NO141590B - Absorberende engangsartikler. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen dreier seg om absorberende engangsartikler

som bleier, nattevætingsbind og lignende.

Bruken av engangsartikler av ovenstående type har øket kraftig i de senere år på grunn av deres lettvinte bruk, lave pris og den åpenbare sanitære fordel ved å kunne bruke en ny, ren engangsartikkel uten å behøve å vaske en tidligere brukt klut eller lignende. Fordelene ved absorberende engangsartikler er særlig tydelige gjennom den store utbredelse av engangsbleier til erstatning for klutebleier som tradisjonelt har vært brukt.

I tillegg til de ovennevnte fordeler i forbindelse med . absorberende engangsartikler er mange av dem som en del av deres konstruksjon forsynt med et væske-ugjennomtrengelig yttermateriale som byr på andre bruksfordeler. F.eks. vil man ved å bruke engangsbleier som er forsynt med en slik ytterfolie ikke behøve å bruke gummibukse på babyen for å hindre utlekking gjennom bleien og at babytøyet blir vått.

I sin mest grunnleggende oppbygning består en engangsbleie ganske enkelt av et lag absorberende materiale som danner en foring mot et yttersjikt av væske-ugjennomtrengelig materiale som kan være av engangstypen eller som kan brukes på nytt. Tykkelsen av sjiktet av absorbsjonsmaterialet kan variere avhengig av den ønskede anvendelse. Hvis f.eks. bleien skal brukes om natten eller på en større baby, vil det kreves en større absorbsjonsevne enn en bleie som skal brukes en kort tid om dagen eller for en liten baby, og følgelig må absorbsjonslaget i førstnevnte tilfelle være tykkeres. Bleiens lengde og bredde kan også varieres alt etter babyens stør-relse. Generelt vil det absorberende laget være fra ca. 3 til 12 mm og bleien vil ha en lengde på fra ca. 30 til ^5 cm og en bredde på fra ca. 20 til 40 cm.

Allmenn tilgjengelig norsk søknad nr. 3448/71 beskriver en engangsbleie bestående av en absorberende pute og et toppark av tynt fleksibelt materiale i kontakt med nevnte absorberende pute for anbringelse nær brukerens kropp, og det nevnte toppark er en ikke-fibrøs, hydrofobfilm med et antall klaffventilåpninger, nemlig i en mengde på fra omkring 1,5 til 150 slisser pr. cm film, og disse slisser er i det vesentlige rette og har en lengde fra 0,13 til 1, 3 cm. Disse slisser er i det vesentlige lukkbare for å forhindre kontakt mellom det nevnte absorberende materiale og brukerens kropp, og for å forhindre tilbakestrømm av væske fra den absorberendé pute. Den absorberende pute består av et absorberende polymerhydro-gel slik som f.eks. kryssbundet polyetylenoksyd.

Selvom således den absorberende gjenstand ifølge den tidligere norske søknad er en forbedring i forhold til kjente gjenstan-der med hensyn til en rekke egenskaper, støtter man fortsatt på visse ulemper. Blant annet har man det forhold at selv om ventilåpningene i innerfolien har evnen til å gjennomstrømme minst 20 ml væske i løpet av 10 sekunder ved fukting av et areal på 130 cm 2, er startoppsugingstiden eller startveketiden, det vil si den tid som-tar før væsken for alvor suges inn i absorbsjonsmaterialet, fremdeles ikke optimal. Sagt på en annen måte er oppholdstiden for væsken (urin når det gjelder bleier) før oppsugingen eller vekevirkningen tar til så lang at ubehag kan forekomme. Videre har man funnet at denne bleie ikke har den dimensjons- eller relative stabilitet som kunn gi denne bleien overlegne egenskaper i forhold til kjente art-ikler. Dette skyldes sannsynligvis at absorbsjonsmaterialet er lagt mellom innerfolien og ytterfolien uten å være festet til disse, og følgelig er det en tendens hos absorbsjonsmaterialet til å vandre eller bytte plass i forhold til utgangsplaseringen og kantene for inner- og ytterfolien. Selvom-de vertikalt over rette ventilaktige åpninger (spalter) bevirker den ønskede ventilvirkning som tidligere nevnt, har man imidlertid et problem med en viss "glidelåsriv-ing", det vil si en tendens til å rive opp folien fra den ene ver-tikale splate til den neste. Man har også funnet at de estetiske egenskaper ikke er helt tilfredstillende fra et markedsføringssyns-punkt, fordi innerfolien synes å mangle et varmt utseende.

Man har nu greid å bøte på disse mangler og foreliggende oppfinnelse angår således en fuktighetsabsorberende engangsartikkel omfattende individuelle sjikt, f.eks. bleier, ihkontinensputer og lignende, omfattende et hydrofobt toppark for anbringelse nær brukerens kropp og med et antall åpninger, et i det vesentlige væskeugjennomtrengelig bunnark samt et absorberende lag mellom topparket og bunnarket, og der det i topparket er anordnet ventilligende lukkbare åpninger som er rette eller tilnærmet rette, og der åpningene forhindrer kontakt mellom det absorberende materiale og legemet og hindrer tilbakestrømning av absorbert væske, og oppfinnelsen karakteriseres ved et system av væskeugjennomtrengelige groper 22 innpresset i topparket 16 mellom de ventillignende åpninger, hvilke groper strekker seg inn i det absorberende lag 12, og at gropene har en hyppighet på minst 0,15 pr. cm p av arealet for ~ den absorberende pute.

