NO132461B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en tidsstyrt stoppemekanisme for en håndkleutporsjoneringsanordning, nærmere bestemt en forsinkelsesinnretning slik at det kan tilveiebringes en midlertidig avbrytelse av rotasjonen av en aksel som bærer håndkle-materialet.

Det er tidligere kjent en rekke slike anordninger. Som illustrerende for teknikkens stilling kan henvises til søkernes U.S. patent nr. 2 172 482.

Formålet for foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en forbedret stoppemekanisme av angjeldende type, dvs. en mekanisme som krever mindre plass enn hva som tidligere har vært tilfelle, oppviser økt pålitelighet, samt krever mindre vedlikehold.

Stoppemekanismen ifølge oppfinnelsen er av den art hvor åe% tilveiebringes en midlertidig avbrytelse av rotasjonen av en av akslene i anordningen, slik at akselen står stille i en tidsforsinkelsesperiode, og mekanismen innbefatter et roterbart stopporgan hvis rotasjonsbevegelse er avledet av akselen, og i det minste en bevegelig sperrehake som er svingbar i forhold til akselen og ved hjelp av en tidsstyringsinnretning under tidsforsinkelsesperioden holdes i en sperrestilling i hvilken den samvirker med det roterbare stopporganet til stopping av akselen, og mekanismen ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved en stopp-plate som bærer sperrehaken hvilken plate er svingbar i det vesentlige på tvers av dreieakselen og er pendlende bevegelig i sitt plan ved at stoppanordningens svingebevegelse frembringes av en med akselen roterbar kam, idet pendelbevegelsen frembringes av en i den ene enden av akselen anordnet og samvirkende med en på kanten av stoppanordningen utformet gjengeføler i inngrep med

akselens gjengedel, i hvis akseretning platen fra en utgangsposisjon i hvilken den griper inn i kammen idet sperrehaken befinner seg i en fjern stilling fra den roterbare stoppanordning og ved rotasjon av akselen om et forut angitt antall omdreininger mot en fjærkraft er bevegelig til sperrestillingen, hvorved den av kammen ved starten utsvungne plate ved hjelp av tidsstyringsinnretningen, f.eks. et par i og for seg kjente sugeskåler av •hvilke den ene er anordnet på den svingbare platen, mens den andre er fastmontert, under tidsforsinkelsesperioden holdes i inngrep med gjengedelen og deretter beveges tilbake til startstillingen ved hjelp av fjærorganene.

Håndkledispenseren er for øvrig av den såkalte kontinuer-lige typen, dvs. hvor en håndkleløkke eller sløyfe strekker seg langs en utløpsføring for tilførsel av rent håndklemateriale inne i huset til en fri eller fritthengende stilling for brukeren utenfor huset, idet en bakre del av håndklesløyfen går inn i huset via en returføring til en opptaksanordning for skittent håndklemateriale .

Stoppemekanismen ifølge oppfinnelsen skal beskrives under

henvisning til vedlagte tegninger, hvor:

Fig. 1 er et perspektivriss av en håndkledispenser av en type med kontinuerlig håndkle og som er konstruert i overens? stemmelse med oppfinnelsen, hvilken dispenser er vist med topp-og frontdekslet i oppreist eller åpen stilling, for å vise en del av innholdet og for å illustrere den rullen som har rent håndkle og den rullen som har skittent håndkle inne i huset.

Fig. 2 er et forstørret delsnitt og viser et frontriss

av en del av den tidsstyrte stoppemekanismen og anvendes i' dispenseren.

Fig. 3 er et delsnitt for å vise den tidsstyrte stoppemekanisme fra siden. Fig. 4 er et forstørret delsnitt for å illustrere den tidsstyrte stoppemekanisme bakfra, men med sugekoppene tatt bort. Dette riss viser en svingbar plate som anvendes av den tidsstyrte stoppemekanismen i dennes normale stilling og viser en alternativ utforming av en stoppeknast som kan anvendes der. Fig. 5 er et skjematisk sideriss av den tidsstyrte stoppemekanismen i dennes normale tilstand, dette er den tilstand som eksisterer etter at en utmatning av håndkle har funnet sted, og med dispenseren i stand for den neste utmatningsoperasjon. Fig. 6 er et lignende riss, som' viser den tidsstyrte stoppemekanismes tilstand etter uttrekking av rent håndkle fra dispenseren er begynt, men før uttrekkingen av den forutbestemte maksimale lengde av rent håndkle er fullført. Fig. 7 er et lignende skjematisk riss, som viser den tidsstyrte stoppemekanismen når den maksimale, forutbestemte lengde av rent håndkle er fullført og ytterligere uttrekking er stoppet av den tidsstyrte stoppemekanismen, men hvor den innstilte tid for den tidsstyrte stoppemekanismen ennå ikke er utløst for å tillate tilbaketrekking av håndkleløkken eller å tillate en etterfølgende uttrekking av rent håndkle. Fig. 8 er et vertikalt tverrsnitt med enkelte deler ute-latt for å klargjøre illustrasjonen, og med enkelte deler av konstruksjonen skjematisk illustrert. Fig. 9 er et meget forstørret delriss av en del av bremsemekanismén vist i den øvre, venstre del av fig. 8.

