NO137853B - Overf¦ringsapparat for magnetisk transport¦rsystem - Google Patents

Abstract

Overf^ringsapparat for magnetisk transportørsystem.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt magnetiske tran-spoftørinnretninger, og angår mer spesielt et overføringsappa-rat for et magnetisk transportørsystem for. gjenstander, såsom bokser, slik at disse kan overføres fra en endeløs transportør til en annen transportør som er anordnet på tvers av den første transportøren, idet det benyttes magnetiske krefter for over-føringen.

Magnetiske transportørinnretninger er i dag utstrakt brukt av boksfabrikanter og andre som bruker tombokser. som for-pakningsbeholdere. Boksene er i mange tilfeller av den type som er forsynt med produktinformasjoner som er påført ved hjelp av en litografisk prosess før fylling og pakking. Med slike litografisk behandlede bokser eller kanner er det ønskelig å bruke et transportørsystem som ikke har bøyer og skarpe kurver for å hindre at boksflatene skal bli skadet. Den fysiske fremstillings-kjede og de arbeidsoperasjoner som skal foretas medfører imidlertid svært ofte at det ikke kan unngås å. få brå endringer i retningen på transportørsystemet, Det.er derfor ikke uvanlig at en fabrikant finner atskillige bokser hvor det litografiske trykk er blitt oppstripet eller, på annen måte skjemmet etter behandling og transport langs transportørsystemet.

Den primære årsak til skader på det litografiske trykk er den måte som de forskjellige kurver og bøyer i transportør-systemet er utformet på. Det kan kort sagt sies at den generelle konstruksjon for de innretninger som idag anvendes er slik at det brukes krumme føringsskinner i forbindelse med på tvers orien-terte transportremmer. Med dette arrangement blir boksene skjøvet med en kraft gjennom kurvene og overført fra rem til rem ved det trykk som dannes av de bakenforliggende bokslegemer i transport-kjeden. Boksene blir derved lett utsatt for skade på to måter, nemlig ved at de støter mot hverandre og mot føringsskinnene.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse elimineres

de ovenfor angitte ulemper med de tidligere kjente systemer. Det vil si at de forskjellige retningsavbøyninger som må til i et transportørsystem er foretatt uten bruk av føringsskinner og uten at boksene støter sammen eller samles ved overføringsstedet, samt uten at bakenforliggende bokser skyver boksene til den rem de skal overføres til.

Overføringsapparatet ifølge oppfinnelsen er av den art som omfatter en første transportør som gjenstandene først transporteres på, og en annen transportør som gjenstandene skal overføres til, idet hver av transportørene innbefatter et transportørbelte med et øvre løp som bærer gjenstandene, hvilke øvre løp av beltene er anordnet på tvers av hverandre og krysser hverandre, idet det øvre løp av det første transportørbeltet forløper i et overlappende stillingsforhold i forhold til det andre løpet av det andre transportørbeltet slik at det avgrenses et over-føringsområde, og overføringsapparatet.ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at overføringsapparatet innbefatter et magnetarrangement i tilknytning med den andre transportøren og som frembringer et magnetfelt som bevirker at gjenstandene beveger seg tvers over det øvre løpet av det første beltet og -fra det øvre løpet og over på det øvre løpet av det andre transportbeltet.

En utførelsesform for et apparat ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av et overføringssted for et transportsystem som er konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et grunnriss av overføringsstedet ifølge fig. 1 og viser med prikkede linjer plasseringen av magnetinn-retningene for de respektive transportørseksjoner.

Fig. 3 er et snitt tatt etter linjen 3-3 på fig. 2

og sett i den antydede retning.

Fig. 4 er et snitt tatt etter linjen 4-4 på fig. 2 og sett i den antydede retning. Fig. 5 er et delsnitt tatt etter linjen 5-5 på fig. 2 og sett i den antydede retning. Fig. 6 er et delsnitt av den innførende transportør tatt etter linjen 6-6 på fig. 2, og omfattende en skjematisk skisse av det magnetiske felt som frembringes i overføringsområdet. Fig. 7 er et grunnriss av en alternativ utførelse av magnetarrangementet for den mottagende rem. Fig. 8 er et snitt gjennom magnetarrangementet ifølge fig. 7, og omfatter en skisse av det magnetiske felt som dannes av dette arrangement, og

Fig. 9 er et snitt tatt etter linjen 9-9 på fig. 8

og sett i den antydede retning.