Ved utviklingen av gjendstanden ifølge foreliggende oppfinnelse ble det forsøkt en rekke metoder. For å opprettholde den relative stabilitet eller innbyrdes stabilitet mellom innerfolien og absorbsjonslaget prøvde man først å klebe innerfolien til absorbsjonslaget med et klebestoff, men fant imidlertid at den forbedrede dimensjonsstabilitet ble oppnådd på bekostning av absorbsjonsegen-skapene og tap av bløthet. For å unngå ulempen ved nevnte "glidelåsopprivning" forlot man de vertikalt anbragte spalter og benyttet buede og V-formede splater. Det viste seg imidlertid at disse for-andringer til buede eller V-formede spalter dannet klaffer i innerfoliens overflate som åpnet seg for lett og som hadde tendens til å forbli åpne og derved muliggjorde væsken å renne tilbake gjennom disse og til kontakt med huden.

Man prøvde mange andre metoder, f.eks. nålstikking gjennom absorbsjonsartikkelen for på den måten å feste absorbsjonsmaterialet fast til innerfolien, men fant at denne ekstra omkostning i tillegg til nedsatt absorbsjon og styrke ga ytterligere ulemper som var mye større enn de problemer man prøvde å løse.

Under utviklingen av den gunstigste løsning forsøkte man

en fremgangsmåte, hvorved innerfolien ble forbundet med absorbsjonslaget på flere punkter langs foliens overflate. Sammenføyningen ble foretatt ved å føre absorbsjonsartikkelen i kontakt med en valse som hadde et system av utstikkende organer og ved hjelp av varme og trykk kunne man innpresse og mykne innerfolien (som er termoplastisk) ved

kontaktpunktene mot disse knaster, slik at fibrene i absorbsjonslaget umiddelbart under knastene blandet seg med den myknede termoplastiske innerfolie. Ved avkjøling av termoplastmaterialet ble de sammenfiltrede fibre permanent innleiret i innerfolien og reduserte

på denne måten vandringen eller bevegelsen av absorbsjonsmaterialet i bleien.

Som tidligere nevnte foregår imidlertid væsketransporten gjennom ventil-spaltene som må tillate gjennomstrømning av væske til absorbsjonslaget. Det vil derfor være klart at hvis knastene skal innpresse og mykne termoplastmaterialet i tilstrekkelig grad til å "innleire" de absorberende fibre i termoplastfolien, vil spalter som kommer i kontakt med knastene smelte sammen og derved minske det antall åpninger som væsken kan strømme gjennom, med resulterende dår-lig oppsugingsvirkning. Man vil med andre ord igjen få at løsningen av et problem (dimensjonsstabilitet) vil oppnås på bekostning av en annen kvalitet (god absorbsjon).

Når det resulterende absorbsjonsmateriale ble undersøkt og analysert med hensyn til absorbsjonsegenskaper, fant man imidlertid overraskende og i motsetning til hva man ventet at absorbsj.onen og i enda høyere grad veke- eller sugevirkningen var drastisk forbedret. Det var absolutt overraskende å finne at denne metode ga en absorberende artikkel med fremragende absorbsjons- og sugeegenskaper, siden det som tidligere nevnt syntes logisk og åpenbart at hvis det termoplastiske materiale skulle behandles med varme utstikkende knaster som ovenfor beskrevet, ville man få et tap ab absorbsjon ved sammensmelting av de spalter som kom i kontakt med de varme knastene.

US-patent 3.221.738 beskriver en bleie som består av en kjerne av fuktighetsabsorberende.. materiale som er fullstendig om-hyllet av en væske-isolerende tynn plastfolie, og patentets hovedtr-ekk er at plastfolien på en av kjernens sider innenfor bleiens kant-, varmbehandles på en slik måte at den væskeisolerende egenskap hos folien blir fullstendig eller delvis opphevet, slik at væske som når inn til den varmbehandlede folieoverflaten, automatisk suges inn gjennom folien og absorberes av kjernen. Metoden.karakteriseres videre ved at foliesjiktet oppvarmes ved hjelp av en rekke oppvarmede metallegemer som er anbragt i kort avstande fra hverandre, slik at folien dannet et nettlignende mønster av væskeisolerende folie.

I henhold til denne publikasjon, foregår derfor væsketransporten gjennom gjennomgående porer som er dannet ved å behandle folien som er beskrevet i patentet.....

Denne lære er diametralt motsatt til det som søkes i henhold til foreliggende oppfinnelse.- I henhold til foreliggende oppfinnelse må absorbsjonen av væske skje gjennom ventilspaltene i motsetning til absorbsjon gjennom det termoplastiske innerark i de innpressede områder. På denne måte vil ventilvirkningen og som det skal forklares nærmere i det følgende, regulere det ønskede væske-innsug. De innpressede områder i henhold til foreliggende oppfinnelse (i det følgende kalt "groper") har til hensikt å gi dimensjonsstabilitet, forbedre materialets utseende og medvirke til øket absorbsjon som man nå skal beskrive nøyere under henvisning til tegnin-gene .

