NO136967B - Anordninor griping og holding eller manipulering av gjenander. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en anordning for griping og holding eller manipulering av gjenstander, spesielt trykte produkter i skråstabler, med minst en klemtang forsynt med bevegelige klembakker som fores mot heverandre til lukkestilling og fra hverandre til åpningsstilling, og som i lukkestilling overlapper hverandre og danner en klemspalte, hvor det nye og karateristiske er at klemtangen(e)s klembakker er bevegelige i klemspaltens forlengelse, dvs. loddrett på klemretningen.

Ut fra de allerede omtalte konstruktive og funksjonelle grunn-trekk til en slik tang gir det seg egenskaper som har vidtrekk-ende betydning langt utover det vanlige anvendelsesområdet for lignende tenger* Som en illustrasjon skal et konkret utforelseseksempel beskrives i forbindelse med tilhorende stenger. Fig. 1 viser et utforelseseksempel på en klemtang like for den griper en brettet avis,

Figs. 2 og 3 viser de folgende trinn,

Figs. 4 og 5 viser varianter av klemtangen,

Figs. 6 -11 viser enkeltheter av en anordning for behandling av trykkprodukter i form av en transportor utrustet med klemtenger, hvorav Figs 6 og 7 viser en klemtang som drives av en transportkjede langs en skinne, hvilken klemtang er vist, delvis i snitt, på tvers og langs skinnen, Fig. 8 viser et utsnitt av transportøren med klemtengene ifolge figs. 6 og 7 under arbeidsavsnittet ifolge fig.l, Fig. 9 viser gjenstanden på fig. 8 under påfolgende arbeids-avsnitt, Fig. 10 viser gjenstanden på fig. 8 under en transportfase, Fig.-11 viser en tilsvarende fremstilling som fig. 8, men med et lengre transportorutsnitt..

Behandling av trykte produkter (aviser, tidsskrifter o.1.)

fra stabler hvor produktene ligger delvis overlappende til distribusjon av samme krever en omfattende maskinell anordning som bl.a. kan omfatte transportører for skråstabelen, pakke-dannere, spesielle befordringsmidler for pakkene, anlegg for å adskille pakkene, kryssleggere, innstikningsapparater og mye

annet. Kompleksiteten til slike anordninger står ikke i et lineært forlopende forhold til deres ytelsesevne, dessuten for-utsetter en hithorende forbkelse en uforholdsmessig sterk utgifts-økning. Den omstendighet virker også negativt at de såkalte forprodukter i lopet av må midlertidig lagres, nemlig for hovedproduktet foreligger.

Det har allerede vært foreslått å gripe de i skråstabelfallende trykte produkter med en klemtang og deretter håndter^ disse indi-viduelt ved hjelp av denne tangen. Til hinder for den praktiske utnyttelse av dette forslag stod den omstendighet at de foreslåtte klemtenger, som i grunntrekkene var av konvensjonell oppbygning, var kompliserte og tilsvarende dyre, voluminose og til og med tunge, slik at det til sist viste seg at det forst og fremst var klemtengene som måtte håndteres og ikke de trykte produktene.

Ganske annerledes stiller det seg når, som vist på figurene 1,2 og 3, klembakkene til en klemtang beveger seg frem og tilbake i klemspaltens utstrekning mellom åpen stilling og lukket stilling. For den fulle funksjonsevne til en slik tang er det nemlig bare nodvendig, i tillegg til tilstedeværelsen av klembakkene, med en forbindelse som bevirker den tilsiktede relative bevegelse mellom klembakkene. I det viste utforelseseksempel er de flate blad-formige klembakkene 1 og 2 leddaktig forbundet med hverandre ved 3. For å danne klemspalten (vist på figs. 2 og 4) blir klembakkene 1 og 2 beveget fra sin åpne stilling vist på fig. 1 mot hverandre til de delvis overlapper hverandre i sin lukkede stilling som vist på fig. 3. En slik lukkebevegelse forloper som folger når f.eks. en avis 5 eller lignende skal gripes som antydet på figs. 1-3: En av sidekantene , f.eks. bretten 6 til avisen 5, blir skjovet inn i den vidt åpne kjeft 8 til tangen som i sin helhet er betegnet med 7, fortrinnsvis til bretten 6 ligger an mot anslaget 9 som dannes av de forbundne ender av klembakkene. Fra denne stilling (fig. 1) blir klemtangen 7 (og/eller avisen) dreiet til klembakkene 1 og 2 ligger flatt an mot avisen 5. Denne stilling av klemtangen 7 i forhold til avisen 5 er vist fra siden på fig. 2. Under og/eller etter dreiingen av tangen 7 (henholdsvis avisen) blir klembakkene 1 og 2 bragt til sin lukkestilling, i hvilken deres frie ender har nærmet seg hverandre, delvis overlapper hverandre ved lo og danner klemspalten (fig.3). Bretten 6 til avisen 5 befinner seg da i en åpning betegnet med 14 på

