NO137126B - Fremgangsm}te ved kaldstrekking av trykkbeholdere. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte ved kaldstrekking av trykkbeholdere.

Description

Trinnkopler, særlig for heiser.

Foreliggende oppfinnelse angår en trinnkopler, hvilken trinnkopler er tilforordnet en banelengde eller strekning som er oppdelt i soner, og inneholder statiske koplingselementer og på hvilken det virker signaler i en signalrekke, hvilke signaler frembringes av signalgivere, samt hvilken trinnkopler særlig er beregnet for anven-delse ved heiser.

Det er kjent en trinnkopler med statiske elementer for styring av heiser, ved hvilken hvert stoppested er tildelt en styreenhet, hvorved utgangstilstanden av en styreenhet som påvirkes av styresignalet representerer kupéens posisjon eller stilling. Ved kupéens posisjonsforandring blir ved hjelp av styresignalet ikke bare utgangsverdien av den etterfølgende styreenhet, men også utgangsverdien av den forlatte styreenhet endret. Følgelig er utgangsverdiene av styreenhetene nedenfor og ovenfor som påvirkes av signalet, like. Dette forhindrer imidlertid at utgangsverdiene av styreenhetene på direkte måte kan anvendes for bestemmelse av bevegelsesretningen.

Det er formålet med foreliggende oppfinnelse å skaffe en trinnkopler som med færrest mulig og med enhetlige statiske elementer gjør det mulig å fastlegge trinnkoplerens posisjon eller stilling, men som også avgir utgangsverdier som entydig fastlegger om trinnkopleren befinner seg nedenfor eller ovenfor en bestemt posisjon, hvilket eksempelvis er helt nødvendig for bestemmelse av bevegelsesretningen. Dette blir oppnådd ved at hver sone er tilforordnet en soneenhet bestående av et hukommelseselement som omfatter to statiske elementer, og to forankoplede statiske elementer, hvilket hukommelseselement er innrettet til å lagre og avgi signaler, hvorved det ene statiske element i hukommelseselementet påvirkes av utgangssignalet fra det første forankoplede statiske element og det annet statiske element i hukommelseselementet påvirkes av utgangssignalet fra det annet forankoplede statiske element eller fra en tilbakestillingsgiver, for å føre trinnkopleren tilbake til sin utgangstilstand, mens en første inngang for det ene eller begge forankoplede elementer påvirkes av signalet fra signalgiveren som frembringer signalrekken, en annen inngang påvirkes av en trinnkoplerbegrenser og en tredje inngang påvirkes av en av utgangene av den foregående, henholdsvis den etterfølgende soneenhets hukommelseselement, hvorved det ved hvert av de to forankoplede statiske elementer er anordnet en ytterligere inngang som virker på disse elementer og bestemmer trinnkoplerens bevegelsesretning, samt at utgangen fra de to statiske elementer i hukommelseselementet på den ene side virker som gjensidige innganger og på den annen side virker på statiske posisjonsele-menter.

Et annet trekk ved oppfinnelsesgjen-stariden består i at de tilsvarende utganger av nabosoneenheter som påvirker hverandre, virker på et statisk element hvis utgang angir posisjonen av trinnkopleren.

For å forhindre at trinnkopleren med et signal omkobles eller beveger seg flere trinn, er det blitt foreslått å anordne et forsinkelses- eller ytterligere hukommelseselement for hver styreenhet. Denne an-vendelse av ytterligere elementer kan ifølge oppfinnelsen unngåes ved at en trinnkoplerbegrenser som påvirkes av signalet fra signalgiveren, av posisjonselementene og av bevegelsesretningen, innvirker slik på soneenhetene at trinnkopleren med et signal fra signalgiveren bare beveger seg ett trinn.

Ved strømbrudd, for lav spenning osv. kan det forekomme at trinnkopleren ikke lenger stemmer overens med den forutbe-stemte signalrekke, hvilket resulterer i en forstyrrelse av den innretning som skal styres. For automatisk å oppheve disse for-styrrelser, har trinnkopleren hensiktsmes-sig en anordning som er avhengig av bevegelsesretningen, og hvis utgangssignal virker slik på trinnkopleren at denne beveger seg til den tilsvarende utgangsstilling.

Hosføyede tegninger viser et anvendel-seseksempel for et heiseanlegg med utfø-relseseksempler for trinnkopleren ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 viser et heiseanlegg hvor løfte-høyden av kupéen er inndelt i signalsoner. Fig. 2 viser en trinnkoplingsbegrenser for en trinnkopler med de motsatte bevegelsesretninger. Fig. 2a soneenheter og tilsvarende stillings- og signalelementer for en trinnkopler med to motsatte bevegelsesretninger. Fig. 3 og 3a skjemaet for en etasje-styring. Fig. 4 en videre del av heis-styringen. Fig. 5 et statisk element i form av en som «hverken-eller»-koplet transistor.

Fig. 6 et signalelement.

Fig. 7 en trinnkoplingsbegrenser for en trinnkopler med en bevegelsesretning, og

fig. 7a soneenheter og tilsvarende stillings- og signalelementer for en trinnkopler med en bevegelsesretning.

På fig. 1 er med 20 betegnet en heise-kupé som ved hjelp av ståltrådtau 21 over en drivakse 22 er forbundet med en mot-vekt 23. Drivskiven 22 sitter på den lang-somt løpende aksel av et drev 27 som drives av en induksjonsmotor Mo. Mellom drevet 27 og motoren Mo er innbygget en bremse B som manøvreres med en magnet MB.

