NO138579B - Anordning for fleksitidansatte. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for fleksitidbe-skjeftigede eller fleksitidansatte, for registrering av over-

tider og undertider i forhold til en på forhånd gitt børarbeids-

tid, med forover- og bakovertellende telleanordninger som er styrbare ved hjelp av en tidgiver i avhengighet av et fleksitidpro-

gram og et børtidprogram og med indikatoranordninger som er styr-

bare ved hjelp av de fleksitidansatte.

En sådan anordning er kjent fra DT-OS 2 232 404 og

er utformet som et spesielt stemplingsur .med mekanisk telleverk,

ved hvilket det som indikatoranordning tjener typehjul som frem-bringer et tilsvarende avtrykk på et stemplingskort. Den kjente anordning eller stemplingsur er tilordnet et stort antall fleksitidansatte og betjenes av disse på vanlig måte.

Mer spesielt blir det ved den kjente anordning både

ved KOMMER-stemplinger og ved GÅR-stemplinger ved siden av dato og klokkeslett stemplet tidsdifferanser som er referert til normal-arbeidsplanen, .slik at man ved slutten av en måned ved addisjon av pluss- og minus-tidene ved arbeidsskiftbegynnelse og arbeids-skif.tslutt for de enkelte arbeidsdager kan regne ut avvikelsen fra børarbeidstiden ved å ta stempélkortene til hjelp.'

En Ulempe ved den kjente anordning er at den deltidsansatte, særlig mot slutten av en arbeidsmåned hhv. et'lengre arbeidstidsrom, bare meget omstendelig kan regne, ut overtider og borto^ider, og at. tilsvarende kompliserte regnearbeider også er nød-vendige i bokholderiet. Dessuten er den kjente anordning lite fleksibel når det skai foretas endring av det ved hjelp av type-hjulenes utforming på forhånd gitte fleksitidsystem.

Med utgangspunkt i denne kjente teknikk er formålet

- med oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret anordning av den

innledningsvis angitte type som for den deltidsansatte til enhver tid, dvs. altså under arbeidstiden eller også utenfor arbeidstiden,' gjør det mulig-å fastslå om han allerede har arbeidet overtidstimer og hvor mange, eller om og med hvilken tid han står til rest, idet det samtidig skal være mulig å endre fleksitidprogrammet på enkel og bekvem måte.

Dette formål opppnås ved hjelp av en anordning av

den innledningsvis angitte type, som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at en av børtidsprogrammet styrt omkopler ved begynnelsen av børarbeidstiden forbindes med den bakovertellende inngang og ved slutten av børarbeidstiden forbindes med den for-overtellende inngang til en til hver ansatt tilordnet, tidspulsstyrt differanseteller, og at gjénnomkoplingen av tidspulsene til den aktuelle tellerinngang skjer i avhengighet av en ved hjelp av de ansatte, særlig med en nøkkel manøvrerbar omkopler.

Ifølge oppfinnelsen er det altså for hver ansatt anordnet en forover- og bakovertellende differanseteller. Videre er det anordnet en tidspulsgiver og en programanordning. Programanordningen tilveiebringer i det minste fleksitidprogrammet og børtidprogrammet. Hver ansatt kopler sin differanseteller inn ved nærværbegynnelse og ut ved nærværslutt, og da fortrinnsvis ved hjelp av en nøkkel.. Videre styres differansetellerne slik at hver teller under en børarbeidstidsperiode som har en lengde som er iik børarbeidstiden - eventuelt med tillegg av pausene

og som ligger mellom den tidligste arbeidsbegynnelse og den seneste arbeidsslutt, i innkoplet tilstand, dvs. i nærværtiden for den medarbeider til hvilken telleren er tilordnet, ikke teller.

