NO138995B - Belastningsavhengig virkende bremse for transportinnretninger - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en belastningsavhengig virkende bremse for transportinnretninger, som omfatter en bremseskive festet til en drivanordning for transportinnretningen, minst en bremsebakke, som under påvirkning av bremsefjærer kan presses mot bremseskiven og er lagret i bremsevektarmer og som via en bremsestang er forbundet med et vanlig bremselofteorgan, som i innkoblet tilstand for å lofte bremsen utover en kraft på bremsevektarmene, som virker i motsatt retning av bremsefjærenes kraftretning, og i utkoblet tilstand presses i bremsesluttende stilling av bremsef jaer ene.

Transportinnretninger, som f.eks. persontransportbånd, rulletrapper m.v., har som regel en driftsbremse med fast innstilt bremsemoment. Særlig ved lange transportbånd og rulletrapper,

hvor det opptrer store belastningsforskjeller ved ubelastet og fullt belastet driftstilstand, vil det ved bremsing med kons-

tant bremsemoment ved forskjellige driftstilstander opptre helt forskjellige bremseforsinkelser og bremsestrekninger, som ved skrå transportører, som f.eks. rulletrapper, dessuten er avhengige av kjoreretningen. Da de maksimale bremsestreknin-

ger imidlertid ikke må overskride en bestemt lengde for at en effektiv nodbremsing skal muliggjores, er man tvunget til å innstille et forholdsvis stort, fast bremsemoment på bremsen. Dette forer til meget store bremseforsinkelser ved nedbremsing

av lave belastninger, og resultatet kan bli at lasten kastes eller glir av eller at mennesker kan falle og komme til skade ved persontransporbånd og rulletrapper.

Det er derfor allerede blitt foreslått at man til oppnåelse av

en konstant, belastningsuavhengig bremseforsinkelse forsyner en driftsbremse med et bremsemoment som forandres i avhengig-

het av belastningen.

Ved en kjent bremse av denne type forandres driftsbremsens bremsemoment belastningsavhengig ad elektromekanisk vei, ved hjelp av elektroniske reguleringskretser. Slike bremsesyste-

mer er imidlertid meget omfattende og vil som regel ikke kunne tilfredsstille gjeldende sikkerhetsforskrifter, særlig ved strombrudd, som er den hyppigste årsak til bremsing ved belas-

tet transportinnretning, idet de krever en vanligvis ikke til-latt stromkrets som er sluttet under bremsing.

En annen kjent, belastningsavhengig virkende bremseinnretning omfatter to bremser og en belastningsmålekobling. Den forste bremsen genererer bremsekraften ved utkoblet eksitasjon, mens den andre bremsen i eksitert tilstand genererer to forskjellige bremsemomenter i avhengighet av belastningsmålekoblingens stilling. Denne bremseinnretning bevirker ikke en kontinuerlig tilpasning av bremsemomentet til den til enhver tid aktuelle belastningstilstand. Ved strombrudd genereres ikke noe belastningsavhengig bremsemoment.

Det er videre kjent en bremseinnretning som omfatter en primær-bremse med fast bremsemoment og en sekundærbremse med forander-lig bremsemoment, hvor primærbremsens dreibare bremsedel er stivt forbundet med sekundærbremsens faste bremsedel. Den del av sekundærbremsen som dreier sammen med transportinnretningens drivaksel, består av en bæreskive som er festet til drivakselen og en trykkskive som er forskyvbart lagret på en ansats av bæreskiven. Mellom disse skivene er bremseskiven som utgjor sekundærbremsens faste bremsedel fastklemt under påvirkning av bremsefjærer. På bæreskiven er det lagret et armsystem, som dels, under fjærtrykk, presses mot en innstillingskurve som er anordnet på en fritt dreibart på drivakselen lagret svingskive, og dels påvirker trykkskiven i retning av en forandring av bremsens klemkraft. Innstillingskurven er derved anordnet slik at sekundærbremsens klemkraft ved en vinkelforskyvning mellom drivakselen og svingskiven, som opptrer ved en hastighetsforand-ring av transportinnretningen, forandres proporsjonalt med vin-kel forskyvningen via armsystemet.

