NO136679B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for sammenføyning av lag av vevet eller ikke-vevet banematerial og går ut på å anbringe en klebemiddelbelagt tråd på et lag eller mellom to lag av banematerial, samt sammenføyning av laget eller lagene av banematerial under trykk mens klebemiddelbelegget på tråden er i overflatemyknet tilstand.

Lagene av banematerial kan være deler av separate baner eller formet av en enkelt bane som er lagt dobbelt om en langsgående eller tverrgående brettelinje.

Såkalte ikke-vevede tekstiler er dannet av en masse

av mer eller mindre vilkårlig anbragte fibre og inneholder et bindemiddel som binder de enkelte fibre sammen i punkter hvor de krysser eller overlapper hverandre. Det er karakteristisk for normalt brukte ikke-vevede tekstiler at de lett gjennomtrenges av væsker og absorberer væsker som sprer seg utover

langs fibrene ved kapillarvirkning.

Når forsøk har vært gjort for å klebe ikke-vevede tekstiler til andre materialer langs smale limlinjer for å erstatte søm, er det funnet at det skjer en sideveis spredning av klebemidlet, og resultatet blir en sammenføyning langs en skjøt som er bredere enn ønskelig og som dessuten har ujevn bredde. Forsøk har vært gjort på å forene to baner (eller lag av en enkel bane) av materialer som ikke-vevede tekstiler el-

ler mykt papir ved påføring av smale klebemiddellinjer i et forutbestemt arrangement for å muliggjøre fremstilling av komplette klesplagg eller andre gjenstander, slik som putevar,

i lange lengder hvorav de enkelte gjenstander kunne skjæres ut. Slike forsøk har imidlertid vært høyst utilfredsstillende på grunn av den forannevnte tendens til sideveis spredning av klebemidlet som ble anvendt ved sammenføyning av billige ikke-vevede tekstiler og papir for fremstilling av slike gjenstander som klesplagg for engangs bruk. Svikten i de tidligere forsøk må tilskrives den kjensgjerning,at apparatene som ble brukt for påføring av flytende klebemiddel • (enten klebemiddel på løsningsmiddelbasis eller varmesmeltbart klebemiddel) er ute av stand til å påføre klebemidlet i en tilstand av tilstrekkelig høy viskositet til å unngå gjennomtrengning og spredning i banematerialet.

Det er kjent at eksisterende anordninger for påføring av klebemidler, til tross for at de er i stand til å påføre klebemiddel med høye hastigheter, ikke med hell kan påføre linjer av flytende klebemiddel med en viskositet i overkant av 70 poise i påføringsøyeblikket. Basis for foreliggende oppfinnelse er at det bør være mulig å sammenføye ikke-vevede tekstiler istedenfor sying ved påføring av klebemidler, hvis klebemidlet i påføringsøyeblikket har en meget høyere viskositet.

For å være i stand til en heldig kommersiell utnyttel-se av en fremgangsmåte for sammenføyning av banematerialer med hverandre istedenfor sying, må.dette kunne utføres med en hastighet vesentlig i overkant av de høye syhastigheter som kan oppnås med kommersielle symaskiner, og må dessuten kunne utfø-res uten å påføre banematerialet .vesentlig skade. Det har for eksempel vært antatt at en klebemiddelpåføringshastighet på minst 30 meter pr. minutt må kreves for fremstilling av engangs putevar i kontinuerlige lengder.

Det har lenge vært kjent å belegge tråder med et belegg eller overtrekk av en termoplastisk harpiks, og det er allerede blitt foreslått, istedenfor søm å anbringe på og binde til et forhåndsskåret stykke tekstil et oppvarmet klebende filament sammensatt av et ytre lag av en varmemykbar polyesterharpiks og et bøyelig kjernefilament. Dette klebende filament påføres på det første tekstilstykke ved hjelp av et håndpåføringsapparat inneholdende et varmeelement for mykning av det klebende filament som trekkes av fra en spole montert i påføringsapparatet.

Når det klebende filament er bundet til det første tekstilstykke, anbringes et annet forhåndsskåret tekstilstykke over det første stykke og forenes dermed ved ytre påføring av varme og trykk ved hjelp av et flatt strykejern som er-istand til å mykne belegget til det punkt hvorved det flyter ved hjelp av varme som passerer gjennom ett av tekstilstykkene, hvorav følger at klebemidlet må være flytbart ved en temperatur vesentlig under den temperatur som tekstilet med sikkerhet kan tåle i det tidsrom som er nødvendig for oppnåelse av slik flytbarhet. Dette tidligere forslag er i det vesentlige en to-trinns pro-sess beregnet på diskontinuerlig utførelse.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er karakterisert ved at det fra et forråd kontinuerlig trekkes klebemiddel-ibelagt tråd som består av en fleksibel kjerne og et belegningssjikt av varmesmeltbart klebemiddel, klebemiddelbelegget myknes til høyviskøs tilstand ved hjelp av varme, oppvarmningen av

klebemiddelbelegget stanses, tråden anbringes kontinuerlig på eller mellom det eller de lag av banematerial som beveger seg, i en hastighet av minst 10 m pr. minutt, og bare trykk påføres for sammenføyning av tråden til laget eller lagene. Herved har den fleksible kjerne en denier på 50-3000 og en strekkfasthet på minst 0,9 g pr. denier, og det varmesmeltbare klebemiddel består av en blanding av en filmdannende polymer, en klebriggjø-rende harpiks og eventuelt en voks. Videre har blandingen den egenskap at den mykner til en viskositet i området 6-4000 poise ved en temperatur i området 70-200°C.