Kupéen 20 betjener stoppesteder 11—

15. Stoppestedene er forsynt med anrops-knapper DA 11—15. I kupéen 20 er anbrakt kontaktknapper DC. På kupéen 20 befinner seg en signalgiver i form av en induksj ons-kopler JS med en primærvikling 24 og en sekundærvikling 25. Den med vekselstrøm matete primærvikling 24 bevirker over en luftspalte .en utgangsvekselstrøm i sekundærviklingen 25, og denne strøm blir på kjent måte omdannet i en likeretter til et likestrømsignal. I sjakten er festet faner Fil—F15 som ved forbifarten av kupéen 20 rager inn i luftspalten i induksj onsbryteren JS og avbryter likestrømsignalet, hvorved der oppstår en signalrekke. Videre er der på kupéen 20 anbrakt en glidebane 26 som påvirker to brytere ESd og ESu som

befinner seg på endestoppesteder. Når endebryteren ESd henholdsvis ESu blir aktivert av glidebanen 26 oppstår her et utgangssignal 0.

Fig. 1 viser videre at løftehøyden er oppdelt i n-1 soner, idet n betegner antallet av stoppesteder. Hver sone er tildelt en i fig. 2a beskrevet soneenhet med utganger Zc og Zd. Den fulle linje svarer til en signalverdi lik 1 og den stiplete linje til en signalverdi lik 0, idet verdien 1 av elementet Zc betegner strekningen under den tilsvarende fane F til det nedre endestoppested, og verdien 1 av elementet Zd betegner strekningen fra den tilsvarende fane F til det øvre endestoppested. En signalverdi betegnes med 1 resp. 0, når der på den tilsvarende leder opptrer resp. ikke opptrer en spenning overfor et referansepotensial. Bevegelsen av induksj onskopleren JS ut fra en fane F bevirker en endring av utgangsverdiene av den tilsvarende soneenhet. Da bevegelsen ut fra fanen F utløser en signalendring, er stedet for denne endring for oppoverbevegelsen u og nedoverbevegelsen d forskjellig, som det kan sees av fig. 1. For å kunne bestemme stillingen av kupéen brukes et videre element, et så-kalt posisjonselement eller stillingselement Pe, som vist i fig. 2a, som utnytter hver sin utgangsverdi av to nabo-soneenheter. Utgangsverdiene av posisjons- eller stillingselementene representeres ved strekningene Pli, P12 osv. Det fremgår av den følgende beskrivelse at utgangsverdiene av soneenhetene også blir brukt for å bestemme bevegelsesretningen.

For å beskrive trinnkopleren ifølge fig.

2 og 2a antas det at kupéen befinner seg

på stoppestedet 11. Dessuten er styrings-eksemplet basert på et statisk element som skaffer et utgangssignal 1 når alle inn-gangssignaler opviser verdien 0, og som

skaffer et utgangssignal 0 når minst ett inngangssignal får verdien 1. Dette statiske element betegnes i alminelighet som et «hverken-eller»-element. Fanene F blir innstilt slik at den tilsvarende fane befinner seg i luftspalten av induksj onsbryteren JS når kupéen står på et stoppested. Som følge herav skaffer sekundærviklingen 25 ikke noe signal, dvs. JS = 0.

Induksj onsbryteren JS er ifølge fig. 2 ved hjelp av en leder LJS forbundet med et element 30, hvis utgang virker på en leder L30. Avhengig av bevegelsesretningen av kupéen skaffer etasjestyringen, som vist på fig. 3a, bevegelsesretnings-signaler på lederne LFub for oppoverbevegelsen og LFdb for nedoverbevegelsen. Lederen LFub fører til den første inngangsklemme for et element 35 i et hukommelseselement MF. Lederen LFdb er tilkoplet den første inngangsklemme for det andre element 34. Utgangsspenningen fra elementet 35 på-trykkes annen inngangsklemme for elementet 34 og en leder L 35. Utgangsspenningen fra elementet 34 tjener som annen inngangsspenning for elementet 35 og virker videre på en leder L 34.

Et element 40 er forbundet med tre inngangsledere LP11, LP13 og LP15, som kommer fra tilsvarende stillingselementer Pe, beskrevet i forbindelse med fig. 2a. Utgangsklemmer for elementet 40 er forbundet med første inngangsklemme for et element 41, hvis annen inngangsklemme er forbundet med en leder L35.

I det følgende skal for enkelhets skyld betegnelsen «inngang» brukes såvel for «inngangsklemme» resp. «inngangsleder» som for «inngangsspenning» resp. «inn-gangsstrøm», mens betegnelsen «utgang» brukes analogt.

Et element 36 oppviser to innganger LP12 og LP14, som kommer fra tilsvarende stillingselementer Pe. Utgangen av elementet 36 tjener som første inngang for et element 37, hvis annen inngang fører til lederen L34. Utgangen av elementet 37 virker på de første innganger av elementer 38 og 42. De andre innganger av disse elementer fører til utgangen av elementet 41. Den tredje inngang av elementet 42 er tilkoplet lederen LJS. Utgangen av elementet 42 mater den første inngang av det ene element 45 i et hukommelseselement MSB. Utgangen av elementet 38 er forbundet med den første inngang av elementet 39 og dets annen inngang med lederen LJS. Utgangen av elementet 39 virker som første inngang for det andre element 46 i hukommelseselementet MSB. Utgangen fra elementet 45 er tilkoplet dels den andre inngang av elementet 46, og dels lederen L45. Utgangen av elementet 46 fører dels til den første inngang av elementet 45 og dels til en leder L46. De beskrevne elementer 36—42 og hukommelseselementet MSB representerer den såkalte trinnkoplingsbegrenser, som er betegnet med SB på fig. 2.