Oppfinnelsen skal beskrives detaljert i forbindelse med de vedlagte tegninger hvor: fig. 1 viser en utørelsesform av en bleie ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et snitt gjennom planet 3-3 på fig. 1,

fig. 3 viser et forstørret tverrsnitt av en del av fig.2 og man ser en del av de absorberende bleie når puten ikke er suget full,

fig. 4 viser på lignende måte som fig. 3 et slikt snitt, bortsett fra at den absorberende artikkel er mettet med væske,

fig. 5 viser et perspektivisk riss med delvis bortskårne partier av en engangsbleie i henhold til en annen, men mindre gunstig utførelse av oppfinnelsen.

I fig.l ser man den forbedrede engangsbleie 10 som består av den rektangulære absorberende pute 12, det tøyelige ytterark eller - folie 14 av væske-ugjennomtrengelig materiale og den bøyelige innerfolien 16 som også er av et normalt væske-ugjennomtrengelig materiale. Premstillingsmetoder og materialvalg, samt egenskaper for den forbedrede bleien vist på fig. 2 er identiske med bleien ifølge allment tilgjengelig norsk søknad nr. 3448/71j bortsett fra forskjellér som spesielt besørges som nedenfor forklart. På overflaten av innerfolien 16 er det kuttet et system av ventilaktige åpninger (spalter)(ventilspalter) med henvisningstallet 18a, og et system av innpressede områder 22,.groper. Spaltene 18a er anordnet i lagsgående rekker på en slik måte at hver rekke danner en linje-rekkefølge i det vesentlige parallelle rette spalter, hvor den ene skare av spalter er anordnet i vinkel i forhold til hverandre og i forhold til bleiens lengderetning. Spaltene er ordnet på en slik måte at endepunktene for hver spalte ligger på en linje som befinner seg i det vesentlige mellom endepunktene for de tilsvarende spalter i den kryssende naboskare av spalter. Spalter som skal brukes i henhold til oppfinnelsen må være i det vesentlige rette fordi de, spaltene er buet, V-formet eller har en annen form vil danne klaffer i folieoverflaten som for lett åpnes og har tendens til å holde seg åpne. Videre vil nevnte vinkelplaserte ordning av spaltene forhindre "glidelåsopprivning", hvorved man unngår en av de største ulemper ved absorbsjonsartikler av den type som er beskrevet i den eldre norske søknad. Spaltene bør hver ha en lengde på fra 0,75 til 6,3 mm og står fortrinnsvis så tett at det finnes fra ca. 4,5 til 23 spalter pr. cm p, hvor hver spalte har en lengde på fra 1,8 til 5 mm.. Den beste filmen etter ansøkerens mening inneholder ca. 12,5 spalter pr. cm 2 og hver spalte har en lengde på ca. 2,5 mm.

Spaltene kan lages på samme måte som beskrevet i norsk søknad nr. 3448/71. Den foretrukne fremgangsmåte for kutting av spaltene i innerfolien i henhold til foreliggende oppfinnelse er imidlertid beskrevet i den allment tilgjengelige norske søknad nr. 3769/72 med tittel "Fremgangsmåte og apparatur for gjennomhulling av tynt arkformet materiale". I korthet beskriver denne publikasjon en fremgangsmåte og apparatur for gjennomstikking av tynt bane-formet eller arkformet materiale, som f.eks. plastfolie, hvor folien føres gjennom en kuttedel som er forsynt med mange individuelt fjærende utstikkere eller kniver og et anleggsorgan som har en nett-dannet overflate. Kuttedelen eller anleggsdelen beveges i forhold til den andre delen, slik at de ettergivende eller fjærende kniver følger den nettpregedf" overflate og selektivt gjennomstikker filmen. Kuttedelen kan være en metallkam, en metalltrådbørste eller en met-allstrimmel med flere i det vesentlige parallelle spalter som strekker seg fra den ene kanten mot den andre kanten og danner de fjærende utstikkende organer. Anleggsdelen kan være en trådduk, en per-forert metallduk, en gravert metallvalse eller et endeløst belte som drives i lengderetning i forhold til kuttedelen.

De innpressede områder 22 (groper) er fordelt langs overflaten av innerfolien som vist på fig. 1-4. Man vil altså se at innerfolien 16 er forsynt med et stort antall groper som er anordnet i parallelle innbyrdes forskjøvne rekker langs innerfoliens overflate (fig.- 1) og disse groper strekker seg ned lavere enn innerfoliens plan (fig. 2 og 3). -Disse gropenes form kan være sirkulær, eliptisk, rektangulær, diamantformet og lignende, det viktige kriterium er at de formes på en slik måte at det ikke foregår noen oppbryting eller kutting av innerfolien under eller etter fremstil-

lingen.

Man har funnet at de hele og fulle fordeler med foreliggende oppfinnelse ikke oppnås hvis innerfolien under innpressing av gropene blir skåret opp, kuttet eller smeltet i en grad som vil hindre den regulerte gjennomstrømning av væske til absorbsjonsputen (hvilket som tidligere forklart er ventilåpningenes funksjon). Det vil være klart at hvis det oppstår kutting eller oppbryting av innerfolien under fremstilling av gropene, vil væsken passere gjennom disse kutt eller brudd når absorbsjonsputen er utmettet, og når den absorberende pute er mettet eller delvis mettet, vil disse inn-løpssteder også tjene som utløps- eller tilbakeløpsområder som væsken trenger seg ut gjennom og i kontakt med innerfolien og babyhud-en.

Av disse grunner og for å forenkle fremstillingen har man funnet at den foretrukne gropform er sirkulær som vist på fig. 1-3.

