NO142079B - Triazolo-isokinolin-derivater med befruktningshindrende virkning - Google Patents

Description

Preparater til å fremme planters vekst og spiring av frø.

Foreliggende oppfinnelse angår preparater til behandling av planter og frø for å fremme deres vekst.

Det er gjort den overraskende erkjen-nelse av oljesyre og linolsyre og/eller estere av disse syrer i blandinger viser synergistiske egenskaper med hensyn til aktivitet til å fremme planters vekst.

De nye preparater ifølge oppfinnelsen

utmerker seg ved at de inneholder en overveiende mengde av en inert bærer og en vekstfremmende mengde av en synergistisk blanding av en forbindelse med den generelle formel:

CH,,(CH2)7CH=CH(CH2)7COOR

i hvilken R betegner hydrogen eller et alifatisk hydrocarbonradikal med ikke mer enn 12 carbonatomer, og en forbindelse med den generelle formel: CH.)(CH2)4CH=:CHCHgCH=CH(CH2)7COOR i hvilken R har den ovenfor angitte betyd-ning, hvilken synergistiske blanding inneholder 40—60 pst. av den ene av de to typer aktive forbindelser, mens den reste-rende i det vesentlige utgjøres av den annen forbindelse. Særlig foretrekkes estere i hvilke de nevnte hydrocarbonradikaler ikke har mer enn 8 carbonatomer.

Illustrerende eksempler på oljesyre-og linolsyreestere som er egnet til anvendelse i preparater ifølge oppfinnelsen er følgende: methyl-, ethyl-, n-propyl-, iso-propyl-, allyl-, propargyl-, n-butyl-, iso-butyl-, sek-butyl-, t-butyl-, n-amyl-, iso-amyl-, t-amyl-, n-hexyl-, n-octyl-, 2-ethyl-hexyl-, capryl-, n-decyl-, t-dodecyl- og laurylestere.

En særlig egnet kilde for blandinger av oljesyre og linolsyre for anvendelse ifølge oppfinnelsen er de fettsyrer som erholdes ved fraksjonering av tallolje. En typisk sammensetning av slike blandinger er ca.

2 pst. harpikssyrer, 2 pst. uforsåpbart, 2

pst. mettede fettsyrer, 46 pst. linolsyre og

48 pst. oljesyre. Talloljefettsyrene kan anvendes som de foreligger, i preparatene ifølge oppfinnelsen, eller de kan før an-vendelsen forestres med alkoholer til estere som er egnet for dette formål. Alternativt

kan oljesyre og linolsyre erholdt fra andre

kilder blandes og forestres, og den erholdte

blanding anvendes i preparatene ifølge

oppfinnelsen. En synergistisk blanding kan bestå av oljesyre og en linolsyreester eller

omvendt, av linolsyre og en oljesyreester.

Blandingen kan også bestå av estere, f. eks. methyloleat og n-butyl-linoleat. Om ønskes kan også blandinger av forskjellige alkoholer anvendes til å forestre oljesyren eller linolsyren eller begge syrer.

Den synergistiske virkning med hensyn til å fremme veksten av planter og spiring av frø er fremtredende for blandinger som er sammensatt av fra 40 til 60 pst. oljesyre og/eller oljesyreestere, mens resten er linolsyre og/eller linolsyreestere. De foretrukne preparater inneholder om-trentlig like vektsmengder av hver be-standdel, altså de mengdeforhold man har i tallolje. Normalt og av praktiske grunner foretrekkes det å anvende mettede alkoholer med uforgrenet carbonkjede til for-estring av fettsyrene når det ønskes at blandingene skal inneholde estere.

Det foretrekkes å påføre blandingene av syre og/eller estere på planter og frø sammen med inerte bærere i konsentrasjoner av aktivt stoff innen området fra ca. 0,0001 pst. til ca. 1,0 pst., fortrinnsvis i området fra ca. 0,001 til ca. 1 pst. Normalt påføres blandingene av syre og/eller estere på planter i mengdeforhold fra ca. 10 g til ca. 6,0 kg pr. dekar, fortrinnsvis fra ca. 50 g til ca. 1 kg pr. dekar.

