sekundærvæsken i henhold til dette bare kan bringes på et høyere nivå ved hjelp av flere trinn,«mens dette ikke er nødvendig i foreliggende tilfelle hvor sekundærvæsken kan heves til en vilkårlig høyde i ett eneste trinn. Det britiske patentskrift gjelder i vir-keligheten en såkalt hydrotransformator hvor væsken blir hevet til et nivå som er høyere enn nivået av den øvre del av primærvæsken. Foreliggende oppfinnelse er ikke beregnet for et slikt formål.

Denne oppfinnelse er således basert på at hevningen av sekundærvæsken skjer ved hjelp av den potensielle energi av primærvæsken, dvs. i henhold til væske-pumpeprinsippet. Oppfinnelsen gjør det mulig å oppnå en meget gunstigere virkningsgrad - omtrent fra 85 - 80 % og i bestemte tilfeller enda mer - enn i. henhold til tidligere løsninger. Dette betyr at anslagsvis fra 10 til 15 % av den energi som kreves for å heve det innkommende friske vann, må

tas fra et annet sted. Hevningen av væsken finner sted i to trinn eller takter, dvs. altså trinnvis, men kan også gjennomføres kontinuerlig ved tidsforskyvning av arbeidsgangen i to eller flere anlegg.

Det nye og særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i første rekke i at det anvendes en trykkforskjell mellom sekundærvæskekilden og mottageren for primærvæskesøylen, hvilken primær- og sekundærvæske står i direkte berøring med hverandre i det lukkede karsystem, eller det er anordnet en trykkover-førende tertiærvæske mellom sekundær- og primærvæsken, hvilken tærtiærvæske virker som en bevegelig anordning for overføring av trykk mellom sekundær- og primærvæsken og for å hindre blanding av disse, og/eller at en del av trykkenergien av primærvæskesøylen brukes på direkte eller indirekte måte, i det sistnevnte tilfelle ved å utnytte forskjellen mellom den spesifikke vekt av tertiær-væsken og sekundær-og/eller primærvæsken eller ved å bruke energi akkumulert av en eller flere fjærer og/eller vekten av i det minste ett bevegelig trykkoverførende, fast organ som hindrer blanding av sekundærvæsken med primærvæsken, og at den nevnte delmengde av sekundærvæsken i trykktakten blir hevet ved hjelp av trykkenergi fra primærvæskesøylen til et nivå høyere enn sekundærvæskekilden, og en delmengde av primærvæsken i hver sugetakt blir avgitt til mottageren.

Oppfinnelsen omfatter også en anordning eller et anlegg for utførelse av fremgangsmåten, og dette er nærmere angitt i patentkravene.

Denne oppfinnelse samt ytterligere trekk og fordeler ved denne skal nå beskrives mer detaljert under henvisning til ut-førelsesformer som tjener som eksempler og som er vist på de med-følgende tegninger. Tegningene illustrerer den skjematiske virke-måte. I de på fig. 1-10 viste forskjellige utførelsesformer av anlegget viser de figurer som er nummerert med ulike tall (som befinner seg på venstre side) forløpet av sugetakten (hevertvirkningen), mens de figurer som er betegnet med like tall (som befinner seg på høyre side), forløpet av trykktakten, mens fig. 11 viser arbeidsskjemaet for et utførelseseksempel bestående av to sammenkoblede anlegg med forskjøvne arbeidstakter.

På fig. 1 og 2 er det øvre basseng 1 og den nedre lagringsbeholder 2 med primærvæske (spillvannet) forbundet med hverandre ved hjelp av det av partiene 5a og 5b bestående synkerør og det nedre inntaksbasseng 4 og den øvre lagringsbeholder 3 for sekundærvæske (det rene vann) ved hjelp av det av partiene 6a og 6b bestående stigerør.

Mellom synkerøret 5a, 5b og stigerøret 6a, 6b befinner seg et sluse- eller forbindelseskarsystem, som er forsynt med en utluftningsventil 14 og som består av kamre 9a, 9c og røret 9b. Dette system kan vekselvis tilsluttes rørpartiene 6a, 6b, henholdsvis 5a, 5b ved hjelp av en skiftekran 7 som befinner seg i synke-røret og en skiftekran 8 som befinner seg i stigerøret. Kranene 7 og 8 virker sammen, dvs. at de åpner og lukker seg samtidig oppover henholdsvis nedover.