Det skal nå vises til fig. 1 på tegningene hvor en overføringsinnretning som er konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse er betegnet generelt med henvisningstallet 10. Over-føringsinnretningen 10 omfatter to på tvers av hverandre anordnede transportørenheter 12 og 14. Transportøren 12 er den til-førende seksjon i innretningen 10, og boksene 16 er til å begynne med plassert på og transporteres av denne seksjon 12. Transportøren 14 er den mottakende seksjon i transportørinnretningen 10, og boksene 16 beveger seg fra transportøren 12 til transportøren 14 slik som vist. Denne bevegelse blir utført ved hjelp av et nytt magnetisk overføringsarrangement ifølge foreliggende oppfinnelse og vil i det følgende bli beskrevet mer detaljert.

I den viste utførelse ifølge oppfinnelsen har transportørene 12 og 14 den samme generelle konstruksjon, og derfor vil bare transportøren 12 bli beskrevet, idet det henvises til fig. 2. For å unngå unødvendige konstruksjonsuttrykk vil det til de opprinnelige henvisningstall blir tilføyd (') for de tilsvarende elementer på transportøren 14.

Transportøren 12 omfatter spesielt et ikke-magnetisk hus 20 som ved motstående ender har føringsruller 22 og 24. Hvis det ønskes, kan det anvendes tilleggsruller, avhengig av total-lengden for hele transportørseksjonen. En endeløs transportrem 26 er plassert over huset 20 og rullene 22 og 24, idet det øvre løp for denne rem ligger over den oppadvendende flate 30 på huset

20. En drivmotor og en transmisjonsvekselmekanisme er drivfor-

bundet med en av føringsrullene - i dette tilfelle rullen 22. -

for å frembringe den nødvendige drivkraft. Det er i tillegg utformet et stasjonært magnetarrangement 34 inne i huset 20, idet dette ligger under det øvre icemløp 28 for å frembringe et magnetisk felt med så stor styrke at boksene 16 holdes i riktig stilling på remmen 26.

Som vist på fig. 1 og 2 ligger det øvre løp 28 av transportørremmen 26 over et tilsvarende remparti 28' på transportøren 14. Dette skjæringssted mellom de respektive øvre remløp 28 og 28' danner et kvadratisk område, og på dette område finner overføringen sted. Dette område er derfor hensiktsmessig i be-skrivelsen generelt betegnet med henvisningstallet 40, og skal heretter betegnes "overføringssonen".

Konstruksjonen av en foretrukket utførelse eller type av magnetarrangementet 34 for transportøren 12 er vist på fig. 5. Dette magnetarrangement 34 omfatter et antall seksjoner eller segmenter 42 av et keramisk, magnetisk materiale som er .anbrakt ende mot ende, slik at de danner en langstrakt sammenstilling.

I et buttende forhold mot sidene på de keramiske magnetseksjoner 42 er det montert to i avstand fra hverandre anordnede polplater 44 og 46 som er av et magnetiserbart metall og ligger tett opp under den øvre flate 30 i huset 20.. Disse polplater 44 og 46 virker som syd- og nord-poler i magnetarrangementet 34, og har liten bredde sammenlignet med bredden av den keramiske magnetseksjon 42. Ved denne konstruksjon frembringes det en fokuserings-effekt for felt- eller flukslinjene 48 som inngår i det magnetiske felt som frembringes av arrangementet 34. Når remmen 26 løper over den øvre f.l.ite 30 på huset 20 vil følgelig det magnetiske felt 48 virke på bokslegemene 16 og holde dem i riktig stilling., uten at bokserie gis mulighet for å ramle over eller bevege seg på tvers av removerflaten.

Magnetarrangementet 34' for transportøren 14 har en noe endret konstruksjon i forhold til arrangementet 34 på transportøren 12. For det første omfatter magnetarrangementet 34' en første seksjon 50 med en annen seksjon 52 i en avstand fra over-føringssonen 40 slik som vist på fig. 2. Konstruksjonen av den første seksjon 50 er vist på fig. 3 og 4, og denne første seksjon 50 strekker seg minst til kanten av overføringssonen 40, slik det skal angis nærmere i det følgende. Det. er det magnetiske felt som dannes, av seksjonen 50 som er årsak til at boksene beveges fra remmen 28 til den på tvers anordnede rem 28', slik som vist. Konstruksjonen av seksjonen 52 skal bare antydes ganske kortfattet, og det skal bemerkes at denne seksjon kan konstrueres på lignende måte som magnetarrangementet 34 som tidligere er beskrevet med henvisning til fig. 5.

