NO139669B - Fremgangsmaate ved nodulering av stoepejern - Google Patents

Description

Wiredukform for fremstilling av formede gjenstander av fibermasse.

Foreliggende oppfinnelse angår forming av fibermasse og spesielt en ny form

for fremstilling av formede gjenstander av

en fibermassesuspensjon.

Oppfinnelsen går ut på fremstilling av

formede gjenstander av fibermasse, hvor det benyttes vanlig fibermasse, formetid og

vakuum, og hvor i det minste ett omfat-tende parti av gjenstanden har en effek-

tiv tykkelse som er mindre enn den effektive tykkelse for det gjenværende parti av gjenstanden, idet det utøves en suge-virkning ovr en wiredukform (sugeform). Det særegne ved denne wiredukform, er at det parti av formen som tilsvarer det parti av gjenstanden som skal ha mindre effek-

tiv tykkelse, er delvis blokkert med en flerhet små adskilte flater anordnet i et jevnt geometrisk mønster, idet de små blokkerte flater har en tykkelse som er omtrent lik eller mindre enn tykkelsen av resten av wireduken.

Ytterligere hensikter og fordelene ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse i forbindelse med vedføyede tegninger. Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en utførelsesform for en gjenstand av fibermasse laget i en form i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser et planriss av en formeduk

i henhold til oppfinnelsen før den er over-ført til sin tredimensjonale form. Fig. 3 viser i større målestokk et snitt gjennom duken etter linjen 3—3 i fig. 2. Fig. 4 viser et partielt snitt gjennom

formeduken og formeapparatet.

Fig. 5 viser i større målestokk et perspektivriss av en form laget på den måte som er klargjort i fig. 6 og 7. Fig. 6 er et snitt som viser det første trinn i fremstillingen av den form som er vist i fig. 5. Fig. 7 er et snitt som viser det annet trinn i fremstillingen av den form som er vist i fig. 5. Fig. 8 viser et snitt etter linjen 8—8 i

fig. 5.

Fig. 9 er et riss på samme måte som i fig. 8 og viser en modifisert form for oppfinnelsen. Fig. 10 er et partielt snitt som viser duken fra fig. 5 og formeapparatet med den formede gjenstand av fibermaterial på denne. Fig. 11 er et partielt riss i perspektiv og viser en gjenstand formet som i fig. 10. Fig. 12 er et perspektivriss av en modifisert form for en formdyne i henhold til oppfinnelsen. Fig. 13 viser i større målestokk en

detalj ved fig. 12.

Fig. 14 viser et snitt etter linjen 14—14

i fig. 13.

Fig. 15 er et sntt som viser det første trinn i fremstillingen av den form som er vist i fig. 12. Fig. 16 er et snitt på samme måte som i fig. 15 og viser det annet trinn i fremstillingen av den form som er vist i fig. 12. Fig. 17 er et partielt snitt som viser duken,og formeapparatet med gjenstanden av fibermaterial som formes på det. Fig. 18 er et planriss av en endret form for wireduksformedyne i flat tilstand. Fig. 19 viser et snitt etter linjen 19—19 i fig. 18. Fig. 20 er et partielt snitt som viser duken i fig. 18 i bruk i et formeapparat. Fig. 21 viser et partielt snitt gjennom den gjenstand som er formet i apparatet i fig. 20.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en wiredukform for fremstilling av formede gjenstander av fibermasse hvor den totale vekt av gjenstanden er minsket ved at formen over forholdsvis store flater er delvis blokkert med en flerhet små, adskilte flater anordnet i et j evnt geometrisk mønster. 1 fig. 2 er det vist en wireduk 1 hvor en flate B er vanlig wireduk og en flate A omfatter en flerhet av små adskilte blokkerte flater 2 som er identiske i utformning. Som vist er de blokkerte flater små sirkler anordnet i horisontale og vertikale rader.