Trinnkopleren er fordelaktig forsynt rned en korrektur-innretning som tillater å bringe trinnkopleren ved stoppestedene i den tilsvarende utgangsstilling når koplingen blir forstyrret av ytre innflytelser. Korrektur-innretningen består av elementer 43 og 44. Utgangen av endebryteren ESd fører over en leder LESd til den første inngang for elementet 43. En leder LFda som kommer fra etasjestyringen (fig. 3a) virker som annen inngang for elementet 43, hvis utgang tjener som tredje inngang for elementer 45 og 46. Elementet 44 disponerer over innganger LFua og LESu, hvis utgang er tilkoplet som fjerde inngang til elementene 45 og 46.

Koplingen ifølge fig. 2a viser dels (n-1) soneenheter med betegnelser Zll til Z14 og dels de stillingsenheter som tilsvarer etasjetallet og som er betegnet med Pe. En soneenhet Z er sammensatt av et hukommelseselement M med elementene Zc og Zd, og med tilsvarende forankoplete og av bevegelsesretningen avhengige elementer Za og Zb. En stillingsenhet består av et stillingselement Pe og et signalelement PS.

Elementene Za og Zb oppviser normalt fire innganger. Den første inngang er koplet til lederen L30. Den andre inngang for elementene Za og Zb, hvis tallindeks er et liketall, er forbundet med en leder L45, og den andre inngang av disse elementer Za og Zb, hvis tallindeks er et ulike tall, er forbundet med lederen L46. Den tredje inngang av elementene Za er koplet til lederen L35 og den tredje inngang av elementene Zb er koplet til lederen L34. Den fjerde inngang av elementene Za fører til utgangen av de tilsvarende elementer Zc, hvis tallindeks er 1 mindre, og den fjerde inngang av elementene Zb til utgangen av de tilsvarende elementer Zd, hvis tallindeks er 1 større. Da soneenheten Zll ikke er forankoplet noen annen soneenhet og soneenheten Z14 ikke er etterkoplet noen annen soneenhet, mangler en fjerde inngang ved elementet Zall resp. ved elementet Zbl4.

Innenfor den samme soneenhet er elementene koplet på følgende måte: Elementet Zc har to innganger. Den første inngang er forbundet med utgangen for elementet Za, og den andre inngang er forbundet med utgangen for elementet Zd. Elementet Zd har likeledes to innganger, idet den første inngang fører til utgangen for elementet Zb og den andre inngang til utgangen for elementet Zc.

Stillingselementene Pe disponerer over to innganger. Den første inngang er forbundet med utgangen for elementet Zd med den samme tallindeks, og den andre inngang med utgangen for elementet Zc med den med 1 forminskete tallindeks. Utgangen for element Zc resp. Zd fører videre også til tilsvarende ledere LZc resp. LZd. Elementet Pell disponerer bare over en inngang, fordi soneenheten Zll ikke er forankoplet noen annen soneenhet. Likeledes oppviser elementet Pel5 bare en inngang, fordi der ikke finnes noen soneenhet med den samme tallindeks. Utgangen for. elementene Pe fører dels til den tilsvarende leder LP med korresponderende tallindeks, og dels til et tilsvarende signalelement PS.

Den allerede nevnte korrektur-innretning for trinnkopleren kan imidlertid også direkte innvirke på soneenhetene Z, idet utgangen for elementet 43 virker som tredje inngang for elementet Zd og utgangen for elementet 44 som tredje inngang for elementet Zc.

Etasjestyringen ifølge fig. 3 og 3a er forsynt med kupé-trykknapper DC, som mates over en sikkerhetskrets SS, beskrevet på fig. 4, og over en hjelpekontakt KB av bremsen B. Dessuten finnes det utvendige anrops-trykknapper DA, hvis antall svarer til antallet av stoppesteder og hvis mat-ning fører over en gulvkontakt KF som ut-kopler trykknappene DA når kupéen er be-lastet. Signalet fra sikkerhetskretsen SS føres videre over ledere LSS til inngangen for et element 50 hvis utgangssignal mater lederen L50. Dette utgangssignal har som oppgave å slette ut hukommelseselemen-tene MS (fig. 3) og MP (fig. 3a) i etasjestyringen, når sikkerhetskretsen SS blir avbrutt. Hvert stoppested er forsynt med et hukommelseselement MS som består av elementer Sa og Sb. Hvert element Sa disponerer over tre innganger. Den første inngang er forbundet med den tilsvarende trykknapp DA, den andre med den tilsvarende trykknapp DC, og den tredje med utgangen av det tilordnete element Sb. Elementet Sb har en første inngang som fører til utgangen for det tilordnete element Sa. Dessuten har elementet Sb ennå to innganger for å slette ut hukommelseselementet MS. Den ene inngang er koplet til lederen L50 og den andre til den tilsvarende leder LP.