Det skal nå rettes oppmerksomhet mot fig. 2 og 6, hvor man kan se at poLplatene 44 og 46 for magnetarrangementet 34 ender tilnærmet ved kanten av sonen 40, idet de keramiske magnetelementer 42 ligger et stykke fra denne sone. Den første seksjon 50 i magnetarrangementet 34' strekker seg derimot inn i denne sone 40. Dette arrangementet representerer en foretrukket utførelse av oppfinnelsen som virker utmerket i praksis. Det er imidlertid åpen-bart at alternative konstruksjoner kan anvendes for å oppnå den ønskede virkning, slik som vist på fig. 7-9 som vil bli beskrevet senere.

Ved transport av bokslegemer er det først og fremst viktig å holde bokslegemene under konstant påvirkning av et magnetisk felt for å hindre velting eller en sideveis forskyvning av disse. For å bevirke en overføring av boksene 16 fra trans-portremmen 26 til remmen 26' uten bruk av føringsskinner, samtidig som boksene står under påvirkning av et magnetisk felt, er det nødvendig at det magnetiske felt som dannes av den første seksjon 50 i arrangementet 34' er sterkere enn det magnetiske felt som frembringes av arrangementet 34 i sonen 40. Det er også ønskelig at styrken av feltet fra arrangementet 34 avtar inn i sonen 40. Det magnetiske felt som frembringes av arrangementet 34 bør i tillegg kunne kontrolleres for å oppnå den ønskede overførings-effekt uten at bokslegemene 16 utsettes for noen velteeffekt.

Med dette i erindring skal oppmerksomheten først rettes mot fig.

6 og derpå mot fig. 3 og 4, hvor foretrukne konstruksjoner av magnetarrangementet 34 og første magnetseksjon 50 for arrangementet 34' er vist.

Som det kan sees på fig. 6 ligger endene av det keramiske magnetelement 42 et stykke fra det ikke metalliske hus 20" og tilsvarende et stykke fra overføringssonen 40. De respektive polplater 44 og 46 strekker seg imidlertid utenfor endene av mag-netinnretningen 42 og tilnærmet henimot kanten av overførings-sonen 40 - se fig. 1. Derved vil med denne konstruksjon styrken eller effektiviteten av magnetfeltet 48 som er antydet méd prikkede linjer på fig. 6, avta i retningen mot sonen 40. Dette spesielle arrangement er foretrukket for å få-en enkel overførings-operasjon. Det vil si at den avtakende styrke på feltet 48 vil føre.til at feltet som frembringes av magnetseksjonen 50 vil ut-føre en jevn overføringsoperasjon uten noen uhell.

Derpå kan man se på fig. 3 hvor det er vist et snitt gjennom den foran nevnte første seksjon 50, og dette generelle arrangement er noe likt det som er beskrevet med henvisning til fig. 5. Denne første seksjon 50 i magnetarrangementet 34' omfatter, spesielt to serier eller stabler av keramiske magnetelementer. 54. De, respektive "stabler 54 er montert i et U-formet ikke-magnetisk hus 55 og- hviler :på en underlagsplate 56 som er laget av stål eller et annet magnetisk materiale. Underlagsplaten 56' danner et segment av en magnetisk krets som binder sammen stablene 54. Disse stabler 54 er også atskilt av et sentralt av-standsstykke 58 som også hviler på underlagsplaten 56 og er fremstilt av tre eller et annet ikke-magnetisk materiale. Hele denne sammenstilling holdes på plass av det viste boltarrangement 60 som også er fremstilt av et ikke-magnetisk materiale, eller som på annen måte er så godt skjermet at det ikke innvirker på den magnetiske krets mellom stablene av de keramiske elementer 54. De individuélle stabler magnetelementer 54 og underlagsplaten 56 virker derfor som og kan betraktes som en U-formet magnet.

For å kunne fokusere og kontrollere det således av

de sammensatte magnetelementer 54 frembrakte magnetfelt, anvendes det to langstrakte polplater 62 og 64, idet en av disse ,er montert på toppen av hver stabel slik som vist. De respektive polplater 62 og 64 er anordnet mellom den øvre flate på de keramiske magnetelementer 54 og flaten 30<1> på det ikke-magnetiske hus 20'. Det frembringes derfor et magnetfelt som generelt er gitt henvisningstallet 66, som strekker seg mellom polplatene 62 og 64 og som skjærer bokslegemene 16 som er plassert på remmen 28' for å holde bokslegemene i stilling på remmen.