Det vil være klart at de blokkerte flater ikke behøver å være identiske men kan ha forskjellig utforming. Videre behøver ikke flatene være anordnet i horisontale og vertikale rader. Den eneste viktige og kri-tiske begrensning er den totale overflate av flaten A og diameteren på hver av de små adskilte blokkerte flater 2.

Det har vist seg at den foretrukne størrelse på de små blokkerte flater når det benyttes sirkler er ca. 8 mm diameter; gode resultater er imidlertid oppnådd med mindre flater, og med diameter på opp til ca. 9.5 mm. Når en for stor del av flaten er blokkert oppstår det vanskeligheter ved overføring av den formede gjenstand fra duken på grunn av at den ikke blokkerte del av flaten er for liten. Utmerkede resultater er oppnådd ved forsøk hvor 25 pst. av flaten er blokkert. Det vil natur-ligvis være klart at når 75 pst. av flaten er ikke blokkert er faktisk bare 30 pst. av den åpen på grunn av bl. a. tykkelsen av wirene i duken. I et annet forsøk var 81 pst. av dukflaten blokkert, men forsøket var mislykket idet gjenstandene som ble formet ikke kunne overføres. Ytterligere forsøk har vist at utmerkede resultater kan oppnås når den blokkerte flate utgjør 55 pst., men vanskeligheter oppstår når den blir så stor som 65 pst. Ved bruk av spesielle teknikker for å lette overføringen kan det imidlertid benyttes blokkerte flater på opptil 75 pst.; det foretrukne område er imidlertid opp til 45 pst.

Blokkeringen med de små adskilte fla-

ter i duken kan frembringes på en rekke måter. Når det er ønsket at de formede overflater skal være jevne i utseende kan blokkeringen gjennomføres slik at over-flatekarakteristikkene for duken ikke på-virkes. Et eksempel på dette er vist i fig.

3. Dette kan gjøres ved å impregnere de

adskilte flater på wireduken med mindre enn dennes fulle tykkelse. Gode resultater er oppnådd ved bruk av polyetylen for blokkering av de små adskilte flater. En pressing kan benyttes for å få polyetylenet inn i duken. En stensil eller sjablong med de ønskede flater utskåret kan benyttes. I forbindelse med bruken av en stensil kan det sprøytes plast- eller malinglignende material på duken for å blokkere de ønskede små flater. En maske i forbindelse med varmsprøyting av et metall, f. eks. bly, mot duken kan også benyttes. Nok en metode er å bruke elektroplettering av duken i bestemte områder for å bygge opp tykkelsen av belegg i tilstrekkelig grad til mer eller mindre fullstendig å blokkere disse områder.

En utmerket metode å blokkere de adskilte flater på kan gjennomføres ved at duken gis et opprinnelig gittermønster som vist i fig. 2.

En annen metode for blokkerng av de adskilte flater på duken er vist i fig. 6—21 hvor dukmaterialets smidighet benyttes sammen med dets evne til å sammensmel-tes under store kompressive trykk.

Etter at duken delvis er blokkert i de ønskede deler som beskrevet ovenfor, dvs. i de områder hvor det formede produkt skal ha mindre tykkelse, blir duken gitt sin tredimensjonale form. Formeprosessen gjennomføres på vanlig måte.

I de vanlige formeprosesser hvor det benyttes wiredukformer virker formene

som et filter for å skille vann fra masse-fibrene som er i suspensjon i massen. Stør-relsen av åpen flate i wireduken er i al-minnelighet meget større enn det som er nødvendig for heldig gjennomføring av for-mingen av en gjenstand. En av grunnene for at åpningene er gjort så store og i et så stort prosentforhold er at formene derved forhindres fra å bli tilstoppet ved kon-tinuerlig bruk.

Etter at det første lag er dannet er det velkjent innen teknikken at selve massen blir et filtermiddel for suspensjonen av massefibre som suges mot det. Da strøm-ningshastigheten for vann gjennom massen er meget lavere enn gjennom selve duken under massen er det klart at denne bare virker som en strukturell form for å holde den opprinnelige masse uten mulig-het til å motvirke slike vakuumkrefter.