Av fig. 2 og 2a fremgår at stillingen av kupéen er bestemt gjennom stillingselementet Pe. For å muliggjøre bevegelse av kupéen trenges ytterligere elementer, for å kunne bestemme bevegelsesretningen av kupéen. Disse elementer må kunne kon-statere om et anrop foreligger ovenfor eller nedenfor kupéstillingen. For dette formål er anordnet elementer Fg, Fh, Fi, og Fk. Elementer Fg og Fh tjener til å bestemme nedoverbevegelsen, og elementer Fi og Fk til å bestemme oppoverbevegelsen. Elementene Fg og Fi er avhengige av etasjen og er forsynt med en tallindeks, idet det må tas i betraktning at en oppover- resp. nedoverbevegelse bare kan foretas fra (n-1) -stoppesteder.

Hvert element Fg disponerer over to innganger, hvorav en er forbundet med utgangen av det tilsvarende element Sa og den andre med den tilsvarende leder LZc. Utgangene for elementene Fg tjener som nnganger for et element Fh, hvis utgang virker på en leder LFh. Hvert element Fi disponerer over to innganger, hvorav den første fører til den tilsvarende utgang for elementet Sa og den andre til den tilsvarende leder LZd. Utgangene for elementene Fi tjener som innganger for elementet Fk, hvis utgang er koplet til en tilsvarende leder LFk.

Signalene i lederne LFh og LFk må under bevegelsen holdes tilbake inntil fanen F ved mål-stoppestedet avbryter signalet fra induksj onsbryteren JS, som det vises på fig. 3a. Nedover-signalet i lederen LFh avgis som inngang på et element 51, hvis utgang tjener som inngang for et element Fda og et element 52. Elementet Fda danner en del av hukommelseselementet MFd som består av et element Fda og et element Fdb. Utgangen for elementet Fdb er forbundet med den andre inngang for elementet Fda, og utgangen for elementet Fda med den første inngang for elementet Fdb.

Oppoversignalet på lederen LFk tilfø-res et element 54, hvis utgang tjener som første inngang for et element Fua, og som annen inngang for elementet 52. Elementet Fua danner en del av hukommelseselementet MFu som består av elementer Fua og Fub. Utgangen for elementet Fub er forbundet med den andre inngang for elementet Fua, og utgangen for elementet Fua med den første inngang for elementet Fub. Den tredje inngang til elementet 52 dannes av lederen LJS. Utgangen for dette element 52 fører på en side til et element 53, og på den annen side til den andre inngang for elementer Fdb og Fub. Utgangen for elementet 53 virker på en leder LMV. Elementene Fdb og Fub har en tredje inngang som er koplet til lederen L50. Den fjerde inngang for elementet Fdb fører til utgangen for elementet Fub, og den fjerde inngang for elementet Fub til utgangen for elementet Fdb. Disse to forbindelser danner en gjensidig fastlåsing av bevegelsesretnings-hukommelseselementene MFd og MFu, hvilket hindrer at begge bevegelsesretninger samtidig kan anropes. Utgangen for elementet Fda resp. Fua virker dessuten på en leder LFda resp. LFua, og utgangen for elementet Fdb resp. Fub på en leder LFdb resp. LFub.

Motoren Mo for driftsdelen blir, som vist på fig. 4, matet fra et nett RST over bevegelsesretnings-releer Su og Sd. Primærviklingen på en transformator Tr er forbundet med ledere S og T, mens sekundærviklingen på den ene side fører til en likeretter Gl og på den annen side over lederen 67 til primærviklingen 24 for induksj onsbryteren JS. Den ene utgang for likeretteren Gl er koplet til en leder L60 som ligger til jord, og den andre utgang til en leder L61. De to ledere L60 og L61 mater styringen St, som vist på fig. 2, 2a, 3 og 3a. Den pulserende likestrøm på sekundær-siden av likeretteren Gl blir utjevnet på kjent måte. Til styringen St fører inn-gangene LJS, LESd, LESu og LSS. Hensik-ten med de første tre innganger har allerede vært nevnt. Lederen L61 er koplet til en sikkerhetskrets SS som består av en fanginnretningskontakt KJ, en stoppe-knapp DH og dørkontakter KT. Utgangen for sikkerhetskretsen SS fører dels over en leder LSS til styringen St, og dels over kontakter KV for dørenes fastlåsingskon-troll til en leder L63. For enkelhets skyld vises bare en kontakt KT og KV.

Styringen St disponerer over tre, allerede beskrevne, utganger LMV, LFdb og LFub. Utgangen LMV er over en motstand 64, forbundet med basis for en transistor TMV. Emitteren til denne transistor TMV fører til lederen L60, og kollektoren over en spole for en dørfastlåsing-magnet MV til lederen L61. Utgangen LFdb er over en motstand 65 koplet til basis for en transistor TSd. Dennes emitter fører over en hjelpekontakt KSul i bevegelsesretnings-releet Su til lederen L60, og dens kollektor over en reléspole Sd til lederen L63.

Utgangen LFub er over en motstand 66 forbundet med basis for en transistor

TSu, hvis emitter over en hjelpekontakt KSdl er forbundet med lederen L60, og hvis kollektor over en reléspole Su er forbundet med lederen L63. Lederen L63 er dessuten over spolen i bremsemagneten MB og over parallellkoplete hj elpekontakter KSd2 og KSu2 på reléene Sd og Su koplet til lederen L60.

Hoveddelen av det nevnte «hverken-eller»-element består, som vist på fig. 5, fordelaktig av en transistor T2. Inngan-gene er over et av styringen avhengig antall motstander, f. eks. motstander Wl, W2, W3 og W4, forbundet med basis av transistoren T2. Emitteren til denne transistor T2 ligger til jord, mens kollektoren over en motstand WC fører til den negative matningsledning L61 av styringen. Dessuten fører kollektoren til utgangen 70 for «hverken- eller»-elementet.

