NO138424B - Mikrokontaktlinse. - Google Patents

Abstract

Mikrokontaktlinse.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en mikrokontaktlinse

med en optisk hård linsekjerne.

Slike mikrokontaktlinser ble tidligere fremstillet av

glass, og i senere tid har de vært laget av plast.

i Som det er kjent, utgjor slike kontaktlinsex -et utmer-

ket synshjelpemiddel, ikke bare for korreksjon av kortsynthet og langsynthet, men er også tilgjengelige for alvorlige oyensykdommer såsom feilkurvatur av hornhinnen, og kan også i en viss grad benyt-

tes for fullstendig erstatning av øyelinsen.

Den hårde linse som av optiske hensyn foretrekkes, gir pasienten ubehag fordi linsen foles i oyet som et fremmed legeme som folge av den relativt store diameter.

Imidlertid, også ved fremstilling av plastlinser må lin-senes kanter bearbeides spesielt, da der ellers vil oppstå trykk-punkter på hornhinner^.

Ytterligere, nåren kontaktlinse anvendes over lengere tidsperioder, vil den normale strom av tårevæske over oyet stoppes helt eller delvis. Som en folge av dette vil den absolutt nodvendige tilforsel av oxygen til hornhinnen gjores praktisk talt umulig. En slik utbytning av tårevæske må imidlertid kontinuerlig garanteres, da tårevæsken overtar den aktuelle rolle til den nye linse, fordi der mellom kontaktlinsen og hornhinnen dannes en ny linse på oyets overflate ved at hulrommet mellom hornhinnen og kontaktlinsen fylles med tårevæske som folge av kapillærvirkningen.

Tallrike konstruksjoner har allerede vært utprovet, idet den optiske del eller den ikke-optiske kantdel av linsen har vært forsynt med hull [se f.eks. tysk "Offenlegungsschrift" 2.151.028].

Imidlertid har praksis -vist at ikke i noe tilfelle har det vært mulig å snakke om en tilfredsstillende utbytning av tårevæske for en slik konstruksjon, fordi hullene blir gjentettet av grunner som ikke skal diskuteres her, hvorved den forventede effekt ikke oppnåes.

Heller ikke hydrofiLt materiale med eller uten ytterligere hull

kan lose problemet. I stedet var der en ytterligere fare for bakterieforurensning som folge av irritasjon av kantene av øyelokkene når slike hyd r of ile materialer omga den hårde kjerne. Generelt kan der sies at enhver utbytning av væske i det vesentlige perpendikulært til mikro-kontaktlinsen, i den grad en slik utbytning idetheletatt kommer istand, på den ene side leder til fare for bakterieforurensning, og på den.annen side leder til ikke tilstrekkelig utbytning av tårevæske .

I tillegg til dette er det et faktum at for en konstruksjon med en linse med hård kjerne og en mere eller mindre myk kantdel, vil der som folge av tilstedeværelsen av piastiseringsmidler i plasten være en mangel på forlikelighet med øyet. Hvis på den annen side linsene var hydrofile, ville der være en fare for at de kunne oppta bakterier.

En losning på disse problemer ble heller ikke gitt av tysk patentskrift 701.970, som virkat ved at en selvtilpassende, fleksibel plast utstrakte seg over hornhinnen og sklera, på hvilken en hårde linse ble presset i stilling gjennom et spor. Der var ingen utbytning av væske, da øyelokkene ikke kunne, som det var tilfelle for senere konstruksjoner, bevege den hårde linse og således pumpe tårevæske under linsen.

Der er nu angitt en ny mikrokontaktlinse som ikke har

ulempene til de ovenfor nevnte konstruksjoner, dvs. den er behage-

lig å bære, forenelig og ugjennomtrengelig for bakterier og er egnet for utveksling av tårevæske.