Dersom derimot en medarbeider er fraværende under børarbeidstiden, teller telleren bakover. I tidsrommet mellom den tidligste arbeidsbegynnelse og den seneste arbeidsslutt utenfor børarbeidstidsperioden teller telleren i koplet tilstand forover, mens den i ikke-koplet tilstand ikke teller. Uavhengig av om vedkommende medarbeider er nærværende eller fraværende hhv. om vedkommende teller er innkoplet eller ikke, er det videre sørget' for at samtlige tellere før den på forhånd gitte, tidligste arbeidsbegynnelse,'etter den seneste arbeidsslutt og eventuelt i pausene, ikke teller.. Ved hjelp av den foran forklarte arbeids-måte for anordningen ifølge oppfinnelsen sikres at den nøyaktige

fleksitidsaldo for hver medarbeider ti-1 enhver tid indikeres på

den tilordnede differanseteller, hvilket ikke bare letter innde-lingen av arbeidstiden for medarbeiderne, men også betyr en vesentlig forenkling for lønningsbokholderiet da avvikelsene fra en på forhånd gitt børarbeidstid nå kan avleses uten videre med et eneste blikk på differansetellerne. Angivelsen av fleksitidsaldoen gir dessuten også vesentlig forenklede muligheter til en utbygning av hele fleksitidregistreringsanlegget med tanke på anskaffelse av muligheter for len automatisk angivelse av fleksitidsaldiene for de enkelte medarbeidere ved slutten av avregningstidsrom, idet de fra differansetellerne frembrakte fleksitidsaldier eventuelt kan innmates direkte i en sentral regneenhet.

En ytterligere avgjørende fordel ved anordningen ifølge oppfinnelsen består i at indikatorenhetene for de enkelte tellere må betjenes langt mer sjelden enn ved de hittil kjente fleksitidregistreringsapparater, da tellerne ifølge oppfinnelsen ikke først summerer nærværtiden fra hvilken børarbeidstiden senere subtraheres, men overhodet ikke teller når vedkommende medarbeider under børarbeidstidsperioden er nærværende. På denne måte blir slitasjen og dermed faren for forstyrrelser, særlig ved mekaniske telleverk, ganske betydelig redusert.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med to utførelseseksempler under henvisning til teg-ningene, der fig. 1 viser et frontriss av et fleksitidrégistrerings-apparat ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et eksempel på de program-, mer som anvendes ved styringen av apparatet, fig. 3 viser et blokk-koplingsskjerna av en utførelsesform av apparatet ifølge oppfinnelsen, og fig. 4 viser en programhukommelse for dette apparat i form av et innstikkskort.

I frontplaten 10 i det på fig. 1 viste fleksitidre-gistreringsapparat er innsatt et som indikator tjenende ur 12, en rekke tellere 14a, 14b ....... og et like stort antall koplings-eller bryteriås 16a, 16b , idet det til hver teller hører en bryteriås. Ved bryterlåsene dreier det seg om nøkkelstyrte brytere med særlig to kontakter som, slik som senere nærmere be-skrevet, er tilordnet den påvirkede og ikke-påvirkede tilstand for bryterlåsene. Hver teller er forsynt med et eksempelvis fire-sifret rulltelleverk 18, en nullstillingstast 20 for rulltelle-verket'og et skilt 22, hvor sistnevnte kan tjene til fortløpende nummerering av tellerne og for påskrift av navnet på den tilordnede medarbeider. •

På fig. 2 er vist forskjellige programmer som skal lagres og bearbeides i en programanordning i fleksitidregistre-ringsapparatet ifølge oppfinnelsen. Bearbeidelsen skal beskrives nærmere senere i forbindelse med fig. 3.

Fig. 2a viser et såkalt dagsprogram T over en tids-

skala som strekker seg fra klokken 0-24. Programmet har to tilstander L og 0, og tilstanden L varer fra den tidligste arbeidsbegynnelse til den seneste arbeidsslutt og avbrytes av pausene.

I det viste utførelseseksempel er den tidligste arbeidsbegynnelse bestemt til klokken 7 om morgenen, en eneste pause, nemlig middags-pausen, er bestemt til tiden fra klokken.13 - 14, og den seneste arbeidsslutt til klokken 19.