Den tidsstyrte stoppemekanismen i henhold til oppfinnelsen skal beskrives med henvisninger til den type håndkle-dispensér som vist i fig. 1. I en slik dispenser er det van-ligvis en fjernbar ramme 90 som bærer en rull 140 med rent håndkle og en rull 171 med skittent håndkle, beliggende inne i huset 21, med en svingbar håndkleutmåler 135 beliggende mellom rullene.

Ved den illustrerte dispenser griper brukeren håndkle-kanténe 41d og 41e og trekker nedover. For å forsikre om at kun en forutbestemt lengde håndkle blir tilgjengelig ved hver bruk, føres håndkledet over en målerull 101 (fig. 2) som er roterbart festet på rammen 90, og hvilken kan være dekket med sandpapir eller annet granulært materiale som vil forhindre håndkledet i å glippe over rullen.

I tillegg til rullen 101 er det anordnet en tidsstyrt stoppemekanisme for å sikre at ikke ytterligere håndkle kan uttrekkes av brukeren fØr etter et forutbestemt tidsintervall.

Rotasjon av målerullen 101 påvirker den nye tidsfor-sinke Isesmekanismen 106 som nå vil bli beskrevet i detalj.

Som vist i fig. 2 er målerullen 101 opplagret nær den høyre siden av dispenseren i et lager 105 som bæres av en sidedel 91 av rammen 90. Den ytterste høyre ende av målerullen strekker seg gjennom lagret 105 og er fast forbundet på enhver passende måte, slik som f.eks. med en kile, med en sideveis ragende stoppknast 200 og et sylindrisk ledeorgan for tidsstyringen 201 utformet med gjenger 202. Utenfor gjengene 202 er ledeorganet 201 utformet med en kam 203 som har en lav kamflate 204 og en høy kamflate 204a.

Godt ovenfor ledeorganets 201 akse og noe bak dette er det fast anordnet en svingetapp 205 for tidsstyringen i sidedelen 91, hvilken svingetapp 205 strekker seg mot høyre fra mekanismens sidedel 91 som vist i fig. 2. Tappen 205 er sveiset eller på annen måte festet til sidedelen 91 og er ytterligere understøttet av en avrundet lagerplate 2 06 som har en avrundet skulder eller nese 207 på et sted hvor tappen strekker seg gjennom lagerplaten. På den ytre ende av tappen 205 er det svingbart og løslig festet en stopp-plate 208 på hvis underside det er naglet eller på annen måte festet en sperrehake 209. Det er viktig at platen 208 er i stand til

å rotere eller svinge omkring tappens 205 akse, og at den kan svinge eller "slenge" i forhold til aksen. Det er av denne grunn at stopp-platen 208 er.løslig festet på tappen 205, som tidligere angitt. For å tillate denne "slenge"-bevegelse av stopp-platen 2 08 i forhold til tappen 205, kan en myk og flek-sibel gummipakning brukes mellom disse to deler, skjønt, i den viste illustrasjon er det vist et noe forskjellig feste-arrangement. I den viste illustrasjon har sperrehaken 209 (se fig. 4) en stor åpning 209a som opptas på tappen 205.

Den ytre ende av tappen er forsynt med et hode 2 05a som er beliggende på utsiden av sperrehaken 2 09 og i en åpning 208a i platen 208. Således hviler den øvre side av åpningen 209a i sperrehaken 209 på den øvre "flate av tappen 205, og hodet 205a på tappen forhindrer at platen 208 løsgjør seg fra tappen. Fra fig. 2 og 3 vil det forstås at platen 208 kan svinge rundt tappens 205 akse, og at den kan "slenge" eller svinge i forhold til denne, dvs. bunnen av platen, når denne sees i fig. 4, kan bevege seg i en retning mot sidedelen 91 og tillates å gå tilbake til sin begynnelses- eller normalstilling vist med fullt opptrukne linjer i fig. 4t Denne tillatte "slenge"- eller svingebevegelse er ogsa illustrert i fig. 2, hvor de stiplete linjer representerer platen 208 i dennes normale stilling tilsvarende den som sees i fig. 4, og hvor de fullt opptrukne linjer representerer platen 208 når dennes nedre parti har beveget seg mot understøttelsesdelen 91.