Gropene kan presses inn i innerfolien på mange forskjellige måter. Den letteste og derfor den beste metode etter ansøke-erens mening består i å benytte en valse utstyrt med oppvarmingsorganer og forsynt med en rekke knaster som stikker ut fra valse-overflaten omkring omkretsen av denne. Disse knaster som har av rundede ender kan anbringes i avstand fra hverandre som ønsket på valsen for å gi det ønskede antall groper i den absorberende artikkel. Gropene inpresses i. absorbsjonsartikkelen fortrinnsvis etter kutting av ventilåpningene, men før ferdigfremstillingen av bleie-artikkelen og denne operasjon kan utføres ved å føre bleieartikke-len forsynt med ventilåpninger i kontakt med den oppvarmede valse. Ved denne metoden blir den absorberende pute understøttet av et ettergivende anlegg som f.eks. et endeløst transportbånd, eller en fjærende eller ettergivende anleggs- eller motvalse. Gropenes dybde kan reguleres ved å forandre den dybde som knastene presser folien ned. Om ønsket kan deler av innerfolien beholdes i ubehandlet tilstand, (uten groper). Dette kan f.eks. utføres langs en strimm-el omkring 2,5 cm bred, omkring innerfoliens omkrets. Siden innerfolien er termoplastisk må varmemengden og trykket som tilføres de områder som behandles reguleres for å unngå en gjennonhulling eller annen skading av innerfolien. Som generell regel må den tilførte varmemengde være stor nok til å mykne filmen og trykket tilstrekkelig til plastisk å deformere filmen til knastens kontur generelt. Man vil naturligvis forstå at de nøyaktige og aktuelle forhold ved-rørende varme og trykk vil avhenge av bl.a. oppholdstiden for den behandlende absorberende pute, det vil si den tid som innerfolien ligger i kontakt med valsen, absorbsjonsputens tykkelse etc. De kor-rekte forhold kan imidlertid lett fastslås av fagfolk og noen ytterligere beskrivelse av disse betingelser synes derfor ikke nødvendig. Det vises spesielt til fig. 2 og 3, og man vil se at gropene 22 strekker seg ned lavere enn innerfolien 16 en viss avstand, og at ab-sorbs jonsmaterialet 12a umiddelbart under gropene befinner seg i sammenpresset tilstand. På det område hvor en grop dannes over et parti av spalter l8a, vil man se at spaltene åpnes i mye større grad enn de tilsvarende spalter som befinner seg i avstand fra gropene 22. På grunn av plasseringen av gropene, vil spaltene som befinner seg mellom tilsvarende groper åpnes i større grad enn, hvis det ikke var innpresset slike groper. Dette skyldes det faktum at trykket som ut-øves på innerfoliens overflate av gropene får spaltene til å åpne seg når innerfolien strekkes under denne prosess. Visse deler av den sammenpressede absorberende pute står i nær forbindelse med disse åp-nede spalter, og på grunn av denne sammenheng oppnås en veke- eller sugevirkning i en tidligere ukjent grad. Man oppnår i virkeligheten en temmelig umiddelbar sugevirkning. Ved at væsken transporteres til den absorberende pute 12, suger denne opp væsken over hele sitt vol-um til hel eller delvis metning. Som man vil se av fig. 4 (som viser en mettet absorberende pute) har det sammenpressede materiale 12a utvidet seg og presset gropene 22 oppover og nærmere opp til planet gjennom innerfolien 16. Dette tjener til å lukke de tidligere åpne spalter, slik at væsken på et vis fanges inn i den absorberende pute.

Man oppnår således i henhold til foreliggende oppfinnelse en maksimal veke- og absorbsjonsvirkning under den kritiske periode når væskestrømmen er kraftigst (når babyen tisser og lignende), mens transport av væske fra den absorberende pute tilbake gjennom den samme spalteåpning blir i det vesentlige nedsatt på grunn av den kombi-nerte ventilvirkning av spalte og grop.

Gropene kan ordnes i forskjellige mønstre på den absorberende artikkel. Overflatedesignen kan således være diamantformet, rettlinjet, fiskebensmønstret og lignende. Det beste mønster synes å bestå av et system av i det vesentlige rette, innbyrdes forskjøvne parallelle rekker. Antall groper pr. cm. 2 på den absorbernde pute kan variere innen et relativt stort område. Man har funnet at det inntrer forbedringer med så lite antall som 0,15 groper/cm 2 (hvor gropene har en diameter på 1,25 mm). Videre har man funnet at det forekommer gode resultater ved å bruke helt opp til 15 groper/cm<2 >overflate (1,25 mm i diameter). Man vil naturligvis skjønne at an-tallet groper/cm absorbsjonspute vil avhenge av gropenes størrelse. Som en generell regel bør det totale område som opptas av gropene ikke overstige 20% av det absorberende materialets overflateareal. Fremragende resultater oppnås når det totale grop-areal er fra 4-12% av absorbsjonsmaterialets areal. Fortrinnsvis bruker man fra ca. 0,45-4 groper pr. cm 2 (diameter 2,5 mm) og helst fra ca. 1-2,3

2

groper/cm overflate.

Som en generell regel kan gropestørrelsen ligge innenfor 0,6-6 mm i diameter. Fra fuksjonelt og estetisk synspunkt er det en fordel om gropestørrelsen ligger mellom ca. 2-4 mm i diameter.

I henhold til en annen, men mindre gunstig utførelse, be-nytter man groper sammen med den type absorberende bleie som er vist på fig. 5.

