NO141904B - Fremgangsmaate for fremstilling av absorberende papir - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte av den art som

er angitt i krav l's ingress.

En fremgangsmåte av denne art er kjent fra US patent nr. 3.301.746, hvor den foreslåtte innpregningsduk kan være kvadrat-eller diagonalvevet og kan ha en vilkårlig spesifikk oppbygning omfattende eksempelvis laerretsvevning eller 1-2 kypervevning. I henhold til det nevnte patent foretrekkes det en innpregningsduk med 8-24 masker pr. cm, og at filamentene har en diameter i området 0,2 - 0,6 mm.

Papir-ark fremstilt i henhold til US-patent nr. 3.301.74 6 under anvendelse av 1-2 kyper-pregeduk (i det etterfølgende også betegnet med semikyper tekstil eller semikyper-inntrykningstekstil) utviser egenskaper tilsvarende, i de fleste forhold, papirark fremstilt under anvendelse av en enkeltvevet, inntrykningstekstil med filamenter av ca. den samme diameter, når semi-kyper-tekstilen er installert slik at dens vanlige "rett"-side anvendes til å inntrykke den ukompakterte papirhane. Dette skyldes det faktum at den konvensjonelle "rett"-side av semikyper-tekstil, under antagelse av at tekstilen har jevne fremspringningshøyder på dens baneberørende side, vil den danne et punkt-strek-mønster, hvori strekinnpresningenes lengdeakser er parallelle med maskinens tverretning og lengdeaksene av punktinntrykningene er parallelle med maskinretningen. Strekinntrykningene følger av hvert veft-filament som i et gjentagende mønster føres under et varpefilament og deretter over de to neste varpefilamenter, mens punkt-inntrykningene kommer fra hvert varpefilament som i et gjentagende mønster føres over et veftfilament og deretter under de neste to veftfilamenter på tekstilens konvensjonelle rettside. Når fiberark innpresset ved den konvensjonelle rettside av en semi-kyper-tekstil, som beskrevet ovenfor sjabres fra tørkesy-linderen vil punkt-strek-fremspring-inntrykkene i det vesentlige være innrettet mellom kreppefolden, De erholdte kreppefolder er derfor i det vesentlige uavbrutt tvers over arkets overflate. Papirark fremstilt under anvendelse av den konvensjonelle rettside av en semikyper-innpressings-tekstil utviser egenskaper i det vesentlige tilsvarende til papirark fremstilt under anvendelse av en enkeltvevd innpresnings-tekstil, dvs. et lett, mykt volu-minøst og absorberende papirark som er særpreget med jevne kreppefolder som utstrekker seg i det vesentlige uavbrutt tvers over arkets bredde.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe

en fremgangsmåte av den nevnte type, ved hvilken det kan fremstilles et bløtt, voluminøst og absorberende papirark, som utviser forbedret tverrstrekkstyrke såvel som forbedret bløthet, overflategrep og draperingsevne, sammenlignet med papirark fremstilt i henhold til det nevnte US-patent, og dette oppnåes ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte som er særpreget ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del.

Anvendelse av "bak"-siden av en semikyper-pregeduk for å mønstre en ikke-kompaktert papirbane gir et strek-prikk-knutemønster. hvori langsaksene av strek-innpresningene er innrettet parallell med papirmaskinens maskinretning og lengdeaksene av prikkinnpresningene er innrettet parallelt med maskinens tverretning. Strek-innpresningene dannet fra hvert varpfilament som passeres i et gjentagende mønster under et veftfilament og deretter over de to neste veftfilamenter, mens punktinnpresningene' er et resultat av hvert veft-filament som i et gjentagende mønster er ført over et varpefilament og deretter de to etterfølgende varpefilamenter på baksiden av tekstilen.

Papirark mønstret med baksiden av en slik semikyper-innpresnings-tekstil vil til forskjell fra papirark mønstret med enten enkelt-vevet tekstil eller med den vanlige rettside av et semikyper-tekstil, utvise et diamant- eller stjerneformet mønster etter krepping. Strek<p>regningene vil nemlig forløpe på tvers av kreppefoldene, hvorved det oppnåes en forøket strekkevne på tvers av maskinretningen, forbedret bløthet, forbedret overflategrep og draperingsevne, hvilket også kan tilskrives at strekinnpregningene, sett i en retning på tvers av maskinretningen vil overlappe hverandre. Størrelsen av knuteinnpregningsarealet på tekstilets bakside er avgjørende for hvor langt strekinnpregningene og <p>rikkinnpregningene blir, og det foreslåtte knuteinnpregningsareal, nemlig 20-50 % av tekstilets samlete overflateareal har vist seg å gi det ønskede resultat. Et knuteinnpregningsareal av denne størrelsesorden kan oppnåes ved avslipning, slik det også er kjent fra US-patent nr. 3.573.164.

I den hensikt; å maksimere de fordelaktige effekter ved å av-slipe de fremstikkende overflater på baksiden av et semikyper-innpresningstekstil, er det funnet at det er onskelig å oppnå

et semi-kyper-tekstil med jevne trådfremstikningshdyder og med minimalt fritt areale på dets bakside for en avslipnings-prosess på begynnes. Jevne fremspringningshoyder tillater en storre forokelse av fremspringinntryknings-arealet, mens faren for en fullstendig gjennomslipning av et spesielt filament minimaliseres. I tillegg hvis fremspringningshoydene er jevne for en nedslipningsprosess igangsettes, vil det resulterende innpresningsmonster etter slipning være jevt fordelt.

Fordi tekstilen som anvendes for innpresningsforhold i henhold til US-patent nt. 3.3ol.746 utsettes for forhoyde temperaturer under anvendelse, er det onskelig å varmestabilisere tekstilens dimensjoner for denne underkastes en nadslipnings-prosess for å oke dens fremspring-, inntryknings-areale. Hvis dette ikke gjores, blir den jevne innpresningsoverflate erholdt ved noy-aktig vevning av tekstilen og nedslipning av den baneberorende overflate av tekstilen for anvendelse, vil tekstilen ha en tendens til varpning når dens temperatur blir forhøyet,

hvorved flesteparten av de fordeler som erholdes ved slik om-hyggelig forbehandling går tapt.

En måte for behandling av en dimensjonelt varmestabilisert, enkeltvevet monofilament polymerfiber-tekstil med jevne fremspringningshoyder og minimalt fritt areale på hver side av tekstilen, er åpenbart i US-patent nr. 3.473.576. En enkeltvevet tekstil fremstilles av valgte polymere varpmonofilamenter med et relativt hoyt varmeindusert krympepotensial og ytterligere ved valg av en initial varpmonofilament-avstand i veven i henhold til en matematisk ligning vist i det nevnte US-patent nr. 3.473.576. <p>olymere innstikningsmonofilamenter utvelges som har et relativt lavt varmeindusert krympepotensial og disse innstikningsmonofilamenter veves og behandles mekanisk i veveprosessen til en enkeltvevet tekstil med en initialtykkelse som beregnes i henhold til en ytterligere matematisk formel, som er vist i det nevnte US-patent nr. 3.473.576.

Etter den initiale veveprosess,bringes tekstiltråd-fremspringene til jevn hoyde på begge sider av tekstilen og det minimale frie arealet av denne fikseres ved en varmekrympe-behandling som bibeholder tekstilen i varpspenning, hvilket tillater at denne krymper i innstikningsretningen. På hverandre folgende varmebehandlinger gjentas inntil den av monofilament, polymer-fiber enkelvevede tekstiler ikke krymper ytterligere ved behandlings temperaturen, ved hvilket punkt den sies å være "fastlåst", dvs. ingen ytterligere krympning finner sted, hvis tekstilen senere under bruk underkastes forhoyde temperaturer tilsvarende behandlingstemperaturen.

Det er viktig å bemerke at som folge av enkeltvevningens symmetri oppnås det samtidig jevn trådfremsprings-hoyde og minimalt fritt areale på begge sider av tekstilen når veve- og varmebehandlings-prosessen i henhold til det nevnte US-patentet nr. 3.473,576 anvendes. Dette er ikke tilfelle for en semikypar-vevet tekstil. Hvis et monoEilament, polymerfiber semikyper-tekstil underkastes

en varmebehandling tilsvarende den som beskrevet i forbindelse med det nevnte US-patent, vil trådfremspringene på den konvensjonelle

forside av tekstilen befinne seg i et felles plan før trådfremspringene på baksiden på tekstilen har nådd en jevn høyde. Således for at trådfremspringene på baksiden av tekstilen skal bli plane,må tekstilen underkastes en ytterligere varmebehandling. Den ytterligere varmebehandling, som er nødvendig for å gjøre fremspringningshøydene på baksiden av tekstilen jevne,forårsa-ker at fremspringningshøydene på den vanlige forside av tekstilen igjen blir ikke-jevne.