Med denne bremseinnretning kan det til oppnåelse av en konstant, retningsuavhengig bremseforsinkelse fremkalles et bremsemoment som kontinuerlig tilpasses den aktuelle belastningstilstand. Bremseinnretningen er også virksom ved strombrudd. Men det er en meget omfattende innretning. Dessuten oppstår det vanskelig-heter ved den nodvendige etterinnstilling av sekundærbremsen ved slitasje på bremsebelegget, idet innbyrdes motvirkende

krefter må avstemmes på hverandre.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å forbedre det

sist omtalte, kjente bremsesystem, slik at det blir mindre omfattende og den nodvendige bremseetterinnstilling blir enklere ved slitasje på bremsebelegget.

Denne oppgave loses ifolge oppfinnelsen ved at et i og for seg kjent, mekanisk virkende forsinkelsesregistrerende organ påvirker bremsevektarmene og beveger en reguleringsarm, som påvirker bremsevektarmene via en forspent fjær, over en strekning som er proporsjonal med den forsinkelse som opptrer på transportinnretningens drivaksel, og i retning av en reduksjon av den bremsekraft som bremsebakkene utover mot bremseskiven.

På vedlagte tegning er et utforelseseksempel av oppfinnelsen gjengitt. Dette eksempel skal beskrives nærmere i det folgende.

Fig. 1 er et snitt gjennom en belastningsavhengig bremse ifol-

ge oppfinnelsen og

fig. 2 er et oppriss av en reguleringskurve, sett i retning av pilen A i fig. 1.

I fig. 1 betegner 1 drivakselen for en drivmaskin 2, som driver

en ikke nærmere vist, kjent transportinnretning, f.eks. en rulletrapp, et persontransportbånd e.l. På drivakselen 1 er en bremseskive 3 fastkilt og dennes omkrets trer inn mellom to bremsebakker 4.11, 4.21, som er forsynt med bremsebelegg og er lagret i bremsevektarmer. Bremsevektarmene er i dette utforelseseksempel utfort som bremsetang 4 og består av to tangar-mer 4.1, 4.2, som er dreibart lagret i en lagerbukk 5, og på hvis betjeningssider innbyrdes motstående ruller 4.12, 4.22 er dreibart lagret. Betjeningssidene av tangarmene 4.1, 4.2 er forbundet med hverandre via en strekkfjær 4.3, som er bestre-

bet på å trekke de to rullene 4.12, 4.22 mot hverandre hhv.

åpne bremsetangen 4 og lofte bremsebakkene 4.11, 4.21 fra bremseskiven 3. Til lukking av bremsevektarmene 4 vil en bremsekile 7.2, som er festet i en ende 7.1 av en bremsestang 7,

under påvirkning av en bremsefjær 6 skyves mellom rullene 4.12

og 4.22. Bremsestangen 7 er fort i et fast lager 8 og

griper med sin annen ende 7.3 inn i et bremselofteorgan 9 av konvensjonell konstruksjon. Bremsefjæren 6 avstotter seg dels på bremsekilen 7.2 og dels på det faste lager 8. Bremsebakke-

nes 4.11, 4.21 åpningsstrekning begrenses av anslag 10.

I det faste lager 8 er en reguleringsarm 11 svingbart lagret

med sin ene ende 11.1. Mellom reguleringsarmens 11 begge ender 11.1, 11.2, i området for bremseStangen 7 mellom det faste lager 8 og bremselofteorganet 9, er det festet en ansats 11.3

méd en boring 11.31, gjennom hvilken bremse stangen 7 er fort. En forspent trykkfjær avstotter seg dels mot denne ansats 11.3 og dels på en skive 7.4 som er festet på stangen 7 mellom ansatsen 11.3 og bremselofteorganet 9, og utover et dreiemoment mot reguleringsarmen 11. Ved reguleringsarmens 11 ende 11.2 er et forsinkelsesregistreringsorgan 13 i kontakt.