Som det kan sees i fig. 3 og 4, er stopp-platen 2 08 utformet med en innoverrettet flens 210 for avstivningsformål, og på den bakre kant av flensen er det en oppstående platedel 211 som er utformet Jaeå en sideveis rakende stotplate 212. Den hoyre del av flensen 210 (når den betraktes i fig. 3) strekker seg utenfor platen 208 for å danne en finger 213, på hvis underside det er festet ved hjelp av en passende skrue og mutter, en sugekopp 214 av myk gummi* Mot den konkave side av sugekoppen 214 er det fast anordnet en annen sugekopp 215, som har en liten luftåpning i sitt sentrum (ikke vist), som vil tillate at sugeopphevende luft i kontrollert mengde kan stromme inn i det konkave området inne i sugekoppen 215 etter at de to kopper er trykket sammen* Koppen 215 kan være festet på en brakett 216 festet til sidedelen 91 eller til endeveggen 132a på leiet for rent håndkle. Denne brakett 216 er forsynt med en fingerskrue 217 som er justerbar for å variere stillingen av en nålvent il 218, som kontrollerer den effektive storrelse på luftåpningen i sugekoppen 215 og så» ledes kontrollerer tidsforsinkelsen som er nodvendig for at koppene skal skilles fra hverandre. Detaljene ved sugekoppen 215 og de justerbare anordninger for å kontrollere straumen av luft inn i koppen er ikke vist her, og enhver passende og hensiktsmessig anordning kan brukes for å kontrollere denne*

Den nedre kant 220 på stopplaten er buet og er utformet med en relativt kort utstikkende, gjengefolgende tapp 221, idet denne tapp best kan sees i fig. 5, 6 og 7. Foran tappen 221 og sperrehaken 209 (sistnevnte er på baksiden av platen 208), er det på stopplaten 208 roterbart festet, f.eks. ved hjelp av en tapp 222, en kamfolgende rull 223* Innenfor platen 208 er det anordnet en strekkfjaer 224 som har sin ovre ende passende festet til den ovre del av platen, eller til flensen 210, ec ' godt stykke over svingetappen 205, idet den nedre ende av fjæren 224 ar festet som f.eks» ved hjelp av en skrue 225, til sidedelen 91. Det vil således forstås at fjæren 224 prover å svinge stopplaten 205 i en retning mot urviser-retningen, som det kan sees 1 fig* 3. Bak-kanten av stopplaten 208, nedenfor fingeren 213, er utformet med en annen finger 226 (se fig. 4) som strekker seg sideveis innover, idet ytterenden av fingeren 226 har en foroverrettet flens 227, som meget loslig og glidbart hekter seg over den buete bakkant 91a på sidedelen 91. På grunn av den måte fjæren 224 er festet på, vil det således forstås at i tillegg til å bringe stopplaten 208 til å svinge mot urviserretningen om tappen 205, vil fjæren få platen til å svinge på en <n>tumle<M-> eller vinglemåte omkring en linje 228 (se fig. 3) som strekker seg fra fingeren 226 gj ennom tappens 205 akse. På grunn av at fjæren 224 er innenfor platen 208, vil det sees at fjæren 224 prover å svinge platen 208 om» kring linjen 228 i en retning slik at den nedre kant 220 av platen vil bli beveget i en retning fra sidedelen 91 og utover mot kamorganet 203»

På grunn av fjærvirkningen 224 og den svinge* og <N>tumle<M>-bevegelse som platen tillates å ha, er den normale stil» ling av platen 208 (vist med fullt opptrukne linjer i fig. 4^ og med stiplete linjer i fig* 2), slik at den kamfolgende rull 223 rider på kammen 203* Når dispensermekanismen er i sin normale tilstand, og folger fullførelsen av en torkeoperasjon, er de deler av den tidsstyrte stoppemekanismen som nettopp er beskrevet i den stilling som er vist i fig. 3 og 4 og med stiplete linjer i fig. 3. I denne stilling hviler den kamfolgende rull 223 på