Derfor må den initiale varpefilament-avstand og tykkelse for semikyper-tekstil, som er nødvendig for å gi et minimalt fritt areal og jevne fremspringningshøyder på baksiden av tekstilen etter varmebehandling, bestemmes eksperimentelt ved forsøk-feil-metoden. Med hensyn til størrelsen av knuteinnpregningsarealet på baksiden av tekstilen, skal det ytterligere bemerkes at et sådant stort knuteinnpregningsareal bidrar vesentlig til det tør-re produkts endelige bruddstyrke, fordi det store areal nedset-ter faren for avrivning av fiberbindingene.

Oppfinnelsen skal forklares under henvisning til de vedlagte tegninger, hvori

Fig. 1 viser et plansnitt av en forstørret del av en konvensjonell høyre semikyper, monofilament polymerfiber-tekstil sett fra baksiden, dvs, fra den side av tekstilen, som i henhold til teknikkens stand normalt ikke bringes i kontakt med banen. Monofilament polymerfiber semikyper-tekstilen er vist før noen nedslipningsbehandling og før anvendelse som et endeløst eller kontinuerlig tekstilbelte ved papirfremstilling eller ved frem-stillingsprosesser for ikke-vevede tekstiler. Fig. 2 er et forstørret tverrsnitt av semi-kyper-tekstilen vist i fig. 1, tatt sett i maskinens tverretning (CD) langs linjen 2-2 i fig. 1, hvorav det sees de relativt høye og glatte knute-overflåtene av varpefilamentene på hver side av tekstilen. Fig. 3 er et forstørret tverrsnitt av semikyper-tekstilen vist i fig. 1 og 2, sett i maskinretningen (MD) langs linjen 3 - 3. i fig. 1, hvilket tverrsnitt viser et relativt lavere nivå og de glatte knuteoverflater av innstiknings- eller veftfilamentene. Fig. 4 er en forenklet illustrasjon av et forstorret del-riss av et ukreppet papirark som har blitt monstret under anvendelse av en konvensjonell rettside av en semikyper-tekstil, såsom vist i fig. 1-3. Lengdeaksen av punkt-inntrykningene dannet av varpefilamentene er anordnet parallelt med maskinretningen. Fig. 5 er en forenklet illustrasjon av et forstorret del-riss av et ukrympet papirark som er monstret under anvendelse av baksiden av en semivarpe-tekstil såsom vist i fig. 1-3. Lengdeaksene av p rikk-innpresningene dannet av varpefilamentene

er anordnet parallelt med maskinretningen.

Fig. 6 er et forstorret tverrsnitt av et monofilament polymerfiber, semivarpe-tekstil såsom vist i fig. 1-3, sett i maskinretningen og tatt langs et punkt tilsvarende linjen 2-2

i fig. 1, etter at tekstilen har vært utsatt for en varmebehandlings-prosess tilstrekkelig til å danne jevne fremspringhoyder på den konvensjonelle rettside av tekstilen.

Fig. 7 er et forstorret tverrsnitt av semikyper-tekstilen

vist i fig. 6, sett i maskinretningen tatt fra et punkt tilsvarende linjen 3 - 3 i fig. 1.

Fig. 8 er en forenklet illustrasjon av et forstorret delgrunnriss av et ukreppet papirark, som er monstret under anvendelse av den konvensjonelle rettside av en monofilament polymerfiber, semikyper-tekstil såsom vist i fig. 6 og 7. Lengdeaksene av strek-innpresningene dannet av innstikning eller veftfilamenter er innrettet parallelt med maskinens tverretning> mens lengdeaksene av prikk-innpresningene dannet av varpefilamentene er innrettet parallelt med maskinretningen. Fig. 9 er en forenklet illustrasjon av et forstorret delgrunnriss av et ukrympet papirark,som er monstret under anvendelse av baksiden av en semikyper-tekstil slik som illustrert i fig. 6 og 7. Lengdeaksene av strek-inntrykningene dannet av varpefilamentene er innrettet parallelt med maskinretningen. Fig. lo er et forstorret tverrsnitt av en monofilament polymerfiber, semikyper-tekstil slik som vist i fig. 1 - 3 og 6 - 7, sett i maskinretningen og tatt langs et punkt tilsvarende linjen 2 - 2 i fig. 1, etterat tekstilen har vært underkastet en varmebehandling-prosess tilstrekkelig til å danne jevne fremstikningshoyder og minimalt fritt areale på baksiden av tekstilen. Det bor bemerkes at på dette punkt er fremstiknings-hdydene på den konvensjonelle rettside av tekstilen ikke lenger j evn. Fig. 11. er et forstorret tverrsnitt av semikyper-tekstilen vist i fig. lo sett i maskinretningen og tatt langs et punkt tilsvarende linje 3 - 3 i fig. 1. Fig. 12 er en forenklet illustrasjon av et forstorret delgrunnriss av et ukreppet papirark,som er monstret under anvendelse av den konvensjonelle forside av en semikyper-tekstil, såsom vist i fig. lo og 11. Lengdeaksene av strek-innpresningene dannet av innstikning- eller veftfilamentene er innrettet parallelt med maskinens tverretning. Fig. 13 er en forenklet illustrasjon av et forstorret delgrunnriss av et ukreppet papirark,som er monstret under anvendelse av baksiden av semikyper-tekstilen, såsom vist i fig. lo og 11. Lengdeaksene av strek-innpresningen dannet av varp-filamentene er innrettet parallelt med maskinretningen, mens lengdeaksene av prikk-innpresningene dannet av innstiknings- eller veftfilamentene er innrettet parallelt med maskinens tverretning. Prikk-innpresningene er på dette trinn tilstede som folge av det faktum at utstikningene på baksiden av tekstilen har jevn hoyde. Fig. 14 er et forstorret tverrsnitt av en monofilament polymerfiber, semikyper-tekstil, såsom vist i fig. lo og 11, sett. i maskinretningen og tatt langs et punkt tilsvarende linjen 2 — 2 i fig. 1, etter at baksiden av tekstilen er nedslipt for å oke dens fremspring-inntryknings-areale. Fig. 15 er et forstorret tverrsnitt av semikyper-tekstilen vist i fig. 14, sett i maskinretningen og tatt langs et punkt tilsvarende linjen 3 - 3 i fig. 1. Fig. 16 er et grunnriss av en forstorret del av mono-filament polymerfiber, semikyper-tekstilen vist i fig. 14 og 15, sett fra tekstilens bakside. Fig. 17 er et grunnrissfotografi forstorret ca. 12 ganger den aktuelle storrelse av et ukreppet papirark,som er monstret under anvendelse av baksiden av semikyper-tekstilen, som vist i fig. 14, 15 og 16. Det dannede monster er tilsvarende det vist i fig. 13, men prikk-strek-inntrykningene utgjor en storre prosentandel av overflatearealet av papiret som folge av det forokede fremspring-inntryknings-arealet av tekstilen. Fig. 18 viser et forstorret tverrsnitt av det ukrympede papirark ifolge fig. 17 sett i maskinene tverretning og tatt langs linjen 18 - 18 i fig. 17. Fig. 19 er et grunnrissfotografi forstorret ca. 6 ganger den aktuelle storrelse av et papirark,såsom vist i fig. 17 og 18 etter krepping. Lengdeaksene av inntrykningene som er synlig etter krympning, er generelt orientert i maskinens tverretning, mens den totale overflate av papiret utviser et stjerneformet monster, som er kjennetegnende for papirarkene fremstilt.i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 2o er en illustrasjon av et forstorret tverrsnitt av det kreppede papirark ifolge fig. 19, sett i maskinens tverretning og tatt langs linjen 2o - 2o i fig. 19.