Som man vil se av fig. 5 er spalten 18 i det vesentlige rette og ordnet i innbyrdes forskjøvne parallelle rekker og i kombinasjon med gropene 22. Selvom man i henhold til denne utførelse

av oppfinnelsen oppnår forbedret sugevirkning, dimensjonsstabilitet og absorbsjonsevne i forhold til tidligere kjente bleieartikler, vil man fremdeles ha problemet med "glidelåsopprivning" selvom det også her oppnås en viss forbedring.

Eksempel 1

En absorberende pute bestående av åtte lag absorbsjons-vatt med omtrentlige mål 30 x 40 cm x 4,77 mm anbragt i midten av en polyetylenfolie med målene 30,6 x 40,6 cm x 0,030 mm, og med et inn-reget taftmønster.

0,030 mm etylen-etylacrylatfolie ble gjennomstukket ved innmating mellom en valse forsynt med et stort antall små kniver

langs omkretsen i innbyrdes forskjøvne rekker og en-ettergivende mot valse. Knivvalsen hadde en bladtetthet på ca. 20 kniver/cm 2 og den resulterende perforerte film derfor også en spaltetetthet på 20 spalter/cm 2, hvor hver spalte målte ca. 2,5 mm.

Den gjennomstukne film ble oppskåret til ca. 30,6 x 40,6 cm og lagt på den absorberende vattpute, slik at denne befant seg mellom den perforerte film og polyetylenfilmen. Kantene omkring det hele ble varmeforseglet.

Denne kombinasjon ble anbragt under den tidligere beskrevne sylinder og underkastet forsøk for å finne oppsugingsegenskap-ene. 30 ml væske, dvs. saltvannsoppløsning som inneholdt 0,3 N-nat-riumklorid ved kropstemperatur (simulert urin) ble helt opp i sylinderen. Væsken ble helt absorbert gjennom innerfolien og inn i det absorberende materiale iløpet av 74 sek.

Innerfolien ble deretter forsiktig fjernet og lagt oppå et identisk absorbsjonsmateriale, hvorpå kantene ble varmforseglet.

Absorbsjonsartikkelen ble ført i kontakt med en valse utstyrt med oppvarmmgsinnretninger og forsynt med ca. 1,5 knaster/cm , som stakk ut langs valsens omkrets. Knastenes diameter var 2,78 mm og knastendene va kuleformet avrundet med radius ca. 1.39 mm. Den absorberende bleien ble understøttet av en ettergivende motvalse. Knastene ble oppvarmet til ca. 150°C ved hjelp av sirkulerende varm olje som holdt 178°C. Det absorberende produkt hadde ca. 1,5 groper pr. cm 2 overflate. Absorbsjonsartikkelen ble undersøkt med hensyn på startoppsuging og absorbsjonsevne som tidligere forklart. Man fikk følgende resultater: Væsken ble helt absorbert gjennom innerfolien og inn i det absorberende materiale iløpet av 14 sekunder.

Eksempel 2

Dette eksempel viser at uten ventilåpninger vil lite eller ingen væske gå gjennom gropene i innerfolien.

En absorbsjonsartikkel identisk med den som er beskrevet

i Eksempel 1, ble fremstilt bortsett fra at oppkuttingen ble utelatt. Man benyttet altså en absorbsjonsbleie som beskrevet i Eksemepl 1 bortsett fra at innerfolien ikke var forsynt med ventilåpninger (spalter). Absorbsjonsbleien ble undersøkt med hensyn på vannabsorbsjon på samme måte som beskrevet i Eksempel 1. Etter en periode på 3 minutter, kunne man ikke fastslå noen vesentlig absorbsjon av væske inn i det absorberende materiale. Væsken holdt seg som en dam på overflaten av innerfolien. Således passerte ingen eller meget lite væske gjennom innerfoliens groper.

Eksempel 3

En absorberende pute som består av åtte lag absorberende vatt og med de omtrentelige mål 30 x 40 cm x 4,77 mm ble anbragt i midten av et ark polyetylenfilm med målene 30,6 x 40,6 cm x 0,030 mm i tykkelse og med innpreget taftmønster.

En 0,030 mm tykk folie av etylen-etylacrylat ble perforert ved å føre den i kontakt med en frem-og-tilbakegående stav forsynt med et antall små knivblader med ca. 2,5 cm avstand fra hverandre på overflaten av staven. Den dannede gjennomstukne filmen hadde omkring 11 parallelle spalter/cm p, med lengde 0,25 mm.

Den perforerte film ble skåret opp til ca. 30,6 x 40,6 cm ytre mål og anbragt øverst på den absorberende pute som derved ble lukket inne mellom den perforerte filmen og polyetylenfilmen. Kantene omkring det hele ble varmeforseglet.

Denne sammensetning ble anbragt under sylinderen med diameter 10 cm og gransket med hensyn på absorbsjonsegenskaper ved på-helling av 30 ml væske (simulert urin). Væsken ble helt absorbert gjennom folien og inn i den absorberende puten iløpet av 57 sekunder.

Innerfolien ble forsiktig tatt bort og lagt på en identisk absorbsjonspute og kantene ble igjen varmeforseglet.