Anlegget arbeider på følgende måte: Før anlegget settes

i drift blir systemet fylt med væske og på en slik måte at det er oppfylt omtrent til midten av forbindelsesrøret 9 på siden av synkerøret 10 med primærvæske og på siden av stigerøret 11 med sekundærvæske. Derefter blir utluftningsventilen 14 lukket, kranene 7 og 8 lukket oppover og åpnet nedover slik at den på fig. 1 viste tilstand foreligger. Da væskestanden for sekundærvæsken i inntaksbassenget 4 ligger Ah høyere enn væskestanden for primærvæsken i lagringsbeholderen 2, begynner væsken å strømme i pilretningen gjennom heverten som består av delkarene 6b, 9c, 9b, 9a og 5b, og sekundærvæsken 11 fortrenger primærvæsken 10 fra røret 9b og hen-siktsmessig også ut av kammeret 9a. Så blir kranene omstilt på

nytt slik at de er åpne oppover og lukket nedover, hvorved den tilstand som er vist på fig. 2 blir rådende. Herved begynner væsken under innvirkning av nivåforskjellen AH mellom inntaksbassenget 1 for primærvæske og lagringsbeholderen 3 for sekundærvæske og derav følgende trykk å strømme inn i det av delkarene 5a, 9a, 9b, 9c og 6a bestående kommuniserende system i pilretningen, slik at primærvæsken 10 fortrenger sekundærvæsken (det rene vann) som befinner seg i kammeret 9a og forbindelsesrøret 9b og trykker den opp i lagringsbeholderen 3. Før primærvæsken (spillvannet) 10 når kammeret 9c, blir imidlertid skiftekranene 7 og 8 lukket oppover og åpnet nedover for å forhindre en sammenblanding av de to væsker. Dette har til følge at væsken i forbindelseskarsystemet 9c, 9b, 9a igjen begynner å strømme i motsatt retning, dvs. i den retning som er vist på fig. 1.

Da mengden av sekundærvæsken - spesielt når denne tas fra en væskestrøm - vanligvis ikke er begrenset, kan ved hjelp av en hydraulisk avmåling oppnås at sekundærvæsken (det rene vann) fullstendig gjennomspyler forbindelsesrørsystemet 9c, 9b, 9a under det første trinn.

I det tilfelle hvor væskestanden i inntaksbassenget for sekundærvæske og i lagringsbeholderen for primærvæske er like høy eller tilnærmet den samme og også når væskestanden i lagringsbeholderen for primærvæske er høyere men sekundærvæsken (det rene vann) og/eller den anvendte tertiær-væske har en lavere vekt enn primærvæsken (spillvannet), kan benyttes det anlegg som er vist på fig. 3 og 4. I det eksempel som er vist på disse tegninger, har tertiær-væsken lavere vekt enn primærvæsken.

Det forbindelseskarsystem som består av kamrene 9a, 9c og røret 9b, er i dette tilfelle anordnet med et fall fra synke-røret utover i retning av stigerøret. Tilsvarende søker tertiær-væsken, som i det forangående og ifølge fig. 4 viste trinn befant seg i kammeret 9c, å strømme oppover slik som angitt på fig. 3

på grunn av dens lavere vekt og den fortrenger derved primærvæsken 10 fra kammeret 9a. Derefter blir tertiærvæsken 12 trykket av primærvæsken 10, som har et høyere trykk på AH millimeter vannstand i retning mot den lavere væskesøyle i kammeret 9c.

Et speilbilde av dette anlegg er vist på fig. 5 og 6. Det anlegg som er vist på disse figurer arbeider i motsatt retning men likevel på samme måte, med den forskjell at i dette tilfelle er enten vekten av primærvæsken (spillvannet) lavere enn vekten av sekundærvæsken (det rene vann), eller vekten av tertiær-væsken større enn vekten av primærvæsken. Herved fortrenger også tertiærvæsken 12 i det på fig. 5 viste sugetrinn, på grunn av sin høyere vekt primærvæsken 10 fra dens inntatte stilling, i henhold til det på fig. 4 viste trykktrinn, fra kammeret 9a og nedover. Derefter trykker primærvæsken 10, ifølge fig. 6, på grunn av dens AH høyere væskesøyle igjen tertiærvæsken 12 oppover og denne trykker derved sekundærvæsken 11 videre mot lagringsbeholderen 3.