Med den ovenfor beskrevne generelle konstruksjon *av magnetseksjonen 50 i minne skal det nå vises til fig. 4 som viser et lengdesnitt gjennom denne seksjon 50. I forbindelse med fig. 4 skal overføringsoperasjonen og virkemåten for seksjonen 50 i magnetarrangementet 34' beskrives. Fig. 4 er et snitt tatt gjennom overføringssonen 40 som man vil huske er det sted hvor de øvre løp 28 og 28' på de respektive transportremmer 26 og 26' over-lapper hverandre. Når en boks kommer inn i sonen 40, vil den være under påvirkning av magnetfeltet 48 som frembringes av magnetarrangementet 34 på transportøren 12. Når imidlertid boksen 16 kommer lenger inn i sonen 40, vil virkningen av feltet 48 minske slik som vist på fig. 6, og boksen blir litt etter litt påvirket av feltet 66 som er frembrakt av seksjonen 50 i magnetarrangementet 34'. Ved fortsatt fremføring vil den kraft som feltet 66 påvirker boksen med øke, slik at boksen vil bevege seg på tvers av kanten for remmen 28. Denne bevegelse av boksen 16 bort fra remmen 28 skyldes den økte styrke fra feltet 66, samtidig som styrken av feltet 48 avtar. Med en gang styrken av feltet 66 blir større enn styrken av feltet 48, vil boksene bli skjøvet bort fra remmen 26 og inn på det øvre .løp 28' på remmen 26'.

Et diagram av styrken av feltet 66 som frembringes av magnetarrangementet 34<1> er vist på fig. 4, og er generelt betegnet med henvisningstallet 70. Det skal bemerkes at dette diagram er skjematisk og er oppdelt i fire separate seksjoner merket "A-D" som også kan betraktes som svarende til de underliggende soner eller områder av overføringsinnretningen.

I området for seksjonen A er det en fluksgradient i magnetfeltet 66, idet den høyeste styrke ikke oppnås før ett eller annet sted i seksjonen B på diagrammet. Denne fluksgradient i seksjon A oppnås fordi polplatene 62 og 64 strekker seg utenfor endene på magnetseksjonen 50 slik som vist på fig. 4.

Når boksene 16 kommer under innflytelse av magnetfeltet 66 i sonen 40, vil den tversgående orientering av dette felt føre til at det på boksene utøves en trekk-kraft som skyver dem mot kanten av remløpet 28. Denne effekt av magnetfeltet 66 øker gradvis ettersom bokslegemene 16 kommer lenger inn i sonen 40, inntil effekten av magnetfeltet 48 er fullstendig overvunnet. På dette tidspunkt vil den i sone A eksisterende fluksgradient tvinge bokslegemene 16 til å bevege seg mot det område med større fluksstyrke som tilsvarer seksjonen B med bunnen hvilende på det øvre løp 28' på remmen 26', eller boksene vil alternativt ha beveget seg til en stilling hvor størstedelen av boksbunnene hviler på remløpet 28'.. I begge tilfeller vil friksjonskreftene som er oppstått ved kontakten mellom bokslegemene og det øvre remløp 28' gjøre overføringsoperasjonen lettere om den ikke utføres fullstendig.

Det skal bemerkes at dehhé overføringsoperasjon oppnås helt ut ved hjelp av de kontrollert; anvendte magnetkrefter, og det anvendes ingen føringsskinrier eller lignende som kan støte mot og skade det litografiske trykk på'bokslegemet.

Så snart bokslegemet er kommet i riktig stilling på det' øvre remløp 28', er det ikke lenger noe behov for å øke styrken pa det magnetiske felt 66, og dette tilsvarer seksjonen B i diagrammet 70. Derfor kan styrken av dette felt 66 reduseres,og denne reduksjon kan gradvis foretas slik som antydet.i seksjonen C på "'nevnte diagram. Sluttverdien for styrken av feltet .66 er representert ved seksjonen D på diagrammet, og dette felt har så stor styrke at det holder bokslegemene i riktig stilling. I den viste utførelse frembringes det magnetiske felt som er representert ved seksjonen D av den før nevnte andre seksjon 52 i magnetarrangementet 34'.