Figur 2b viser det såkalte ukeprogram W over de på

en abscisseakse liggende ukedager fra søndag til lørdag. I det viste eksempel ligger ingen fridag midt i uken, slik at ukeprogrammet fra og med mandag til og med fredag inntar tilstanden L,

og på lørdag og .søndag tilstanden 0.

Fig. 2c viser det såkalte børtidprogram som også kan innta tilstandene L og 0, idet tilstanden L varer under det tids-

rom som svarer til den daglige børarbeidstid, eventuelt med tillegg av eventuelle pausetider, og må ligge mellom tidligste arbeidsbegynnelse og seneste arbeidsslutt. I det viste eksempel begynner børtidsprogrammets tilstand L ved den tidligste arbeidsbegynnelse.

Da den daglige børarbeidstid skal beløpe seg til 8 timer og middags-pausen er på 1 time, slutter tilstanden L for børtidsprogrammet klokken 16 om ettermiddagen, dvs. det varer 9 timer.

Ifølge blokkoplingsskjemaet på fig. 3 inneholder apparatet ifølge oppfinnelsen en tidspulsgiver 30 ved hvilken det kan dreie seg om en kvartsstyrt taktgiver eller synkroniserings-generator. På eh ledning 32 avgir tidspulsgiveren en. puls pr.

minutt, den såkalte miniittpuls, mens den på en ledning 34 i løpet av 24 timer avgir en puls som i det følgende skal kalles dagspuls. Tidspulsgiveren vil hensiktsmessig inneholde én frekvensdeler-

kjede som er innkoplet etter en kvartsstyrt oscillatorkopling. Minuttpulsen tas ut på utgangen av frekvensdelerkjeden, og dags-pulsen tas ut på utgangen av ett av frekvensdelerkjedens deler- ■'•

trinn. Ledningen 32 fører til inngangen til et såkalt signalur 36 ved hvilket det dreier seg om en del av programanordningen i apparatet ifølge oppfinnelsen. Signaluret 36 har to utganger,

i form av ledninger 38 og 40, hvor dagsprogrammet T (se fig.,2a)

tas ut på ledningen 38 og børtidsprogramraet S (se fig. 2c)- tas ut på ledningen 46. For tilveiebringelse av disse programmer inneholder signaluret 36 en eller flere, fortrinnsvis utskiftbare ". programhukommelser, .ved en foretrukket utførelse i. form av et innstikkskort 42 som er vist på fig. 4. Dette innstikkskort oppviser en ledermatrise 4 2a for dagsprogrammet T og en ytterligere léder-matrise 42b for børtidsprogrammet S, som over tilkoplingskontakter 42c på innstikkskortet kan avføles i signaluret med det formål å .. utlese programmene. Ledermatrisen 42a for dagsprogrammet kan inneholde 24 spalter og 60 linjer eller 60 spalter.og 24 linjer,

i den utstrekning en tilstandforandring av dagsprogrammet skal være mulig for hver vilkårlig dagstid. Dersom dette.ikke-er til-fellet, er det under visse omstendigheter tilstrekkelig, med en leder-• matrise med et mindre antall linjer eller spalter som svarer, til det antall timer som kommer i betraktning. Signaluret 36 er slik konstruert at ledermatrisen 42a for dagsprogrammet ved hjelp av signaluret avføles i munuttrinn og i overensstemmelse med'-styringen-ved hjelp av minuttpulsene på lederen 32. Koplingstidéne eller . tidspunktene for en tilstandsforandring i dagsprogrammet. T. er■.. "'. ledermatrisen 42a fastlagt i form av forbindelsespunkter etter . time og minutt, såsom forbindelsespunktet 50, slik at det. i signaluret 36 under avfølingen av ledermatrisen 4 2a alltid kan til-veiebringes en puls når dagsprogrammet skal oppvise en tilstands-'