fig. 3, hvilken åpning dannes av utsparinger 11, henholdsvis

12 i klembakkene 1, henholdsvis 2. Takket være denne utformning blir bretten 6 til avisen 5 ikke skadet hverken ved lukk-

ing av klemtangen 7 eller dens lukkede stilling av klembakkene 1 og 2, dette til tross for at bretten 6 blir lettere boyet i nærheten av åpningen 14 når tangen er lukket. Avisen 5 og tangen 7 er nå forbundet med hverandre i et grep som er tilstrekkelig sterkt til å motstå enhver håndtering , hvilket grep primært består av området hvor klembakkene overlapper hverandre, men som dertil blir forsterket av det faste flate anlegg mot klembakkene. Den (uskadede) bretten 6 stilling i åpningen 14, dvs. "bak" klemspalten utgjor en ytterligere grepreserve. Dersom man forsokte å dra avisen 5 og tangen 7 fra hverandre, ville bretten 6 gjore stor motstand i klemspalten 4. På lignende måte virker den svake boyingen av bretten 6 i nærheten av åpningen 14 til å gi motstand mot sideveis bevegelse mellom avisen 5 og tangen 7. Med andre ord: har forst (den lukkede) tangen 7 grepet fast i avisen 5,

så er tang og avis, selv om de er adskillbare,forbundet med hverandre i et grep som er tilstrekkelig sterkt for enhver For håndtering av avisen 5 med tangen 7 oppviser sistnevnte en T-formet holdedel 13 som i foreliggende tilfelle er laget i ett med klembakken 2. I utforelseseksemplet ifolge figurene 1 og 3 befinner holdedelen 13 seg i skråstilling i forhold til avisen 5 når tangen 7 er satt fast på avisen. Det vil forståes at tangen 7 kan festes annerledes fast på avisen 5 enn det som er vist på fig. 3, dvs. dreiet mot urviserne, for å innrette holdedelen etter avisens kortere.midtlinje. Man kan også,som vist på fig. 5, lage tangen slik at både holdedelen 13 og tangen 7 er innrettet etter avisens kortere midtlinje når tangen er satt fast på avisen. Tverrstaget 15 til den T-formede holdedelen 13 er i foreliggende tilfelle sylindrisk i begge ender eller på en annen måte slik laget at holdedelen f.eks. kan fores i en hul skinne med C-formet tverrsnitt. Sammenfbringen av tang og avis kan skje ved forste dertil egnede anledning,slik at allerede i det området hvor avisene fores ut av en rotasjonspresse i skråstabel kan en tang settes

på hver enkelt avis. For dette formål kan f.eks. skråstabelen fores over en forhoyning hvor den åpner seg vifteaktig slik at avisbretten fritt frembyr seg til påsetting av tangen. Tengene kunne tilfores i nærheten av denne forhoyningen fra et magasin i en bane som konvergerer med banen til skråstabelen, slik at tengene med sin vidåpne tangkjeft trenger inn i bevegelsesbanen til avisene og blir innhentet av sistnevnte. På dette viset ender

bretten til hver avis i kjeften på den tilordnede tangen som så blir lukket på det allerede beskrevne vis. Det hele går naturligvis for seg ved uforstyrret viderebevegelse av skråstabelen, således også dreiingen og lukkingen av tangen. Lukkingen kan også fremkalles av ytre krefter K (fig. 5) som kunne angripe på lukkekammer 16 på tangarmene 1 og 2. Slike krefter kan f.eks.