den lave flate 204 på kammen 203 slik at stopplaten 208 blir svinget i en retning mot urviserretningen (som betraktet i fig. 3), med sugekoppene 214 og 215 atskilt. Svingningen mot urviser- •

retningen har på samme måte trukket den gjengefolgende tapp 221 ut fra forbindelse med gjengene 202 på ledeorganet.. Når imidlertid brukeren av dispensermekanismen begynner å trekke utover og nedover i det rene håndkle nær forsiden av huset, bringer rota» sjonen av målerullen 101 kamorganet 203 til å rotere i en retning med den pil som,er vist i fig* 3, og således bringer den hoye flate 204a på kammen til å heve den kamfolgende rull 223 og derved svinge stopplaten 208 med urviserretningen, som betraktet i fig. 3. Denne svingebevegelse av stopplaten 208 bringer oye- . blikkelig sugekoppen 214 til å bli beveget nedover til sammen-trykket kontakt med den nedre sugekopp 215. Sugekoppene vil holde stopplaten 208 i dennes nye tilstand inntil koppenes tidsinnstilling går ut og atskiller seg, selv om den hoye flate 204a på kammen 203 folgelig kommer ut av kontakt med den kamfolgende

. rull 223. Denne svingebevegelse av platen 208 bevirker også at den gjengefolgende tapp 221 kommer i kontakt med gjengene 202

på ledeorganet 201, som det vil bli forklart senere»

Hvis det kreves at et maksimum på 25 cm rent håndkle

kan utmåles ved hver operasjon av dispenseren, kan målerullen 101 være 6,25 cm i omkrets, og ledeorganet 201 kan ha fire gjenger 202. Når således brukeren begynner sitt trekk i det rene håndkle, vil kammen 203 rotere med målerullen 101, den hoye flate 204a på kammen vil med en gang svinge stopplaten 208 i urviserretningen (som betraktet i fig. 3), og derved forbinde sugekoppene 214 og 215 og samtidig forbinde den gjengef6lgende tapp 221 med den yt. terste gjenge 202

Mens brukeren fortsetter å trekke ut rent håndkle, vil målerullen 101 og ledeorganet 201 fortsette å rotere, og derved bringe den gjengefolgende tapp 221 og således platen 208 til å folge gjengene 202, og således bevirke at platen 208 progressivt vil svinge omkring linjen 228, idet den nedre del av platen 208 folgellg vil bringes i en retning fra kammen 203 mot sidedelen 91. person det som foreslått brukes fire gjenger 202 og mens målerullen 101 fullfdrer sin fjerde omdreining og fullforer 25 cm uttrekking av håndkledet, vil den nedre kant av platen 208 og dennes tapp 221 ha blitt ledet til den fjerde gjenge, hvorved stoppknasten 200 som er blitt rotert sammen med ledeorganet 202, vil komme til stoppekontakt med den nedre kant 209a på sperre* haken 209» og således stoppe rotasjonen åv målerullen 101 og for* hindre uttrekking av ytterligere rent håndkle fra dispenseren* Brukeren kan så torke hendene sine på det uttrukne håndkle, og ved normal drift vil sugekoppenes tidsinnstilling gå ut og at* skilles, og derved tillate fjæren 224 å svinge platen 208 mot ur*

viserretningen omkring tappen 205 og å vippe platen omkring linjen

228 og derved bringe stopplaten 208 til å returnere til sin opp* rinaelige stilling klar for en annen operasjon*

Ved dispenseren vist i fig* 1, er det skitne håndkle vist trukket tilbake inn i huset 21, siden den tidsstyrte stoppe* mekanisme i henhold til oppfinnelsen er særlig velegnet til å samvirke med en automatisk håndkletilbaketrekkingsmekanisme for å sikre at en slik mekanisme ikke vil trekke inn i huset noen del av den nedhengende håndklelokke som er brukt i lopet av tidsperioden

bestemt av den tidsstyrte stoppemekanisme* En slik håndkletilbake* trekkingsmekanisme kan f»eks* reguleres av en håndklebremserull 57 i friksjonsinngrep med det håndkle som skal trekkes tilbake og som er roterbart festet for å tillate at brukt håndkle bare blir

trukket tilbake når rullen kan rotere fritt* Den tidsstyrte stop* pemekanisme i henhold til oppfinnelsen samvirker med rullen 57 på folgende måte*