Ved beskrivning av foretrukne utforelsesformer av oppfinnelsen,

vil det for klarhets skyld anvendes en spesiell terminologi med henvisning til trekkene ved monofilament polymerfiber-tekstilene som anvendes ved papirfremstilling og i fremstillings-prosesser for ikke-vevede tekstiler. Den konvensjonelle ''rett"-side av semikyper-tekstilene vil i det etterfølgende henvise seg til den side av tekstilen, som i henhold til teknikkens stand normalt ville komme i kontakt med papirhanen, dvs. den side av semikyper-tekstilen som ville, avhengig av de spesielle betingelser, danne en av de innpresnings-monster som er vist i fig. 4 -8 og 12 (under antagelse av at det er en hoyrevendt -1-2 kyperduk) . I

de tidligere nevnte figurer er lengdeaksene av strek-innpresningene 9,når disse er tilstede, innrettet parallelt med maskinenes tverretning, mens lengdeaksene av prikk-innpresningene 3, når de er tilstede, er innrettet parallelt med maskinretningen. "Bak"-siden av semikyper-tekstilene er i det etterfølgende definert som den side som normalt ikke ville komme i kontakt med papirhanen i henhold til teknikkens stand, dvs. den side av semikyper-tekstilen som ville, avhengig av dens spesielle tilstand,.danne en av inntryknings-monstrene vist i fig. 5, 9, 13 og 17 ( under antagelse av at den er en hoyrevendt -1-2 kyperduk) . I de tidligere nevnte figurer er lengdeaksene av strek-innpresningene 8 innrettet parallelt med maskinretningen, mens lengdeaksene av punkt-innpresningene lo, når disse er tilstede, er innrettet parallelt med maskinens tverretning.

Det bor bemerkes at selv om hoyre-vendt 1-2 kyperduk er anvendt

for illustrasjons-formål i denne beskrivelse, kan fordelene også erholdes under anvendelse av venstrevendt 1-2 kyperduk, som er vevet som et speilbilde av hoyrevendte 1-2 kyperduk.

Fig. 1 representerer et forstorret grunnriss av en del av en konvensjonell hoyrevendt, monofilament polymer-fiber, 1-2 kyperduk, slik den sees fra baksiden. Semikyper-tekstilen vist i fig. 1 har ikke vært anvendt på en papirmaskin, heller ikke har den vært utsfett for noen spesiell nedslipningsbehandling. Varp-monof ilamentene 1 er innrettet parallelt med maskinretningen,

mens innstiknings- eller veft-monofilamentene 2 er innrettet parallelt med maskinens tverretning. I en foretrukket

utforelsesform av foreliggende oppfinnelse, har innpresnings-tekstilen i fig. 1 8-24 masker/cm og er dannet fra monofilament-polymerfibre med diametre i området o,2o - o,64 mm. Både varp-

og innstiknings-monofilamentene kan, men behover nodvendigvis ikke, ha den samme diameter. Fig. 2 og .3 er tverrsnittriss av semi-kyper-tekstilen vist i fig. 1 er henholdsvis sett i maskinens tverretning og maskinretning. Fremstikningene dannet ved over-krysningspunktet av varp-filamentene 1 og innstikningsfilamentene 2 ligger ikke i samme plan på hverken forsiden eller baksiden av tekstilen. Som det kan sees av fig. 2 og 3, er varpefilamentene 1 ved et relativt hoyere nivå enn innstikningsfilamentene 2 på begge sider av tekstilen. Dette er i foreliggende beskrivelse betegnet med en "hoyvarp"-tilstand for tekstilen.

Fig. 4 er en forenklet illustrasjon av fremstiknings-inntryknings-monsteret som ville resultere i en semikyper-tekstil som vist i fig. 1-3 ble innstallert slik at den konvensjonelle forside av tekstilen ble anvendt for å prege en ukreppet papirhane, fremstilt i henhold til US-patent nr. 3.3ol.746. Prikk-innpresningene 3, som er synlig på overflaten av et slikt ukreppet papirark etter innpresning,danner et monster tilsvarende til fremspringene 4 i varpefilamentet 1 på den konvensjonelle forside av tekstilen. Siden punktfremspringene 3 dannes av varpfilamentene 1, vil lengdeaksene av prikkinnpresningene være innrettet parallelt med maskinretningen. Fremspringene 7 dannet av innstiknings-filamentene 2

på den konvensjonelle forside av tekstilen, danner ikke en tilsvarende innpresning i den ukompakterte papirhane som folge av det faktum de er ved et lavere nivå i forhold til varpfilament-fremtikningene 4.

Figur 5 viser knute-innpresnings-monsteret som vil oppstå hvis en ukompaktert papirhane, fremstilt i henhold til US-patentskrift nr. 3.3ol.746,ble preget under anvendelse av baksiden av en innpresningstekstil, såsom vist i fig. 1 - 3. På grunn av at varp-filamentene 1 er ved et relativt hoyere nivå enn innstiknings-f ilamentene 2 på baksiden av tekstilen, ville kun toppene av innstikningene 5, dannet av varpfilamentene, innpresses i papirhanen under innpresnings-prosessen. Da varpfilamentene 1 loper i maskinretningen, ville det dannede monster bestå av flere relativt lange strek-innpresninger 8, hvori innpresningenes lengdeakse er innrettet parallelt med maskinretningen.

Inntryknings-monsteret vist i fig. 5 atskiller seg fra inntryknings-monsteret vist i fig. 4 i to viktige henseende. For det forste,

da hvert varp-filament 1 fores over to innstikningsfilamenter 2

på baksiden av semikyper-tekstilen sammenlignet med kun ett innstiknings-filament 2 på forsiden av tekstilen, vil lengden av innpresningen være ca. 2 ganger så lang når banen innpresses med baksiden av tekstilen. For det andre, når en papirhane preget med monsteret vist i fig. 5 fjernes fra torkesylinderen ved hjelp av en konvensjonell sjaber, påtrykkes et stjerneformet monster på overflaten av papiret, mens når papirhanen preget med monsteret vist i fig. 4, fjernes fra torkesylinderen ved hjelp av en konvensjonell sjaber, erholdes det et vanlig kreppernonster i hvilke kreppetoppene i det vesentlige er ubrutte tversoover arkets bredde. Denne særpregede forskjell i det ferdige produkt, synes å folge av det faktum at banen vist i fig. 4 etter til tørketrommelen kun ved avbrutte intervaller, dvs. av prikkinn-trykningene 3, hvilke inntrykninger ikke er tilstrekkelig lange til å overlappe hverandre i maskinretningen. Papirhanen vist i fig 5 på den annen side, festet til torkesylinderen på en kontinuerlig måte, dvs. ved strek-innpresningene 8, hvilke innpresninger er tilstrekkelig lange til å overlappe hverandre i maskinretning.

Basert på den kjente teknikk, spesielt på US-patent nr. 3.473. 576,er det anerkjent at glatt baneoverforinger og maksimalt torkeeffektivitet ikke kan erholdes med tekstiler med en grov eller ujevn baneberorende overflate. Glatt baneoverforing er spesielt onskelige hvor, slik som i tilfellet for papirfremstilling-prosessen vist i US-patent nr. 3.3ol.746, inntryknings-tekstilen er av produktkarakteriserende viktighet. Det er derfor onskelig å utnytte inntryknings-tekstiler med jevne fremstikningshoyder og minimal fritt eller intermonster-areale på

den side av tekstilen som bringes i kontakt med den ukompakterte papirhane. Fordi slike inntryknings-tekstiler utsettes for for-hoyet temperatur under anvendelse er det også funnet onskelig å varmestabilisere slike tekstilers dimensjoner for anvendelse for å forhindre varping.

Det er viktig å åbemerke at som folge av symmetrien i en enkelt-vevet tekstil oppnås det samtidig jevne fremstikningshoyder og minimalt fritt areale samtidig på begge sider av tekstilen, når denne underkastes varmebehandlingsprosessen, slik som vist i US-patent nr. 3.473.576. Dette er ikke tilfelle for en semikypet tekstil. Hvis en monofilament polymer-fiber, semikyper-tekstil underkastes varmebehandlings-prosessen,slik som åpenbart i US patent nr. 3.473.576, vil fremstikningene 4 og 7 på den konvensjonelle forside av tekstilen bli koplanar for fremstikningen 5"og 6 på baksiden av tekstilen. For at fremstikningene 5 og 6

på baksiden av tekstilen skal nå jevne hdyder, må tekstilen underkastes en ytterligere '. varmebehandling . Den ytterligere varmebehandling vil på sin side forårsake at hoydene av fremstikningene 4 og 7 på den konvensjonelle forside av 1-2 kyper-duken igjen blir ujevn.

Derfor må den initiale varp-filament-avstand og tykkelse for

en semikyper-tekstil nodvendig for å fremstille det frie arealet og jevne fremstikningshoyder på baksiden av tekstilen etter varmebehandling, bestemmes eksperimentelt.