skje som folge av dreiingen av tangen i nærheten av foringsbanen eller rampen, og de kan også fremkalles av spesielle, dertil an-ornede betjeningsanordninger. Man kunne også utstyre begge klembakkene med en holdedel og fremkalle lukkekreftene (og åpnings-kreftene) ved hjelp av foringsskinnen.

En skråstabel som på dette vis er utstyrt med tenger består så

og si av individualiserte,enkeltvis håndterbare - aviser. Dette utelukker ikke at avisene, i ethvert fall forbigående håndteres buntvis. Når man forestiller seg at skråstabelen er utstyrt med klemtenger hvor holdedelen fores i en skinne som strekker seg i skråstabelens bevegelsesretning eller av en kjede, så er det tenke-lig å overfore skråstabelen direkte til en stabelaktig formasjon hvor avisene, etter å ha blitt trukket opp fra sin liggende stilling i skråstabelen, henger fra skinnen. Videre kan de i denne formasjon, som en slags liggende eller hengende stabel videre transporteres som en sammenhengende formasjon eller som forma-sjoner med mellomrom. Man kan tenke seg en boyelig skinne som er bevegelig i sin egen lengderetning (eventuelt endelost omlopende),

i hvilken tengene forskyvbart fores spesielt med henblikk på sammenfbring av avisene, og hvilken samtidig kunne virke som medforer for tengene. Det er også mulig å forestille seg skinneavsnitt, som så snart de er fylt med det tilsvarende antall klemtenger, beveger seg vekk og overlater sin plass til et tomt skinneavsnitt som skal fylles. Det fylte skinneavsnittet kan straks overfores til videre håndtering eller til et midlertidig lager. Det vil forståes, at

så snart skråstabelen er overfort til en stabel som henger fra skinnen eller et skinneavsnitt, er det mulig å skyve tengene sammen. I alle tilfelle er det klart at etter at skråstabelen er utrustet med klemtenger, kan skråstabelen overfores til stabelform uten ytterligere maskinelle anordninger. Muligheten til å utstyre skråstabelen med klemtenger gir seg,som det uten videre frem-

går av det foregående, av de spesielle konstruktive og funksjonelle egenskaper til den innledningsvis beskrivne klemtang, som for å nevne noen, har en stor kjeft, er selvklemmende og selv-holdene, praktisk talt ikke rager ut over tykkelsen til den (ikke sammenklemte) avisen og som dermed finner plass både i skråstabelen og i en stabel, og som dertil har så lav vekt at de kan holdes og bæres av avisen selv når dette er nodvendig.

Overforingen fra skråstabel-formasjon til form som en liggende stabel (med dette uttrykk forståes her loddrettstående aviser)

er reversibel. Avisene som henger ned fra skinnen i en slik stabel kan legges i en skråstabel på en underlagsflate, både i den opprinnelige skråstabelform og i en omvendt skråstabelforma-sjon. På den annen side er det mulig å opplose en liggende stabel f.eks. i opptalte pakker eller i enkeltaviser. Pakkene kan uten videre f.eks. fores til en bindemaskin i ekspedisjonen. Opp-delingen av en liggende stabel i enkelte eksemplarer kunne f.eks. skje i forbindelse med innstikking eller sammenfbring av betydning, dvs. i det tilfelle hvor eksemplarer av forproduksjonen skal fores sammen med hovedproduksjonen eller mange delprodukter til tidsskrifter, boker eller lignende. Da også eksemplarene som stammer fra hovedproduksjonen henger i en tang lar de seg lett åpne for innstikking. For opplosning av en liggende stabel i pakker eller enkelteksemplarer, eller for enhver bevegelse av tengene eller avisene samlet eller enkeltvis,kan det benyttes medbringere av enhver art som virker på tengenes holdedeler. Medbringerne kan virke eller drives mekanisk, hydraulisk, pneumatisk og elektrisk. Det er f.eks. uten videre tenkbart i ethvert fall stykkevis, å drive tengene etter "linealmotormetoden".

