NO142073B - Fremgangsmaate til sammenfoeyning av et fast lag av et ved oppvarming oppblaerende materiale til et annet platemateriale - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte til sammenføyning av et fast lag av et ved oppvarming oppblærende materiale til et annet platemateriale.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for sammen-føyning av et fast lag av et ved oppvarming oppblærende materiale understøttet av et bæremateriale, med et annen platemateriale for dannelse av et lystransmitterende laminat.

I bygningsindustrien kreves noen ganger lystransmitterende plater f.eks. som skillevegger og slike skillevegger må til tider oppfylle visse krav til brannsikkerhet. Hvis f.eks. skilleveggen eller platen utsettes for et spesielt temperaturkretsløp over en viss tid, kan disse krav bestå i at platen må beholde styrken uten å knuse, at platen skal være fullstendig brannsikker, at den skal virke som et skjold mot infrarød bestråling og at den side som vender bort fra varmekilden ikke skal bli så varm at det oppstår alvorlig risiko for forbrenning av en person som be-rører den.

Det er klart at en vanlig glassplate ikke vil oppfylle disse krav over særlig lang tid, og man har følgelig foreslått laminerte plater hvor et lag av oppblærende materiale er laminert mellom to glassplater. Slike paneler er fremstilt ved å avsette et lag av oppblærende materiale på en første glassplate, tørke sjiktet og sammenføye det med en andre glassplate ved hjelp av et plastmateriale som polyvinylbutyral. Selv om dette har i stor grad oppfylt de ovenstående krav, er fremstillingsmåten beheftet med visse ulemper, særlig når det gjelder omkostninger og vanske-ligheter ved å bruke plater av polyvinylbutyral.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å til-veiebringe en ny metode for fremstilling av lysgjennomskinne-

lige laminater for bruk som plater som ved brann eller sterk varme har tilfredsstillende motstandskraft.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveie-brakt en fremgangsmåte for sammenføyning av et fast lag av et ved oppvarming oppblærende materiale understøttet av et bæremateriale, med et annet platemateriale for dannelse av et lystransmitterende laminat, hvor bærermaterialet omfatter et vitrøst ark og hvor det andre platematerialet omfatter et vitrøst ark med eller uten et lag av oppblærende materiale, idet det oppblærende materialet omfatter et hydratisert metallsalt, og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at det andre platematerialet og laget forenes til dannelse av laminatet uten anvendelse av et mellomliggende lag av klebende materiale etter fukting av minst en av kontaktflatene med vann slik at vann foreligger i kontaktøyeblikket og aktiverer det oppblærende lag slik at det bindes direkte til nevnte andre platemateriale.

Dette er en meget velegnet sammenføyningsmåte for fremstilling av laminerte, brannsikre paneler. I det minste ved foretrukne utførelser av metoden oppnås fordeler med reduserte omkostninger og øket gjennomskinnelighet. Ovennevnte bærer-materiale kan f.eks. være en midlertidig bærer for det oppblærende lag, som f.eks. den støpeform hvor laget dannes.

Med den benyttede betegnelse "vitrøs" menes her gjen-stander av glass eller vitrokrystallinsk materiale. Vitrøse materialer kan fremstilles ved å varmebehandle glass slik at man innfører en eller flere krystallfaser i glasset. Vitrøse ark eller plater kan gi styrke til nevnte laminat uten i vesentlig grad å forringe lysgjennomgangen.

Et oppblærende lag påføres fortrinnsvis i våt tilstand fulgt av tørking siden dette har vist seg mest gunstig i praksis.

Man fortsetter tørkingen med fordel inntil det oppblærende materiale danner et fast, sammenhengende lag. Dette trekk letter behandlingen av materialet under fremstillingsprosessen. Fukting av overflaten på laget av oppblærende materiale har den fordel at man fjerner gassformige blærer og inneslutninger og andre overflate-ujevnheter, og dette er en meget stor fordel når det gjelder platens gjennomskinnelighet. Fortrinnsvis blir begge flatene som skal føres i kontakt med andre plater, fuktet før sammenlegningen siden dette gir en bedre binding.