Når således et parti av duken er delvis blokkert vil den normale tømning i en derekte vertikal retning gjennom formen og massen bli forankret. I det delvis blokkerte parti (A—fig. 2) av formen vil den vertikale tømning forandres til horisontal og skrå tømning slik at avstanden gjennom det nye filtermiddel som formes vil bli øket. Mengden av masse som avleires er således mindre enn i de ikke blokkerte områder (B—fig. 2) hvor tømmingen er vertikal og det dannes en tykkere matte.

Ved fremstilling av wireduken som beskrevet ovenfor i henhold til oppfinnelsen blir det dannet et filter med varier-ende tetthet slik at det bevirkes en mer langsom oppbygging av material i et gitt område sammenlignet med et ikke behandlet område.

Som et spesielt eksempel ble en eggeske, som vist i fig. 1, formet på en wiredukform, som vist i fig. 4, hvor det parti av formen som svarer til lokket 3 på eggesken var ubehandlet og det parti av formen som svarer til bunnen 4 i eggesken var behandlet som antydet med klatter av polyetylen innlagt i duken hvor hver klatt hadde en diameter på ca. 8 mm og hvor 25 pst. av dette område av formen var blokkert. Etter en formeprosess hvor det ble benyttet vanlig masse, formetid, vakuum og trykk ble det oppnådd en eggeske hvis fulle vekt var minsket med over 5 pst. sammenlignet med en eske fremstilt under de samme forhold, men med en vanlig ikke behandlet form. I celleområdet, hvor formen er blitt behandlet ved partiell blokkering, var vektminskingen 12 y2 pst.

Det formeapparat som er vist i fig. 4 omfatter en formedel 5 forsynt med en flerhet gjennomgående åpninger 6. Kanten på formedelen 5 er forsynt med en flens 7 som er boltfestet til apparatet. Formedynen 8 av wireduk utformet i overensstemmelse med formen på formen hviler på denne og er også boltfestet til apparatet. Massen 9 er vist idet den tildannes på formedynen. Det parti av dynen som danner bunnen av eggesken er delvis blokkert ved hjelp av klatter 11 av polyetylen. Som vist er den masse som tildannes over det partielt blokkerte område av formedynen tynnere enn den masse som tildannes over resten av formedynen. Fig. 1 som viser den ferdige gjenstand viser også forskjellen i veggtykkelse i de to partier av eggesken.

Lignende resultater blir oppnådd ved bruk av en wireduk som er vevet med et

mønster av små blokkerte flater eller med en wireduk som er blokkert slik det er vist i fig. 5—21.

Det oppnås mange fordeler ved bruk av en slik teknikk. For det første blir det benyttet mindre masse slik at omkostnin-gen pr. eggeske blir mindre. For det annet oppnås det bedre fleksibilitet og ettergi-venhet til eggene i celleområdene på grunn av at det nedre parti av eggesken i disse områder er tynnere. Ved at det benyttes mindre material i de komplekse områder av formedynen er behovet for varme ved grovtørkingen mindre. Den etterfølgende varmpressing kan på grunn av den mindre masse som skal trykkes sammen gjennomføres bedre for et trykk av gitt størrelsesorden. Det tynnere område fører til minsket stableinterval slik at fraktomkostningene minskes på grunn av at flere esker kan pakkes inn i et gitt volum. På forbrukerens side oppnås let-tere adskillelse av de enkelte esker.

Denne fremgangsmåte er spesielt eg-net for eggesker da celleområdene i slike alltid har vært for sterke i forhold til lokkpartiet av esken. Ved at tykkelsen av masse i partier som skal være sterkere, dvs. i celle-områdene, gjøres mindre mens tykkelsen på lokkpartiet beholdes blir det ikke noe tap i den styrke som kreves for de svakere partier av esken, og det sterkere parti av esken er til tross for redusert tykkelse tilstrekkelig sterkt for formålet.