Det er foretrukket at det anvendes en mbnofilament-polymer-

fiber, semikyper-tekstil som fremstilles

ved å velge varp-mono-filamenter med et relativt hoyt varmeindusert krympepotensial i området lo - 3o %, fortrinnsvis ca. 16 %. Etter valget og avstanden mellom varp-mono-filamentene, utvelges polymere innstiknings-mono-filamenter som har et relativt lavt varmeindusert krympepotensial i området 2 - 8 %, fortrinnsvis ca. 4 %. Varmekrympe-behandlingen trekker fordeler av de nenvte krympeegenskaper for varp- og innstiknings-filamentene. Varmekrympnings-behandlingen omfatter å utsette den initialt hevede tekstil til en serie varmepåforinger mens det er strukket og festet i dens ender i lengderetningen eller varpretningen,

mens den fritt kan krympe i veftretningen.

Varmekrympe-behandlingen ut fores passende fo* den initialt

vevede semikyper-tekstil, mens tekstilen er montert som et endelost belte på et finishing-bord, slik som de konvensjonelt

anvendes ved finishing av metall Fourdrinier-virer. Et konvensjonelt vire-finishing-bord består av 2 justerbare valser for understøttelse, strekking og driving av viren eller tekstilen som skal sluttbehandles som et endelost belte. Varmekrympningen kan passende induseres ved en infrarod kilde montert som en enhet over og tvers over den initialt vevede tekstil. Den infra-rode kilde oppvarmer arealer av den initialt vevede tekstil, mens tekstilen langsomt roterer på valsene på virebehandlings-bordet. Varme tilfores til tekstilen i på hverandre folgende behandlin-ger i 5 - 4o s, fortrinnsvis 15 s pr. behandling. Tekstil-temperaturen under de på hverandre påfolgende varmetilforinger tilnærmer seg gradvis mykningspunktet for de valgte mono-filament-polymerfibre. Gjentatte passasjer anvendes for å unngå plutselig kryrhpning som vil bevirke krolling av tekstilen, på hverandre folgende varmebehandlinger gjentas inntil fremstikningshoydene på baksiden av tekstilen når jevnhet, hvilken tilstand også

svarer til minimal fri eller intermaske areale hvis den opprinnelige varp-filament-avstand og tykkelse av tekstilen har blitt riktig bestemt. En semi-kyper-tekstil,som er underkastet den ovenfor nevnte varmebehandlings-prosess, selv om den ikke er "låst opp" som tilfelle for en enkeltvevet tekstil underkastet slik varmebehandlings-prosess, er dimensjonelt varmestabil ved temperaturene som er anvendt ved baneinntrykkings-prosessen åpenbart i US-patent nr. 3.3ol.746.

Fibertemperaturene i de på hverandre folgende varmebehandlinger heves til en maksimaltemperatur umiddelbart under mykningspunktet for de valgte fibre. F.eks. er varmebehandlingstemperaturen,som anvendes for "TREVIRA"-fibre 192 - 2o5°C, fortrinnsvis v ca. 19o°C. For dimensjonvarme-stabilitet for anvendelse som en inntryknings-tekstil i henhold til US-patent Nr. 3.3ol.746 anvendes et tilstrekkelig antall på hverandre folgende varmebehandlinger eller gjennomganger for å sikre at mono-filament-polymer-fibrene,som utgjor tekstilstrukturen, har vært ved den hoyeste varmebehandlings-temperatur i en totaltid på 15 - 12o s.

Mot all forventning vil en vevningsprosedyre hvori po-

lymere varp- og innslags- monofilamenter kun veves så tett som

mulig for å sikre et minimalt fritt areale, ikke resulterer i en tekstil med jevne fremstikningshoyder etter varmebehandlingen eller ved anvendelse i banetorke-systemer. Polymere fibere generelt utviser varmekrympning og hvis en slik tettvevnings-prosedyre forsokes, som innbefatter en initial minimal avstand både i polymere varp- og innstiknings-filamenter vil den resulterende varmebehandlede og varmestabiliserte tekstil utvise ikke-jevne fremstikningshoyder. Derfor, i. henhold til en foretrukket utforelsesform av foreliggende oppfinnelse, bestemmes en initial varpefilament-avstand'i veven og en initial tykkelse av semikyper-tekstilen eksperimentelt ved en prove- og feil-metode for å ta hensyn til den varmeinduserte krepning, som finner sted under den ovenfor beskrevne dimensjonelle varme-stabiliserings-prosess.

Figurene 6 og 7 er forstorrede tverrsnitt av en monofilament polymer-fiber, semikyper-tekstil, såsom vist i fig. 1-3

etter at varmebehandlings-prosessen, som beskrevet ovenfor,

er påbegynt. Fig. 6 er sett i maskinens tverretning og tatt langs et punkt tilsvarende linjen 2 - 2 i fig. 1, mens fig.

7 er sett i maskinretningen tatt langs et punkt tilsvarende linje 3 - 3 i fig. 1. Fig. 6 og 7 representerer en mellom-liggende tilstand for tekstilen, som finner sted under varmebehandlings-prosessen, for det oppnås jevne fremstikningshoyder og minimalt fritt areale på baksiden av tekstilen. Fig. 6 representerer

den tilstand som oppstår når varp—filamentene 1 utviser en tendens til å trekke seg nærmere til en rett linje som folge av den varmeinduserte krympning. Varpe-filamentenes 1 tendens til å innta en lavere total amplityde, som folge av den varmeinduserte krympning, tvinger innstiknings-mono-filamentene 2 på den konvensjonelle forside av tekstilen innover oginnstiknings-filamentene 2 på baksiden av tekstilen utover, da innstiknings-mono-f ilamentenes ender ikke er fastholdt. Dette er klarere illustrert i fig. 7, hvori innstiknings-mono-filamentene 2 utviser en tendes til å folde seg mer fullstendig rundt varp-mono-filamentene 1. Som et resultat vil fremstikningen 7 dannet av innstikningsfilamentene 2 bli koplanare med fremstikningene 4

dannet av varp-mono-filamentene 1 på den konvensjonelle for-

side av tekstilen. Det bor bemerkes at på dette spesielle punkt forblir fremstikningene 5 dannet av varpmonofilamentene 1 ved et relativt hoyere nivå enn fremstikningene 6 dannet av innslags—mono-filamentene 2 på baksiden av tekstilen.

Fig. 8 er en forenklet illustrasjon av et forstorret grunnriss av et ukreppet papirark, fremstilt i henhold til US-patent nr. 3.3ol.746, hvilket papirark er preget under anvendelse av den konvensjonelle forside av en monofilament polymerfiber, semikyper-tekstil, som vist i fig. 6 og 7. Innpresningsmonsteret forårsaket av fremspringene er tilsvarende de vist i fig. 4, hvori punkt-innpresningene 3 dannet av fremspringene 4 av varp-mono-fila-mentet 1 på den konvensjonelle forside av tekstilen er vist,

men strekinnpresningene 9 dannet av fremspringene 7 av inn-stikningsmono-filamentene 2 er også tilstede, på grunn av at innstiknings-mono-filamentene 2 er innrettet parallelt med maskinens tverretning, vil lengdeaksene av punkt-innpresningene 9 også være innrettet parallelt med maskinens tverretning.

Fig. 9 er en forenklet illustrasjon av et forstorret delgrunnriss av et ukreppet papirark fremstilt i henhold til US-patent nr. 3.3ol.746, hvilket ukreppede papir er preget under anvendelse av baksiden av en semikyper-tekstil,som vist i fig. 6 og 7.

På samme måte som i fig. 5, er lengdeaksene av punkt-inntrykningene 8 dannet av fremspringene 5 av varp-mono-filamentene 1,.innrettet parallelt med maskinretningen.

Som for papirark preget med monstretvist i fig. 4, vil papir-ark, hvori utnyttes pregemonstre vist i fig. 8, utvise en grunn-leggende krympningsregularitet hvori krympefoldene utstrekker seg i det vesentlige på en ikke-brutt måte over hele bredden av arket. Tillegget av prikk-innpresningene 9 på det pregede monster forandrer ikke det faktum at det pregede papirark hefter til torkevalsen kun ved avbrutte intervaller tilsvarende avstanden, i maskinretningen, til punktinnpresningene 3. Papir preget med monstret vist i fig. 9 på den annen side utviser et diamantforrnet monster, som er karakteristisk for arkene laget i henhold til foreliggende oppfinnelse, når disse sjabres fra torkevalsen.