Stdtplaten 212 på den ovre del av den oppstående plate 211 på stopplaten 208 samvirker med den nedre ende av en oppstående trykkstang 240 (fig* 3)* Denne stang 240 holdes loslig nær sin nedre ende i en åpning anordnet i en horisontal flens 241 på en L-formet del 242 som er sveiset eller på annen måte festet til utsiden av sidedelen 91» Nær den Svre ende av stangen 240 er det en L-formet del 242 sveiset eller på annen måte festet til den ytre flate av sidedelen 91, for derved å fremskaffe en sideveis rakende flens 243 som er utformet med en sliss 244 (fig* 3) og som loselig mottar den ovre del av stangen 240. Hvis kreves, kan stangen 240 under presspasning være påfort en nylon*stoppkrage 244 e.l. på et sted nedenunder flensen 243 for å forhindre stang* en 240 i øyeblikkelig å slå for hoyt når vakuumkoppene 214 og 215 atskiller seg og stopplaten 208 hurtig blir svinget mot urviserretningen av fjæren 224 som tidligere beskrevet.

Den overste enden av trykkstangen 240 samvirker med undersiden av en sideveis rakende flens 245 som er utformet på den fremre ende av en bremsearm 246. Bremsearmen 246 kan best sees i fig. 8, og en finger 247 er utformet i ett med denne og som strekker seg diagonalt oppover fra denne. Den ovre ende av fingeren 247 er svingbart festet, f«eks. ved en tapp 248, på den indre overflate av den hoyre, indre veggplate 31 av huset 21. Bremsearm en 246 strekker seg bakover til en stilling under bremserullen 57. Ved dens bakre ende har bremsearmen 246 en sideveis boyd flens 249 som strekker seg fra armen og mot sen* trum av huset . Denne flens 249 er utformet med et par oppstå* ende drer 250 og 251 (se fig. 9), hvilke orer hvert er utformet med en diagonalt beliggende, langstrakt sliss 252. Et lite brem-sen jul 253 er beliggende mellom de oppstående drer 250 og 251 og er forsynt på sine motsatte sider med tapper 254 som hviler 1 de to slisser 252. Hjulet 253 kan være av gummi e.l., og diameteren er slik at periferien av hjulet kan være ute av kontakt med den ovre overflate av flensen 249 mellom orene 250 og 251, når tap* pene 254 på hjulet er i de ovre ender av slissene 252. Diameteren på hjulet 253 er videre slik at periferien av dette vil komme til friksjonskontakt med den ovre overflate av flensen 249 mel* lom orene 250 og 251 når tappene 254 er i en nedre stilling i slissene 252.

Bremserullen 57 for håndkledet kan være forsynt med ledekrager 57a for håndkledet, og overflaten av bremserullen 57 mellom de to ledekragene 57a er fortrinnsvis belagt med korn* formet materiale, f.eks. en sandholdig maling, for slik å forhindre håndkledet i å gli i forhold til overflaten av bremse* rullen. Med oppmerksomheten rettet mot fig. 8 og 9, vil det sees at den hoyre ende av bremserullen 57 har fast påfestet en brem-sekrage 57b av myk gummi e.l., som er beliggende rett ovenfor bremsehjulet 253 og er arrangert til å samvirke med dette.

I sin normale tilstand er trykkstangen 240 i den opp* helste stilling, vist i fig. 3, med stoppflensen 244 enten i kon* takt med eller beliggende loslig nær undersiden av ledeflensen i , 243. Denne oppheiste stilling av stangen 240 bringer den ovre

•ende av stangen til å trykke oppover på flensen 245 på bremsearmen 246, for derved å svinge bremsearmen 246 mot urviserretningen (som betraktet i fig* 8), og derved lose bremsehjulet 253

fra omkretsflaten på bremsekragen 57b, på bremserullen 57 for håndkledet. 1 denne tilstand er bremserullen 57 fri til å rotere i begge retninger om sine tapper, idet disse bæres roterbart i slissene 56 og 56a i de respektive braketter 50 og 50afor mekanismen. Når imidlertid stopplaten 208 er svinget med urviser-retningen for å forbinde sugekoppene 214 og 215, som tidligere forklart, faller trykkstangen 240 ned og kommer ut av kontakt

med undersiden av flensen 245 på bremsearmen 246, som illustrert i fig* 8* Vekten på enden av brems earmen 246 til hoyre for svinge» tappen 248 (som betraktet i fig. 8) bevirker deretter at bremsearm en svinger med urviserretningen for å bringe bremsehjulet 253