Denne fremgangsmåte kan anvendes for sammenføyning av kontinuerlige lag banematerial av mange forskjellige sorter. Normalt er i det minste ett, og fortrinnsvis begge, lag banematerial bøyelige. Lagene er fortrinnsvis, men ikke nødvendig-vis gjennomtrengbare. Eksempler på banematerial som kan klebes sammen ved denne fremgangsmåte omfatter vevede og ikke-vevede tekstiler av mange forskjellige sorter av naturlige og syntetiske fibre, f.eks. bomull, ull, rayon, polyamid, polyester, papir, overflatebehandlet papir som innpakningspapir, metall som aluminiumfolie, plastmaterialer som polyolefin-, polystyren- eller PVC-ark, naturlig og syntetisk lær, finer-, papp- og gipsplater. Som tidligere nevnt er imidlertid oppfinnelsen spesielt fordelaktig i forbindelse med vevede og ikke-vevede tekstiler hvor klebemidlets tendens til spredning bare kan hindres ved påføring av klebemidlet ved en høy viskositet. Denne fremgangsmåte er egnet for sammenføyning av to separate lengder tekstil eller for sammenføyning av en enkelt lengde som er foldet om seg selv. Når én av nevnte baner er et ikke-vevet tekstil eller lignende banematerial som lett gjennomtrenges av væsker med relativt lav viskositet, blir fremgangsmåten meget omhyggelig styrt for å sikre at i det øyeblikk det varmesmeltende klebemiddelbelegg utsettes for trykk mellom banemateriallagene, befinner det seg i en tilstand av høy viskositet, men tilstrekkelig mykt til å kunne bindes til de to banemateriallag.

Den klebende tråd kommer fortrinnsvis i kontakt med de to lag banematerial i tilnærmet det samme øyeblikk. Dette kan arrangeres ved å lede de to baner rundt omkretsen av og inn i gapet mellom et par trykkvalser, idet den klebende tråd møter de to baner når disse konvergerer inn i gapet mellom valsene. Banenes bevegelse kan således anvendes for å trekke den klebende tråd fra en forrådsspole og er det foretrukne arrangement når banene holdes i kontinuerlig beveg-else.

Nippvalsene kan bekvemt tjene til å underkaste de to lag banematerial trykk mens tråden mellom dem er i overflatemyknet tilstand. Alternativt kan trykket påføres ved hjelp av andre midler, f.eks. stasjonære trykkplater eller et par belter som er istand til å trykke lagene sammen. Det på lagene på-førte trykk avhenger av en rekke faktorer som for eksempel underlagets porøsitet og det varmesmeltbare klebemiddels viskositet i øyeblikket. Når det brukes gjennomtrengbare eller fibrøse underlag, bør trykket være tilstrekkelig til å frem-bringe en viss flytbarhet av klebemidlet inn i og rundt individuelle fibre i underlaget for dermed å bevirke en meka-nisk binding, men bør fortrinnsvis ikke være så høyt at det foranlediger en overdreven utvalsing av de sammenklebede lag.

For ugjennomtrengelige lag, hvor bare overflatesammenføyning

er mulig, er høyere trykk generelt egnet.

Hvis viskositeten av det varmesmeltbare klebemiddelbelegg på den klebende tråd er relativt lav i det øyeblikk trykket på-føres, må det påførte trykk være relativt lavt, og omvendt. Når det anvendes, trykkvalser, kan trykket (over og omkring det til-veiebragt ved vekten av den øvre valse) påføres endene av den øvre valse. Et trykk på opp til 50 kg, f.eks. 5 til 40 kg, på-ført hver ende av valsen kan være passende, skjønt i mange tilfeller vil det ikke være nødvendig med slikt ytterligere tilført trykk av denne art. Trykket kan påføres intermittent, istedenfor kontinuerlig, ved å gjøre bruk av stereovalser eller av valser som har en bevegelig innvendig belastning, eller ved en eller annen bankeanordning. Teknikk av denne art kan resultere i et laminat hvori de to lag er bundet sammen langs avbrudte partier av sin lengde, istedenfor kontinuerlig.