Inngangsmotstanden W for «hverken-eller»-elementet kan imidlertid også er-stattes med dioder, idet disse virker på basis over en tilleggs-motstand.

De i beskrivelsen nevnte signalelementer PS er utført som vist på fig. 6. Inngangen legges over en motstand WS til

basis for en transistor Tl. Dennes emitter

ligger til jord, mens dens kollektor over en signallampe S fører til den negative matningsledning L61. Kollektoren er forbundet med utgangen 71. Til signallampen S er koplet en motstand WJ for å hindre en forstyrrelse av utgangseffekten når signallampen S faller ut.

Funksjonen av trinnkopleren skal nu beskrives i forbindelse med et bevegelses-eksempel. Ifølge det forangående befinner kupéen 20 seg ved stoppestedet 11 i hvilestilling. Det fremgår av beskrivelsen at lederen LJS (fig. 2) fører et signal 0, og så-ledes lederen L30 et signal 1. Derfor er alle utganger for elementene Za og Zb (fig. 2a) lik 0. Da kupéen som siste bevegelse har utført en nedoverbevegelse til stoppestedet 11, oppviser elementene Zc en utgang 1 og elementene Zd en utgang 0. Dette resulterer i at elementet Pell har en utgang 1, mens de andre elementer Pe har en utgang 0. Derved får signalelemen-tet PS11 en inngang 1, hvilket bevirker at den tilsvarende stillingslampe begynner å lyse.

I den nevnte hvilestilling av kupéen 20 har elementene som er vist på fig. 2

følgende utgangstilstander: 30 = 1; 34 = 0; 35 = 1; 36 = 1; 37 = 0; 38 = 1; 39 = 0; 40 = 0; 41 = 0; 42 = 1; 45 = 0; 46 = 1; 43 = 0 og 44 = 0.

Der antas at det trykkes på anrops-knappen Dal5 (fig. 3). Signalet 1 fra trykknappen DA15 bringer utgangene for de etterfølgende elementer i tilstandene: Sal5 = 0; Sbl5 = 1; Fil5 = 1; Fk = 0; 54 = 1; Fua = 0 og Fub = 1. Derved forutbestemmes retningen «oppover». Ut-gangsignalet 1 fra elementet 54 (fig. 3a) bevirker også utgangstilstanden 52 — 0; 53 = 1, hvorved der gjennom emitteren og basis i transistoren TMV (fig. 4) fly-ter en styrestrøm som gjør emitterkollek-torkretsen selektiv og aktiverer fastlåsningsmagneten MV. Retningssignalet LFub bevirker en styrestrøm i transistoren TSu. Ved tiltrekking av fastlåsningsmagneten MV lukkes kontakten KV, reléet Su trek-ker til, og kupéen beveger seg oppover. • Samtidig bevirker retningssignalet LFub (fig. 2) av verdien 1 følgende nye utgangstilstander: 35 = 0; 34 = 1; 41 = 1; 42 = 0; 38 = 0 og 39 1. Derved blir 46 = 0 og 45 = 1, slik at lederen L46 oppviser et signal 0, og lederen L45 et signal 1.

Ved oppoverbevegelsen av kupéen kommer induksj onsbryteren JS (fig. 1) utenfor innvirkningen av fanen Fil, slik at lederen LJS (fig. 2) blir matet med et signal 1. Dette gir de følgende nye utgangstilstander: 39 = 0 og 30 = 0. Lederne (fig. 2a) L30, L46 og L35 har et signal likt 0, og lederne L45 og L34 likt 1. Disse tilstander bevirker at alle innganger av elementet Zall = 0, mens alle øvrige elementer Za og Zb har minst en inngang med verdien 1. Dette bevirker følgende nye utgangstilstander: Zall = 1; Zcll = 0; Zdll = 1; Pell = 0; 40 = 1; 41 = 0; 38 = 1; Pel2 = 1 og 36 = 0. Da elementet Pel2 har fått utgangen 1, befinner trinnkopleren seg 1 stilling 12. Såsnart induksj onsbryteren JS når fanen F12, endres signalet på lederen LJS fra 1 til 0. Dette bevirker følgende nye utgangstilstander: 42 = 1; 45 = 0; 46 = 1 og 30 = 1. I henhold til dette blir utgangen av Zall = 0.

Ved fortsatt bevegelse av kupéen endres ved utfarten av induksj onsbryteren JS fra fanen F12 resp. F13 resp. F14 på analog måte utgangstilstanden av elementet Zal2 resp. Zal3 resp. Zal4, hvilket bevirker en tilstandsendring av elementet Pel3 resp. Pel4 resp. Pel5.

Såsnart stillingselementet Pel5 oppviser et utgangssignal 1, får elementet Sbl5 (fig. 3) en utgang 0, og elementet Sal5 en utgang 1. Samtidig blir utgangen av Zdl4 lik 1, og der dannes følgende nye utgangstilstander: Fil5 = 0; Fk == 1 og 54 = 0. Til tross for dette fortsetter heisen sin opp-overbevegelse da oppoverbevegelsesordren forblir lagret i hukommelseselementet MFU (fig. 3a).