For å oppnå jevne fremstikningshoyder og minimalt fritt

areal på baksiden av en semikyper-tekstil, såsom vist i fig. 6 og 7, slik de er ønsket ved utøvelse

av foreliggende oppfinnelse, fortsettes varmebehandlings-prosessen inntil en tilstand tilsvarende den vist i figurene lo og 11 er oppnådd. Fig. lo er sett i maskinens tverretning tatt langs et punkt tilsvarende linjen 2 - 2 i fig. 1, mens fig. 11 er sett i. maskinretningen tatt ved et punkt tilsvarende linjen 3 - 3 i fig. 1. Varmeindusert krympning av varp-mono-filamentene 1, som vist i fig. lo, har dannet en mindre total-amplityde, hvilket har forårsaket at innstiknings-mono-filamentene 2 på baksiden av tekstilen til å bevege seg oppover og innstiknings-mono-f ilamentene 2 på den konvensjonelle forside av tekstilen til å bevege seg nedover. Som det kan sees av fig. 11, er ikke innstiknings-filamentene 2, forskjellig fra varp-mono-

filamentene 1, utsatt for strekkspenning og de vil ha en tendens til å varpe seg mer fullstendig rundt varp-mono-filamentene 1 lokalisert på den konvensjonelle forsiden av tekstilen. Samtidig vil innstiknings-mono-filamentene 2 utvise en tendens til grad-

vis å folde seg selv rund to tilstotende varp-mono-filamenter 1 lokalisert på baksiden av tekstilen. Som et resultat vil hoydene av varp-mono-filament-fremspringene 5 på baksiden av tekstilen og innstiknings-mono-filament-fremspringene 6 på baksiden av tekstilen bli jevn, mens hoydene av innstiknings-mono-filament-fremspringene 7 på den konvensjonelle forside av tekstilen og varp-monofilament-fremspringene 4 på den konvensjonelle forside av tekstilen bli ikke-jevn. Hvis den initiale varpe-filament-avstand i veven og den initiale tykkelse av semikyper-tekstilen var riktig bestemt under hensyntagen til den varmeinduserte krympning, ville betingelsene vist i fig. lo og 11 bli erholdt,

dvs. en dimensjonelt varmestabilisert semikyper-tekstil med jevne fremstikningshoyder, såvel som minimalt fritt areale på dens bakside.

Fig. 12 er en forenklet illustrasjon av et forstorret grunnriss . av et ukreppet papirark,fremstilt i henhold til US-patent nr. 3.3ol.746, hvilket ukreppede papirark er preget under anvendelse av den konvensjonelle forside av en semikyper-tekstil som vist i fig. lo og 11. Innpregningsmonsteret er i det vesentlige tilsvarende det vist i fig. 8, men prikk-innpresningene 3 dannet

av varp-mono-filament-fremspringene 4 på den konvensjonelle forside av tekstilen er ikke lenger tilstede, som folge av det faktum av varp-mono-filament-fremspringene 4 er på et relativt lavere nivå enn innstiknings-mono-filament-fremspringene 7 på den konvensjonelle forside av tekstilen. Papirark preget med monsteret vist i fig. 12, viser etter krepping egenskaper som i det vesentlige er tilsvarende ark preget med monstrene vist i fig. 4 og 8.

Fig. 13 er en forenklet illustrasjon av et forstorret delgrunnriss av et ukreppet papirark fremstilt i henhold til US-patent nr. 3.3ol.746, hvilket ukreppede papir er preget

under anvendelse av baksiden av en semikyper-tekstil,som vist i fig. lo og 11. Strekinnpresningene 8 dannet av varp-filament-fremspringene 5 på baksiden av tekstilen, er i det vesentlige de samme som vist i fig. 8, men prikkinnpresningene 9 dannet av innstiknings-mono-filament-fremspringene 6 på baksiden av tekstilen, er også tilstede, som folge av det faktum at varp-filament-fremspringene 5 og innstiknings-filament-fremspringene 6 på baksiden av tekstilen har jevn hoyde. Papirark fremstilt under anvendelse av baksiden av en semikyper-tekstil, som vist i fig. lo og 11 for pregningsformål utviser etter krepping et stjerneformet utseende, hvilket overflateutseende er særpreget for papirark fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse. Da fremspring-inntryknings-arealet på baksiden av en slik mono-filament-polymerfiber, semikyper-tekstil er foroket, har det stjerneformede monsteret blitt mere fremherskende.

Det er funnet at forokelse av fremspring-inntryknings-arealet

på baksiden av en slik tekstil også gir visse uventede fordeler i det ferdige arks egenskaper. Disse uventede egenskaper viser seg som en storre strekning i tverretningen, såvel som forbedret mykhet, o verflate1"grep" og drappering. Forokelse av frem— spring-inntryknings-arealet på den konvensjonelle forside av et tilsvarende monofilament-polymerfiber, semikyper-inntryknings-tekstil gir imidlertid ikke lignende forbedringer i det ferdige arks egenskaper. Dette, er også tilfellet for enkeltvevede inntryknings-tekstiler. Det er således uventet funnet at de ovenfor nevnte forbedringer' i arkets egenskaper kun kan erholdes ved å

foroke fremspring-inntryknings-arealet på baksiden av et konvensjonelt mono-filament-polymerfiber, semikyper-inntryknings-tekstil.

En måte å foroke fremspring-inntryknings-arealet for en mono-filament-polymerfiber tekstil er vist i US-patent nr. 3.573.164, ifolge hvilket fremspringoverflåtene nedslipes med et fint slipemedium for å forbedre baneoverforing, banetorking, bane-produktegenskapene og den generelle maskindrift. I en fore-

trukket utforelsesform av foreliggende oppfinnelse bringes mono-filament-polymerfiber, semikyper-inntryknings-tekstilen,

som skal slipes, til den tilstand som er vist i fig. lo og 11,

dvs. jevne fremspringningshoyder og minimalt fritt areale på

dens bakside, for noen slipebehandling. Selv om slipebehandlingen vist i US-patent nr. 3.573.164 vil gi jevne fremstikningshoyder på en tekstil, som opprinnelig ikke har jevne fremstikningshoyder, er det meget onskelig ved en foretrukket utforelsesform av foreliggende oppfinnelse å anvende en tekstil som fra begyn-nelsen har jevne fremstikningshoyder på den side som skal behandles, for å minimalisere mulighetene for en fullstendig gjennomslipning av en eller flere mono-filamenter under nedslipnings-prosessen. Derfor kan baksiden av en tekstil, såsom vist i fig. lo og 11, underkastes en mer omfattende slipeprosess og således gi en storre forokning i fremspring-inntryknings-arealet, enn det som er tillatelig med en tekstil som til å begynne med har ikke-jevne fremspringhoyder på den side som skal behandles.

Som nevnt tidligere, er det funnet onskelig at mono-filament, polymerfiber tekstilene er dimensjonelt varmestabilisert for anvendelse. Hvis dette ikke gjores, kan det oppstå varping etterat tekstilen er tatt i anvendelse og utsatt for forhoyede temperaturer. Således for å oppnå de fulle fordeler som kan erholdes ved slipeprosessen, er det meget onskelig i en foretrukket utforelsesform av foreliggende oppfinnelse at semikyper-tekstilen er dimensjonelt varmestabilisert i henhold til den tidligere beskrevne fremgangsmåte for en slipeprosess påbegynnes.

I henhold til en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen underkastes baksiden av en mono filament,polymerfiber,semikyper-inntryknings-tekstil en behandling, hvor tekstilers fremstiknings-overflate slipes under

anvendelse enten av vått eller tort sandpapir med en effektiv slipekorn-storrelse i området 3oo - 5oo mesh, som slipemedium. Slipemediet kan monteres på en trommel for en roterende behandling av tekstilens fremstiknings-overflate. Slipeprosessen kan utfores under en kontinuerlig dusjing av tekstilen med vann eller annet rense- eller smorefluidum, f.eks. lettolje, for å fjerne av-

slepne partikler og for å fremme poleringsoperasjonen.

Det er foretrukket et totalt fremspring-inntryknings-areal på 20 - 50% av tekstilens totale overflateareale, på den behandlede overflate. En fordkning av fremspring-overflate-arealet over 5o%-

nivået foroker vesentlig faren for en fullstendig gjennom-

slipning av spesielle monofilamenter og kan lett få en odeleg-

gende effekt på tekstilens nytte-levetid.

Det er også foretrukket å danne en glatt og polert over-

flate på fremspringene på baksiden av mono-filament-polymerfiber, semikyper-tekstilen. For å oppnå dette kan den ovenfor beskrevne slipeoperasjon utfores i flere trinn. F.eks. kan den initielle sliping utfores med et slipemedium med en effektiv slipekorn-storrelse på ca. 3oo mesh og denne initiale slipeoperasjon kan etterfolges av en slipende poleringsbehandling under anvendelse av vannsmurt, vått sandpapir med en effektiv slipekornstorrelse på ca. 5oo mesh. Polerende slipemidler, såsom talkum, polérrodt og sekkelerret kan også anvendes for en ytterligere polering av fremstiknings-overflåtene.