Nevnte andre plate omfatter med fordel et lag av slikt oppblærende materiale. Dette er en meget enkel og hensikts-messig metode for dannelse av et lag av oppblærende materiale

med øket tykkelse i en ferdig plate.

Nevnte oppblærende materiale består med fordel av et hydratisert métallsalt. Fortrinnsvis velges dette hydratiserte metallsalt blant: alkalimetallsilikater som natriumsilikat, aluminater, plumbater, stannater, alunforbindelser, borater og fosfater.

Fortrinnsvis er nevnte sjikt av oppblærende materiale

et gjennomskinnelig fast lag ved romtemperatur, sjiktet har fortrinnsvis en tykkelse på mellom 0,1 og 8 mm, optimalt mellom 0,1 og 3 mm, f.eks. 0,8 til 1 mm.

Det oppblærende materiale påføres på nevnte bærelag fortrinnsvis som en vandig oppløsning. Når man benytter natriumsilikat er det en fordel å benytte en oppløsning hvor vektfor-holdet Si02:Na20 er lik 3,3-3,4 og med en spesifikk vekt lik 37-40° Baumé.

Det oppblærende materiale kan påføres i våt tilstand ved helling, dypping eller sprøytning og det kan påføres som et enkelt lag eller bygges opp som flere sjikt som tørkes før neste sjikt påføres.

Et slikt lag av oppblærende materiale blir med fordel tørket i en strøm av varmluft med regulert temperatur og fuktighet, f.eks. luft ved 35°C og 50% relativ fuktighet. Slik varmluft kan f.eks. komme fra en vifte.

Når man bruker natriumsilikat som oppblærende materiale, er det en fordel å tørke sjiktet til det inneholder mellom 3 0 og 40 vekt-% vann. Man skal huske at sjiktets egensammenheng vil øke med redusert vannmengde, men at sjiktet vil være desto mer effektivt som oppblærende brannskjerming jo mere vann som finnes i sjiktet.

Fortrinnsvis føres overflatene i gjensidig kontakt ved

å skli den ene flate over den andre inntil de passer overens. Dette utelukker muligheten for at luft innleires mellom flatene.

I henhold til den mest foretrukne utførelse, blir overflatene fuktet og vasket med en metode som består i å dyppe den i et bad av oppløsningsmiddel. Dette viser seg å være en meget enkel måte til å oppnå jevn fukting. Badet kan med fordel ha romtemperatur.

Fortrinnsvis føres flatene i kontakt med hverandre mens . de er nedsenket i badet. Dette viser seg å forbedre slutt-

produktets kvalitet.

Det er en særlig fordel å la arkene eller platene være nedsenket i badet etter at de er ført i kontakt med hverandre. Hvis platene holdes nedsenket i 3-24 timer etter sammensetning til en brannsikker plate, finner man at sjiktet av oppblærende materiale er oppløst et stykke omkring platens omkrets. Dette etterlater da en fure eller et spor som med fordel kan brukes for innføring av en tetningsforbindelse som beskytter det oppblærende materiale mot atmosfærekontakt.

Enten et slikt spor finnes eller ikke, er det en fordel at et tetningsmateriale påføres omkring platekantene etter sammensetning og tørking for å innelukke det oppblærende laget mot atmosfærepåvirkning.

Det er en mulighet at sporet er utført i separate stykker, men fortrinnsvis er det kontinuerlig omkring platens omkrets.

Med fordel er minst én og helst alle flatene på en plate av glass eller glasskjeramisk materiale som kommer i kontakt med et sjikt av oppblærende materiale forsynt med et beskyttelseslag som består av en forbindelse som hindrer samvirke eller reaksjon mellom denne flaten og det oppblærende materiale. Et slikt lag er fortrinnsvis et belegg av vannfri metallforbindelse.

Fortrinnsvis blir nevnte oppblærende materiale valgt blant gruppen aluner, borater og alkalimetallsilikater, og nevnte vannfrie metallforbindelse som danner det beskyttende belegg, velges blant zirkoniumoksyd og vannfri aluminiumfosfat, men ved alternative og gode utførelser består nevnte oppblærende materiale av hydratisert aluminiumfosfat og den vannfrie metallforbindelse som danner et beskyttende belegg, velges blant gruppen titanoksyd, zirkoniumoksyd, tinnoksyd og vannfri alumini-umf osf at. Det beskyttende belegget utgjør fortrinnsvis en tykkelse på mellom 100 og 1000 Ångstrøm.