Organet 13 omfatter en svingskive 13.2 som ved hjelp av et gli-delager 13.1 er fritt bevegelig og aksialt forskyvbart lagret på drivakselens 1 ende. På et nav 13.21 for svingskiven 13.2,

som er forlenget mot drivakselen 1, er det ved hjelp av et kule-lager 13.3 lagret en trykkhette 13.4, som ikke roterer med svingskiven 13.2 og på hvilken det er festet en gjengebolt 13.5, som er fort gjennom en boring i enden 11.2 av reguleringsarmen 11. På begge sider av reguleringsarmen 11 er det anordnet mut-tere 13.6 på gjengebolten 13.5. I svingskiven 13.2 er det på brem-seskivens 3 side festet to diametralt motstående rullelagere 13.7, hvor det er lagret trykkruller 13.71. Disse trykkruller 13.71 presses mot reguleringskurvene 13.8 på bremseskiven 3

med en kraft som utoves av trykkfjæren 12, via reguleringsarmen 11, gjengebolten 13.5, trykkhetten 13.4, kulelageret 13,3 og svingskiven 13.2. Som det vil fremgå av fig. 2, har reguleringskurvene 13.8 i oppriss samme profil som to kiler som er skjovet mot hverandre med spissene. Da svingskiven 13.2 er fritt dreibart og forskyvbart lagret på drivakselen 1, vil rullene 13.71 ved stillestående drivmaskin 2 under påvirkning av den kraft som utoves av trykkfjæren 12 befinne seg på det dypeste sted på reguleringskurvene 13.8.

Den belastningsavhengig virkende bremsen ifolge fig. 1 og 2

har folgende virkemåte:

Ved igangsetting av transportinnretningen vil bremselofteorganet 9 ved tilbaketrekking av bremsekilen 7.2 via bremsestangen 7 åpne bremsetangen 4, slik at bremsebakkene 4.11, 4.21 loftes fra bremseskiven 3. Bremseskiven 3 settes av drivakselen 1 i en akselerert rotasjonsbevegelse, hvorved den med-bringer svingskiven 13.2 via rullene 13.71 som presses mot skiven som folge av fjærens 12 forspenningskraft. Over en bestemt akselerasjon av bremseskiven 3 oppstår en forskyvning mellom denne og svingskiven 13.2, som dog forblir uten virkning. Etter oppnåelse av det konstante driftsturtall vil denne forskyvning igjen utjevnes, slik at bremse- og svingskivene 3, 13.2 igjen dreier synkront og rullene 13.71 igjen blir liggen-de på laveste sted på reguleringskurven 13.8.

Ved nedbremsing av transportinnretningen kobles bremselofteorganet 9 ut, slik at bremsekilen 7.2 under påvirkning av bremsef jæren 6 skyves mellom rullene 4.12, 4.22 og bremsebakkene 4.11, 4.21 således presses mot bremseskiven 3. Derved vil det oppstå en bestemt forsinkelse på drivakselen 1 i avhengighet av belastningens storrelse. Hvis denne forsinkelse overskrider en bestemt verdi, da blir dreiemomentet som produseres på svingskiven storre enn det tilbakeholdende moment som skyldes forspenning av trykkfjæren 12 og stigningen av reguleringskurven 13.8, og svingskiven 13.2 dreies i forhold til bremseskiven 3. Denne dreining i forhold til bremseskiven 3 vil som folge av reguleringskurvenes 13.8 kileform bevirke en aksial forskyvning av svingskiven 3, som medforer en svingning av reguleringsarmen 11 mot det dreiemoment som utoves på armen 11

av trykkfjæren 12. Reguleringsarmens anslag 11.3 forskyves en strekning som er proporsjonal med den opptredende forsinkelse og vil derved via trykkfjæren 12, skiven 7.4 og bremsearm-systemet 7 bevirke en reduksjon av den bremsekraft som utoves av bremsebakkene 4.11, 4.21 på bremseskiven 3. Bremsemomentet påvirkes således kontinuerlig i avhengighet av belastningen, slik at det ved korrekt avstemning oppnås en konstant, retningsuavhengig forsinkelse av transportinnretningen, når denne stan-ses.