Fig. 14 og 15 er forstorrede tverrsnitt av en monofilament poly-merf iber, semikyper-tekstil, som vist i fig. lo og 11, etter at baksidan av tekstilen er slepet for å foroke dens fremsprings-inntryknings-areale til 2o - 56% av tekstilens totale overflateareale, målt i fremsprinjeaes plan. Fig.16 er et grunnsnitt av en forstorret del av tekstilen vist i fig. 14 og 15, sett fra

tekstilens bakside. Tekstilen illustrert i fig.

14 - 16 representerer en foretrukket form,

hvori jevne fremspringshoyder og minimalt fritt areale ble på baksiden av en tekstil for en slipeprosess påbegynt. Én ibo-værende fordel assosiert med Grholdelse av jevne fremsprings-hdyder og minimalt fritt areale for slipninjs-behandlingen påbegynnes, er jevnheten i fremspring-inntryknings-mdnsteret, som erholdes etter slipeprosessen er fullstendig. Et siste trekk er illustrert i fig. 16.

Fig. 14 og 15, tatt seende henholdsvis i maskinens tverretning og maskinretningen, viser tekstilprofilen som bringes i kontakt med en ukompaktert paj;>irbane når tekstilen anvendes for prege-formål, i henhold til US-patent nr. 3.3ol.746. Varpfilament-fremspringene 5 og innstikningsfilament-fremspringene 6, som vist i fig. lo og 11, er avslepet til å gi de platålignende varpefilament-fremspring 5' og innstiknings-filamenter 6' vist i fig. 14 og 15. I tillegg til å forrbsdcrj b-aneoverfbring og banetorkings-egenskapene vil de platålignende fremspringoverflater 5' og 6' innpresse en ukompaktert papirhane i en jevn dybde og således danne et mere distinkt pregemdnster.

Den fuktige papirhane som bæres på en pregetekstil ifolge foreliggende oppfinnelse, kan termisk forvarmes ved å fore varme •jasser, eksempelvis luft, gjennom den fuktige papirhane og pregetekstilen. Et egnet apparat for fortdrking av den fuktige papirhane er vist i US-patent nr. 3.3o3.576. Selv om måten ved hvilken den termiske for-tdrking utfores ikke er kritisk, er det kritisk at forholdet mellom den fuktige bane og pregetekstilen bibeholdes når den engang er etablert.

I henhold til US-patent nr. 3.3ol.746 drives den termiske fortdrkning til å gi en fiberkonsistens i den fuktige papirhane på 3o - 8o%, fortrinnsvis 4o - 8o%.. D?t. for nevnte US-patent nr. 3.3ol.576 angir ytterligere at ved fiberkoasistenser mindre enn ca. 3o% vil de dnskelige balanserte ark-egenskaper,som mykhet, bulk og absorberende evne lide so..a folge av at arket og dets fibre er for fuktig og ettergivning finner sted under pregningstrinnet. I det tidligere nevnte patent aåjir også at en fortdrkning til fiberkonsistenser over ca. 3o% forhindrer utviklingen av effektive slitestyrker i de. pregede papirark.

Basert på US-patentskrift nr. 3.3ol.746 og

US-patent nr. 3.926.716 er det kjent at fiber-

konsistenser mellom 3o% og 98% for overforing av banen til torkevalsen er mulig uten å påvirke uheldig bruddstyrken av det så •

ledes fremstile papirark. Fiberkonsistenser over cn. 3o% erholdes ved å sproyte overflaten av tørketrommelen for baneoverforing ned en vandig opplosning av polyvinylalkohol-klebemiddel, som er kjennetegnet ved en hydrolyseringsgrad i området 80 - 9o%

og en viskositet i en 4%'ig vandig opplosning ved 2o°C som over-stiger ca. 2o centipoise. Det påfores 2oo - l.ooo y polyvinylalkohol (torrvekt) pr. tonn produsert papir (torrvekt).

Inntrykning av tekstilfremspring-monsteret i den fuktige bane

ved presning av den fortorrede bane mot en relativt ikke-ettergivende overflate, eksempelvis en uvarmet stålvalse eller Yankee-torkeoverflate, mens den fortorrede bane fremdeles bæres

på inntrykningstekstilen,resulterer i et papirark som på sin overflate har innpresset i en dybde på minst 3o% av dens maskin-glittefi tykkelse med fremspringsmonstre av inntrykningstekstilen. Maskinglittet tykkelse henforer seg til tykkelsen av papirarket

tatt direkte fra Yankee-torkecen for krepping. Således inn-

pressens fremsprings-overflåtene 5' og 6', vist.i fig. 16-14

i en foretrukket utforelseform av foreliggende oppfinnelse, til en jevn dybde på minst 3o% av den maskinglittede tykkelse av det ukreppede papirark. Det nodvendige trykk for å inntrykke inntryknings tekstilens monster kan tilveiebringes, i en foretrukket utforel-sesf orm av foreliggende oppfinnelse, av en eller flere trykkvalser som virker på inntrykningstekstilen til å presse tekstilens fremspring inni overflaten av den fortørkede bane og for å

presse den fortorkede baneoverflate under fremspringene mot Yankee-tbrkesylinderens overflate.

Det må forstås at det er kritisk for utforelsen av forelig

gende oppfinnelse at prege-trinnet, beskrevet ovenfor, er den forste i det vesentlige mekaniske kompakterings-trinn som papirhanen utsettes for under arkformasjon og fortorking.

Fig. 17 er et fotografi av et forstorret delgrunnriss av et ukreppet papirark fremstilt i henhold til US-patent nr.

3.3ol.746 under anvendelse av baksiden av en semikyper-tekstil, såsom vist i fig. 14 - 16, for å prege den ukompakterte papirhane. Det erholdte fremspring-inntryknings-monster er i det vesentlige tilsvarende det vist i fig. 13. Imidlertid utgjor strek-innpresningene 8,dannet av varp-filament-fremspringene 5', og punkt-inntrykningene lo,dannet av innstiknings-filament-fremspringene 6',en storre prosentandel av arkets overflateareale, som folge av den forokede storrelse av tekstil-fremspringene. I tillegg er innpresningene 8 og lo mer distinkte som folge av det faktum at de er av vesentlig jevn dybde og dannet av de platålignende overflater av fremspringene 5' og 6' .

Fig. 18 viser et forstorret tverrsnitt av det ukreppete papir-ark ifolge fig. 17, sett i maskinretningen og tatt langs linjen 18 - 18 i fig. 17. Fig. 19 er et fotografi av et forstorret grunnriss av et kreppet papirark fremstilt i henhold til US-patent nr. 3.3ol.746 under anvendelse av haksiden av en semikyper-tekstil, såsom vist i fig. 14 - 16, for å prege den ukompakterte papirhane for krepping. Lengdeaksene av inntrykningene 11, som er synlige etter krepping, synes å være orientert generelt i maskinens tverretning. Forskjellig fra papirark.fremstilt i henhold til US-patent nr. 3.3ol.746 under anvendelse av enten tilsvarende behandlet enkelt-vevet inntryknings-tekstil eller den konvensjonelle forside av tilsvarende behandlet semikyper-inntryknings-tekstil, utviser den totale overflate av papiret et diamantformet monster i stedet for jevne,ubrutte krepperynker som utstrekker seg tvert over arkets bredde. Fig. 2o er en illustrasjon av et forstorret tverrsnitt av papir-ark ifolge fig. 19 sett i maskinretning og tatt langs linjen 2o - 2o i fig. 19.

Er ferdig papirark, slik som vist i fig. 19 og 2o, fremstilt

i henhold til foreliggende oppfinnelse, utviser forbedringer med hensyn til elastisitet i tverretningen, mykhet, overflate " grep " og drappering, som ikke kan erholdes ved papirfrem-stillings-prosessen vist i US-patent nr. 3.3ol.746 når en tilsvarende behandlet enkelt-vevet tekstil eller når den konvensjonelle overflateside av tilsvarende behandlet semikyper-tekstil anvendes for å prege en ukompaktert papirbane for krepping. Focokning av fremspring-inntryknings-arealet på en enkeltvevet tekstil eller den konvensjonelle forside av en semikyper-tekstil, vil, selv om baneoverfbring og banetorke-egenskaper forbedres, ikke gi forbedringene med hensyn til strekking eller elastisitet i tverretningen, mykhet, overflate " grep" og drappering, som oppnås ved å foroke fremspring-inntryknings-arealet på baksiden av en semikyper-inntryknings-tekstil.