Vannugjennomtrengelige plastfolier, f.eks. av polyvinylbutyral danner også meget tilfredsstillende beskyttelseslag.

Oppfinnelsen skal nå eksemplifiseres i forbindelse med

de medfølgende tegninger hvor:

fig. 1 viser et snitt gjennom en brannskjermende plate under sammensetning,

fig. 2 viser et tilsvarende snitt gjennom en annen brannskjermende plate, og

fig. 3-5 viser detaljer av kantområdene omkring brannskjermende plater.

Eksempel

Det ble laget en brannskjermende plate som vist på fig. 1. Platen består av to glassplater 1 og 2 med tykkelse 3 mm og et

lag av oppblærende materiale med tykkelse 2,5 mm ovenpå først-nevnte. For påføring av laget 3 benyttet man hydratisert natriumaluminiumsulfat i vandig oppløsning. Denne oppløsning ble på-ført på den ene siden av den første glassplaten i horisontal stilling og ved 20°C. Man lot oppløsningen bre seg ut over platen og tørket den ved å rette en varmluftsstrøm over platen fra en vifte. Når sjiktet var tørt, ble det dusjet med vann og den andre glassplaten 2 ble sklidd over sjiktet som vist på tegningen inntil kantene stemte overens. Platen ble derpå tørket slik at de to glassplatene ble sammenføyd med mellomsjiktet til en plate med en kant som vist på fig. 3. For å påskynde denne tørkingen kan platen oppvarmes, men man må være forsiktig slik at oppvarming-en ikke er så sterk at den tvinger natriumaluminiumsulfatet til å avgi hydratvannet. Man kan skjære et spor i platekanten ved å fjerne det hydratiserte aluminiumsulfat langs en randsone 4 omkring platen som vist på fig. 4.

Ifølge en variant av dette eksempel tørkes det påførte

lag av hydratisert natriumaluminiumsulfat som ovenfor og den belagte plate nedsenkes i et vannbad. Den andre glassplate 2

blir derpå sklidd overett med førstnevnte og den sammensatte plate henlagt i badet tilstrekkelig lenge til at kantområdet 4 løses ut som vist på fig. 5.

Som ennå en variant blir overflaten av glassplatene som skal vende inn mot platen, beskyttet fra direkte kontakt med det oppblærende materiale ved påføring av et beskyttende belegg av vannfri aluminiumfosfat med tykkelse 500 Ångstrøm. Et belegg som sistnevnte kan dannes slik: en oppløsning i alkohol av 1 mol vannfri aluminiumtriklorid og vannfri fosforsyre fremstilles. Denne oppløsning kan påføres på oversiden av horisontale glassplater og bres ut under egen vekt til et jevnt belegg. Platene tørkes og anbringes i ovn ved 4 00°C. Dette gir et sterkt heft-ende belegg av vannfri aluminiumfosfat.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for sammenføyning av et fast lag av et ved oppvarming oppblærende materiale understøttet av et bæremateriale, med et annet platemateriale for dannelse av et lystransmitterende laminat, hvor bærermaterialet omfatter et vitrøst ark og hvor det andre platematerialet omfatter et vitrøst ark med eller uten et lag av oppblærende materiale, idet det oppblærende materialet omfatter et hydratisert metallsalt, karakterisert ved at det andre platematerialet og laget forenes til dannelse av laminatet uten anvendelse av et mellomliggende lag av klebende materiale etter fukting av minst en av kontaktflatene med vann slik at vann foreligger i kontaktøyeblikket og aktiverer det oppblærende lag slik at det bindes direkte til nevnte andre platemateriale.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at begge overflatene som skal føres i kontakt med hverandre, fuktes før denne kontakt.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at overflatene føres i kontakt med hverandre ved å skli den ene over den andre inntil platene er overrett.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at overflatene fuktes ved at de nedsenkes i et bad av nevnte oppløsningsmiddel.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at overflatene føres i kontakt mens de er nedsenket i badet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at platene holdes nedsenket i badet i 3-24 timer etter foreningen.