Klebemiddeltrådlinjen mellom banene styres fortrinnsvis ved hjelp av en sideveis bevegelig føring som beveges i overensstemmelse med et forutbestemt program bestemt ved fasongen av linjen langs hvilken det er ønskelig å legge klebetråden. Selv om det foretrekkes at de to baner holdes i kontinuerlig bevegelse, behøver denne bevegelse ikke å ha en konstant hastighet og i noen tilfeller kan det være ønskelig å styre hastigheten av banene i overensstemmelse med et forutbestemt program for å med-virke til å legge klebetråden langs en forønsket linje i forbindelse med føringens bevegelse.

Hurtig sideveis bevegelse av klebetråden i forhold til underlaget kan oppnås ved bruken av en gasstråle som hurtig blåser tråden i den forønskede retning.

Suksessive klebetråder som strekker seg sideveis over banematerialet kan påføres ved hjelp av en "malteserkors"-mekanisme, hvori en spole forsynt med bøyler for tråden anbringes like inntil trykkvalsene og med sin akse parallelt med nippvalsene. Klebetråden er viklet opp på langs på spolen slik at hver trådlengde holdes ved hjelp av en bøyle parallelt med «nn!«ris akse inntil rotasjon av spolen bringer tråden i kontakt

med et lag av banematerialet. /

For å istandbringe klebning må trykk påf øresf banene mens klebetråden befinner seg /i en overflatemyknet ^tilstand. Mykning av det klebende belegg på tråden kan oppnås på mange forskjellige måter. Selve tråden kan oppvarmes, for eksempel under anvendelse av varm luft, eller på hvilken som helst annen bekvem måte, slik at belegget allerede er myknet før det kommer i kontakt med banemateriallaget. Denne fremgangsmåte har den fordel at oppvarmning av underlaget ikke er nødvendig, og er den foretrukne fremgangsmåte unntagen i spesielle tilfeller slik som nedenfor nevnt.

Alternativt kan varme tilføres de to lag banematerial, for eksempel ved hjelp av varmeinnretninger som vender mot overflatene av lagene som skal kontakte klebetråden, slik at varmen ved kontakt overføres til klebetråden. Dette alternativ innebærer en viss begrensning med hensyn til underlagets art, idet det må tåle den nødvendige oppvarmning for overflatemykning av klebetråden, men har den fordel at klebetråden ikke blir klebrig og kan håndteres helt inntil det øyeblikk den kommer i contakt med lagene av banematerial, slik at den kari beveges :;ideveis og plasseres nøyaktig i forhold til lagene. Høyere crykk på nippvaIsene synes å være ønskelig når denne alterna-tive fremgangsmåte anvendes for tilførsel av varme til klebetråden.

Som et ytterligere alternativ kan det benyttes oppvarmede trykkvalser. Dette alternativ krever imidlertid at varmen må iføres gjennom lagene av. banematerial som vanligvis ikke er varmeledende, og er således ikke foretrukket. Når varme er blitt tilført enten til klebetråden eller til underlagene, kan det være fordelaktig å bruke avkjølte, f.eks. vannavkjølte, trykkvalser.

Som nok et alternativ kan det være mulig å istandbringe den begynnende sammenføyning av de to lag banematerial ved bruken av trykk uten oppvarmning og å fullføre operasjonen ved etterfølgende tilførsel av varme, for eksempel ved hjelp av bruken av et høyfrekvent felt, til klebetråden mens laminatet er under trykk.

Nippvalsene kan drives eller lagene av banematerial kan trekkes forover og videre gjennom produksjonslinjen ved hjelp av drivinnretninger. Bruken av nippvalser av metall foretrekkes, idet de tjener som et varmeavløp (enten de er kjølt eller ikke) og er mindre tilbøyelig til klebemiddeloverføring enn hva gummi- eller andre ikke-ledende valser er.

Strekket på klebetråden er ikke kritisk. Hvis det imidlertid anvendes elastiske underlag, bør stramningen på

tråden ikke være større enn stramningen på de to lag banematerial for å unngå faren med rynkning etter at lagene er blitt sammen-føyet.

Det nedre lag banematerial kan ledes til trykkvalsene langs en tilnærmet horisontal bane og klebemiddeltråden legges på dette underlag før den annen bane bringes i kontakt med klebetråden, og i et slikt arrangement er det mulig, skjønt ikke vanligvis nødvendig, å mykne klebetråden mens den under-støttes av den første bane. I forbindelse med denne arrangementstype kan føringen og trådoppvarmningsinnretningen være bevegelig på langs såvel som på tvers for å tilveiebringe økede mønstermuligheter for legging av klebetråden. Det vil naturligvis forstås at det kan, og muligens vil, være to eller flere klebetråder som hver enkelt føres og varmeaktiveres ved individuelle føringer og varmeinnretninger.

Produktet fra den ovenfor beskrevne fremgangsmåte er et kontinuerlig material som normalt vil bli skåret opp i adskilte lengder for bruk. Foreliggende oppfinnelse omfatter også en modifikasjon av ovennevnte fremgangsmåte hvori skjæring av det kontinuerlige material utføres før klebeprosessen er fullført istedenfor etterpå. I henhold til denne modifikasjon dannes det annet lag banematerial ved å skjære det første lag banematerial i individuelle lengder og brette hver lengde av det fdrste lag tilbake på seg selv.