oppover til kontakt med bremsekragen 57b på bremserullen 57 for håndkledet. Denne kontakt får bremsehjulet 253 og dettes tapper 254 til å gli nedover langs slissene 252 inntil den nedre overflate av bremsehjulet 253 er i kontakt med den ovre overflate av flensen 249* On så onskes, kan en liten trekkfjær 255 som har en ev sine ender forbundet til bremsearmen 246 og sin andre ende festet til sideplaten 31, bli brukt for å sikre at den svingebevegelse i urviserretningen av bremsearmen 246, som nettopp er nevnt, finner sted når trykkstangen 240 blir senket ned. Med

bremsehjulet 253 i kontakt med både bremsekragen 57b på bremserullen 57 og med den dvre overflate av flensen 249 mellom orene 251 og 250, vil det forstås at bremsehjulet 253 på en måte tjener som en enveis-clutch eller »brems i forhold til bremserullen 57 for håndkledet. I den tilstand som best er illustrert i fig. 8 og 9, vil bremsehjulet 253 tillate bremserullen 57 å rotere i den retning som er vist med pilen 260, men vil forhindre rotasjon av bremserullen i den retning som er vist med pilen 261* Dette vil lett forstås av den grunn at rotasjon av bremserullen 57 i den retning som er vist med pilen 260 vil rotere bremsehjulet 253 i en retning som bevirker at sistnevnte prover å rulle opp den ovre overflate på flensen 249, og således bevirke at hjulet 253 beveger seg oppover i slissene 252 og derved soker å lose ut forbindelsen mellom hjulets 253 omkrets fra den ovre overflate på flensen 249. På den annen side, hvis bremserullen 57 prover å rotere i den retning som er vist 'med pilen 261, blir bremsehjulet 253 brakt til å rulle ned den ovre overflate på flensen

249, og derved bevege tappene 254 ned slissene 252 for å bringe den nedre omkrets av hjulet 253 til å ligge an mot og under friksjon bli forbundet med den ovre overflate på flensen 249. Denne friksjonsforbindelse stopper rotasjonen av hjulet 253 og således påtrykker en bremsekraft på bremsekragen 57b for å stoppe rotasjonen av bremserullen 57 i den retning som er vist med pilen 261. Som det i det etterfølgende vil bli forklart bruk* es denne bremsing til å forhindre rotasjon av håndklebremserul* len 57 i en retning som ville tillate håndkletilbaketrekkings-mekanismen fra å trekke tilbake håndkleldkken under den tids* periode som er bestemt av forbindelsen mellom sugekoppene 214

og 215, i lopet av hvilken periode brukeren av håndkledet kan torke hendene sine*

Det nedovergående trekk i det rene håndkle setter øyeblikkelig driften av den tidsstyrte stoppemekanisme i beveg* else. Under den forste del av trekket bringer den roterende kam 203 den kamfolgende rull 223 til å komme opp på den hoye flate 204a på kammen og derved svinge kamflaten 208 mot urviserret* ningen som betraktet i fig. 2 og 6. Denne svingebevegelse be* virker samtidig at den gjengefolgende tapp 221 kommer i forbindelse med gjengene 202 på ledeorganet 101 og bringer de to sugekoppene 214 og 215 til å bli trykket mot hverandre. Tryk-kingen av koppene mot hverandre driver ut luften mellom disse, slik at en sugetilstand blir dannet mellom koppene og bevirker at koppene holdes sammen og således at koppene holder stopplaten 208 i dennes utsvingte stilling og inntil de senere atskiller seg ved utgangen av den innstilte tid.

Den forste svingningen av stopplaten 208 for å sammen* kople sugekoppene 214 og 215, og for å kople den gjengefolgende tapp 221 til gjengene 202, bevirker også at bremsetrekkstangen 240 senkes og derved tillater bremsearmen 246 å svinge for således å bringe bremsehjulet 253 oppover mot bremsekragen 57b på håndklebremserullen 57. Under den innledende del av uttrekkingen av rent håndkle, blir således en*veis*bremsemekanismen påvirket i overensstemmelse med håndklebremserullen 57, slik at sistnevnte rull kan rotere i en retning som tillater uttrekking av skittent håndkle over rullen og ut av huset, men hindres i å rotere i den motsatte retning, idet denne sistnevnte retning er den retningen i hvilken rullen 57 ville rotere hvis håndkledet ble trukket inn i huset.