Selv om det ovenfor er beskrevet at im-pregneringen av duken utføres med en tykkelse som er mindre enn den for duken, man blokkeringen i de enkelte tilfeller utføres i plan med eller ut over tykkelsen av duken. På denne måte kan en viss de-korativ eller estetisk virkning oppnås.

Den blokkeringsmetode som benyttes må ikke i vesentlig grad påvirke de egen-skaper duken har for å bevirke den tredimensjonale form. Det er derfor viktig at blokkeringen er fleksibel for strekking under duktildannelsen. For dette formål kan det benyttes en gummilateksoppløs-ning for å oppnå maksimal fleksibilitet, Blokkeringsmaterialet må kunne tåle sterke kjemikalier, damp eller andre rense-midler som vanligvis benyttes på duken under produksjonen. Videre må det kunne tåle påvirkning av syre fra den formede masse og også den slipe- og slitevirkning som oppstår i formen ved bruk.

Foreligggende oppfinnelse er av stor viktighet når det gjelder produksjonsef-fektivitet. I grove trekk tillater den en reduksjon av tykkelsen av partier i formede gjenstander av masse der det kreves mindre styrke og større fleksibilitet og videre tillater den reduksjon av tykkelsen av gjenstander som skal stables opp i hver-andre for derved å redusere stableinter-vallet.

Når de små blokkerte flater i det delvis blokkerte parti i formedynen dannes ved sammentrykking blir det benyttet et par innbyrdes tilpassede pressedyner av hårdt material, f. eks. stål. Disse dyner er slik utformet at de flater i wireduken som skal blokkeres blir trykket sammen mens de partier som ikke skal blokkeres ikke trykkes sammen.

Et eksempel på en wireduk 30 med plane blokkeringsmønster av ikkeformende flater 32 er vist i fig. 5. Disse flater er dannet ved hjelp av et par formedyner 34 og 36 (fig. 6 og 7) hvor dynen 34 er forsynt med en flerhet flate fremspring 38 hvis utforming svarer til den ønskede utforming av de plane blokkerte flater 32 i duken. Dybden av disse fremspring 38 er noe mindre enn den totale tykkelse på wireduken slik at den del av duken som lig-ger mellom fremspringene ikke vil trykkes sammen, mens den del av duken som lig-ger mellom overflaten av fremspringene og overflaten av den plane dyne 36 blir trykket sammen til en flerhet massive ikke-porøse blokkerte flater 32.

Wireduk-formedynen 30, vist i fig. 5, kan benyttes i apparater for forming av gjenstander av fibermaterial (fig. 10) sammen med en formedel 44 forsynt med en flerhet gjennomgående åpninger 46. Kanten på formedelen 44 er forsynt med en flens 48 som er bolt-festet til apparatet. Formedynen 30 som er utformet tilsvarende formedelen 44 hviler på denne og er også boltfestet til apparatet. Massen 50 er vist idet den dannes på dynen. Som vist i fig. 10 er den masse som tildannes nær de blokkerte flater 32 betraktelig tynnere enn den masse som tildannes over resten av dynen. Den resulterende gjenstand er vist i fig. 11 med en flerhet tynne flater 52 som svarer til plasseringen av de blokkerte flater 32 i wireduk-dynen.

I enkelte tilfeller kan det være ønskelig at de blokkerte partier 14 i dynen er tredimensjonale. I et slikt tilfelle omfatter innbyrdes tilpassede formedyner 10 og 12 utformninger som svarer til de tredimensjonale fremspring som skal dannes på wiredukoverflaten. Som vist i fig. 13, 15 og 16 er wiredukoverflaten etter pressingen forsynt med en flerhet fremspring 14 som er vist kuppelformet. Når wireduken trykkes sammen mellom dynene 10 og 12 som vist i fig. 16 blir de kuppelformede fremspring 14 dannet i duken på grunn av dennes elastisitet, og under de høye trykk som benyttes i de viste dyner smeltes duken ved hvert fremspring 14 sammen og blir massiv.