I henhold til dette trekk ved oppfinnelsen tilveie-bringes således en fremgangsmåte for sammenføyning av banematerial , omfattende trinnene: (I) kontinuerlig å anbringe en klebetråd, bestående av en kjerne og et belegg av varmesmeltbart klebemiddel, til-støtende et kontinuerlig lag av bøyelig banematerial, -idet klebetråden befinner seg i overflatemyknet tilstand slik at den kleber til banematerialet, (II) skjære det således behandlede banemateriallag sideveis i adskilte lengder, (III) krette hver lengde langs en linje slik a-t flatene som bærer klebetråd vender mot hinannen, og (IV) utsette hver brettet lengde for trykk mens klebetråden befinner seg i overflatemyknet tilstand for å klebe sammen med hinannen deler av nevnte lengde på motsatte sider av brette-linjen.

Denne modifikasjon er spesielt egnet for fremstilling av poser av en passende lengde av ikke-vevet tekstil som brettes ved eller nær midten og bindes sammen langs hver kant. Slike poser finner anvendelse som for eksempel filtre eller engangs putevar.

Utførelsen av trinn (I) i denne utførelse under anvendelse av trykkvalser innebærer risiko for klebemiddelover-føring fra tråden til den valse hvormed den er i kontakt. Av den grunn kan det være fordelaktig å sløyfe nippvalser i dette trinn og tilveiebringe sammenklebning mellom underlagene og klebetråden bare ved bøyning av underlaget mot stramningen av tråden.

For klarere å illustrere foreliggende oppfinnelse vil forskjellige sider ved den nu bli beskrevet nærmere under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Figur 1 er et skjematisk sideoppriss av et utstyr for utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Figur 2 er et skjematisk sideoppriss av et utstyr for utførelse av en modifikasjon av fremgangsmåten.

Figur 3 er et perspektivriss åv produktet fra utstyret

i figur 2.

Figur 4 er et skjematisk perspektivriss av en annen modifikasjon av utstyret vist i figur 1.

Under henvisning til figur 1 er banene av ikke-vevet tekstil, 1 øvre og 2 nedre, anordnet i rullform, 3 øvre og 4 nedre, på bremsede spindler henholdsvis 5 og 6. Den øvre bane 1 mates over en tomgangsvalse 7 inn i gapet mellom kalde nippvalser 8 som går på tomgang, og den nedre bane 2 mates direkte inn i valsene 8.

En varmesmeltbar klebemiddelbelagt tråd 9 mates fra

den bremsede snelle 10 gjennom en varmevekslerdyse 11 og fra dysen 11 til gapet mellom nippvalsene 8 slik at tråden blir liggende mellom banene 1 og 2. Dysen 11 er anbragt så nær inntil gapet mellom trykkvalsene 8 som mulig.

Start av de trekkende nippvalser 12 bevirker at banene

1 og 2 og tråden 9 tvinges til intim kontakt mellom trykkvalsene 8. I startøyeblikket får trykkluft passere gjennom en elektro-magnetisk ventil 13 til lav-impedans-overheteren 14 som på sin side mates elektrisk fra transformatoren 15 og den variable induktor 16. Når banene 1 og 2 trekker tråd 9 inn i trykkvalsene 8, oppvarmes tråden av den utstrømmende varme luft og det varmesmeltbare klebemiddelbelegg myknes og blir klebende.

Det kombinerte produkt 17 av bane 1, tråd 9 og bane 2 som strømmer ut fra trykkvalsene 8 kjøles ved varmeavløp fra valsene 8 slik at banene klebes sammen langs linjen av tråden 9.

Ytterligere behandling i form av skjæring osv. kan nu følge.

Operasjonshastigheten bestemmes av effektiviteten av varmeoverføring til den belagte tråd 9 i varmevekslerdysen 11, men praktiske hastigheter er funnet å være i området 10 til 100 meter pr. minutt.

Den variable induktor 16 justeres automatisk etter som den lineære hastighet varierer.

Andre metoder for oppvarmning av den varmesmeltende klebemiddelbelagte tråd kan anvendes. Således kan lav-impedans-overheteren 14 erstattes av en plasmastråle bestående av en lysbue mellom to grafittelektroder (belastning ved lysbue-dannelse ca. 22 volt ved 150 ampere) ahbragt i feltet av en vekselstrøms-deflektormagnet , , idet trykkluften oppvarmes ved passasje gjennom og rundt lysbuen i magnetfeltet.

Den belagte tråd behøver ikke å bli oppvarmet ved hjelp av varm luft. Den kan også oppvarmes ved radiofrekvent oppvarmning, idet det for eksempel anvendes en frekvens på 20-40 megacykler og en effekt på 120 watt ved 135 meter pr. minutt. Alternativt kan tråden oppvarmes ved å føres gjennom et oppvarmet rør. I alle disse tilfeller kan den tilførte energi reguleres i overensstemmelse med den belagte tråds passerings-hastighet.