Såsnart glidebanen 26 har aktivert endebryteren ESu, oppstår på lederen LESu (fig. 2) et signal 0. Dette bevirker for elementet 44 en utgang 1, og dermed for hvert av elementene 45 og 46 en utgang 0. Dette resulterer i at alle innganger for elementer Za (fig. 2a) blir lik 0, hvilket overfører alle soneenheter Z til utgangsstilling for nedoverbevegelsen, hvis dette ikke allerede er skjedd gjennom det normale sty-ringsforløp.

Såsnart induksj onsbryteren JS når fanen F15, blir signalet på lederen LJS (fig. 3a) lik 0. Da utgangssignalet av elementet 54 like før ble 0, oppstår følgende nye utgangstilstander: 52 = 1 og 53 = 0, hvilket bringer fastlåsingsmagneten til å falle ut. Dessuten blir: Fub = 0 og Fua = 1, slik at styringssignalet for transistoren TSu blir avbrutt og reléet Su faller ut. Hjelpe-kontakten KSu2 åpner og bringer bremsen B i virksomhet.

Når målstoppestedet er nådd blir utgangen av elementet 44 (fig. 2) lik 0. I denne stilling av kupéen er utgangsverdiene av elementene i trinnkoplerbegrenseren SB som følger: 40 = 0; 41 = 1; 42 = 0; 36 = 1; 37 = 0; 38 = 0; 39 = 1; 46 = 0 og 45 = 1.

Der antas nå at en passasjer stiger inn i kupéen på stoppestedet 15 og trykker på trykknappen DC11. Signalet 1 som kommer fra trykknappen DC (fig. 3) bevirker føl-gende nye utgangstilstander: Sali = 0; Sbll = 1; Fgll = 1; Fh = 0; 51 = 1; Fda = 0 og Fdb = 1. Derved forutbestemmes bevegelsesretningen «nedover». Utgangssignalet 1 fra elementet 51 (fig. 3a) bevirker videre ennå utgangstilstander 52 = 0 og 53 = 1, hvorved transistoren TMV (fig. 4) blir le-dende og aktiverer fastlåsingsmagneten MV. Bevegelsessignalet i lederen LFdb bevirker en styrestrøm i transistoren TSd. Ved tiltrekking av fastlåsingsmagneten MV lukkes kontakten KV, reléet Sd trek-ker til og kupéen beveger seg nedover.

Samtidig bevirker bevegelsesretnings-signalet på lederen LFdb (fig. 2) følgende nye utgangsverdier: 34 = 0; 35 = 1; 41 = 0; 38 = 1; 39 = 0; 42 = 1; 45 = 0 og 46 = 1, slik at lederen L46 oppviser et signal 1 og lederen L45 oppviser et signal 0.

Ved nedoverbevegelsen av kupéen kommer induksj onsbryteren JS utenfor virk-ningen av fanen F15, slik at lederen LJS tilføres et signal 1. Dette gir følgende nye utgangstilstander: 42 = 0 og 30 — 0. Ledere L30, L45 og L34 (fig. 2a) har et signal lik 0 og lederne L46 og L35 et signal lik 1. Disse tilstander resulterer i at alle innganger av elementet Zbl4 blir lik 0, mens alle øvrige elementer Za og Zb oppviser minst en inngang med verdien 1. Dette bevirker følgende utgangstilstander: Zbl4 = 1; Zdl4 = 0; Zcl4 = 1; Pel5 = 0; 40 = 1; Pel4 = 1; 36 = 0; 37 = 1 og 38 = 0. Da elementet Pel4 har fått utgangen 1, befinner trinnkopleren seg i stilling 14.

Såsnart induksj onsbryteren når fanen F14, endres signalet på lederen LJS (fig. 2) fra 1 til 0. Dette bevirker følgende nye utgangstilstander: 39 = 1; 46 = 0; 45 = 1 og 30 = 1. Derved blir Zbl4 = 0 (fig. 2a).

Ved fortsatt bevegelse av kupéen endres ved utfarten av induksj onsbryteren JS fra fanen F14 resp. F13 resp. F12 utgangstilstanden av elementet Zbl3 resp. Zbl2 resp. Zbll, hvilket resulterer i en tilstandsendring av elementet Pel3 resp. Pel2 resp. Pell.

Såsnart stillingselementet Pell opp-når et utgangssignal 1, endrer elementet Sbll (fig. 3) sin utgang til 0 og elementet Sali til 1. Samtidig blir utgangen fra Zcll = 1, og der oppstår følgende nye utgangstilstander: Fgll = 0; Fh = 1; 51 = 0. Til tross for dette fortsetter heisen sin nedoverbevegelse da nedoverbevegelsesordren er lagret i hukommelseselementet MFd (fig. 3a).

Såsnart glidebanen 26 har aktivert endebryteren ESd, oppstår på lederen LESd (fig. 2) et signal 0. Dette bevirker for elementet 43 en utgang 1, og derved for elementer 45 og 46 en utgang 0. Dette resulterer i at alle innganger for elementene Zb (fig. 2a) blir lik 0, hvilket overfører alle soneenheter til utgangsstilling for oppoverbevegelsen, hvis dette ikke allerede er skjedd ved det normale styringsforløp.

Såsnart induksj onsbryteren JS når fanen Fil, blir signalet på lederen LJS (fig. 3a) lik 0. Da utgangssignalet fra elementet 51 like før ble 0, oppstår følgende nye utgangstilstander: 52 = 1 og 53 =0, hvilket bringer fastlåsingsmagneten MV (fig. 4) til å falle ut. Videre blir Fdb = 0 og Fda = 1, slik at styresignalet for transistoren TSd blir brutt, og reléet Sd faller ut. Hjel-pekontakten KSd2 åpner og bringer bremsen B i virksomhet.