forandring. Ved"hjelp av denne puls påvirkes et ikke vist bistabilt element i signaluret 36, på hvis utgang dagsprogrammet T. tas ut ved hjelp av utgangslederen 38. Da matriseavsøkningskoplin- . ger og bistabile elementer er kjent, er det overflødig å forklare signalurets 36 oppbygning i detalj,.da det på grunnlag av den be- :

skrevne funksjon for enhver' fagnann er mulig å bygge opp et slikt' signalur. "■'.".'•:; -••r-68 med to kontakter 68a og 68b, og nærmere bestemt skjer en omkopling av omkopleren 6 8 fra kontakten 68a til kontakten 6 8b ved slutten av børtidsprogrammets S tilstand L. Dersom imidlertid slutten av børtidsprogrammet faller sammen med den seneste arbeidsslutt (i det viste eksempel klokken 19), må omkopleren 68 omkoples fra kontakten 68b til kontakten 68a ved begynnelsen av børtidspro-grammets S tilstand L. Dersom børtidsprogrammets tilstand L ligger mellom den tidligste arbeidsbegynnelse og den seneste arbeidsslutt, må omkopleren 68 manøvreres ved hver tilstandsendring for børtidsprogrammet.

Ifølge oppfinnelsen er tellerne 14a, 14b utfor-mes slik at de både kan inkremtere og dekrementere, og .inngangene og utgangene for den inkrementerende driftsmåte er betegnet med 70a hhv. 70b, mens inngangene og utgangene for den dekrementerende driftsmåte er betegnet med 72a hhv. 72b. Alle innganger 70a er forbundet med kontakten 68b, mens kontakten 68a er forbundet"med inngangene 72a. På utgangssiden av tellerne 14a, 14b ligger andre, av bryterlåsene 16a, 16b ...... dannede omkoplere med kontakter 74 og 76, idet utgangene 70b er forbundet med kontaktene 74 og utgangene 72b er forbundet med kontaktene 76. De andre ender av bryterlåsene blir eksempelvis jordet, slik det er vist ved 78.

På søn- og helgedager er tellerne 14a, 14b ...... stanset takket være ukeprogrammet W og OG-porten 64. På arbeidsdager dekrementerer tellerne 14a, 14b men imidlertid bare til begynnelsen av tilstedeværelsen for den tilordnede medarbeider, dvs. inntil omkoplingen av den aktuelle bryteriås 16a, 16b til sin kontakt 74. Fra dette tidspunkt er vedkommende teller stanset, nærmere bestemt inntil gjentatt omkopling av vedkommende bryteriås eller inntil omkopling av omkopleren 68. Dersom først bryterlåsen omkoples til kontakten 76, dvs. før avslutning av bør-tidsprogrammets tilstand L, dekrementerer telleren på nytt inntil omkopling av omkopleren .6 8 til kontakten 68b, hvoretter den aktuelle teller stanses. Dersom det imidlertid først skjer en omkopling av omkopleren 68 fra kontakten 68a til kontakten 68b, inkrementérer den aktuelle teller inntil omkopling av dens bryteriås til kontakten 76, dvs. inntil nærværslutt for den tilordnede medarbeider.

Tellerne 14a, 14b ....... angir altså fleksitidsaldiene for hver medarbeider.

Det er åpenbart at dagsprogrammet også kunne oppvise en annen oppdeling enn en minuttoppdeling, men det må da også av-søkes med en annen frekvens enn en minuttpuls. Avfølings- eller avsøkningsfrekvensen må selvsagt svare til oppdelingen av programmet eller programbæreren.

Ledermatrisen 4 2b for børtidsprogrammet S kunne være oppbygd på samme måte som ledermatrisen 42a. Imidlertid er det for børtidsprogrammet iblant tilstrekkelig med en mindre fin oppdeling enn en minuttoppdeling, slik at ledermatrisen kan gjøres mindre. Ved hjelp av dennes avføling - fremkommer det ved de tidspunkter hvor børtidsprogrammet oppviser en tilstandsforandring, pulser med hvilke et bistabilt element i signaluret 36 på nytt påvirkes, for således å tilveiebringe børtidsprogrammets tilstander 0 og L.