For som ovenfor antydet å oppnå en gradvis, reduksjon av styrken av feltet 66 er det ikke-magnetiske hus. 55. forsynt med en avskrånet endevegg 72, og de enkelte keramiske magnetelementer 54 er anbrakt slik som vist på fig. 4. For dette formål anvendes det et ikke-magnetisk avstandselement 74 i forbindelse med de nederste keramiske magnetelementer 54. Polplatene 62 og 64 kan strekke seg fra de oppstablede, keramiske magnetelementer 54 i den første seksjon 50 til den andre seksjon 52 hvor de ligger over en keramisk magnet 76 som frembringer et magnetfelt ;aed be-tydelig mindre styrke enn i stabelarrangementet i seksjonen 50.

Den overføringsmetode som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse kan best oppsummeres og karakteriseres på føl-gende måte: Bokslegemene 16 blir først plassert på transportøren 12, og en riktig innretting av disse blir utført ved hjelp av feltet 48 for magnetarrangementet 34. Derpå vil boksene komme inn i overføringssonen 40, hvor innvirkningen fra feltet 48 blir redusert slik at boksene 16 vil bli påvirket av magnetfeltet 66. Dette felt 66 er sterkere enn feltet 48 og med regulerbar form hvor det dannes <en f luksgradient som med en kraft skyver bokslegemene på tvers av. remmen 2 6 og ut av denne, inn på det øvre løp 28' på remmen 26'. Når boksene 16 først er'kommet på remmen 26' vil den del av feltet 66 som er frembrakt av seksjonen 52

i magnetarrangementet 34' holde boksene! riktig stilling.

Fig. 7-9 viser en alternativ konstruksjon av det første magnetarrangement på den mottakende transportør. Dette arrangement kan anvendes i stedet for den. tidligere beskrevne magnetseksjon 50, og det er utformet for å frembringe en mer kontrollert og avgrenset fluksfordeling.

Magnetseksjonen på figurene 7-9 er generelt betegnet med henvisningstallet 80 og omfatter en rekke keramiske magnetelementer 82 hvorpå det'ér montert polplater 84 og 86. De keramiske magnételementer 82 er anordnet inne i et ikke-magnetisk hus 88 som omfatter en stump bakre del som skal beskrives mer detaljert senere.

Mot den stumpe bakre del av huset 88 butter det en magnetseksjon 90 som- i konstruksjon er identisk med den tidligere beskrevne seksjon 52 som er vist på fig. 5. Det vil si at seksjonen 90 omfatter et keramisk magnetelement 92 med polplater 94 og 96 som ligger mot sidene på dette.

Slik som tilfellet var med de foran beskrevne seksjoner 50 og 52,er styrken av det felt som frembringes■av seksjonen 90 mindre enn den maksimale styrke som frembringes av magnetseksjonen 80. Med konstruksjonen av seksjonen 80 oppnås det også soner med varierende fluksstyrke på lignende måte som foran beskrevet. Et diagram for fluksstyrken er derfor angitt på fig. 8 og betegr.et med henvisningstallet 100. Dette diagram har i lik-het med det på fig. 4 fire soner, dvs. sone A som representerer en økende f luksgradient som anvendes i det første trinn av. over-føringsoperas j onen, sone B med maksimal fluksstyrke, sone C som representerer en overgangssone og sone D som er representativ for styrken av det magnetfelt som anvendes for å holde boksene på transportørremmen etter at overføringen er fullført.

Av praktiske årsaker er konstruksjonen av magnetseksjonen 80 slik for å minske de problemer som må regnes med når et bokslegeme forskyves fra en sone med høy magnetisk styrke, sone B, til en sone med lavere magnetisk styrke, sone C. Hvis denne overgang er for brå, vil det frembringes motvirkende krefter som har en tendens til å hindre boksbe<y>egelsen. Det vil si at bunnen på boksen kommer i kontakt med transportørremmen 26' mens den fremherskende magnetiske fluks prøver å hindre bevegelsen av boksen ut av sonen med den største styrke.

For å oppnå den gradvise .overgang kan benyttes flere modifikasjoner av apparatet. Således kan den forreste del av seksjonen 80 bestå av to stabler 102 og 104 av keramiske magnetelementer 82 slik som Arist på fig. 9. Mellom disse stabler er det innskutt et ikke-magnetisk avstandselement 106, idet både stablene 102 og 104 og avstandselementet 106 hviler på en magnetiser-bar underlagsplate 108. Denne underlagsplate 108 slutter den magnetiske krets mellom de respektive stabler som i tilknytning til avstandselementet 10,6 frembringer en effekt som kan sammen-lignes med effekten fra"en U-formet magnet eller hesteskomagnet.