Fra den foregående generelle og spesifikke beskrivelse av foreliggende oppfinnelse, er det åpenbart at den kritiske prosedyre som må utfores, er dannelse av en ukompaktert papirbane med et spesifisert område for fiberkonsistens og prege denne med fremspringene på baksiden av en mono-filament-polymerfiber, semikyper-inntryknings-tekstil, hvor tekstilen har et fremspring-inntryknings-areal, som utgjor 2o - 5o % av det totale overflatearealet av tekstilens bakside, målt i fremspringenes plan. Formasjon av papirbanen og ferdigtorkings-teknikker sammen med preging for torking og kreppeprosedyrer kan varieres av en fagmann til å gi spesifikke papirer for forskjellige anvendelse. Ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte, kan det fremstilles kreppede papirark, som utviser et stjerneformet overflateutseende, sammen-satt i det vesentlige av cellulosefiber og med flatevekt i området 8-65 g/m 2 og som utviser et gjentatt monster av diskrete innpresnings-arealer.

For å vise de forbedrede egenskaper av det ferdige produkt fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse, ble det utfort en serie forsok for å sammenligne egenskapene for papirark fremstilt i henhold til US-patentskrift nr. 3.3ol.746 under anvendelse av forskjellige sider av en monofilament-polymerfiber, semlkyper-tekstil. Papirmaskin-betingelsene ble bibeholdt konstant under hele forsøksserien, bortsett fra innpresnings-tekstilen.

En masse bestående av 5o% nåletresulfatcellulose og 5o% lov-vedsulfittcellulose ble anvendt under hele forsøksserien.

Et klebemiddelbelegg ble påfort Yankee-sylinderens overflate under anvendelse av en virelimevalee med maskeåpning ca.

4o mesh og som roterte med en en lineær periferihastighet på

ca. 2,7 m/min i et åpet limkar, og deretter sprøytet limet tatt opp av viredukvalsen på overflaten av Yankee-torkesylinderen ved hjelp av en serie luftstråler anordnet inne i limevalsen, hvilke stråo ler arbeidet ved et lufttrykk på o 5,25 kg/cm 2.

Det anvendte lim ble innkjøpt under betegnelsen "Peter Cooper IX, (Peter Cooper Corporation of Gowanda). Den påforte blanding inneholdt en del lim og 99 deler vann. Den fortbrkede og pregede bane ble brakt til å skilles fra inntryknings-tekstilen ved trykket som blir utovet ved utlopsslippet og heftet til Yankee-sylinderens overflate, ved hjelp av det ovenfor beskrevne lim-belegg.

Det torre kreppede ark ble fjernet fra Yankee-torkesylinderen

ved hjelp av en konvensjonell sjaber, slik at det ferdige produktet hadde en 12% strekning som krympefolder.

To separate monofilament-polymerfiber, semikyper-tekstiler ble anvendt under forsbkene. Tekstilene var begge 31 (maskinretning) og 28 (tverretning) mesh og bestående av varp- og veft-mono-filamenter med en diameter på o,45 mm. En av tekstilene var vevet slik at dens bakside utgjorde den side som ble brakt i kontakt med baneoverflaten og den andre var vevet slik at dens konvensjonelle forside ble brakt i kontakt med banen. Ved mottagelse hadde begge tekstilene en konfigurasjon tilsvarende den vist i fig. lo og 11, dvs. hoydene av varpfilament-fremspringene 5 og veft-filament-fremspringene 6 på baksiden av hver tekstil var omtrent like, mens varp-filament-fremspringene 4 var ved et lavere relativt nivå enn veft-filament-fremspringene 7 på den konvensjonelle forside av hver tekstil.. For å isolere effekten av innpresnings-tekstilen på det ferdige arks egenskaper, ble tekstilene innstallert i rekkefolge på den samme papirmaskin i den mottatte tilstand og arkene ble frem-

stilt i henhold til US-patent nr. 3.3ol.746.

Tekstilen vevet slik at dens bakside utgjorde den banekompakte-rende overflate, ble initielt funnet å ha et fremspring-areale på ca. 21,2% i den opprinnelige tilstand, mens tekstilen, som var vevet slik at dens konvensjonell forside utgjorde den bane-kompakterende overflate, ble funnet å ha et fremspring-inntryknings-areale på ca. 23,4%.

Data erholdt fra papirprover fremstilt under anvendelse av inntryknings-tekstilen med dens bakside i kontakt med den ukompakterte papirbane er angitt nedenfor under eksempel I.

Data erholdt fra papirprover fremstilt under anvendelse av inntryknings-tekstilen med dens konvensjonelle forside i kontakt med den ukompakterte papirbane er angitt nedenfor under eksempel II. Bortsett fra pregetekstilene var papirmaskin-betingelsene uforandret for eksempel I og II.

For å vise effekten av foroket fremspring-inntryknings-areale

på banen som bringes i kontakt med pregetekstilen, ble hver tekstil slipt i henhold til US-patentskrift nr. 3.573.164. Fremspring-inntryknings-arealet på tekstilens bakside ble

brakt i kontakt med baneoverflaten, ble foroket fra ca. 21.2%

til va. 28,4%, mens fremspring-inntryknings-arealet på tekstilen, hvis konvensjonelle forside ble brakt i kontakt med banens overflate, ble foroket fra ca. 23.4% til ca. 34.1%. Disse forsok ble gjentatt mens alle papirmaskinbetingelsene ble holdt konstant bortsett fra tekstilenes forokede fremspring-inntryknings-

areale. Resultater av bestemmelser utfort på provepapirark erholdt under hvert forsok er tabulert nedenfor som eksemplene III og IV: De data gitt under eksempel III er tatt fra proveark fremstilt under anvendelse av semikyper-inntryknings-tekstilen, hvis bakside ble brakt i kontakt med den ukompakterte papirbane, mens dataene gjengitt under eksempel IV er tatt fra proveark fremstilt under anvendelse av semikyper-tekstilen, hvis konvensjonelle forside ble brakt i kontakt med den ukompakterte papirbane.

Til slutt ble fremspring-inntryknings-arealet av hver tekstil ytterligere foroket i henhold til US-patentskrift nr. 3.573.164, inntil tekstilen, hvis bakside ble brakt i kontakt med banen, oppnådde et totalt fremspring-inntryknings-areale på 37.3%, mens tekstilen, hvis konvensjonelle forside ble brakt i kontakt med banen, oppnådde et totalt fremspring-inntryknings-areale på

4o,o%. Forsokene ble gjentatt idet alle papirmaskinbetingelser ble holdt konstant, bortsett fra tekstilenes fremspring-inntryknings-areale. Resultatene av bestemmelsene utfort på. forsoks-papirark tatt under hvert forsok er gjengitt under eksemplene V og VI. De data som er. angitt i V er tatt fra papirark fremstilt under anvendelse av semikyper-tekstilen, hvis bakside ble brakt i kontakt med den ukompakterte papirbane, mens dataene gjengitt i eksempel VI er tatt fra papirark fremstilt under anvendelse av semikyper-tekstilen, hvis konvensjonelle forside ble brakt i kontakt med den ukompakterte papirbane.

Tykkelsen av papirark ved 12, 4 g/m2, som tabullert i de etterfolgende eksempler, er tykkelsen av arket når dette utsettes for et an-leggstrykk på 12,4 g/mf

Bruddlastene i maskinretningen (MD) og i maskinens tverretning (CD), som tabullert i de etterfolgende eksempler, er gjengitt som kraften uttrykt i g/cm som en papirstrimmel kan motstå for brudd, under anvendelse av en innspenningslengde på lo cm og hvor provene henholdsvis er kuttet ut i MD-og CD-retningen. Målingene ble utfort med en 'Thwing-Albert Tensile Tester" (Thwing-Albert Instrument Company, Phildelphia, Pennsylvania).

De prosentvise strekkdata, tabulert i eksemplene nedenfor ble bestemt samtidig med bestemmelse av brudds tyrken i henholdsvis MD-og CD-retningene som beskrevet ovenfor.

Et Thwin-Albert Handle-O-Meter, katalog nr. 211-3 fra Thwing-Albert Instrument Company, Philadelphia, pennsylvania, ble

anvendt for å måle en kombinasjon av stivhet og glidefriksjon for papi.L\>rovene. En h6y"Handle-0-Meter" eller "H-O-M" avlesninj Indikerer mangel på blbthet og derfor uonsket. En lavere H-O-M - avlesning indikerer et blotere.ark. To 11,4 x 11,4 cm papir-

prover ble plassert ved «iden av hverandre over den 0,6 cm brede "Handle-0--Me^er"-spalte anordnet under enhetens kniv.