Den absorberende artikkel ble ført i kontakt med en valse forsynt med oppvarmingsorganer og ca. 1,5 knaster/cm 2 stikkende ut langs valseomkretsen. Knastdiameteren var ca. 2,78 mm og den av-rundede ende hadde radius ca. 1,39 mm. Absorbsjonsartikkelen ble understøttet av en ettergivende motvalse. Knastene ble oppvarmet til en temperatur på ca. 150°C ved hjelp av sirkulerende varm olje som holdt 177 o C. Det absorberende produkt hadde ca. 1,5 groper/cm<2 >langs absorbsjonsartikkelens overflate. Mån undersøkte bleien med hensyn på absorbsjonsegenskaper som tidligere forklart og væsken ble da helt absorbert gjennom innerfolien og inn i det absorberende materiale iløpet av 4 sekunder.

Eksempel 4

En absorberende pute som besto av åtte lag absorbsjons-vatt og med omtrentelige mål 30 x 40 cm x 4,77 mm ble lagt i midten av et ark polyetylenfilm med-målene 30,6 x 40,6 cm x 0,030 mm og med innpreget taftmønster.

En folie av etylen-etylacrylat med tykkelse 0,030 mm ble perforert ved å føre den i kontakt med en resiproserende stav med et stort antall smaå blader" som"stro'med 4 mm avstand fra hverandre på overflaten av staven. Filmen fikk ca. 1,5 parallelle valser/cm 2 med ca. 2,5 mm lengde på hver spalte.

Den perforerte filmen ble oppkuttet til ca. 30-,6 x 40,6 cm og lagt oppå den absorberende pute som derved ble innelukket mellom den perforerte film og polyetylenfilmen. Kantene ble varmeforseglet.

Det hele ble lagt under sylinderen med diameter 10 cm og undersøkt for sugeegenskaper. Væsken ble helt absorbert gjennom innerfolien og inn i det absorberende materiale iløpet av 36 sekunder.

Innerfolien ble derpå tatt forsiktig bort og lagt på en

identisk absorbsjonspute og kantene ble varmeforseglet igjen.

Absorbsjonsartikkelen ble ført i kontakt med en valse utstyrt med oppvarmingsorganer og ca. 1,5 knaster/cm 2 omkring valse-okretsen. Knastdiamteren var 2,78 mm og knastenden hadde kuleformet avslutning med radius ca. 1,39 mm. Den absorberende artikkel ble understøttet av en ettergivende motvalse. Knastene ble oppvarmet til en temperatur på ca. 150°C ved et sirkulerende varmolje-system, hvor oljens temperatur ble holdt på 177°C. Det resulterende absorbsjons-produkt hadde ca. 1,5 groper/cm 2 anordnet langs absorbsjonsartikkelens innerfolie.

Bleien ble deretter undersøkt for absorbsjonsegenskaper som.tidligere forklart og væsken (simulert urin) ble helt absorbert gjennom innerfolien og inn i det absorberende materiale iløpet av 3 sekunder.

Eksempel 5

En absorberende pute bestående av åtte lag absorbsjons-vatt og med mål omtrent 30 x HO cm x 4,77 mm ble lagt i midten av et akr polyetylenfilm med omtrentelige mål 30,6 x 40,6 cm x 0,030

mm og med innpreget taftmønster.

En folie av etylen-etylacrylatfilm med tykkelse 0,030 mm ble perforert ved å føres i kontakt med en frem-og-tilbakegående stav med et antall små blader i en avstand på 3j5 mm fra hverandre, på overflaten av staven. Den behandlede perforerte filmen hadde ca. 12 parallelle spalter/cm <2> med lengde ca. 1,8 mm for hver spalte.

Den gjennomstukne filemen ble oppskåret i ca. 30,6 x 40,6 cm ytre mål og lagt oppå den absorberende pute som derved ble lukket inne mellom den perforerte filmen og polyetylenfilmen. Kantene ble varmforseglet.

Den absorberende bleien ble lagt under den 10 cm sylinderen og undersøkt med hensyn på sugeegenskaper. Væsken (simulert urin) ble helt absorbert gjennom innerfolien og inn i det absorberende materiale iløpet av 87 sekunder.

Innerfolien ble tatt forsiktig bort og lagt på en identisk bleie og kantene varmforseglet igjen.

Absorbsjonsartikkelen ble ført i kontakt med en valse forsynt med oppvarmingsorganer og ca. 1,5 knaster/cm 2 som strakte seg omkring valseomkretsen. Knastdiameteren var 2,78 mm og kanst-enes ender hadde kuleformet avslutning med radius ca. 1,39 cm. Den absorberende artikkel ble undersøkt av en ettergivende motvalse. Knastene ble oppvarmet til en temperatur på ca. 150°C ved sirkulerende varm olje som holdt 177°C. Absorbsjonsproduktet hadde ca. X, 5 groper/cm 2 . Den absorberende artikkel ble undersøkt med hensyn påo absorbsjonsevne på samme måte som tidligere forklart og væsken (simulert urin) ble helt absorbert gjennom innerfolien og inn i det absorberende materiale iløpet av 5 sekunder.

Eksempel 6

En absorberende pute som besto av åtte lag absorbsjons-

vatt og med omtrentelige mål 30 x 40 cm x 4,77 mm ble lagt i midten av et ark polyetylenfilm med målene 30,6 x 40,6 cm x 0,030 mm og med innpreget taftmønster.