På det behorige tidspunkt blir tengene lost fra avisene ved enk-

el bevegelse av klembakkene til sin åpne stilling og blir så

(for eller etter en mulig magasinering), fort tilbake til det

sted hvor de er klar til fornyet innsats. Åpningen av tangen kan f.eks. skje ved at en tilsvarende anordning innrettet eksempelvis i tangens bevegelsesbane eller i forhold til den samme bevegelige foringsbane virker på de tilsvarende utformede lukkekammer 16.

Den beskrevne klemtangen kan også i den utforelse som er be-skrevet på fig. 1 gripe om aviser med forskjellig tykkelse innen bestemte grenser. Disse grensen kan utvides betraktelig når klembakkene oppviser en viss fjærende ettergivenhet eller holdes mot hverandre med en slik ettergivenhet. Eksempelvis kan en tang med tilpassningsmulig klemspalte utfores som vist på fig. 4. Begge klembakkene som her er betegnet med 21 og 22 er leddaktig forbundet med hverandre ved hjelp av en i alt vesentlig U-formet holdedel 23 som virker som en hårnålsfjær ved at benene 24 til holdedelen 23 med sine vorteformede fremspring 26 griper inn i hull 27 innrettet i flukt med hverandre i klembakkene 21, henholdsvis 22. Klembakkene kan nå utvide holdedelen 23 i forhold til tykkelsen av avisen som skal gripes. I toppen omslutter holdedelen en sylindrisk tverrbjelke 25 som har redusert diameter under holdedelen og derved ikke kan forskyves i sin lengderetning. Ved denne og også ved den forst beskrevne utforelse kan tangarmene holdes i sin åpne stilling bare ved hjelp av friksjonen, men også ved hjelp av sneppertvirkiiBg eller lignende. Tilsvarende forholdsregler i lukkestillingen er unodvendig.

Slike klemtenger gjor det naturligvis mulig å håndtere også andre gjenstander enn trykte produkter. Dette gjelder f.eks. tomme eller fylte (pakninger, dokumenter, boker osv. Slike tenger

kan ikke bare brukes til flate ting eller ting som har flate deler, men kan benyttes til gjenstander av enhver art med enhver form. I hvert enkelt tilfelle blir tangen tilpasset sin oppgave utfra volumet og vekten av gjenstanden. I hvert tilfelle blir gjenstandene individualisert og lett manipulerbare. Især kommer dette forhold den fullautomatiske forarbeidning i mote. Det ut-for lig beskrevne anvendelseseksempel i forbindelse med trykte produkter illustrerer dette forhold: Den beskrevne tang gjor det mulig fullautomatisk å manipulere f.eks. aviser eller tidsskrifter mellom rotasjonspressen og distribusjon.

Figs. 6-11 viser et mulig utforelseseksempel på en transportor for trykte produkter som faller i en skrå stabel som aviser eller lignende. Denne transportøren oppviser et antall klemtenger som i sin helhet er betegnet med 31, hvilke klemtenger ved hjelp av en loperull 32 fores i en åpen skinne 33 med U-formet tverrsnitt. Loperullene 32 er lagret på en leddakse 34 til en kjede (transportorkjede) som fores sideveis i skinnen 33 av foringslister 36. En fortsettelse 37 av kjedeaksen 34 strekker seg sideveis ut av skinnen 33 og tjener til dreibar forankring av klemtangen 31. Fortsettelsen 37 er forbundet med et lagerhus 39 ved hjelp av en flens 38, og en aksel 40