Når målstoppestedet er nådd, blir utgangen fra elementet 43 (fig. 2) lik 0. I denne stilling av kupéen er utgangsverdiene av elementene i trinnkoplerbegrenseren SB som følger: 36 = 1; 37 = 0; 38 = 1;

39 = 0; 40 = 0; 41 = 0; 42 1; 45 0

og 46 = 1.

I det beskrevne eksempel ble der an-vendt en trinnkopler forsynt med to motsatte bevegelsesretninger, dvs. at trinnkopleren beveger seg ved hjelp av signaler trinnvis i den ene eller den andre forutbe-stemte retning. For andre formål, f. eks. for registrering av bruksfrekvensen for heiser kan det være nødvendig å ha en trinnkopler som bare beveger seg trinnvis i en bevegelsesretning, og som alt etter behov kan tilbakeføres periodisk til sin utgangsstilling. Et eksempel på en slik trinnkopler er vist på fig. 7 og 7a.

For enkelhets skyld beskrives koplingen av elementene vist på disse figurer bare for så vidt den er forskjellig fra koplingen av de analoge elementer vist på fig. 2 og 2a. For imidlertid å hindre en forveksling er de analoge elementer forsynt med et tilleggs-indekssiffer 1.

Da trinnkopleren vist på fig. 7 bare trnnvis kopler i en bevegelsesretning, er hvert hukommelseselement M av soneenheter Zlll—Z114 bare forankoplet et element, nemlig elementet Za, hvilket element av samme årsak disponerer over et med én forminsket antall av innganger. For å kunne bringe trinnkopleren i utgangsstilling, tilføres elementer Zd et til-bakestillingssignal 1 over en leder LR. Dette signal kan, avhengig av anvendelsesmåten av trinnkopleren, bevirkes f. eks. periodisk fra et koplingsur eller fra endestillingen. Av samme årsak mangler trinnkoplerbegrenseren SB1 på fig. 7 elementene 36, 37 og 38 på fig. 2, og elementene 141 oppviser ikke lenger den retningsavhengige inngang. Dessuten er den første inngang for elementet 139 forbundet med utgangen av elementet 140. Istedenfor korrekturinnret-ningen som virker på hukommelseselementet MSB, har elementet 146 i hukommelseselementet MSB1 en inngang som er koplet til lederen LR.

Brukes denne trinnkopler eksempelvis som telleinnretning, får man følgende kop-lingsfunksjoner. Utgangene fra elementene i utgangsstillingen er: 130 = 1, og dermed Za = 0; Zc = 1; Zd = 0; Pelli = 1; 140 = 0; 141 = 1; 142 = 0; 139 = 1; 146 = 0;

145 = 1; Pell2—Pell5 = 0.

Et signal som f. eks. kommer fra en signalgiver for bremsen i en heis over lederen LJS1, bevirker følgende nye utgangstilstander: 139 = 0; Zalll = 1; Zclll = 0;

Zdlll = 1; Pelli = 0; 140 = 1; 141 = 0

og Pell2 = 1. Såsnart signalet på lederen LJS1 forsvinner, oppstår følgende nye utgangstilstander: 142 = 1; 145 = 0; 146 = 1 og 130 = 1. Med hvert signal kopler trinn-

kopleren på analog måte et trinn videre. Såsnart der på lederen LR opptrer et sig-

nal 1, bringes trinnkopleren i utgangsstil-

ling. Lederne LP111—LP115 kan være kop-

let til en ikke vist trykk-skriver, som i tidsintervaller registrerer stillingen av trinnkopleren.

For å hindre uønskede bruksfrekvens-

spisser i et heiseanlegg, kan f. eks. en av lederne LZ tilføres en toppfrekvensinn-retning, som hindrer at heisen pr. tidsen-

het overskrider mere enn en ønsket topp-frekvens.

Oppfinnelsesgjenstanden kan dessuten utføres ved hjelp av andre statiske elementer, f. eks. «og»-, «eller»-, «ikke»- og hukommelseselementer.

Claims (15)

1. Trinnkopler som er tilforordnet en banelengde eller strekning som er oppdelt i soner og inneholder statiske koblingsele-menter og på hvilken det virker signaler i en signalrekke, hvilke signaler er frem-

brakt av signalgivere, og hvilken trinnkopler er særlig beregnet for heiser, karakterisert ved at hver sone er tilforordnet en soneenhet (Z) bestående av et hukommelseselement (M) som omfatter to statiske elementer (Zc, Zd) og to forankoplede statiske elementer (Za, Zb), hvilket hukommelseselement er innrettet til å lagre og avgi signaler, hvorved det ene statiske element (Zc) i hukommelseselementet påvirkes av utgangssignalet fra det ene forankoplede statiske element (Za) og det annet statiske element (Zd) i hukommelseselementet påvirkes av utgangssignalet fra det annet forankoplede statiske element (Zb) eller fra en tilbakestillingsgiver (LR) for å føre trinnkopleren tilbake til sin utgangstilstand, mens en første inngang (L30) for det ene eller begge forankoplede elementer påvirkes av signalet fra signalgiveren (JS) som frembringer signalrekken, en annen inngang (L45 henholdsvis L46) påvirkes av en trinnkoplerbegrenser (SB) og en tredje inngang påvirkes av en av utgangene av den foregående, henholdsvis den etterfølgende soneenhets hukommelseselement (M), hvorved det ved hvert av de to forankoplede statiske elementer (Za, Zb) er anordnet en ytterligere inngang (L34, L35) som virker på disse elementer og bestemmer trinnkoplerens bevegelsesretning, samt at utgangene fra de to statiske elementer (Zc, Zd) i hukommelseselementet (M) på den ene side vir- ker som gjensidige innganger og på den annen side virker på statiske posisjonsele-menter (Pe).