En etylen-etylacrylatfolie med tykkelse 0,030 mm ble perforert ved å føre filmen gjennom den apparatur som er beskrevet i allmenn tilgjengelig norsk søknad nr. 3769/72. Anlegget besto av en 9-mesh trådduk og perforeringsorganet var en metallkam. Den resulterende perforerte filmen hadde et utseende som vist på fig. 2 og inneholdt 12,6 spalter/cm 2 , hver spalte hadde en lengde på ca. 2,5 mm.

Den gjennomstukne filmen ble oppkuttet til ca. 30,6 x

40,6 cm ytre mål og lagt på toppen av den absorberende pute som derved ble innesluttet mellom den perforerte film og polyetylenfilmen. Kantene ble varmforseglet omkring absorbsjonsmaterialet.

Det hele ble lagt under målesylinderen og undersøkt med hensyn på absorbsjon. Væsken ble helt absorbert gjennom innerfolien og inn i det asorberende materiale iløpet av 4 sek.

Innerfolien ble deretter forsiktig tatt bort og lagt på en identisk absorberende pute pluss ytterfolie, og kantene ble varmforseglet igjen. ;

Den absorberende artikkel ble ført i kontakt med en valse av samme konstruksjon og mål som tidligere beskrevet og ved absorb-sjonsprøver som tidligere forklart, fant man at væsken ble helt'absorbert gjennom innerfolien og inn i det absorberende materiale iløpet av 3,2 sekunder.

Eksempel 7

Man gjentok fremgangsmåten fra Eksempel 6, bortsett fra

at spaltestørrelsen utgjorde ca. 1,8 mm i lengde. Alle andre forhold ble opprettholdt. Man fikk følgende resultater:

Absorbsjonstid

De følgende eksempler 8-12 viser at absorbsjonsmengden i babybleier i henhold til foreliggende oppfinnelse påvirkes av antall groper/cm 2 innpreget i innerfolien. Ved de tidligere forsøksmetoder ble væsken helt på fremstilte bleier, mens den delen av bleien som var i kontakt med væsken lå i horisontal stilling. Por å etterlig-ne på en mer aktuell måte den virkelige sugevirkning som opptrer når bleien bæres på en baby, konstruerte man opp følgende forsøksmetode: Prøvebleiene ble lagt på og fastholdt på en plate med helningsvinkel 45°. En skilletrakt med leveringshastighet 40 ml/30 sekunder ble anbragt over platen så åpningen befant seg 2,5 cm over bleiens innerfolie. Trakten ble innstilt slik at væsken som dryppet fra trakten falt på bleiens innerfolie og ville bevege seg ca. 28 cm lineær lengde på tvers av bleien. Væsken var en vannoppløsning (0,3N NaCl) som ble holdt ved romtemperatur. Nevnte 40 ml ble dryppet fra trakten iløpet av 30 sekunder og den mengden som rant av bleien, dvs. den mengden som ikke ble absorbert, ble målt.

Prøvebleien ble fremstilt fra samme vattrull og samme rull innerfolie (etylen-etylacrylat) som tidligere. De ble fremstilt som beskrevet i Eksempel 3, bortsett fra at antall groper/cm 2 ble variert som det fremgår nedenfor:

Man utfører tre forsøk under hvert eksempel (med forskjellige bleier), og det midlere tallresultat fremgår av Tabell I.

Fremgangsmåten i Eksempel 16-20 er som i Eksempelene 8-12 bortsett fra at vinkelen på den skråstilte platen ble øket til 60°. Resultatene fremgår av Tabell II:

Det følgende Eksempel 18 viser økningen av våtstyrken eller våtsammenhengen for en bleie som er forsynt med groper i henhold til foreliggende oppfinnelse. Man brukte papirfnugg som ab-sorbs jonspute siden disse papirmassefnugg i høyere grad taper våt-styrke enn vatt.

Man gjennomførte følgende forsøk:

I et forsøksapparat hvor en prøve på 10 x 10 cm av den sammensatte pute preparert for forsøket ved fukting med to ganger tørrvekten med vann og en fuktighetsutjevning i ett minutt, ble innspent mellom to ringformede, flate metallringer av aluminium med en åpning med innvendig diameter på 8,9 cm. Det midtre bunnparti i denne 8,9 cm-prøven innspent på nevnte måte, hvilke på en første plate med diameter 3a8 cm belagt med polyuretan-skum i tykkelse 1,5 mm. En annen plate med diameter 2,5 cm belagt med polyuretan-skum, tykkelse 1,5 mm, ble anbragt i senter og presset ned mot oversiden av prøven med et trykk på 0,89 kg/cm og prøven ble ytterligere fuktet med to ganger tørrvekten av vann og utjevnet i ett minutt. Den før-ste platen som presset mot førsøksmattens underside kunne rotere i prøvens plan, mens den andre platen som presset mot oversiden var lagret slik at den kunne dreie seg i en bue på 45° med en hyppighet på 55 ganger/minutt. Den roterende bevegelse hos den første og andre platen hadde tendens til å rive opp^ den innspente forsøksbleien i en sirkel omkring den midtre pressfalten med 2,5 cm i diameter.

En forsøksperiode ved denne simulatorprøve med den beskrevne roterende bevegelse var 4 minutter og forsøksresultatene ble oppført som rivningsgradering fra 0 til 3 ved visuell bedømmelse, hvor rivnings-tall på større enn 1 betyr utilfredstillende resultater for virkelig bruk. Rivningsgraden med de enkelte prøver hadde følgende betydning: Rivningsgrad 1 - opprivning i et område på mindre enn totalt 10° omkring det sammenpressede område.