som bærer tangarmene 41 og 42 er dreibart lagret i dette lager-huset. Akselen 40 er fast forbundet ved tangarmen 42 og dreibart forbundet med den andre tangarmen 41. Sistnevnte tangarm bærer også en betjeningsanordning 43. Akselen 4o forlbper gjen-nom en styrehylse 44 som er aksialt og forskyvbart lagret i huset 39, hvilken styrehylse bærer en styrerulle 45 ved hjelp av en radial tapp 44' (fig. 7). Tappen 44' fores i en sliss 46 (se også fig.8) i huset 39 slik at styrehylsen 44 er sikret mot drei-ing. Den aksiale forskyvning av denne styrehylsen mot virkningen av en fjær 47 (fig. 6) forårsakes av styrekurver (kammer el.l.) som virker på styrerullen 45 som det er vist på fig. 7 ved 48. Akselen 40 har en styrenot 49 (fig. 6) som strekker seg delvis rundt akselens omkrets. En radial tapp 50 på styrehylsen 44 griper inn i denne styrenoten. Som det vil fremgå av fig. 6, vil en forskyvning av styrehylsen fremkalle en tilsvarende drei-ing av akselen 40. Etter en slik dreining fra den stilling som er illustrert på fig. 6 til den stilling ifolge fig. 7, kommer betjeningsrullen 43 til tangen i nærheten av styrekurver som antydet på fig. 7 ved 51 eller 52 og som bevirker lukking eller åpning av tangen. Ifolge figs. 6 og 7 strekker tangen seg loddrett nedover fra skinnen under påvirkning av en fjær 53. Mot virkningen av denne fjæren kan tangen stilles på skrå ved hjelp av en stotterulle 54 når stotterulleren loper på forhoyninger av styrekurver som eksempelvis antydet med 55 på fig. 7. Som allerede nevnt og som vist ved 56 på fig. 11, blir skråstabelen 57 fort over en forhoyning ved hjelp av transportbånd 58 og 59 slik at de fremre kanter av avisene 60 legges fri og frembyr seg til den tilordnede tangen 31. Tengene blir på sin side fort til det-

te sted i en bane som konvergerer med skråstabelen slik at de kommer til å befinne seg i en hensiktsmessig stilling for å overta avisene. For at overtagelsen skal kunne skje må den fremre kanten på avisene trenge inn i den åpnede tangkjeften 8. For å oppnå en tilsvarende relativ hastighet mellom avis og tang kan sistnevnte boyes bakover mot transportretningen ved hjelp av en stotterulle 54 som vist på fig. 11. Etter at avisene således bringes i den stilling som er vist på fig. 1 (se også

fig. 8) blir tangarmene lagt an mot avisen ved hjelp av styrerullen 45 og bragt i sin lukkestilling ved hjelp av betjeningsrullen 43 ( se også fig. 9) . Dermed er avisene 60 enkeltvis fast-grepet og manipulerbar. Transportoren kan nå forlate området til transportbåndet 59. I denne transportfasen gir man avkall på understøttelse av tengene ved hjelp av stotterullene 54 slik at avisene fritt henger fra transportkjeden. Ved å snu om de omtalte forholdsregler kan en skråstabel-formasjon dannes på

ny.

Dreiningen og lukkingen av klemtangen kan skje ved mer eller mindre vidtgående overlagring av begge disse bevegelser, og ikke bare utelukkende ved en tilsvarende anordning av styre-ruller 54 og betjeningsruller 43 med tilordnede styrekurver,

men også ved en slik utforelse av tangmekanismen at dreiningen og lukkingen av tangen kan bevirkes ved forskyvning av en en-este rulle ved hjelp av styrenoter og lignende.

Claims (22)

1. Anordning for griping og holding eller manipulering av gjenstander, spesielt trykte produkter i skråstabler, med minst en klemtang forsynt med bevegelige klembakker som fores mot hverandre til lukkestilling og fra hverandre til åpningsstilling, og som i lukkestilling overlapper hverandre og danner en klemspalte, karakterisert ved at klemtangen(e)s (7, 31) klembakker (1, 2) er bevegelige i klemspaltens (4) forlengelse, dvs. loddrett på klemretningen.

2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at tangkjeften (8) er begrenset innover av et anslag (9) som ved lukket tang (7) befinner seg i en avstand fra klemspalten (4).