Den belastningsavhengig virkende bremse ifolge oppfinnelsen er her tilveiebrakt med et minimalt oppbud. Etterreguleringen ved slitasje av bremsebelegget skjer ved forskyvning av regulerings-

armen 11 på gjengebolten 13.5 ved hjelp av mutterne 13.6. Det vil innenfor vide grenser ikke være nddvendig å foreta en etter-

regulering ved slitasje av bremsebelegget, idet trykkfjærens 12

fjærstrekning reduseres ved den opprettede lengre fjærstrekning for bremsefjæren 6, og fordi det således ved det opprettede mindre primær-bremsemoment oppstår en forskyvning av den bremse-

forsinkelsesverdi hvorved svingskiven 13.2 begynner å forskyve seg aksialt, hvilken forskyvning virker som kompensasjon. Opp-

finnelsen kan benyttes ved de fleste kjente bremsesystemer,

hvorved konstruktive tilpasninger på et fagmessig plan vil være nodvendige. I stedet for den skivebremse som er vist i ut f 6-

relseseksemplet, kan det uten videre benyttes bremser med indre og ytre bakker eller båndbremser. I stedet for det viste sving-

skive- forsinkelsesregistreringsorgan kan det også brukes et annet kjent organ til måling av forsinkelsen.

Claims (3)

1. Belastningsavhengig virkende bremse for transportinn-

retninger, bestående av en bremseskive som er festet på trans- portinnretningens drivaksel, minst en bremsebakke som under påvirkning av bremsefjærer kan presses mot bremseskiven og er lagret i bremsevektarmer, og som via en bremsestang er for- bundet med et bremseløfteorgan, som i innkoblet tilstand utøver en løftekraft som er motsatt bremsefjærens kraftrefning, på bremsevektarmene og i utkoblet tilstand presses i bremsesluttende stilling av bremsefjærene, karakterisert vedat det i forbindelse med drivakselen (1) er anordnet et i og for seg kjent, mekanisk arbeidende forsinkelsesregistrerings- organ (13), som via en reguleringsarm (11) og en forspent fjær (12), påvirker bremsestangen (7) og bremsevektarmene (4.1, 4.2), en strekning som er proporsjonal med den forsinkelse som opp- trer på transportinnretningens drivaksel (1), i retning av en reduksjon av den bremsekraft som utøves av bremsebakker (4.11, 4.21) på bremseskiven (3).

2. Belastningsavhengig virkende bremse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den i og for seg kjente skivebremsen omfatter bremseskiven (3), en bremsestang (4), en bremsekile (7.2) som lukker bremsestangen under påvirkning av en bremsefjær (6) og er festet i enden av bremsestangen (7) som ved innkobling av bremseløfteorganet (9) trekkes tilbake mot virkningen av bremsefjæren (6), hvilken bremsestang (7) er ført i en fast understøttelse (8) mot hvilken bremsefjæren (6) er avstøttet og i hvilken reguleringsarmen (11) er dreibart lagret, hvilken arm har en ansats (11.3) for en forspent trykkfjær (12) som avstøtter seg mot en skive (7.4) festet til bremsestangen (7).

3. Belastningsavhengig virkende bremse som angitt i krav 1, karakterisert ved at forsinkelsesregist-reringsorganet (13) er en fritt bevegelig og aksialt forskyvbar svingskive (13,2) som er lagret på enden av drivakselen (1), og som har et nav (13.21) som er forlenget mot enden av drivakselen (1), pa hvilket nav det er lagret en trykkhette (13,4), som ikke roterer med svingskiven (13.2), men forskyves aksialt sammen med denne og som betjener reguleringsarmen (11), hvorved det på bremseskivesiden på svingskiven (13,2) er lagret minst en trykkrulle (13,71) som under påvirkning av trykkfjærens (12) forspenningskraft, er presset mot en reguleringskurve (13.8) som er anordnet på bremseskiven (3) og omdanner en innbyrdes dreining mellom sving- og bremseskiven til en aksial forskyvning av svingskiven (13.2).