I de tilfeller da den varmesmeltbare klebemiddelbelagte tråd ikke påføres i en langsgående rett linje, må tråden kunne beveges sideveis, og er det mulig enten å la oppvarmningsinnretningen bevege seg til og fra med tråden eller å utforme oppvarmningsinnretningen slik at den tillater en betraktelig frihet i trådens sideveis bevegelse.

Under henvisning til figurene 2 og 3 trekkes en kontinuerlig lengde ikke-vevet tekstil 1 fra et forråd 3

rundt en enkelt valse 7. En tråd 9 belagt med.et varmesmeltbart klebemiddel trekkes fra et forråd 10 og føres gjennom en varmluftsstrøm 11 tilstrekkelig til å mykne overflaten av klebemiddelbelegget. Klebetråden 9, i overflatemyknet tilstand, anbringes langs en kant av tekstilet 1 og en lignende tråd (ikke vist) anbringes langs den annen.kant. Føring av tråden 9 og tekstilet 1 rundt valsen 7 bevirker at tråden kleber til tekstilets øvre overflate. Bindingen herdner hurtig når klebemidlet kjøles. Den resulterende bane 17 forsynt med tråd langs dens kanter skjæres så i adskilte lengder 18 ved hjelp av en roterende kniv 12.

Overflaten av det klebende belegg myknes påny når tekstillengden 18, forsynt med tråd langs kantene, føres under oppvarmningsinnretningene 19. Tekstillengden 18 foldes sideveis til det halve ved hjelp av en frem- og tilbakegående kniv 20 som tvinger midten 21 av lengden 18 inn i gapet mellom et par roterende nippvalser 22. Føring av tekstillengden 18 mellom nippvalsene 22 bevirker at de to halvdeler av lengden på motsatte sider av foldelinjen 21 sammenklebes med hinannen langs deres kanter. Sammenklebningen fullføres ved et annet par nippvalser 23.

Som vist i figur 3 er produktet i form av en pose bestående av en enkelt lengde ikke-vevet tekstil 18 som er foldet ved dets midtlinje 21, og med sideveggene klebet sammen med hinannen langs kantene ved 24.

Engangs putevar kan fremstilles ved en liten modifikasjon av denne fremgangsmåte omfattende to sideveis folde- og sammenklebningsoperasjoner.

Under henvisning til figur 4 mates baner av ikke-vevet tekstil, 1 øvre og 2 nedre, fra forråd, 3 øvre og 4 nedre, til et par nippvalser 8. Trykket mellom valsene reguleres til 3,5 kg/cm 2 i tillegg vekten av den øvre valse. Baneoppvarmnmgs-innretninger, 25 øvre og 26 nedre, blåser varm luft mot banene 1 og 2 slik at overflatene av disse to baner kontakter hinannen i gapet mellom valsene 8 ved en temperatur på 100°C.

Varmesmeltbar-klebemiddelbelagt tråd 9 trekkes fra forråd 10. Tråden 9 mates ved omgivelsens temperatur mellom banene 1 og 2 slik at den kontakter de oppvarmede overflater av disse to baner i gapet mellom valsene 8. Kombinasjonen av varme fra de to baner og trykket mellom de to valser bevirker at det varmesmeltbare belegg på tråden 9 mykner og kleber til begge banene 1 og 2.

Produktet 17 som forlater gapet mellom valsene 8 består av de to baner 1 og 2 klebet sammen langs nøyaktig av-grensede linjer 27 ved hjelp av den varmesmeltbare klebetråd 9

og kan skjæres opp for dannelse av engangs legekapper.

En fordel ved å operere på den måte som beskrevet, er

at sideveis plassering av tråden som anbringes mellom banene, hurtig kan endres og nøyaktig styres ved hjelp av utstyr (ikke vist) anbragt tett inntil valsene 8. Dette ville ikke ha vært mulig hvis det hadde vært tråden 9 som ble oppvarmet istedenfor banene 1 og 2.

Klebetråden som anvendes ved utførelse av fremgangs-måtene i henhold til foreliggende oppfinnelse, må tilfreds-stille en rekke forskjellige kriteria for å gi tilfredsstillende ytelse. Klebemidlet og dets kjerne må bibeholde passende bøyelighet ved normal temperatur slik at overdreven forandring i banematerialets egenskaper unngås etter sammenklebning.

Kjernen må besitte tilstrekkelig styrke til å tillate at den trekkes gjennom apparatet anvendt for påføring av belegget av varmesmeltbart klebemiddel og tillate at den klebende tråd trekkes ut fra en bremset snelle under sammenklebningsoperasjonen.