2. Trinnkopler ifølge påstand 1, karakterisert ved at de tilsvarende utganger (Zc, Zd) av nabosoneenheter (Z) som påvirker hverandre virker på et statisk element (Pe) hvis utgang angir posisjonen av trinnkopleren.

3. Trinnkopler ifølge påstand 1, karakterisert ved at en trinnkoplerbegrenser (SB) som påvirkes av signalet fra signalgiveren (JS), av posisjonselementene (Pe) og av bevegelsesretningen, innvirker slik på soneenhetene (Z) at trinnkopleren med et signal fra signalgiveren (JS) bare beveger seg ett trinn.

4. Trinnkopler ifølge påstand 1, karakterisert ved at en trinnkoplerbegrenser (SBI) som påvirkes av signalet fra signalgiveren (JS) og av posisjonselementene (Pe) innvirker slik på soneenhetene (Z) at trinnkopleren med et signal fra signalgiveren (JS) bare beveger seg ett trinn.

5. Trinnkopler ifølge påstandene 1 og 4, karakterisertvedatde innganger (L34, L35) som bestemmer trinnkoplerens bevegelsesretning er forbundet med utgangene av et element (MF) som lagrer be-vegelsesretningssignalet.

6. Trinnkopler ifølge påstandene 1 og 3, karakterisert ved at utgangene fra posisjonselementene (Pe) med ulike sonenummer virker på et element (40), hvis utgang fører til et element (41) som påvirkes av den ene lagrede bevegelsesretning, og posisjonselementene (Pe) med like sonenummer virker på et element (36), hvis utgang fører til et element (37) som påvirkes av den annen lagrede bevegelsesretning, hvorved utgangene av disse elementer (37, 41) på den ene side virker på et element (42) som påvirkes av signalet fra signalgiveren (JS), hvilket elements utgang påvirker det ene element (45) i et hukommelseselement (MSB) og på den annen side påvirker et element (38), hvis utgang er forbundet med et element (39) som påvirkes av signalet fra signalgiveren (JS), hvorved utgangen av det sistnevnte element (39) fører til det annet element (46) i hukommelseselementet (MSB) og utgangen av de to elementer (45, 46) tjener som gjensidige innganger, samt hvorved utgangssignalene fra de to elementer (45, 46) påvirker soneenhetene (Zll til Z14).

7. Trinnkopler ifølge påstandene 1 og 4, karakterisert ved at utgangene fra posisjonselementene (Pe) med ulike sonenummer virker på et element (140), hvis utgang på den ene side fører til et element (141), og utgangen av dette element er forbundet med et element (142) som påvirkes av signalet fra signalgiveren (JS), og utgangen av dette sistnevnte element (142) virker på det ene element (145) i et hukommelseselement (MSB1), og på den annen side fører til et element (139) som påvirkes av signalgiveren (JS), idet utgangen av det sistnevnte element (139) virker på det annet element (146) i hukommelseselementet (MSB1), hvorved utgangene av de to elementer (145, 146) tjener som gjensidige innganger og utgangssignalene fra de to elementer (145, 146) påvirker soneenhetene (Zlll til Z114).

8. Trinnkopler ifølge påstandene 1 og 3, karakterisert ved at de av heise-styringen bestemte bevegelsesretningssig-naler virker slik på et hukommelseselement (MF) at bare en bevegelsesretnings-veksling veksler de på trinnkoplerbegrenseren (SB) og soneenhetene (Z) virkende utgangssignaler fra hukommelseselementet (MF).

9. Trinnkopler ifølge påstandene 1 og 3, karakterisertvedat den omfatter en av bevegelsesretningen avhengig kor-rekturinnretning (43, 44), hvis utgangssignaler virker slik på soneenhetene (Z), at disse beveger seg til den utgangsstilling som tilsvarer bevegelsesretningen.

10. Trinnkopler ifølge påstandene 1 og 3, karakterisert ved at den omfatter en av bevegelsesretningen avhengig innretning (43, 44) hvis utgangssignaler virker slik på trinnkoplerbegrenseren (SB) at dennes begrenservirkning på soneenhetene (Z) blir opphevet.

11. Trinnkopler ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at utgangen av posisjonselementet (Pe) virker på et signalelement (PS).

12. Trinnkopler ifølge påstandene 1 til 11, karakterisert ved at det statiske element består av en transistor, hvis emitter er koblet til jord, hvis kollektor er forbundet med en negativ matespenning over en motstand og hvis innganger over motstander er koplet til basis. ,

13. Trinnkopler ifølge påstandene 1 og 12, karakterisert ved at basismot-standene er erstattet av dioder og en dermed seriekoplet motstand.

14. Trinnkopler ifølge påstandene 1 og 11, karakterisert ved at transisto-rens kollektor er tilkoplet den negative mateledning over en signallampe.

15. Trinnkopler ifølge påstandene 1, 11 og 14, karakterisert ved at det er koplet en motstand parallelt med signallampen. Anførte publikasjoner: U.S. patent nr. 2 085 135.