3. Anordning ifolge krav 2, karakterisert ved at klembakkene (1, 2) danner en utvidet åpning (14) i forhold til klemspalten (4) mellom klemspalten (4) og anslaget (9).

4. Anordning ifolge krav 3, karakterisert ved at klembakkene (1, 2) med sine frie endedeler strekker seg ut over klemspalten (4).

5. Anordning ifolge krav 4, karakterisert ved at klembakkene (1, 2) hver oppviser et fremspring (10) som er rettet mot den andre klembakken, og ved at disse fremspringene (10) overlapper hverandre og danner klemspalten (4) når tangen (7) er lukket.

6. Anordning ifolge krav 5, karakterisert ved at klembakkene (1, 2) har en flat utformning i form av et blad.

7. Anordning ifolge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at klembakkene (1, 2) er leddforbundet med hverandre.

8. Anordning ifolge krav 7, karakterisert ved at klembakkene (1, 2) er forbundet med en holdedel (13 eller 23) som griper fatt i leddakselen (3) eller i det minste en av klembakkene ( 2) .

9. Anordning ifolge krav 8, karakterisert ved at klembakkene (1, 2) er ettergivende forbundet med hverandre i leddakselens (26-26, fig. 4) lengderetning.

10. Anordning ifolge krav 9, karakterisert ved at holdedelen (23) omfatter en hårnålsfjær (23) til hvis ben (24) klembakkene (21, 22) er dreibart festet.

11. Anordning ifolge krav 10, karakterisert ved at klembakkene (21, 22) er anordnet mellom hårnålsfjærens (23) ben (24) og er dreibart lagret til samme ved hjelp av tilsvarende, i hverandre gripende deler (26-27).

12. Anordning ifolge krav 11, karakterisert ved at benene (24) til fjæren (23) oppviser vorteformede fremspring som griper inn i utsparinger (27) i klembakkene (21, 22).

13. Anordning ifolge et av kravene 7 til 12, karakterisert ved at holdedelen (13, 23) er utformet for å fore tangen (7) på en skinne.

14. Anordning ifolge krav 13, karakterisert ved at holdedelen (13, 23) har T-form og er bestemt til å virke sammen med en hulskinne med C-formet tverrsnitt.

15. Anordning ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at klemtengene (31) er leddforbundet til en transportkjede (35) som fores i en skinne (33).

16. Anordning ifolge krav 15, karakterisert ved at klemtengene (31) hver er utstyrt med stotteruller (54) anbrakt i avstand fra deres forankring (37), hvilke stotteruller (54) sam-virker med styrekurver (55).

17. Anordning ifolge krav 15 .eller 16, karakterisert ved at klemténgene (31) hver er dreibart lagret i et hus (39) som er forankret til transportkjeden (35).

18. Anordning ifolge krav 17, karakterisert ved at klemtengene (31) hver oppviser en aksel (40) som griper inn i huset (39), hvilken aksel (40) er koblet til en dreieanordning (45-44-50-49) som betjenes av styrekurver (48).

19. Anordning ifolge et av kravene 15 til 18, karakterisert ved at minst en av klemtengenes (31) tangarmer (41) hver er koblet til en lukkemekanisme (43) som er betjenbar av styrekurver (51-52).

20. Anordning ifolge kravene 18 og 19, karakterisert ved at dreieanordningen (45-44-50-49) og lukkemeka-nismen (43) er koblet til hverandre.

21. Anordning ifolge et av kravene 15 til 20, karakterisert ved at klemtengene (31) fores bevegbart i beve-gelsesretningen til skråstabelstrommen (57) i en foring (33) som konvergerer med banen (58-59) til de i skråstabelform (57) fal-lende trykte produkter (60), og ved at klemtengene (31) er slik bevegelig at bretten til de trykte produktene (60) etter tur fores inn i kjeften (8) til en klemtang (31), idet midler (45-48 og 43-51) er anordnet for å overfore klemtengene (31) til deres lukkestilling.

22. Anordning ifolge krav 21, karakterisert ved at det i forbindelse med skinnen (33) er anordnet midler (43, 52) for å åpne tengene (31).