Det klebende belegg må ha en viss overflatesmørende egenskap for å muliggjøre at det kan trekkes gjennom føringen uten vesentlig overflateslitasje. Et spesielt krav er at det klebende belegg bør besitte god "varmeklebrighet" idet fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er basert på anvendelsen av klebetråden når den er i høyviskøs tilstand, mens klebemidlet ved normale temperaturer tilveiebringer en seig og sterk forbindelse mellom banematerialene. Det foretrekkes også at det klebende beleggs viskositet bør forbli i et høyviskøst område innen et ganske vidt temperaturområde, idet dette muliggjør en lettere styring av sammenklebningsoperasjonen. Temperaturen ved hvilken det klebende belegg har den krevede viskositet, vil variere betraktelig i avhengighet av den funksjon tråden er beregnet for. For engangs artikler kan klebetråden således på-føres ved en temperatur så lav som 70°C, men hvis artikkelen skal vaskes, kreves det en klebetråd med en minste påførings-temperatur på minst 110°C og fortrinnsvis 120-135°C.

Kjernen i klebetråden kan være av hvilket som helst material som ikke vesentlig strekkes i bruk og er stabilt ved de temperaturer hvortil det oppvarmes. Eksempler på slike materialer er polyester, polyamid, bomull, rayon, glass- og metalltråd. Kjernens strekkfasthet bør fortrinnsvis være minst 0,9 g pr. denier ved 65 % relativ fuktighet og 20°C. Kjernens denier er fortrinnsvis fra 50 til 3.000, men er vanligvis mindre enn 1.000, f.eks. fra 100 til 125. Generelt brukes tråd med finere kjerner for sammenklebning av tynne eller gjennombrudte underlag, mens tråder med grovere kjerner brukes for tykkere tekstiler eller ugjennomtrengelige underlag som for eksempel plastark. •Kjernen belegges med et lag av varmesmeltbart klebemiddel. Fortrinnsvis belegges kjernen med fra 0,02 til 2,0, spesielt fra 0,05 til 0,5 g varmesmeltbart klebemiddel pr. meter. Generelt bærer finere kjerner tynnere klebemiddelbelegg og omvendt. Typiske klebemiddelbelegg-vekter kan således være 0,04 g/m for 125 deniers kjerner og 0,08 g/m for 250 deniers kjerner. Hvis tykkelsen av klebemiddelbelegget på kjernen økes, øker imidlertid ikke bare trådens klebekraft, men også isola-sjonen som beskytter kjernen mot termisk nedbrytning, når tråden oppvarmes for å mykne klebemidlet. Et tykkere belegg muliggjør således større spillerom i oppvarmningsbetingeIsene og synes å være fordelaktig når tråden skal oppvarmes til høyere temperaturer, f.eks. for sammenklebning av ugjennomtrengelige underlag.

I sammenklebningsoperasjonen er viskositeten av det varmesmeltbare klebemiddel under den tid trykk påføres de to lag banematerial med mellomliggende klebetråd en viktig parameter. Den optimale viskositet avhenger av underlagenes art og de følgende retningslinjer fastsetter foretrukne grenser i et hvert spesielt tilfelle: (1) Papir (ikke porøst). Viskositet så lav som 6 poise ved sammenbindingsstasjonen.

(2) Papir (porøst) - hvor gjennomtrengning kreves -

som (1) ovenfor,

- hvor ingen gjennomtrengning kreves - 200 poise til 2.000 poise eller høyere, mest foretrukket 500 poise til 1.000 poise. (3) Åpen struktur (meget porøst), slik som vevede og ikke-vevede tekstiler. Bruk meget høy viskositet - ca. 500-4.000 poise, fortrinnsvis 1.500-2.000 poise, i kombinasjon med relativt lavt trykk og lengere sammentrykningstid. (4) Ikke-porøse underlag som polyetylener. Bruk lett belagt tråd - 0,1 g klebemiddel pr. meter tråd - for å gi overflateklebende binding ved minimal forvridning av polytenfiImen. For høye bindestyrker kreves beleggvekt på 0,2 g klebemiddel pr. meter tråd, eller endog høyere vekter. Disse frem-bringer høyere bindestyrker, men bevirker også større grad av forvridning. Klebemidlets viskositet ved sammenbindingsstasjonen bør være omkring 50 poise og mest foretrukket 200 poise. (5) For å tilveiebringe høye bindestyrker under anvendelse av ikke-vevet tekstil med høy rivestyrke og høy overflateslagstyrke er en viss klebemiddelgjennomtrengning nødvendig. Dette oppnås best ved å bruke klebemiddelbelegg ved en bindeviskositet over 200 poise, fortrinnsvis i overkant av 1.000 poise kombinert med høyt trykk i trykkvalsene og en klebemiddelbeleggvekt i overkant av 0,2 g klebemiddel pr. meter tråd.

Klebemidlets temperatur i sammenbindingsøyeblikket vil avhenge av den forønskede viskositet i dette tidspunkt og av den anvendte klebemiddelsammensetning. For en spesiell sammen-klebningsoperas jon vil det være et temperaturområde hvortil det varmesmeltbare klebemiddel må bringes. Hvis klebemiddeltempera-turen er for lav, vil enten den dannede binding være for svak eller det vil ikke bli noen binding i det hele tatt. Hvis temperaturen er for høy, vil det enten forekomme en overdreven flyting av klebemidlet eller termisk nedbrytning av tråden eller underlaget. Passende temperaturer bestemmes best ved for-søk i hvert enkelt tilfelle.