Dette oppnåes ifølge oppfinnelsen for en mikrokontaktlinse

med en optisk, hård kjerne som kjennetegnes ved at den hårde linsekjerne oppviser en flatere indre krumning enn hornhinnekrumningen og omgis av en fleksibel ringformet kantdel av et annet, med øyet forlikelig, ugjennomtrengelig materiale, at den fleksible kantdel er fremstilt ved en felles belegning av flytende komponenter A og B

på den hårde linsekjernen, idet A er et alifatisk isocyanat og B er et polyacrylat, spesielt et hydroxylgruppeholdig polyacrylat med middels høyt hydroxylinnhold.

Ifølge en fordelaktig utførelsesform for oppfinnelsen er der

over hele den ringformige kantdels innside anordnet ringformig mot den hårde kjerne forløpende bølger, og overgangen mellom den optiske sone og kantdelen er parabelformet. Den ringformige kantdel er fortrinnsvis "manetartet" bølget ved ytterkanten,og den hårde linsekjerne ved omkretsen er utformet med triangeltverrsnitt, hvis korte side er rettet mot linsens innside.

Effekten av plastiseringsmidlets uforlikelighet med øyet

kan unngåes ved å tilpasse det trekk at den perifere, fleksible kantsone består av en plast, som vanligvis erholdes fra væske-komponentene A og B, hvor A omfatter gruppen av alifatiske isocyan-

ater, og B er representativ for gruppen omfattende polyacrylater med et midlere innhold av hydroxylgrupper, fortrinnsvis polymethylacrylat eller et modifisert polymethylacrylat. Den hårde kjerne er i det vesentlige fremstilt av polymethacrylat.

Mere spesielt vil den hårde kjerne for en minuslinse være noe boyet over ved dens perifere overflate, selvora den kan være konstruert i form av et V-formet kantspor eller kan være forsynt med en tannprofil. Målet ifolge foreliggende oppfinnelse forer derfor til fullstendig oppfyllelse av de ovenfor nevnte betingelser, idet dette er basert på oppdagelsen av at perforeringer som tidligere var ansett som nodvendige, var overflodige eller også skadelige.

Ved lukking av oyelokkene vil linsen som på relativt flat måte ligger an på oyeeplet, og som er sfærisk i det minste i horn-hinnesonen, beveges forover og bakover, og til tross for dens myke kanter vil den onskede pumpeeffekt bibeholdes, hvorved der erholdes en tilfredsstillende utveksling av tårevæske, og derfor en tilstrekkelig tilforsel av oxygen til hornhinnen.

Mikrokonta ktlinsen ifolgé foreliggende oppfinnelse er derfor behagelig , bære, forenelig, og ugjennomtrengelig for bakterier, og den vil også avvise bakterier, da der ikke finnes noen plass hvor de kan avsette seg.

Den hårde optiske sone, samt overgangen til den fleksible, myke kant kan ha de mest forskjellige diametre, og kan eksempelvis være 6, 7, 8, 9 mm etc, og i hvert tilfelle av hornhinnelinsens størrelsesorden. Forbindelsen mellom den fleksible kant og den hårde kjerne kan forbedres ved å utnytte det trekk at under polymerisasjonen vil en liten del av plasten danne en pluggforbindeise gjenncm et hull i den hårde kjerne.

De forskjellige typer forbindelse mellom den perifere kant og en stabilisert sentral optisk sone danner en tilstrekkelig stor overgangs overflate til å sikre en glatt og varig forbindelse.

Den fleksible kant. kan også fremstilles ved polymerisasjon, ved andre bindinger erholdt kjemisk, ved induksjonssveisning eller hvilken som helst smelte- eller presseprosess og generelt alle muli-ge forbindelser som tillater begge elementer å danne en nær forbindelse mellom kanten av den hårde linse og den myke linse.

Den myka,fleksible kant, dvs. den perifere sone, kan ut-formes i en glatt parabolsk form, eller med korrugeringer som er rettet mot det optiske senter. Denne korrugeringsform kan imidlertid være angitt i periferien. Ifolge én utforelsesform er kanten lik den til en manet, hvilket fremmer tårevæskens adgang, og således utveksling .

