NO140149B - Leddvarmelegeme i kunststoff. - Google Patents

Abstract

Leddvarmelegeme i kunststoff.

Description

Fremgangsmåte til å oppnå natriumklorid med minsket tilbøyelighet til å bake seg sammen.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører

en fremgangsmåte til å oppnå natriumklorid med minsket tilbøyelighet til å bake seg sammen, ved hjelp av små mengder sammenbaklngshindrende midler som enten settes direkte til fast natriumklorid eller til inatriumkl-oridoppløsninger som skal inndampes.

Man vet at sammenbaJkingen av krystal-linske stoffer kan føres tilbake på dannelsen av en mettet oppløsning på krystalle-nes overflate ved at en viss del av stoffet oppløses i for eksempel fuktighet som kon-denseres ut fra atmosfæren, og senere av-dunsting av denne mettete oppløsning. Dette forårsaker dannelsen av «broer» mellom de enkelte krystaller og endelig at de forenes med hverandre til et fast agglomerat.

Det er i mellomtiden kjent, — I. Whet-stone, Discussions of the Faraday Society, 1949, No. 5, side 266 — at stoffer som er istand til å modifisere et stoff krystall-struktur også gjør det mulig å kontrollere og å unngå at dette stoff baker seg sammen under påvirkningen av endringer i temperaturen og fuktighetsgraden. I ram-men av denne tankegang vet man også, se fransk patent nr. 1 013 620, at forbindel-ser med oktaedrisk koordinerte komplek-sjoner, særlig ferrocyanidene og ferricy-anidene av alkalimetaliler, er meget aktive midler til å modifisere natriumklorids kry-stallstruktur, så at det ved inndampning av mettete saltoppløsninger i nærvær av disse komplekse cyanider danner seg et lettflytende dendritisk salt med lav tilsynelatende volumvekt. Imidlertid er de herved oppnådde dendritiske krystaller overordentlig skjøre og faller sammen ved sammentrykking, så at den tilsynelatende volumvekt vokser med tiden. Man har der-for foreslått i fransk patent nr. 1 097 493 å hindre sammenbakingen hos fast natriumklorid, som vanligvis forekommer i van-lig kubisk krystalltilstand, ved at man besprøyter saltet med en lav mengde av en oppløsning av oppløselige ferrocyanider eller ferricyanider eller kadmiumsalter, og deretter homogeniserer blandingen på egnet måte. Det herved behandlete natriumklorid baker seg ikke mere sammen.

Anvendelsen av komplekse cyanider for dette formål byr imidlertid på visse ulemper. Særlig oppstår det i et således behandlet salt av og til blå misfarginger, som forårsakes av spor av jern eller rust.

Den foreliggende oppfinnelse unngår de angitte ulemper og muliggjør oppnåel-sen av et natriumklorid som ikke er til-bøyelig til misfarginger og har minsket tendens til sammenbaking.

Fremgangsmåten for fremstilling iføl-ge oppfinnelsen av et slikt salt består 1 at det som sammeinbatoingshindrende midler anvendes vannoppløselige salter av zirkonium hvor det sistnevnte fortrinsvis tilsettes i mengder fra omtrent 0,005 til 1 g zirkoniumsalt pr. kg oppløsning, eller også at et salt som foreligger i fast tilstand og

kan ha den vanlige kubiske krysitallstiruk-tur behandles med en liten mengde av et

zirkoniumsalt. Herved fastslo man den overraskende kjennsgjerning at zirkoni-umsaltenes tydelige virkning som middel til å hindre sammenbakingen kan forbed-res meget sterkt, hvis man samtidig an-vender den sammen med visse ytterligere stoffer som anvendt for seg har en rik-tignok vesentlig lavere anbibakingsvirk-ning, særlig slike som er nevnt ved siden av andre som bestanddeler av anti-bake-midler i fransk patent nr. 1 241 909.

Blant de stoffer som kan tilsettes .sammen med zirkoniumsaltene og an-tageligvis ved kompleksdannelse øker disses aktivitet, eir oxycarbonsyrer såsom vinsyre, cibronsyre samt særlig alkalisal-tene av slike syrer, og dessuten blandinger av disse syrer med alkalihydroxyd. På samme måte kan det også anvendes oxalsyre, riktignok bare i tilfelle hvor dette stoffs toksisitet ikke forstyrrer.

Ved tilsetning til fast salt andrar til-setningsmengden av zirkoniumsalt, bereg-net som Zr, til omtrent 0,005 til 0,1 vektsprosent av det salt som skal behandles. Særlig egnet som tilsetningsmiddel er zirkoniumoxyklorid, men også andre zirkoniumsalter som for eksempel sulfater eller basiske nitrater kommer i betraktning.