På fig. 7 og 8 er vist et anlegg hvor den vannrette skillevegg 13 er belastet med vekten 15 såvel i kammeret 9a som i kammeret 9c. Ifølge sugetrinnet som fremgår av fig. 7, blir tertiærvæsken 12 og primærvæsken 10 trykket nedover av vektene og derved strømmer sekundærvæsken H<o>over stigerøret 6b og skiftekranen 8 i kammeret 9c. I henhold til det på fig. 8 viste trykktrinn omstilles skiftekranene 7 og 8 og primærvæsken 10 begynner å strømme ut fra inntaksbassenget 1 over synkerøret 5a og skiftekranen 7 inn i kammeret 9a. Da nivåforskjellen AH blir tilsvarende innstilt, bevirker primærvæsken 10 ikke bare utstrømning av sekundærvæsken 11 fra kammeret 9c over kranen 8 og stigerøret 6a i lagringsbeholderen 3 ved overføring gjennom tertiærvæsken 12, men også løfting av vekten 15 på skilleveggen 13 i kamrene 9a og 9c slik at denne igjen blir istand til; under sugetrinnet, å utret-te det nødvendige arbeid. Arbeidsytelsen kan forhøyes eller nedsettes ved egnet valg av vekten som har direkte innvirkning på verdien AH. I henhold til dette vil bevegelsen av vekten 15 foregå langsommere eller hurtigere og hvert trinn i et kortere eller lengre tidsrom.

I den på fig. 9 og 10 viste utførelsesform ligger væskestanden i lagringsbeholderen 2 for primærvæske høyere enn i inntaksbassenget 4 for sekundærvæske. Vekten av skilleveggen 13 blir her erstattet av trykkfjæren 16 i kammeret 9a og av trykkfjærene 17 i kammeret 9c. Forøvrig arbeider anlegget på samme måte som ved utførelsen ifølge fig. 8 og 9. Da primærvæsken 10 på grunn av hevertvirkningen allerede ved sugetrinnet ved tilførselen til lagringsbeholderen 2 må heves opp til et nivå som ligger høyere enn væskestanden for sekundærvæsken i inntaksbassenget 4, må man natur-ligvis innbygge sterkere fjærer 16 og 17, og tilveiebringe en større nivåforskjell AH for å generere den i fjærene lagrede energi.

De viste anlegg kan også kombineres med hverandre. Således kan f.eks. de anlegg som er vist på fig. 3-4 og 5-6 under anvendelse av flere mellom-koblede kamre og flere avvekslende over større og mindre vekter, forenes med hverandre. Videre kan f.eks. ytterligere disse kombineres med en eller flere av de på fig.

7-8 og 9-10 viste anlegg. Forbindelseskarsystemet kan også være tilsluttet en pumpe og for å generere det trykk som er nødvendig for å få den væskestand som skaper hevertvirkningen, kan pumpen anvendes alene eller sammen med de ifølge figurene viste øvrige virk-ninger .

Ved anvendelse av flere anlegg som arbeider med for-skjøvet arbeidsforløp, kan væskeløftingen foregå kontinuerlig.

Når synkerørene og/eller stigerørene i anleggene blir forbundet med hverandre, blir strømningen av væskemengdene kontinuerlig og derved det tap opphevet som skyldes fremdriftshastigheten ved frem-skyndelsen av de ubevegelige væsker. Ytterligere tap kan unngås når også rørene som forbinder synkerørene og stigerørene i de enkelte anlegg til de neste tilgrensende kamre, blir forbundet med hverandre efter et spesielt system. Arbeidsskjemaet for et eksempel på en utførelsesform bestående av kombinasjonen av to kon-tinuerlig arbeidende anlegg, er illustrert på fig. 11.

Ifølge fig. 11 foreligger i det øvre system bestående av synkerøret 5a, 5a", kammeret 9a", forbindelsesledningen 9b", kammeret 9c" og stigerøret 6a", 6a en trykktakt, og i det nedre system, bestående av stigerøret 6b', kammeret 9c<1>, forbindelsesledningen 9b', kammeret 9a<1> og synkerøret 5b', foreligger en sugetakt. Til det øvre system hører også synkerøret 5b", stigerøret 6b", såvel som grenledningene 18" og 19", som i den viste stilling og i denne takt eller dette trinn blir holdt lukket av den pneumatiske ventil 22", av skiftekranene 20" og 21" henholdsvis av den selvvirkende fotventil 23". Til det nedre system hører også.synkerøret 5a', stigerøret 6a', grenledningene 18' og 19'. Skiftekranen 7 såvel som skiftekranene 20' og 21' og den automatiske tilbakeslagsventil 8' blir i dette trinn likeledes holdt lukket. Skiftekranen 7 forbinder samtidig synkerøret 5a med synkerøret 5a" samt kammeret 9a, og skiftekranen 20" forbinder kammeret 9a med forbindelsesledningen 9c". Skiftekranen 21" er åpnet i retning mot kammeret 9c". Den selvvirkende tilbakeslagsventil 8" forbinder kammeret 9c" med stige-røret 6a", den pneumatiske ventil 22' kammeret 9a' med synkerøret 5b<1>, skiftekranen 20' forbindelsesledningen 9b' med kammeret 9a', skiftekranen 21" kammeret 9c" med forbindelsesledningen 9b", og den selvvirkende fotventil 23' stigeledningen 6b' med kammeret 9c<1.>