Under brukerens fortsatte uttrekking av rent håndkle, blir målerullen 101 rotert, og rotasjonen av målerullen bringer det gjengede ledeorgan 201 og stoppknasten 200 til å rotere. Rotasjonen av gjengene 202 beveger etter hvert eller vipper den gjengefolgende tapp 221 og stopplaten 208 fra disses ytre stil* ling (vist med stiplete linjer i fig. 2) mot den indra ende av gjengene* Hvis brukeren stopper uttrekkingen av rent håndkle for

den maksimale tillatte lengde er uttrukket og for platen 208 er beveget eller svinget til den stilling hvor stoppknasten 200 vil slå an mot sperrehaken 209, vil ingen stopping finne sted, men, når den innstilte tid på sugekoppene 214 og 215 deretter loper ut, vil alle deler av mekanismen automatisk bli returnert til start* eller den normale hviletilstand, på den måte som i det etterfolgende forklart, slik at den neste bruker kan trekke ut den maksimale lengde rent håndkle, hvis han onsker det.

Ved normal bruk av dispenseren vil imidlertid de fleste brukere trekke ut fra dispensermekanismen hele den tillatte lengde rent håndkle, Når uttrekkingen av den maksimale, forutbestemte lengde av håndkle er ferdig, vil den gjengefolgende tapp 221 og platen 268 ha nådd den stilling hvor stoppknasten 200 slår an mot den nedre kant 209a på sperrehaken 209 og derved «topper og forhindrer uttrekking av ytterligere rent håndkle fra dispenseren* Tidsjusteringsskruen 217 er normalt slik just* ert at den gir en passende tidsforsinkelse, for sugekoppene 214 og 215 atskiller seg, idet denne tidsforsinkelse normalt er tilstrekkelig til å tillate brukeren komfortabelt og uten hast å torke hendene sine. Under disse torke* og tidsinnstilte peri-odene forhindrer bremsemekanismen som er illustrert i fig. 8 og 9, håndklebremserullen 57 fra å rotere i den retning som ville tillate tilbaketrekking av den nedhengende håndklelokke. Resul* tåtet blir at brukeren ikke behover å holde den nedhengende håndkleldkke 41c 1 lopet av den tidsinnstilte tid. Tvert om, i lopet av tidsperioden vil den nedhengende håndklelokke 41c henge fritt hvor den kan brukes lett og komfortabelt. Når den innstilte tid for sugekoppene 214 og 215 loper ut, svinger fjæren 224 stopplaten 208 mot urviserretningen (som betraktet i fig. 3 og 5), beveger den gjengefolgende tapp 221 fra gjengene 202, atskiller sugekoppene 214 og 215 og hever bremset rykkstangen 240 for å frigi bremsevirkningen som er på* fort håndklebremserullen 57 av bremsemekanismen som er illu* strert 1 fig. 8 og 9. På samme tid bringer fjæren 224 stopplaten 208 til å vippe utover omkring linjen 228 og derved bringe den nedre del av platen 208 til å gå tilbake til sin normale stil*

ling, og således frigi sperrehaken 209 fra stoppknasten 200.

Den tidsstyrte stoppemekanismen vil således komme tilbake til sin normale stilling klar for neste operasjon.

Det vil også legges merke til at den effektive flate

på stoppflaten 209a på sperrehaken 209 i den nærværende kon-struksjon kan gjøres i ett med stopp-platen 208. Stoppflaten 209a bør imidlertid være herdet. Siden herding av hele platen 2 08 med mindre dette er nøyaktig kontrollert, kan få platen 208 til å kaste på seg, har sperrehaken 209 vært vist som et avtagbart stykke herdet metall fast festet til baksiden av platen 208.

En rekke utførelsesformer for oppfinnelsen kan tenkes innenfor rammen av de vedlagte krav. F.eks. i fig. 4. illu-streres en alternativ utførelsesform for et stopporgan .200,

dvs. et stopporgan med en forskjøvet stoppeplate 200a. Når gjengenes stigning er riktig, vil stopporganets flate 200a slå an mot den nedre enden av palen 209 når målerullen 101 er rotert gjennom et forut bestemt antall omdreininger for å utmåle en forut bestemt lengde av rent håndklemateriale. Ved å fjerne og dreie palen kan man imidlertid sørge for at stoppflaten 200a settes over til en stilling som svarer til en gjengestigning slik som illustrert med de stiplede linjene på fig. 4, hvorved muliggjøres en ytterligere omdreining av målerullen 101 og derved muliggjøres at brukeren kan trekke ut en større lengde håndklemateriale. Det vil videre forstås at en annen måte hvormed håndklematerialets maksimale lengde kan varieres er å erstatte den gjengede delen 201 med andre deler som har annerledes gjengestigning og derved et annet antall gjenger. Ved således å ut-bytte den gjengede delen 201 med andre deler med annen gjengestigning, vil den lengde rent håndklemateriale som kan trekkes ut anordnes slik at det vil være lik et hvilket som helst multi-plum av omkretsen av målerullen 101. Som tidligere beskrevet vil en håndkledispenser av foreliggende type gis visse fore-trukne dimensjoner, idet det utnyttes en målerulle med omkrets lik ca. 2% tommer, tilsvarende ca. 6,4 cm. Når en bruker en målerulle med slik størrelse og simpelthen erstetter den gjengede delen 201 med en annen del kan dispenseren muliggjøre uttrekking av 2\, 5, 7%, 10 eller 12% tommer av rent håndklemateriale ved