Ledningen 38 med dagsprogrammet T er forbundet med den ene inngang til en OG-port 52 hvis andre inngang er forbundet med den.jninuttpulsførende ledning 32. På OG-portens 52 utgangsleder 54 fremkommer altså bare de minuttpulser som opptrer under dagsprogrammets tilstand L...

For også å ta hensyn til de arbeidsfrie dager, blir ukeprogrammet W (fig. 2b) fremstilt i en hukommelse 56. Inngangslederen 58 til hukommelsen 56 er over en koder 60 forbundet med ledningen 34. Denne koder har som oppgave på grunnlag av dagspul-sene å tilveiebringe kodede signaler som er tilordnet de forskjellige ukedager og som avgis på inngangslederen 58. Hukommelsen 56 for ukeprogrammet kunne også i dette tilfelle inneholde en programbærer som kunne ha form av et innstikkskort. Det fore-trekkes imidlertid å anordne en programhukommelse som på enkel ""måte'kan omprogrammeres for rekke på syv håndlf-rytere som i hukommelsen 56 avføles etter hver-andre i 24-timersrytmen, og hvis stilling svarer til de tilstander av Ukeprogrammet som er' tilordnet de forskjellige ukedager.

Minntets 56 utgangsleder 62 og OG-portens 52 utgangsleder 54 er forbundet med inngangene til en andre OG-port 64, slik at det på dennes utgangsleder 66 bare på arbeidsdager opptrer minuttpulser,. og bare minuttpulser når dagsprogrammet inntar tilstanden L.

Ved hjelp av børtidsprogrammet S styres en omkopler

Claims (5)

1. Anordning for fleksitidansatte, for registrering av overtider og undertider i forhold til en på forhånd gitt børar-beidstid, med forover- og bakovertellende telleanordninger som er styrbare ved hjelp av en tidgiver i avhengighet av et fleksitid-program og et børtidsprogram, og med indikatoranordninger som er styrbare ved hjelp av de fleksitidansatte, karakterisert ved at en av børtidsprogrammet (S) styrt omkopler (68) ved begynnelsen av børarbeidstiden forbindes med den bakovertellende inngang (72a) og ved slutten av børarbeidstiden forbindes med den forovertellende inngang (70a) til en til hver ansatt tilordnet, tidspulsstyrt differanseteller (14a, 14b, 14c), og at gjennomkoplingen av tidspulsene til den aktuelle tellerinngang skjer i avhengighet av en ved hjelp av de ansatte, særlig med en nøkkel manøvrerbar omkopler (16a, 16b, 16c).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at "arbeids- hhv. ikke arbeidsdagene (W) er lagret i den spesielt også av tidspulsgiveren (30) styrte programanordning..

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at programanordningen mellom tellerne (14a, 14b, ......) og tidspulsgiveren (30) i det minste oppviser en første port (52, 64) for avblending av tidspulsene og som er styrbar i avhengighet av arbeids- hhv. ikke-arbeidsdagene (W), den tidligste arbeidsbegynnelse og den seneste arbeidsslutt samt pausene (T).

4. Anordning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at det til hver teller (14a, 14b, ) er tilordnet to omkoplere (68, 16a, 16b, .) for omkopling fra inkrementerende til dekrementerende drift eller omvendt, og at den første omkopler (68) er styrbar ved begynnelse og slutt av bør-arbeidstidsperioden (S) og den andre omkopler (16a, 16b, '..) er styrbar i avhengighet av nærværbegynnelse og nærværslutt for den tilordnede medarbeider..

5.. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at de første omkoplere for alle tellere er sammen-fattet, i en eneste teller (68.) .