Til tross for den myke kant vil pumpeeffekten,som folge

av oyelukkingeri, forbli uforstyrret, og folgelig kan tårevæske anri-ket med oxygen forsyne hornhinnen bak linsen tilstrekkelig.

Med hensyn til et annet forslag som er blitt kjent (sveitsisk patent nr. 473.393, ifolge hvilket den hele indre overflate av kontaktlinsen er dekket med et mykt, fleksibelt materiale) utvises der den fordel at sugeeffekten som kan forventes i det sist-nevnte tilfelle, ikke finner sted i foreliggende tilfelle.

En spesiell fordel kan oppnåes hvis effekten som forer til en manetlignende effekt kombineres med en parabolisk konstruksjon som begynner ved den siste tredjedel av den hårde linses diameter. De S;nå korrugerirger for manetkonstruksjonen kan også fremstilles under selve polymerisasjonen.

Hvis den fleksible kantdel polymeriseres fra de to væske-komponenter, kan korrugeringer eller små kanaler i dette tilfelle direkte formes på den samme tid. Polymerisasjonen utfores fortrinnsvis på et hårdt substrat, fortrinnsvis på en metallbelagt sfærisk del, slik at en glatt overflate erholdes direkte under fremstillin-gen. Der vil ikke være sporsmål om en ytterligere bearbeidelse som folge av materialets fleksibilitet. De påkjenninger som kan forventes som folge av sammenfoyning ved sveisning, oppstår ikke i dette tilfelle.

Eksempler på utfbrelsesformer av foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet mere detaljert under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor

Fig. 1 viser en forste utforelsesform av kontaktlinsen ifolge foreliggende oppfinnelse, Fig. 2 viser en eventuell utforelsesform for overgangen, Fig. 3 viser en ytterligere utforelsesform for overgangen, Fig. 4, 5 og 6 viser minuslinser med forskjellige typer av forbindelse, Fig. 7 viser en ytterligere utforelsesform i et planriss og sideriss.

Fig. 1-3 viser positive linser.

I fig. 1 er kontaktlinsen konstruert sfærisk ved toppunktet ved 1 og ca. 3,0 mm fra toppunktet går den over i en parabolisk form med en jevn overgang 2. Parabelen ldper over den fleksible kantdel 3, som i dette tilfelle er påpolymerisert.

Kanten av den hårde linse 4 er omhyggelig bearbeidet, og ved 5 er den konstruert slik at den loper skrått. Resultatet av dette er at der dannes en stor, rett kontaktflate. Kantene folger den generelle form for linsen og avsmalnes mere og mere, og ender i en avrundet, avfaset sone 6. Fra den indre til den ytre retning er således den avfasede sone avgrenset av den paraboliske sone og en optisk sone. Ringbredden for det fleksible materiale er f.eks. 1 mm og den midlere tykkelse av linsen er ca. 4 mm.

Den positive linse vist i fig. 2 er i tverrsnitt avskrånet på trekantet måte, dvs. avskrånet fra to sider, og det kortere ben går ut fra den indre kurve av linsen. Den skrånende anordning av det ovre ben er ca. den samme som vist i fig. 1. Som et resultat, uavhengig av den aktuelle forbindelse, vil styrken av den fleksible kantdel okes vesentlig, da den monterte linsekant tjener praktisk som en stabiliserende kjerne for den fleksible kantdel. Ved 7 har denne linse eksempelvis en radius for den indre kurve på 8,5 mm, og ved 8 er den midlere tykkelse 0,35 mm.

Den optiske styrke ligger på 3,0 dioptere. Ringbredden

ved den perifere kant 9 er 1 mm. I andre henseender er konstruksjo-nen tilsvarende den vist i fig. 1. I den hensikt å angi en ytterligere bkning i styrken for forbindelsen mellom den hårde linsekjerne og den perifere del er den hårde linse på visse steder forsynt med hull 10, gjennom hvilke dannes plugglignende forbindelser mellom plasten over og under linsekjernen, som har et trekantet tverrsnitt når plastmassen polymeriseres på.