Formedynene 10 og 12 er slik fremstilt at det ikke er noen teoretisk veggklaring mellom de to dyner. Som et avsluttende trinn i deres fremstilling blir således den dyne som har utsparinger avslipt på en eller annen hensiktsmessig måte for å skaffe klaring for den del av wireduken som ikke skal trykkes sammen mens wireduken trykkes sammen i områdene for fremspringene. Som vist i fig. 16 er wireduken uforandret i de plane flater 16' og er sterkt trykket sammen til ikke-porøs tilstand ved flatene 16" ved fremspringene.

Ved bruk av slike formedyner 10 og 12 kan således en wireduk 16 anbringes deri-mellom som vist i fig. 15, og når trykket sammen under tilstrekkelig stor kraft (fig.

16) vil de fremstikkende flater 16" flyte

til massive ikke-porøse fremspring 14 (fig. 13 og 14) som er meget stabile og perma-nente. Begrensninger for høyde og bredde av slike pressede utformninger er avhen-gig av typen på wire som benyttes og di-mensjoner, veveart og hårdhet for mate-rialet.

Ved bruk av kobberwire kan fremspringene gis forskjellige utformninger uten at den omgivende wire forandres.

Som vist i fig. 12 kan en wireduk 16 med massive kuppelformede fremspring ut-formes som en formedyne 20 for forming av de ønskede gjenstander, f. eks. behol-dere. Denne formedyne 20 kan benyttes i formeapparat for fibermasse som vist i fig.

17 sammen med en formedel 22 forsynt med

en flerhet av gjennomgående åpninger 24. Kanten på formedelen 22 er forsynt med en flens 26 som er boltfestet til apparatet. Formedynen 20 som er utformet tilsvarende formedelen 22 hviler på denne og er også boltfestet til apparatet. Massen 28 er vist idet den dannes på formedynen. Det frem-går at den masse som tildannes nær de blokkerte fremspring 14 er vesentlig tynnere enn den masse som tildannes over resten av dynen.

Da de blokkerte flater 14 i fig. 13 og 32 i fig. 5 er forholdsvis tynnveggede kan det være nødvendig med ytterligere behand-ling for å gi dem den nødvendige styrke og stabilitet. Eksempelvis kan flatene krom-pletteres med et belegg 54 slik det er vist i fig. 9. Krom-pletteringen av de blokkerte flater virker til å stabilisere de tredimensjonale utformninger som er vist i fig. 13 og forhindrer korrosjon av disse forholdsvis tynnveggede flater.

I de enkelte tilfeller er det ønskelig å gjøre de blokkerte flater porøse slik at de formede tredimensjonale fremspring ikke er så tynne som når flatene er fullstendig blokkerte. De blokkerte flater kan gjøres porøse på flere måter, f. eks. ved å stikke hull etter at pressingen er fullført. Videre er det mulig å styre graden av pressing slik at de tredimensjonale fremspring ikke blir fullstendig ikke-porøse. Den forme-flyne som er vist i fig. 19 har glatte plane flater 55 som er adskilt av det ikke-plan-gjorte dukparti 56. De kuppelformede fremspring 14 i fig. 13 kan også være po-røse slik som resten av duken, men med glatte flater på begge sider av fremspringene. Ved bruk av en slik formedyne vil den formede gjenstand ha fremspring med samme tykkelse som for resten av gjenstanden.