Ved denne stilling oppfyller primærvæsken kammeret 9a"

i samsvar med de inntegnede piler som kommer ut fra synkerøret 5a og fortrenger fra dette tertiærvæsken som strømmer gjennom for-bindelsesrøret 9b" i kammeret 9c" hvorved sekundærvæsken fortrenges herfra og strømmer opp gjennom stigerøret 6a. Samtidig strømmer sekundærvæsken (det rene vann) nedenfra gjennom stigerøret 6b'

inn i kammeret 9c<1> og fortrenger tertiærvæsken fra dette, idet denne strømmer gjennom forbindelsesledningen 9b" inn i kammeret 9a",

fra hvilket primærvæsken strømmer gjennom synkerøret 5b'.

Ved trinnvekslingen, dvs. når samtlige ventiler og skiftekraner blir omstilt, strømmer tertiærvæsken ut av kammeret 9a gjennom grenledningen 18' videre inn i ledningen 9b" og forløper herfra gjennom grenledningen 19" inn i kammeret 9c', hvorved tertiærvæsken strømmer fra kammeret 9c" gjennom grenledningen 19' videre gjennom ledningen 9b' og grenledningen 18" inn i kammeret 9a". Ved dette arbeidstrinn strømmer væsken også overalt i den motsatte retning av pilretningen. Et unntak danner forbindelsesledningene 9b<1> og 9b", i hvilke væsken alltid strømmer i pilretningen. Herved unngås også nødvendigheten av å fremskynde strømningen av tertiær-væsken, noe som likeledes har til følge en viss økning av virknings-

graden.

På lignende måte kan ved anvendelse av en noe komplisert rørledning og et tilsvarende system av lukkeinnretninger også forbindelsesledningene for flere parallelt koblede anlegg forbindes med hverandre. Samtidig kan også stigerørene og synkerørene, ja eventuelt også f.eks. flere kamre tilsvarende forbindes med hverandre på siden av stigerørene osv.

Som det fremgår av de hydrauliske grunnbetingelser for den foreliggende oppfinnelse, blir anvendelsen av anlegget i tilfeller hvor primærvæsken og sekundærvæsken har den samme vekt, bare begrenset ved at høydeforskjellen mellom væskenivået i inntaksbassenget for sekundærvæsken og forbindelseskarsystemet ikke kan overskride betjeningshøyden for heverten, noe som for vanns ved-kommende dreier seg om omtrent 8 m. Denne høyde muliggjør at forbindelseskarsystemet selv ved gjennomløp med sterkt vekslende vannstand kan anordnes der hvor det aldri nås av vannet. Den nødvendige vannstandsforskjell for å tilveiebringe strømning i det kommuniserende karsystem under trykktrinnet, kan nedsettes ved å forstørre rørdiameteren og den derav følgende vesentlige nedsettelse av frik-sjonen, mens trykk- henholdsvis transporthøyden overhodet ikke er begrenset. Derfor lønner det seg i mange tilfelle av hensyn til hevertvirkningen å innsette en pumpe i sugetrinnet, da den dertil nødvendige trykkhøyde er ubetydelig lav i forhold til den høyde som sekundærvæsken (det rene vann) i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan heves til.

Den automatiske betjening av lukkeinnretningen kan f.eks. på grunn av tidsbehovet for de enkelte trinn gjennomføres uten bruk av en styring på grunn av varetagelsen av væskebevegelsen samt skilleveggen. Sperreinnretningens kraner kan såvel som i synkerøret som også i stigerøret betjenes mekanisk eller pneumatisk slik som hydraulisk. Ved stigerøret kan imidlertid også benyttes en selvvirkende ventil, f.eks. et kuleventilpar.