hver uttrekking. Med sikte på å lette fjernelse og utskiftning av den gjengede delen 201 og kammen 203, som kan utføres i ett stykke med den foran nevnte del, vil det bemerkes at den gjengede delen 201 vist på fig. 3 kan festes løsbart på enden av målerullen 101 ved hjelp av en firkantet bolt 201a.

Claims (6)

1. Tidsstyrt stoppemekanisme for håndkleutporsjonserings-anordning, for midlertidig avbrytelse av rotasjonen av en aksel i en tidsforsinkelsesperiode, med et roterbart stopporgan hvis rotasjonsbevégeisé er avledet av akselen, og i det minste en bevegelig sperrehake som er svingbar i forhold til akselen og ved hjelp av en tidsstyringsinnretning under tidsforsinkelses-peribdén holdes i eri sperrestilling, i hvilken den samvirker med det roterbaré'stopporganet til stopping av akselen, k a f. a k t e r i s e r t v e d en stopp-plate (208) som bærer sperrehaken, hvilken plate er svingbar i det vesentlige på tvers av dreieakselen (101) og er péndlendé bevegelig i sitt plan og ved at stoppanordningens svingebevegelse frembringes av en med akselen (101) roterbar kam (203) idet pendelbevegelsen frembringes av en i"den ene enden av akselen anordnet og samvirkende med en på kanten av stoppanordningen utformet gjengeføler (221) i inngrep med akselens gjengedel (201) i hvis akseretning platen (208) fra en utgangsposisjon i hvilken den griper inn i kammen* idet sperrehaken (209) befinner seg i en fjern stilling fra den roterbare stoppanordning (200) og ved rotasjon av akselen om et forut angitt antall omdreininger mot en fjærkraft (224) er bevegelig til sperirestiIlingen, hvdrved den av kammen ved starten utsvungne plate ved hjelp av tidsstyringsinnretningen f.eks. et par i og for seg kjente sugeskåler (214,215) av hvilke den ene er anordnet på den svingbare platen, mens den andre er fastmontert, under tidsforsinkelsesperioden holdes i inngrep med gjengedelen og deretter beveges tilbake til startstillingen ved hjelp av fjæforgånene (224) /

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert ved at platen (208) er svingbar om en fastmontert bolt med et hode (205a), hvilken bolt (20j) går gjennom en sirkelrund klaring (208a) i platen, hvorved forblir mellom klaringens begrensningsflate og boltens overflate en åpning (209a) som kan være belagt med et lett formende materiale, såsom gummi, for å lette platens pendelbevegelse.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at akselen (101), gjengedelen (201) kammen (203) og det roterbare stopporgan (200) er roterbart anordnet på en felles akse og stivt forbundet med hverandre.

4. Anordning som angitt i krav 3,karakterisert ved at kammen (203) på den ene enden og den roterbare stoppanordning (200) på den andre enden av gjengedelen (201) er utformet fortrinnsvis i ett stykke med denne, idet denne på sin side er avtagbart festet til akselen og som eksempelvis med en gjengetapp kan skrues inn i en aksiell boring.

5. Anordning som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at platen (208) er forsynt med en i nærheten av gjenge-føleren (221) roterbart anordnet kamrulle (223) og at sperrehaken (209) er utformet som en stang med firkantet tverrsnitt av herdende materiale og løsbart festet til stopp-platen hvorved den herdede ende er plassert i området av den gjengedelen (201) som vender mot platekanten.

6. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at stopp-platen (2 08) oppviser to med hverandre i spiso vinkel dannete rette kanter, hvis ene kunt er forsynt med en eventuelt som bærer for deler av tids-styringsanordningen tiltrekkbar flens (210) og at en tredje kant (220) som forbinder de rette kantene i hvis område sperrehaken (209), kamrullen (223) og gjengeføleren (221) er anordnet, ,wiser en krum, henholdsvis bøyd forside- eller kantflate.