Et eksempel på bruken av en form med porøse avflatede partier 55 er vist i fig. 18—21. Wireduken 58 er forsynt med en flerhet flateområder 60 med en flerhet avflatede flater 55 anordnet i klatt-mønster samt en flerhet flateområder 62 der wireduken ikke er behandlet. Wireduken 58 kan så tildannes tilsvarende den gjenstand som skal formes med de ikke behandlede flateområder 62 der hvor det ønskes større tykkelse og de behandlede flateområder 60 der det ønskes mindre tykkelse. Porøsiteten for de behandlede flateområder er mindre enn den for de ikke behandlede flateområder. Som vist i fig. 20 er wireduken 58 gitt bølgeform med de ikke behandlede flateområder ved bølgetoppene 64 og dé behandlede flateområder ved bølgebun-nene. Den dermed dannede duk er vist i bruk sammen med en formedel 66 forsynt med en flerhet gjennomgående tømmeåp-ninger 68. Kanten på formedelen 66 er forsynt med en flens 70 som er boltfestet til apparatet. Formedynen og formedelen 66 er tilsvarende utformet .Idet massen legger seg på formedynen tømmes vannet fra den gjennom åpningene 68. Som vist er massen ved de behandlede flateområder og dynen 60 tynnere enn massen ved de ikke behandlede flater. Forskjell i massetykkel-sen kan styres ved bestemmelse av pressede partier pr. flateenhet og av porøsitets-graden for hvert enkelt presset parti. Den gjenstand som formes som vist i fig. 20 er vist i fig. 21.

Wiredukformen i henhold til oppfinnelsen gjør det mulig med hell å forme yt-terst fine fremspring i duken i stedet for de kuppelformede fremspring 14 som er vist i fig. 13. Eksempelvis kan det tildannes meget skarpe fremspring i duken slik at den ferdig formede gjenstand vil ha en flerhet nål-lignende fordypninger eller fremspring over hele overflaten. Som beskrevet ovenfor kan fremspringene være ikke-porøse eller porøse. Om ønskes kan det formes meget dekorative omriss av nål-lignende fremspring på overflaten av gjenstanden ved bruk av den foreliggende ide med tredimensjonal forandring av spesielle flater på formedynen.

Claims (8)

1. Wiredukform for fremstilling av formede gjenstander av en fibermassesuspensjon, hvor i det minste ett omfat-tende parti av gjenstanden har en effektiv tykkelse som er mindre enn den effektive tykkelse av det gjenværende parti av gjenstanden, karakterisert ved at det parti (A) av formen som tilsvarer det parti av gjenstanden som skal ha mindre effektiv tykkelse, er delvis blokkert med en flerhet små adskilte flater anordnet i et jevnt geometrisk mønster, og at de små blokkerte flater (2, 14, 32, 55) har en tykkelse som er omtrent lik eller mindre enn tykkelsen av resten av wireduken.

2. Form som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de blokkerte flater på formen er dannet ved at et plast-material er anbragt på formduken ved disse flater.

3. Form som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de blokkerte flater (2) på formen er dannet ved å sprøyte et filmdannende material på formduken ved disse flater.

4. Form som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de blokkerte flater (2) på formen er dannet ved at disse flater elektropletteres inntil de er mindre gj ennomtrengelige.

5. Form som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de blokkerte flater (32) er dannet ved at wireduken (30) sammentrykkes ved disse flater under et stort nok trykk til å danne jevne flater som er mindre gj ennomtrengelige enn de omkringliggende ikke sammentrykkede wiredukflater (fig. 5—9).

6. Form som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de blokkerte flater (14) er i form av fremspring dannet ved trykking av wireduken (16) under et stort nok trykk til å danne fremspringene med jevne overflater som er mindre gj ennomtrengelige enn de omkringliggende ikke sammentrykkede wiredukflater (fig. 13 og 14).

7. Form som angitt i påstand 1, karakterisert ved at formen er laget ved at de mange små flater på duken blokkeres mens denne er i flat tilstand og at duken deretter gis den tredimensjonale form for formen.

8. Form som angitt i påstand 1, karakterisert ved at formen er laget ved at duken trykkes sammen mellom et par formedyner, hvor formedynene er for synt med fremspring for å presse de små flater av duken som skal blokkeres, mens de resterende partier ikke utsettes for trykk, slik at pressede flater eller partier av duken er mindre gjennomtrengelige enn de omkringliggende, ikke pressede partier av duken.