Rivningsgrad 2 - opprivning i en mengde på ialt 10°-90°

omkring det sammenpressede område.

Rivningsgrad 3 - opprivning i en avstand på over 90°

omkring det sammenpressede område.

Eksempel 18

En absorberende pute som inneholdt 30 g cellulose, hvor-av 22 g var papirmasse-fnugg, og med målene 30 x 40 cm x 4,77 mm ble anbragt i midten av et ark polyetylenfilm med omtrentlige mål 30,6

x 40,6 cm x 0,030 mm med innpreget taftmønster.

En folie med tykkelse 0,030 mm av etylen-etylacrylatfilm ble perforert ved å føre den gjennom den apparatur som er beskrevet i allmenn tilgjengelig norsk søknad nr. 3769/72. Anlegget besto av en 9-mesh trådduk og perforeringsdelen besto av en metallkam. Den resulterende perforerte film hadde det utseende som er vist på fig. 2 og inneholdt 12,5 spalter/cm p, med en lengde på 2,5 mm.

Den gjennomstukne filmen ble oppskåret til ca. 30,6 x 40,6 cm og lagt oppå den absorberende pute som derved ble innelukket mellom den perforerte filmen og polyetylenfilmen. Kantene omkring det hele ble varmforseglet. Bleien ble deretter prøvet med hensyn på våt-bestandighet som beskrevet ovenfor og resultatet var en rivningsgradering lik 2.

Man fremstilte en annen bleie av samme type. Bleien ble ført i kontakt med en valse utstyrt med oppvarmingsorganer og ca.

1,5 knaster/cm omkring valsen. Knastdiameteren var 2,78 mm og knastendene hadde kuleformet avslutning med radius ca. 1,39 mm.

Den absorberende artikkel ble understøttet av en ettergivende motvalse. Knastene ble oppvarmet til en temperatur på ca. 150°C ved hjelp av sirkulerende varm olje. Absorbsjonsproduktet hadde omkring 1,5 groper/cm langs absorbsjonsartikkelens innerfolie. Artik-kelen ble prøvet med hensyn på våt-styrke og man kunne notere en rivningsgrad lik 1 i henhold til bedømmelsesskalaen.

Eksempel 19

Man konstruerte en bleie med de samme materialer og fremgangsmåte som i Eksempel 6, bortsett fra at spaltene denne gang målte l,8mm i lengde og gropradien var 2,14 mm. Bleien ble undersøkt med hensyn til absorbsjon på samme måte som i Eksempel 6 med følgen-de resultater:

Som man vil se av de ovenstående eksempler og beskrivel-sen forøvrig har det absorberende produkt i henhold til foreliggende oppfinnelse fremragende egenskaper på alle de områder som tidii&eie er oppført a) til d). Det kan tenkes variasjoner innenfor oppfinn-elsens ramme, særlig ved å utelate enkelte trekk som, selvom man da ikke ville få et optimalt produkt som var bedre enn de tidligere kjente produkter. For eksempel behøver fibrene i den absorbernde puten ikke å klebe fast til de nedre deler av de innpressede groper. Man ville tape en del i dimensjonsstabilitet, men de andre fordeler ville ikke i vesentlig grad påvirkes. I stedet for å føre det absorberende produkt gjennom en slik groppregningsprosess kan innerfolien forbehandles ved innpressing av slike groper og deretter kan innerfolien forenes med de andre delene av produktet.

I de følgende patentkrav benyttes uttrykket "groper" for å betegne de nevnte innpressede områder. Dette uttrykket skal således omfatte de innpregede eller innpressede områder på innerfoliens overflate, hvilke områder er presset ned til et plan lavere enn innerfoliens plan og som er utført på en slik måte at det ikke foregår noen vesentlig oppriving, smelting eller kutting av innerfolien under eller etter fremstillingen på en slik måte at det ville hindre den regulerte gjennomstrømning av væske til den absorberende pute.

De innpressede gropene er således i alt vesentlig væske-ugjennom-trengelige.

Claims (4)

1. Fuktighetsabsorberen.de engangsartikkel omfattende individuelle sjikt, f.eks. bleier, inkontinensputer o.l., omfattende et hydrofobt toppark for anbringelse nær brukerens kropp og med et antall åpninger, et i det vesentlige væskeugjennomtrengelig bunnark samt et absorberende lag mellom topparket og bunnarket, og der det i topparket er anordnet ventillignende lukkbare åpninger som er rette eller tilnærmet rette, og der åpningene forhindrer kontakt mellom det absorberende materiale og legemet og hindrer tilbake-strømning av absorbert væske, karakterisert ved et system av væskeugjennomtrengelige groper (22) innpresset i topparket (16) mellom de ventillignende åpninger, hvilke groper strekker seg inn i det absorberende lag (12), og at gropene har en hyppighet på minst 0,15/cm 2 av arealet for den absorberende pute.

2. Artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at gropene (22) er anbragt på topparket (16) i en mengde på 0,15-15j fortrinnsvis 0,45-4 og helst 1-2,3 groper/cm overflate.

3. Artikkel ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at det totale areal som opptas av gropene (22) er under 20%, fortrinnsvis 4-12%, av arealet av den absorberende pute (12).

4. Artikkel ifølge krav 1, karakterisert ved at gropene (22) har sirkulær form med en diameter på omkring 0,635-6,35 mm, fortrinnsvis i,905-3»8l mm.