Tiilsetningsmidlet kan blandes sammen med det faste salt på forskjellige måter. Man kan fremstille en oppløsning av til-setningsmidlet og besprøyte saltet med dette. Men man kan eventuelt også tilsette komponentene som tilsetningsstof-fet kan dannes av, i adskilte oppløsninger til saltet og derved la det egentlige additiv dannes på stedet. Endelig er det også mulig å innblande tilsetningsstoffene eller deres eventuelle dannelseskomponenter til saltet i fast tilstand, for eksempel til et salt som kommer ut av en centrifuge.

Fordi zirkoniumsaltene er fargeløse, blir også det natriumklorid som er behandlet med disse ufarget, og på grunn av zir-koniumsalteines uglftighet — se for eksempel foringsforsøkene til Richet, Gardner, Goodbody C. r. Acad. Seie. Paris, 181 (1925) S. 1105, eller til Handbuch der experimen-tellen Pharmakologie Bd. 3, fra side 1555 —fargebestandigheten for saltet behandlet ifølge oppfinnelsen er også av fordel ved andre bruksformål, for eksempel ut-sailtning av organisk-kjemlske produkter, og regenerering av ioneutbyttere.

Oppfinnelsen er i ytterligere utstrakt grad beskrevet i de etterfølgende utførel-seseksempler. Disse eksempler tjener til nærmere forklaring og begrenser ikke opp-finnelsens ramme, innenfor hvilken det finnes tallrike variasj onsmuligheter.

I eksemplene ble aktiviteten for de forskjellige tilsetningsmidler til å hindre sammenbakingen bestemt på følgende måte: Man målte det trykk som var nød-vendig for å ødelegge svakt koniske, kjeg-lestumpformete prøvestykker med målene: grunnflate 29,2 cm2, dekkflate 28,3 cm2, høyde 6 cm, hvor prøvestykkene besto av enten behandlet eller ubehandlet salt. Disse prøvestykker ble oppnådd ved hjelp av kj eglestumpformete metallformer. Her tilsatte man saltprøvene 3 vektsprosent vann og tørket dem i formene omtrent 40 timer ved 90° C. Deretter kunne prøve-stykkene tas ut av formene, og man be-stemte det trykk som de brakk istykker med, ved hjelp av en hydraulisk presse.

Eksempel 1.

Et steinsaltpudder ble behandlet med 500 mg zirkoniumoxyklorld pr. kg salt. Zirkoniumsaltet ble oppløst i det vann som var tilsatt til saltprøven. Etter tørkingen i formen kreves det et trykk på omtrent 4,2 kg/ems for å ødelegge prøvestykket, mens et prøvestykke fremstillet av et salt av samme beskaffenhet under de samme betingelser, men ubehandlet, trengte et trykk på 27 kg/cm2 for å ødelegges.

Eksempel 2.

Steinsaltet av en korningsgrad mellom 0,15 og 0,5 mm tilsettes zirkoniumoxyklorld i en mengde av 50 mg ZrOClg pr. kg NaOl og dessuten natriiumoxalat, idet det ble opprettholdt et molforhold oxalat/ ZrOO!2 lik 1:1. Tilsetningsstoffene kan innblandes enten i fast tilstand eller i opp-løsning. Men man kan også tilsette de to komponenter i form av adskilte løsninger, hvorved det egentlige additiv danner seg på stedet. Etter egnet homogenisering fremstiller man på den angitte måte ut fra det behandlete salt prøvestykker og bestemmer bruddbelastningen etter 40 timers tørketid. Det ble fastslått at et trykk på 2 kg/cm2 måtte utøves for å ødelegge prøvene, mens det var nødvendig med et trykk på 12,2 kg/cm2 for å trykke istykker prøvestykker av ubehandlet salt som var blitt fremstillet under de samme betingelser. Samme resultater oppnåes når man bruker et annet zirkoniumsalt, for eksempel nitratet.

Eksempel 3.

Steinsalt av en korniingsgrad mellom 0,15 og 0,5 mm ble behandlet med en opp-løsning av zirkoniumoxyklorid og natrium-oxalat. De to komponenter ble herunder anvendt i molforholdet 1:1, og zirkonium-oxykloridet på sin side i en mengde av 150 mg/kg. Saltet med tilsetningene ble blan-det på egnet måte, og det trykk som var nødvendig for ødeleggelse av prøvestykkene ble bestemt etter 40 timers tørking. Det andro til 1,3 kg/cm2 i sammenlikning med 15,0 kg/cm2 ved prøvestykker av ubehandlet salt.

Eksempel 4.

Et koksalt blir behandlet ifølge oppfinnelsen med zirkoniumoxyklorid i kom-binasjon med natriumtartrat. Den føl-gende tabell viser den beverkelsesverdige bakningsforhindrende virkning som addi-tivet oppviser, uavhengig av hvorvidt det ble tilført i forhåndsfremstillet oppløsning eller i fast tilstand, eller hvorvidt man lar det oppstå 1 selve saltet ved å tilsette det i adskilte oppløsninger av kompoentene.