På fig.. 8 kan man se at den bakre del av seksjonen 80 består av et redusert antall magnetelementer 82,og et par i avstand fra hverandre liggende elementer 82 er antydet på den viste utførelse. De bakre elementer 82 har også en kant som er kuttet på skrå, idet denne konstruksjon muliggjør den Ønskede gradvise .reduksjon i magnetfluksstyrken fra sone B til sone D. I denne bakre del anvendes det dertil en magnetisert underlagsplate 110. For å unngå en shunting av de respektive magnetkretser er et ikke-magnetisk avstandselement 112 innskutt mellom platen 110 og stablene 102 og 104. Et bakre avstandselement 114 er også benyttet i lignende øyemed mot magnetelementet 92 i seksjonen 90. Det skal videre bemerkes at polplatene 84 og 86 også er kuttet på skrå, slik at de innsnevrer kontakt-området mot magnetelementet eller -elementene i det bakre parti. Denne avsmalning av polplatene og det bakre magnetelement 82 sammen med at det anvendes et redusert antall magnetelementer i det bakre parti,fører til at det oppnås en gradvis reduksjon av fluksgradienten i sone C. Overgangen fra sone B til sone D kan derfor foregå jevnt og uten avbrudd i boksbevegelsen.

Man vil forstå at det spesielle arrangement eller den spesielle konstruksjon og driftsmåte av de på fig. 1-9 viste ut-førelser bare representerer foretrukne utførelser ifølge foreliggende oppfinnelse. I stedet for det viste arrangement kan f.eks. anordningen av nord- og sydpolene i de respektive magnetarrange-menter 34 og 34' forbli konstant i forhold til fremføringsbanen etter at overføringen er avsluttet. Det antas at det vil være mulig å anvende en alternativ konstruksjon hvor stillingen for nord- og sydpolene for arrangementet 34' er omvendt. I dette tilfelle vil begge arrangementer 34 og 34' strekke seg inn i overføringssonen.

Claims (4)

1. Overføringsapparat for magnetisk transportørsystem

   for gjenstander, hvor gjenstandenes bevegelsesretning skal endres, hvilket apparat omfatter en første transportør som gjenstandene først transporteres på og en annen transportør som gjenstandene skal overføres til, idet hver av transportørene innbefatter et transportørbelte med et øvre løp som bærer gjenstandene, hvilke øvre løp av beltene er anordnet på tvers av hverandre og krysser hverandre, idet det øvre løp av det første transportørbelte for-løper i et overlappende stillingsforhold i forhold til det andre løpet av det andre transportørbeltet slik at det avgrenses et overføringsområde, karakterisert ved at over-føringsapparatet innbefatter et magnetarrangement (34') i tilknytning med den andre transportøren (14) og som frembringer et magnetfelt (66) som bevirker at gjenstandene (16) beveger seg tvers over det øvre løpet (28) av det første beltet (26) og ut av det øvre løpet (28) og derfra over på det øvre løpet (28') av det andre transportørbeltet (26').
2. 2. Overføringsapparat som angitt i krav ^karakterisert ved at i forbindelse med den første transportøren (12) er anordnet et ytterligere magnetarrangement (34) og ved at magnetarrangementet (34') ved den andre transportøren (14) frembringer et magnetisk felt (66) som er sterkere enn magnetfeltet (48) som frembringes av magnetarrangementet (34) som hører til den første transportøren (12).
3. 3. Overføringsinnretning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 eller 2,karakterisert ved at magnetarrangementet som tilhører den andre transportør (14) omfatter en første seksjon (50) og en andre seksjon (52) og at en del av den første seksjon (50) strekker seg under overførings- området (40) og frembringer et sterkere magnetfelt enn den andre seksjon (52).
4. 4. Overføringsinnretning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-3,karakterisert ved at magnetarrangementene (34,34') omfatter ett eller flere keramiske magnetelementer (42, 54 eller 82) hvorpå det er montert et par i avstand fra hverandre liggende polplater (44 og 46; 62 og 64, samt 84 og 86) som ligger under de øvre løp (28 og 28') på de respektive transportremmer, idet en av de i avstand fra hverandre liggende polplater danner en nordpol og den andre en sydpol.