En ytterligere positiv linse, vist i fig. 3, er slepet og polert på en rund måte i den ytre del av den hårde kjerne ved 11, noe som også danner en stor kontaktflate og en fordelaktig overgang. Den halvsirkulære konstruksjon av kanten i tverrsnittet kan lett gjenkjennes. Den negative linse vist i fig. 4 har en avstumpet kantovergang ved 12. Kantdelen er her bredere. Forholdet av bred-den av dobbeltringbredden til diameteren av den hårde linsekjerne er ca. 5,5:IO. Ved 13 er den sfæriske linje igjen indikert.

For tilfellet av den negative linse ifolge fig. 5 har den hårde linsekjerne 14 ved dens periferi en innskjæring 15, inn i hvilken den fleksible kant passer med en komplementerende form 16, som er forbundet eksempelvis med et klebemiddel.

En mekanisk, meget sterk form for overgangen kan sees i fig. 6. I dette tilfelle er kanten av den hårde linse 17 bearbeidet

i kronelignende fasong, idet den fleksible kant med to ben 18 pas-

ser over den bearbeidede del av kanten av linsen 17.

Fig. 7 viser i den ovre del et plansnitt, og i den nedre

del et sidesnitt av en utforelsesform med en manetlignende kant, og de hevede og senkede deler av maneten er angitt med 19. Som sett over kanten er der derfor angitt en bolgeformet profil som er fordelaktig for tilforsel av tårevæske.

I tilfellet for noen av de viste linser er den fleksible kantdel fremstillet ved den vanlige anvendelse av de flytende komponenter A og B på den hårde kjerne, i hvilket tilfelle A er en kompo-nent fra gruppen av alifatiske xsocyanater, og B er representativ for -gruppen av polyacrylater inneholdende sentrale hydroxygrupper.

Som substrat for overgangen anvendes en sfærisk del som er dekket med et belegg.

Også for tilfellet av manetformen vil ikke denne merkes av selve oyelokket. For tilfellet av polyacrylat kan der være spbrsmål om polymethylmethacrylat eller en modifisert polymethylacrylat, som polymeriseres under anvendelse av varme ved 40 - 80°C. Også et po-lycarbonat er egnet for fremstilling.

Ved siden av normale kontaktlinser, er det naturligvis også mulig å fremstille farvede linser, kosmetiske linser, toroidale el-

ler flerfokale linser med den.myke kontaktlinses fordeler.

Claims (6)

1. Mikrokontaktlinse med en optisk, hård linsekjerne, karakterisert ved at den hårde linsekjerne oppviser en flatere indre krumning enn hornhinnekrumningen og omgis av en fleksibel ringformet kantdel av et annet, med øyet forlikelig, ugjennomtrengelig materiale, at den fleksible kantdel er fremstilt ved en felles belegning av flytende komponenter A og B på den hårde linsekjernen, idet A er et alifatisk isocyanat og B er et polyacrylat, spesielt et hydroxylgruppeholdig polyacrylat med middels høyt hydroxylinnhold..

2. Mikrokontaktlinse ifølge krav 1, karakterisert ved. at polyacrylatet er en polymethylacrylat eller et modifisert polymethylmethacrylat.

3. Mikrokontaktlinse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den ringformige kantdel (3) er "manetartet" bølget ved-ytterkanten.

4. Mikrokontaktlinse ifølge krav 3, karakterisert ved at der over hele den ringformige kantdels innside er anordnet ringformig mot den hårde kjerne forløpende bølger,

5. Mikrokontaktlinse ifølge krav 1-4, karakterisert ved at overgangen mellom den optiske sone og kantdelen er parabelformet.

6. Mikrokontaktlinse ifølge krav 1-5, karakterisert ved at den hårde linsekjerne ved omkretsen er utformet med triangeltverrsnitt, hvis korte side er rettet mot linsens innside.