Eksempel 5.

Ved 'tilsetninger av zirkoniumoxyklorid og natriumtartrat (vinsyre + NaOH) til

steinsalt av korningsgrad 0,15 til 0,5 mm (tilsetning av komponentene i felles opp-løsning, 30 cm3 vann på i kg salt) ble føl-gende resultater iakttatt:

Eksempel 6.

Dette eksempel vedrører tilsetningen av zirkoniumoxyklorid sammen med si-tronsyre eller natriumcitrat. Citratet ble ved forsøkene tilsatt 1 form av en oppløs-ning oppnådd ved nøytralisering av sitron-syre med IN natronlut, adskilt fra zirkoniumsaltet. Tilsetningsmengdene samt de iakttatte verdier for bruddbelastningen (det trykk som trenges for å ødelegge prø-vestykkene) er sammenstilt i tabellen.

Man ser av forsøksresultatene at det i mange tilfelle er gunstigere ved steinsalt, formentlig på grunn av de deri alltid til-stedeværende ledsagerstoffer, å tilsette al-kalisaltet av de komipleksdannende syrer istedenfor de frie syrer.

Sammenlikningsforsøk.

For å bedømme aktiviteten for zirkoniumsaltene med eller uten tilsetning av kompleksdannende organiske syrer sam-menliknet med kjente og tidligere i spise-salt allerede anvendte tilsetninger for å hindre sammenbakingen ble det foretatt ytterligere bestemmelser av bruddbelastningen for prøvestykker av steinsalt (opp-rinnelig kornlngsgrad 0,15 til 0,5 mm). Prøvestykkene ble herunder på den allerede foran angitte måte oppnådd ved be-fuktning av saltet med 3 vektsprosent vann og 40 timers tørking i formen ved omtrent 90° C.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av natriumklorid med minsket tilbøyelighet til sammenbaking, ved hj elp av små mengder sammeinbakingshlndrende stoffer som enten settes direkte til fast natriumklorid eller til natriumkloridoppløsninger som skal inndampes, karakterisert ved at det som sammenbakingshindrende midler anvendes vanmoppløselige zirkoniumsalter.

2. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at det til natriumkloridoppløsninger som skal inndampes settes 0,005 til 1 g zirkoniumsalt pr. kg natrlumkloridoppløsning.

3. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at zlx-koniumoxydklorid anvendes som tilset-ningsstoff.

4. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at basisk zirkoniumnitrat anvendes som tilsetnings-stoff.

5. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 1, hvor fast natriumklorid skal hindres fra å bake seg sammen, karakterisert ved at det til fast natriumklorid settes vannoppløselige zirkoniumsalter 1 en således avpasset mengde at innholdet av zirkonium i det behandlete salt ligger mellom 0,0005 og 0,1 g, fortrinsvis mellom 0,00075 og 0,1 g, pr. 100 g natriumklorid.

6. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 5, karakterisert ved at det dessuten tilsettes organiske syrer som danner komplekser med zirkoniumsalter, særlig vinsyre og/eller citronsyre og/eller oxalsyre og/eller disses alkallsalter i mengder fra 0,5 til 4 mol pr. mol zirkoniumsalt ved behandling av koksalt (salinsalt).

7. Fremgangsmåte i samsvar med påstand 5, karakterisert ved ot det dessuten tiflJsettes organiske syrer som danner komplekser med zirkoniumsalter, særlig vinsyre og/eller citronsyre og/eller oxalsyre i mengder fra 0,5 til 4 mol pr. mol zirkoniumsalt samt fra 1 til 4 mol alkal-hydroxyder pr. mol organisk syre, og at tilsetningen av tilsetningsstoffene foregår i fast tilstand, i felles oppløsning eller ved innblanding av de enkelte komponenter i adskilte oppløsninger eller suspensjoner, så at de først forbinder seg med hverandre i saltet, under anvendelse av i og for seg kjente blande-, findelings-, oppmallngs-eller påsprøyttøgsmetoder.

8. Fremgangsmåte til fremstilling av ikke misfargende, i det vesentlige av natriumklorid bestående koksalt med minsket tilbøyelighet til å bake seg sammen, ifølge påstand 5, karakterisert ved at det dessuten tilsettes et av de følgende stoffer: 1 til 4 mol pr. mol zirkoniumsalt av en organisk syre som danner komplekser med zirkoniumsalt, særlig vinsyre; 1 til 4 mol vinsyre pr. mol zirkoniumsalt samt 1 til 4 mol alkalihydroxyd pr. mol syre; 1 til 4 mol alkalltartrat og/eller alka-licitrat og/eller alkalioxalat pr. mol zirkoniumsalt.