Under normale operasjonsbetingelser bør kjøling av det varmesmeltbare klebemiddel etter at sammenklebningen har funnet sted, foretas så hurtig som mulig slik at herdning skjer nesten øyeblikkelig.

Det varmesmeltbare klebemiddel består generelt av en blanding av en filmdannende polymer, en klebrighetsfrembringende harpiks og eventuelt en voks. Blandingen bør sammensettes slik at den mykner til en forønsket påføringsviskositet ved temperaturer innen området 70°-200°C, fortrinnsvis 100°-150°C, og mest foretrukket 120°-130°C.

Den filmdannende polymer som anvendes i det varmesmeltbare klebemiddelbelegg, er fortrinnsvis en etylen/vinylacetat-kopolymer, f.eks. slike som selges av Du Pont under betegnelsen "Elvax", og slike som selges av I.CI. under betegnelsen "E.V.A.". Andre egnede polymerer er hydroksymodifiserte etylen/vinylacetat-kopolymerer og filmdannende polyamidharpikser. Slike polymerer danner en seig, klebrig binding med mange forskjeHige-former banematerial. Voksen kan virke som et strekkmiddel for poly-meren og også modifisere sammensetningens viskositet.

Én lang rekke harpikser kan brukes som klebrighets-frembringer, eksempler på slike er polyamider, hydrogenert kolofonium, kolofoniumestere, polyterpenharpikser, a-metylstyren/

vinyltoluen-kopolymerer og klorerte difenyler.

Hvis klebemiddelbelegget mykner ved en lav temperatur, er det vanligvis ønskelig å innlemme et antiblokkeringsmiddel for å hindre sammenklebning mellom tilstøtende viklinger av klebetråden spolet på en snelle. Antiblokkeringsmidlet kan og-så virke som et glidemiddel for tilveiebringelse av selvsmørning av klebetråden når den trekkes gjennom en føring, som ovenfor nevnt. Et egnet material er amidvoksen som selges av Armour

Hess under betegnelsen "ARMID HT".

Belegningsmiddelsammensetningen kan ligge innenfor

følgende områder:

I det følgende er gitt åtte eksempler på sammensetningen av varmesmeltbart klebemiddel som kan påføres som et belegg på tråden på hvilken som helst ønsket måte, for eksempel ved å holde en smelte av klebemidlet i et bad med en trekkdyse i bunnen og føre tråden ned gjennom smeiten og gjennom trekk-dysen, idet trådens opptak av klebemiddel bestemmes av trekk-dysens dimensjon.

I eksemplene er alle prosenter basert på vekt.

Eksempel 1

Eksempel 2 Eksempel 3

Eksempel 4

Eksempel 5 Eksempel 6 Eksempel 7 Eksempel 8 "Elvax"-kvaliteter av etylen/vinylacetatkopolymer selges av Du pont og er beskrevet som følger: beskrevet som følger:

Smeltepunkt (a) ASTM 1240.

"EVA"-kvaliteter av etylen/vinylacetatkopolymer selges av I.CI. og er beskrevet som følger:

"Staybelite"-harpiks er et hydrogenert kolofonium markedsført av. Hercules.

"Arochlor"-harpikser er klorerte difenyler.

"Piccotex 100" er en a-metylstyren/vinyltoluenkopolymer som smelter ved 100°C, og "Piccotex LC"-harpiks er et lignende material. Begge selges av Pennsylvania Industrial Chemical Corporation.

"Elvon 20B" er en hydroksymodifisert etylen/vinylacetat-kopolymer markedsført av Du Pont.

Polyetylenet anvendt i eksempel 5 har et mykningspunkt på 116°C og en viskositet ved 140°C på 350 cP.

"Nirez 1100" er en polyterpennarpiks som har et smeltepunkt på 100°C og som selges av Tenneco Chemical.

Følgende fire eksempler ble utført under anvendelse av utstyret som skjematisk er vist i figur 1.

Eksempel 9

Banene 1 og 2 var begge parallelle, ikke-vevet rayontekstil som veide 14 g pr. kvadratmeter. Den nedre nippvalse 8 var av stål og den øvre valse av gummi. En 25 kg nedoverrettet belastning ble påført hver ende av den øvre valse. Klebetråden 9 hadde en 140 denier terylenkjerne og var belagt med 0,2 g pr. meter av det varmesmeltbare klebemiddel i eksempel 7. Lufttemperaturen i dysen 11 var 350°C og klebetråden var utsatt for denne temperatur over en lengde på 25 cm. Den lineære hastighet styrt ved trekkvalsene 12 var 20 meter pr. minutt.