For å bestemme "Handle-0-Me'cer" i arkene i maskinretning, ble papirprovene innrettet parallelt med "Handle-O-Meter"-kniven. For å bestemme "Handle-0-Meter"-avlesninger i tverretningen,

ble provearkenes maskinretning anordnet perpendikal-e~t på "Handle-O-Meter'ets" kniv. Avlesninger erholdt direkte fra standard 5o m ampermetere montert på "Handle-O-Meteret" er gjengitt i de etterfolgende eksempler.

For å kvantifisere arkegenskapene, som vedrører overflate-"grep" og drappering, måtte de- tys til prinsippene for tekstil-undersokelse. Tekstilhåndtering, slik som navnet antyder, ved-rorer materialets grep og således er avhengig både av folelse og berbring. Når tekstilens håndtering vurderes, utnyttes fblelsen av stivhet eller slapphet, hårdhet eller mykhet og grovhet eller mykhet. Drappering har en annen betydning og angir i bredt tekstilens evne til å anta et tiltalende utseende ved bruk. Forsok fra tekstilindustrien har vist at tekstilens stivhet er nøkkelfaktoren ved studiet av håndtering og drappering.

Et instrument konstruert av tekstilindustrien for å måle stivhet, er "Shirley Stiffness Tester". For å sammenligne drappering og overflate—"grep"—egenskapene for papirprovene fremstilt under utnyttelse av de forskjellige sider av en semi-kyper-inntryknings-tekstil ble en "Shirley Stiffness Tester" konstruert for å bestemme "boynings-lengden" for papirprovene og deretter for å beregne verdier for "boynings-stivhet" og "boynings-modul".

"Shirley Stiffness Tester" er beskrevet i ASTM Standard Method No. 1388.. Instrumentets horisontale platform understottes av to sidestykker av plast. Dis.se .sidestykker har ingravert indekslinjer for en standard boyningsvinkel på 41,5°. Knyttet til instrumentet er et speil, som gjor det nulig for operatoren å

se begge indekslinjer fra en velegnet posisjon. Instrumentet skal være gradert i cm. Skalaen kan anvendes som en mal for utkutting av prøvestykkene til riktig storrelse.

For å utfore proven, utskjæres en rektangulær striinmel av papiret på 15,2 x 2,54 cm til den samme storrelse som skalaen, og både .-skalaen og proven overfores til platformen med proven på undersiden. Begge skyves langsom forover. Papirstrimlen vil begynne å helle over kanten av platformen, når skalaen og proven fores frem. Bevegelsen av skalaen og proven fortsetter inntil provens nedhengning, sett i speilet, skjærer begge indekslinjene. Graden av overhengt "^ " kan umiddelbart avleses fra skalamarks-ringen på motsatt side av null-linjen, som er inngravert på siden av platformen.

Som folge av det faktum at papiret får en blivende deformasjon etter det er underkastet en slik stivhetsbestemmelse, ble det anvendt 4 enkelt-provestykker for å bestemme papirets stivhet langs en gitt akse og den midlere verdi for stivheten i en gitt retning ble beregnet. Prøvestykkene ble utskåret både i maskinretningen og maskinens tverretning, og en ble skåret ut på tvers av CD+3o O -aksen og en pa o tvers av CD+13 5 o-aksen. Fra de opp-samlede data både langs og perpendikulært på hver av de ovenfor nevnte akser, ble overhengsverdien " \ " beregnet for den aktuelle papirprove.

Boyelengden,"c", er ved di^se forsok definert som papirlengden som vil boye seg under sin egen vekt i en gitt grad. Dette er et mål for den stivhet som bestemmer drapperings-egenskapen. Denne beregnes på folgende måte:

"c" = " i" cm x F(0) hvor

og

= den gjennomsnitlige overhengsverdi for den aktuelle papirhoyde, bestem som ovenfor angitt.

For "Shirley Stiffness Tester" er vinkelen © = 41,5° ved hvilken vinkel f(ø eller E(41,5°) = o,5. Derfor forenkles den ovenfor gitte beregning til:

Boynings-stivhet,"G", er et mål for.stivheten assosiert ved håndtering. Beregning av boynings-stivhet, "G", i det foreliggende tilfelle er som folger:

"G" = o,l x (papirets flatevekt g/m 2)x "c" mg cm,

hvor "c" er boyelengden av den aktuelle papirprove, bestemt som ovenfor angitt, uttrykt i cm.

Boyningsmodulen,"q", gjengitt i de etterfolgende eksempler,

er uavhengig av dimensjonene til den undersokte provestrimmel og kan betraktes som materialets "indre stivhet". Denne verdi kan derfor anvendes for å sammenligne .. stivheten for materialer med forskjellig tykkelse. For disse beregninger må tykkelsen for papirproven bestemmes ved et trykk på o o,o7 kg/cm 2.

Boyningsmodulen, "q", er gitt av:

hvor "q" er bbynings-stivheten av den aktuelle papirproven, som angitt ovenfor, uttrykt i mg cm, og "g" er papirtykkelsen uttrykt i mm, når papiret ut-

settes for et trykk på ° o,o7 kg/cm 2.

Resultatene av de utforte bestemmelser på papirprovearkene, fremstilt i henhold til de beskrevne fremgangsmåter, er angitt i de etterfolgende eksempler uttrykt som boyningsmodul,"q", som har relevans med hensyn til både drappering og overflate-"folelse". En lav boyningsmodul svarer til en foroket drappering og fblgelig også en forbedret overflate-"grep".

Fremspring-inntryknings-arealene omtalt i eksemplene, ble bestemt ved å gjore en inntrykning med et trykkfolsomt papir i hver av fire arealer på inntryknings-tekstilens overflate, som ble brakt i kontakt med banen, i hvert av eksemplene. Forstorrede foto-grafier ble tatt av hver av de fire inntrykninger, og en "enhets-celle" av fremspringene, dvs. et gjentatt monster av fremspring, ble innelukket i hvert fotografi. Det totale areal av innelukkede "enhets-celler" og det totale areal av fremspringene innen hver slik "enhets-celle" ble deretter målt og resultatet uttrykt som % fremspringareale. Den midlere verdi for fire separate "enkelt-celler" betegnet som fremspring-inntryknings-arealer for det spesielle eksempel.

I eksemplene nedenfor sammenlignes de endelige arkegenskaper for papirprovene,fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse, med arkegenskapene for papirprover fremstilt under anvendelse av den konvensjonell forside av en tilsvarende inntryknings-tekstil, for forskjellige trinn av tekstilbehandling.

De i eksemplene angitte data viser klart fordelene ved foreliggende oppfinnelse ved fremstilling av et papirark, som er kjennetegnet ved at det i tverretningen har betydelig forbedrede elastiske egenskaper, forbedret mykhet, overflate-"grep", og drapering.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av et mykt, voluminøst, absorberende papirark, ved hvilken det dannes en ukomprimert papirbane med en jevn flatevekt på 8 - 62 g/m 2, hvor den ukomprimerte papirbane understøttes på og preges med et strek-prikk-knutemønster ved hjelp av en 1-2 kyperpregeduk med 8-24 masker pr. cm., som er dannet av filamenter med en diameter på 0,2 - 0,6 mm, og deretter tørke og kreppe det derved erholdte papirark, karakterisert ved at papirhanen ligger an mot baksiden av 1-2 kyperpregeduken og at det anvendes en duk hvis knuteinnpregningsareal på dukens bakside utgjør 20 - 50 % av dukens samlede overflateareal, og at papirhanen fortørkes ter-

misk til en fiberkonsistens på 30 - 98%, fortrinnsvis 40 - 98%, hvilket fortørringstrinn valgfritt forutgåes av et støpetrinn under hvilket papirhanen tvinges til å tilpasses pregedukens mønster og at strek-prikk-knutemønstret (8,10) preges i den ukomprimerte bane ved hjelp av duken på en slik måte at lengdeaksen for strekpregningene (8) i mønsteret forløper parallelt med papirbanens maskinretning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den fortørkede bane under pregningstrinnet presses mot en ikke ettergivende sylindrisk overflate ved hjelp av prege-duken på en slik måte at dukens knutemønster preges i papirfla-ten til en dybde som utgjør minst 30% av dets maskinglittede tykkelse.