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan påføres planter og frø på mange forskjellige måter, men det foretrekkes å påføre dem ved å besprøyte plantene med en vandig oppløsning eller suspensjon av de aktive stoffer, i konsentrasjoner som er tilstrekkelige til å fremme plantenes vekst i den ønskede grad. Preparatene kan også påføres plantene ved dypning når det gjel-der potteplanter, ved bestøvning med blandinger av de aktive stoffer og inerte pul-vere, eller på andre vanlige måter. Preparatene kan også tilføres plantene indirekte ved behandling av jordbunnen, hvorved de aktive stoffer absorberes av plantene gjen-nom deres røtter. En ytterligere påførings-metode består i at man suspenderer fine partikler av de aktive stoffer i en strøm av luft eller annen gass som derpå blåses mot plantene. Preparatene kan også fordeles på plantene i ufortynnet tilstand eller i pul-verform. Når de aki ve stoffer påføres i fortynnet tilstand, hva der i alminnelighet er fordelaktig, kan der anvendes oppløs-ninger i konsentrasjoner hvor de lett lar seg behandle, og som ikke frembringer be-skadigelse av plantene ved giftvirkning. Den mengde av de aktive stoffer som på-føres plantene, må minst være tilstrekkelig stor til å fremme veksten av de spesielle planter som behandles. Likeledes må konsentrasjonen være tilstrekkelig til at der frembringes sådan virkning. Dette vari-erer i noen grad med de spesielle planter som behandles og med hvilken type av vekst det ønskes å fremme.

Når de aktive stoffer påføres i media som de er oppløselig i, f. eks. vann, alkohol, er det selvfølgelig ikke nødvendig å anvende dispergeringsmidler, men det kan være fordelaktig å tilsette fuktningsmid-ler for å oppnå en høy effektivitet. Da de aktive stoffer er meget lite oppløselige i rent vann, vil det være nødvendig, når vann anvendes alene, å tilsette emulgatorer for å holde dem i dispergert tilstand. Som emulgatorer kan der anvendes alkylbenzen-sulfonater, polyalkylenglycoler, salter av sulfaterte alkoholer med lang carbonkjede og sorbitan-fettsyreestere. Andre emulgatorer som kan anvendes, er angitt f. eks. i U.S. Department of Agricultural Bulletin No. E607.

De aktive stoffer kan også påføres i form av oppløsninger eller suspensjoner i organiske oppløsningsmidler, som f. eks. flytende hydrocarboner, forutsatt at disse oppløsningsmidler er praktisk talt ugiftige overfor planter.

Når de aktive stoffer påføres i blanding med inerte pulverformige bærere, kan der anvendes bærere som f. eks. talkum, bentonit, kiselgur, diatoméjord osv.

I det følgende beskrives som eksempler noen utførelsesformer for oppfinnelsen.

Eksempel 1.

I dette eksempel beskrives den vekstfremmende virkning av noen preparater ifølge oppfinnelsen på en bønneart («pinto beans»). I de utførte forsøk ble bønne-plantene behandlet 7 døgn efter at de var sådd. Hver plantes bladender ble behandlet med 0,01 ml oppløsning. Planter til kontrollprøver ble behandlet med 0,01 ml 50 pst.'s ethanol, mens de andre planter ble behandlet med en 0,01 vektspst.'s opp-løsning av det aktive stoff i 50 pst.'s ethanol. Forsøkene ble utført i drivhus. Be-dømmelse av vekst ble utført 2 uker efter behandlingen og ble basert på plantenes gjennomsnittlige høyde i forskjellige grupper. Resultatene av disse forsøk er opp-ført i nedenstående tabell.

Av de data som er oppført i ovenstå-ende tabell, sees det at methyllinoleat gir en forhindring på 36 pst. av bønnenes vekst, mens methyloleat stimulerer veksten med 23 pst. Det kunne da ventes at en blanding av disse to stoffer i forholdet 50:50 ville gi en liten forhindring av plantenes vekst. Derimot gir en blanding av disse to første i forholdet 50:50 meget overraskende en 115 pst.'s økning i plantenes vekst, i sammenligning med kontrollprø-ven. Der ble herved anvendt en 0,05 pst.'s oppløsning av begge estere i 50 pst.'s ethanol. Det fremgår videre av tabellen at en blanding i forholdet 50:50 av oljesyre og linolsyre, dvs. et blandingsforhold i tallolje, gir en 75 pst.'s økning av bønneplan-tenes vekst. Methylestere av talloljefettsyrer gir den samme vekstøkning, nemlig 115 pst., dvs. den samme økning som den i tabellen angitte blanding av methylestere i forholdet 50:50. Det fremgår videre av tabellen at n-butylestere av talloljefettsyrer er bemerkelsesverdig bedre enn met-hylestrene, idet de førstnevnte gir en vekstøkning på 200 pst. i sammenligning med kontrollprøven.

Eksempel 2.