Eksempel 10

Betingelsene brukt i eksempel 9 ble gjentatt med unn-tagelse av at det varmesmeltbare klebemiddelbelegg var påført på en kjerne av terylen i mengde av 0,25 g pr. meter, lufttemperaturen i dysen var 450°C og den lineære hastighet var 25 meter pr. minutt.

Eksempel 11

Betingelsene brukt i eksempel 9 ble gjentatt med unn-tagelse av at et 10 kg nedoverrettet trykk var påført hver ende av den øvre valse 8, det varmesmeltbare klebemiddelbelegg var påført terylenkjernen i en mengde av 0,1 g pr. meter og den lineære hastighet var 24 meter pr. minutt.

En sammenligning av dette eksempel med eksempel 9 viste at kombinasjonen av mindre klebemiddel, mindre trykk og mindre varme ga mindre klebemiddelgjennomtrengning i tekstilet.

Hvert av eksemplene 9, 10 og 11 ga en akseptabel forbindelse mellom de to baner av ikke-vevet tekstil langs klebe-trådens linje uten overdreven utvidelse av forbindelseslinjen. Akseptable resultater ble også oppnådd når de parallelle, ikke-vevede rayontekstiler ble erstattet med et trykt, uregelmessig, ikke-vevet rayontekstil som veide 40 g pr. kvadratmeter.

Eksempel 12

Banene 1 og 2 var begge 15 kg D.C.-bleket sulfittpapir som over det hele var lakkert med spritlakk. Den nedre nippvalse 8 var av stål og den øvre av gummi. En 20 kg nedoverrettet belastning ble påført hver ende av den øvre valse. Klebetråden 9 hadde en 140 denier terylenkjerne belagt med 0,2 g pr. meter av det varmesmeltbare klebemiddel i eksempel 7. Lufttemperaturen i dysen 11 var 420°C og klebetråden ble utsatt for denne temperatur over en lengde av 25 cm. Den lineære hastighet styrt av trekkvalsene 12 var 24 meter pr. minutt. En sterk binding ble oppnådd mellom de to ark lakkert papir langs klebe-trådlinjen.

Mens oppfinnelsen er blitt beskrevet i forbindelse med spesielle utførelsesformer derav, vil det forstås at det er mulighet for ytterligere modifikasjoner og at oppfinnelsen er ment å omfatte hvilken som helst variasjon, bruk eller tillemp-ning som følger oppfinnelsens generelle prinsipper, og som omfatter slike avvikelser fra den foreliggende beskrivelse som må anses å falle innenfor vanlig praksis på området og som kan anvendes på de ovenfor beskrevne vesentlige trekk og faller innenfor oppfinnelsens ramme og begrensningene trukket opp i de med-

Claims (5)

1. Kontinuerlig fremgangsmåte for sammenføyning av lag av vevet eller ikke-vevet banemateriale, omfattende de trinn som går ut på å anbringe en klebemiddel-belagt tråd på et lag eller mellom to lag av banematerialet, og å sammenføye laget eller lagene av banemateriale under trykk, mens klebemiddelbelegget på tråden er i over flatemyknet tilstand, karakterisert ved at det trekkes kontinuerlig fra et forråd en klebemiddelbelagt tråd som består av en fleksibel kjerne og et belegningssjikt av varmesmeltbart klebemiddel, klebemiddelbelegget myknes til høyviskøs tilstand ved hjelp av varme, oppvarmningen av klebemiddelbelegget stanses , tråden anbringes kontinuerlig på eller mellom det eller de lag av banemateriale som beveger seg, i en hastighet a*v minst 10 m pr. minutt og trykk alene påføres for sammenføyning av tråden til laget eller lagene, idet den fleksible kjerne har en denier på fra 50 til 3 000 og en strekkfasthet på minst 0,9 g pr. denier og det varmesmeltbare klebemiddel består av en blanding av en filmdannende polymer, en klebriggjø-rende harpiks og eventuelt en voks, idet blandingen har den egenskap at den mykner til en viskositet i området fra 6 til 4 000 poise ved en temperatur i området fra 70 til 200°C.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved det trinn som består i å kutte laget av banemateriale i individuelle lengder, brette hver lengde slik at overflatene som bærer klebetråden, ligger mot hverandre, og å sammenbinde lagene til hverandre.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved det trinn som går ut på å oppvarme den klebemiddelbelagte tråd ved hjelp av en strøm av varm luft frem-bragt av en lav-impedans-oppvarmer eller ved hjelp av en elektrisk bue dannet mellom et elektrodepar som er anbragt i et felt av en vekselstrøms-deflektormagnet for forhåndsmykning av belegget på tråden.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved det trinn som går ut på å oppvarme laget eller lagene av banemateriale før den klebemiddelbelagte tråd anbringes på laget eller mellom lagene av banemateriale.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert v<p>d det trinn som går ut på å oppvarme den klebemiddelbelagte tråd ved en radiofrekvens på 20-40 MCS og ved en effekt på ca. 120 watt.