Til slutt skal også fremheves at virkningsgraden for anlegget ikke nedsettes om det kommer eventuelle svevende fremmed-legemet inn i primærvæsken eller i sekundærvæsken. Anlegget kan også under bestemte betingelser benyttes til hydraulisk frem-føring, eksempelvis til å heve spillvann osv.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for hevning av en sekundærvæske (11) fra en sekundærvæskekilde (4) ved hjelp av trykkenergien fra en primær-væskesøyle (5a, 5b) som har sin nedre ende i en mottager (2), hvilken sekundærvæskekilde befinner seg på et lavere nivå enn toppen av primærvæskesøylen, ved energiutveksling innenfor et karsystem (9a-d) som er avsperret fra atmosfæren, og hvor - hevningen av sekundærvæsken (11) finner sted i form av delmengder som hver ikke er større enn volumet av karsystemet (9a-d) og hevningen skjer i to takter, - av hvilke takter den første er en sugetakt og den annen en trykktakt, - hvor en delmengde av sekundærvæsken i sugetakten som ikke er mindre enn den delmengde som skal heves, blir ført inn i det lukkede karsystem, karakterisert ved at det anvendes en trykkforskjell mellom sekundærvæskekilden (4) og mottageren (2) for primær-væskesøylen (5a, 5b), hvilken primær- og sekundærvæske står i direkte berøring med hverandre i det lukkede karsystem (9a-d), eller det er anordnet en trykk-overførende tertiærvæske (12) mellom sekundær- og primærvæsken, hvilken tærtiærvæske virker som en bevegelig anordning for overføring av trykk mellom sekundær-og primærvæsken og for å hindre blanding av disse, - og/eller at en del av trykkenergien av primærvæske-søylen (5a, 5b) brukes på direkte eller indirekte måte, - i det sistnevnte tilfelle ved å utnytte forskjellen mellom den spesifikke vekt av tertiærvæsken (12) og sekundær- og/eller primærvæsken eller ved å bruke energi akkumulert av en eller flere fjærer (16) og/eller vekten av i det minste ett bevegelig trykkoverførende, fast organ (15) som hindrer blanding av sekundærvæsken med primærvæsken, og - at den nevnte delmengde av sekundærvæsken (11) i trykktakten blir hevet ved hjelp av trykkenergi fra primær-væskesøylen (5a, 5b) til et nivå høyere enn sekundærvæskekilden (4), og en delmengde av primærvæsken (10) i hver sugetakt blir avgitt til mottageren (2).

2. Anordning for hevning av en sekundærvæske ved hjelp av trykkenergi fra en primærvæske ved hjelp av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende et synkerør (5a, 5b) anordnet mellom et øvre kilde- eller inntaksbasseng (1) og en nedre mottager- eller lagringsbeholder (2) for primærvæsken (10), et stigerør (6a, 6b) anordnet mellom et nedre kilde- eller inntaksbasseng (4) og en øvre lagringsbeholder (3) for sekundærvæsken (11), et karsystem (9a-d) som er avsperret fra atmosfæren og forbundet mellom synkerøret og stigerøret, med lukkeinnretninger (7, 8) anordnet mellom synke-røret og karsystemet samt mellom stigerøret og karsystemet, hvilket system kan forbindes med primærvæskemottageren eller -lagringsbeholderen og med sekundærvæske-inntaksbassenget eller med sekundærvæske-lagringsbeholderen og primærvæske-inntaksbassenget, karakterisert ved at karsystemet (9a-d) direkte forbinder synkerøret (5a, 5b) med stigerøret (6a, 6b) og inneholder en tertiær-væske (12) som tjener som bevegelig anordning for overføring av trykk mellom primær- og sekundærvæsken og/eller ett eller flere bevegelige trykkoverførende, faste organer som har form av et tungt legeme (15) eller er forsynt med anordninger så som en fjær (16), en tung, fast del e.l., for akkumulering av energi, hvilken tertiærvæske og/eller faste organ hindrer blanding av sekundærvæsken (11) med primærvæsken (10).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at den spesifikke vekt av tertiærvæsken (12) er forskjellig fra den spesifikke vekt av primærvæsken (10) og/eller sekundærvæsken (11) .

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den spesifikke vekt av sekundærvæsken og/eller av eventuell tertiærvæske er lavere enn den spesifikke vekt av primærvæsken og at karsystemet heller nedover fra synkerøret mot stige-røret (Fig. 3-4).

5. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at.den spesifikke vekt av sekundærvæsken og/eller av eventuell tertiærvæske er høyere enn den spesifikke vekt av primærvæsken og at karsystemet heller nedover fra stigerøret mot synkerøret (Fig. 5-6).

6. Anordning ifølge et av kravene 2-5, karakterisert ved at karsystemet er forsynt med en pumpe som tjener til å levere sekundærvæsken til karsystemet.

7. Anordning ifølge et av kravene 2-6, karakterisert ved et flertall synkerør, stigerør og karsystemer koblet i parallell.