I dette eksempel beskrives den vekstfremmende virkning av noen preparater ifølge oppfinnelsen på to forskjellige varie-teter av erteplanter, nemlig Alaska-erter og erteplanter av varieteten «Little Marvel». I disse forsøk ble plantene undersøkt i grupper på hver 15 planter. Behandlingen av plantene med preparatene ble ut-ført 14 døgn efter at ertene var sådd. Hver plante ble besprøytet med 1 ml av en opp-løsning av det aktive stoff i ethanol, med konsentrasjon 0,01 vektspst. I kontrollprø-vene ble hver plante besprøytet med 1 ml av en oppløsning i 5 pst.'s ethanol av «Atlox 1256» med konsentrasjon 0,1 pst. Alaska-ertene ble innhøstet 5 døgn efter at ertene var satt, og ertene av kvalitet «Little Marvel» ble innhøstet 77 døgn efter dette tids-punkt.

Følgende observasjoner ble gjort: n-butylesterne av talloljefettsyrer påskyndet blomstringen av Alaska-erteplantene, mens plantenes høyde øket hva angår varieteten «Little Marvel». Videre øket vekten i frisk tilstand for plantene av sistnevnte varietet (eksklusive røttene). Erternes vekt i tørr tilstand øket for begge varieteters vedkom-mende. Der ble videre observert at også talloljefettsyrer påskyndet blomstringen av Alaska-erteplanter.

Totalkonklusj onen av disse forsøk med erteplanter er at preparater ifølge oppfinnelsen viser lovende egenskaper med hensyn til å fremme veksten av erteplanter.

Eksempel 3.

I dette eksempel angis virkningen av noen preparater ifølge oppfinnelsen på hodesalats røtter. Eksemplet omfatter også behandlingen av hodesalat-frø. Aceton ble anvendt i kontrollprøvene, og 0,1 vektspst.'s oppløsning av det aktive stoff i aceton ble anvendt i de øvrige prøver. Til hver behandling ble der anvendt ca. 100 frø som ble behandlet med 10 ml av en oppløsning av det aktive stoff ved å helde oppløsnin-gen over frøene som var anbragt på et filtrerpapir. Efter behandlingen lot man frøene tørre en y2 time så at acetonet for-dampet. Frøene ble derpå anbragt på fuk-tig filterpapir i Petriskåler under fluorise-rende lys. Efter et tidsrom på 48 timer efter behandlingen ble de fem lengste røtter i hver gruppe målt.

Av disse forsøk fremgikk det at både talloljefettsyrer og butylestere av disse syrer stimulerte røttenes vekst i bemerkelsesverdig grad.

Eksempel 4.

I dette eksempel beskrives den stimu-lerende virkning av preparater ifølge oppfinnelsen på blomstringen av geraniumplanter. De anvendte planter var 4y2 mndr. gamle. Som kontrollvæske ble der også her anvendt en oppløsning med konsentrasjon 0,1 pst. av «Atlox 1256» i 5 pst.'s ethanol. For de øvrige forsøk ble der anvendt en oppløsning av det aktive stoff i 5 pst.'s ethanol, med konsentrasjon 100 deler pr. million deler. Av disse oppløsninger ble der anvendt 6 ml pr. plante. Plantene ble un-dersøkt i grupper på fem planter. Observasjoner av plantene ble foretatt i løpet av 6 uker efter behandlingen.

Disse forsøk viste at både talloljefettsyrer og butylesterne av disse syrer stimulerte blomstring av geraniumplanter, dvs. planter som var behandlet med preparatene ifølge oppfinnelsen utviklet flere bloms-ter enn kontrollprøvene.

Claims (5)

1. Preparater som fremmer veksten av planter og frø, karakterisert ved at de inneholder en overveiende mengde av en inert bærer og en vekstfremmende

mengde av en synergistisk blanding av en forbindelse med den generelle formel:

(i hvilken R betegner hydrogen eller et alifatisk hydrocarbonradikal med ikke mer enn 12 carbonatomer) og en forbindelse med den generelle formel: i hvilken R har den ovenfor angitte be-tydning, hvilken synergistisk blanding inneholder 40—50 pst. av den ene av de to typer aktive forbindelser, mens det reste-rende i det vesentligste utgjøres av den annen forbindelse.

2. Preparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at nevnte blanding består av talloljefettsyrer.

3. Preparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at nevnte blanding består av methylestere eller butylestere av tallolje-fettsyrer.

4. Preparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at blandingen består av estere av alkoholer med uforgrenet carbonkjede og med ikke mer enn 8 carbonatomer.

5. Preparat ifølge påstand 4, karakterisert ved at blandingen består av estere, fortrinsvis methylestere, av oljesyre og linolsyre i forholdet 50:50.