NO130326B - - Google Patents

Description

Planfritt veikryss.

Foreliggende oppfinnelse angår slike veikryss hvor trafikk som møtes blir rettet langs veier som løper i forskjellige plan, slik at det fremkommer såkalte planfri veikryss. Slike kryss er blitt nødvendige på grunn av de stadige stigende vanskelig-heter med å avvikle trafikken i veikryssene. . En alminnelig fordring til slike, såkalte trafikkmaskiner eller trafikksepara-torer er at de forskjellige veier skal stå slik i forbindelse med hverandre at hvilken som helst innkommende vei i et slikt kryss skal kunne føre til hvilken som helst utgående vei. Hvis krysset også omfatter hovedveier eller gjennomfartsveier, dvs. veier med foretrukket trafikk, er det også en hyppig fordring at slik foretrukket trafikk skal kunne gå rett gjennom uten i nevneverdig grad å være avhengig av trafikk som gre-ner av fra krysset.

Det har vært gjort forskjellige forsøk på å tilfredsstille de fordringer som er nevnt ovenfor, f. eks. «kløverbladkryss», «turbinkryss» og «spiralkryss». Felles for alle disse forslag er at trafikk som krysser hverandre blir avviklet i forskjellige plan, slik at det blir godt flyt i trafikken. Det såkalte turbinkryss er spesielt effektivt.

De kryss som er nevnt er imidlertid be-heftet med den ulempe at de er innviklete, spesielt fordi trafikk som, ved høyre-kjør-ing, skal grene av til venstre må avvikles langs veier som krysser to andre veier i plan over, henholdsvis under disse veier. Slike veikryss krever også stor plass, og endelig er de bare egnet i tilfeller hvor det bare er to veier som krysser hverandre. Følgen er at hvis det er flere enn to veier som skal krysse hverandre må det gripes til innviklete systemer.

En spesiell type slike kryss er spiral-krysset hvor to ringbaner som ligger over hverandre går skrueformet over i hverandre idet en del av lengden av den øvre ring-bane ikke er plan men danner en skrueflate fra nivået for øvre bane ned til nedre bane. Ved en slik anordning vil det uvegerlig bli oppstuving av kjøretøyer ved begynnelsen av den skrueformete banedel idet denne i sin helhet ligger innenfor bredden av ring-banen.

Foreliggende oppfinnelse går ut på et veikryss som er anordnet slik at det oppnås planfri kryssing mellom trafikkårer som skjærer hverandre, med minst to rund-kjøringssløyfer som ligger over hverandre og hvorav den ene står i forbindelse med de innkomne kjørebaner i hver av de trafikkårer som møtes i krysset, mens en annen rundkjøringssløyfe står i forbindelse med de utgående kjørebaner i hver av trafikkårene, og det særegne består i at de to sløyfer utgjøres av fullstendige, plane rundkjøringsbaner og er forbundet med hverandre ved hjelp av minst en vei som løper innenfor sløyfene og som går ut fra, henholdsvis munner inn i de respektive sløyfer i disses egen kjøreretning.

På tegningen er vist eksempler på ett par enkle kryss ifølge oppfinnelsen. Ved de viste kryss er det forutsatt at det ikke er nødvendig med rett gjennomgang av en hovedtrafikkåre, idet en slik lett kan an-ordnes som det senere skal forklares.

I fig. 1 er vist hvorledes innkommende kjørebaner, som er betegnet med i føres ut til høyre og tilknyttes mest mulig tangentialt til en øvre rundkjøringssløyfe a. Kjøretøyer som kommer inn på dette plan, må for å komme til utkjøringsbanene som er betegnet med u, søke inn mot sløyfens a innerside hvor forbindelsesbaner betegnet med f fører ned til innersiden av den undre sløyfe b (fig. 2). Så snart kjøretøyet er kommet inn på den nedre sløyfe, må det søke seg ut til den ytre omkrets av denne sløyfe hvorfra utgående kjørebaner u går ut. På den undre sløyfe kan kjøre-tøyet kjøre rundt til den ønskede utkjør-ingsbane er nådd.

Derved at kjøreren i egen interesse så snart som mulig må søke inn til den øvre sløyfes innerside frigir sløyfens ytterside for de innkommende kjøretøyer og at kjø-reren på den undre sløyfe er interessert i snarest å komme ut til sløyfens ytterside frigir sløyfens indre del for nye nedkom-mende kjøretøyer. Anordningen er lukke-de rundkjøringssløyfer gjør dessuten syste-met svært elastisk idet et kjøretøy som ikke lykkes å komme til første forbindelsesbane fortsetter uten stopp til neste eller om nød-vendig helt rundt til samme bane, og likeens kan et kjøretøy som ikke lykkes komme inn på den ønskede utkjøringsbane fra den indre sløyfe fortsette uten stopp til den neste gang passeres.

Ved den anordning som er vist i fig. 1 hvor innkjøringsbaner i og utkjøringsbaner u i samme trafikkåre føres tangentialt til hver sin side av sløyfene blir forbindelses-banene mellom sløyfene ført ned etter en skruelinje på sløyfens innerside og kjøre-retningen blir den samme i begge sløyfer.

I fig. 3 er derimot vist en anordning hvor innkommende og utgående kjørebaner i samme trafikkåre er ført tangentialt inn mot sløyfene til samme side. For å komme riktig ut i de utgående kjørebaner må trafikken her vendes og det gjøres enklest ved å anordne forbindelsesbaner mellom øvre og nedre sløyfe slik at den får S-form.

Eiers virker de to sløyfer nøyaktig som de som er beskrevet i forbindelse med fig. 1.

For å klargjøre prinsippet ved anordningen er de viste eksempler vist som krys-ninger av bare to trafikkårer, men som det allerede er bemerket er en av fordelene ved anordningen at man uten videre kan knyt-te nye trafikkårer til uten å endre selve krysset.

Hvor forholdene tilsier det, kan det selvsagt også anvendes flere over hverandre anordnede innkjøringssløyfer og flere utkjøringssløyfer eller én innkjørings-sløy-fe og flere utkjøringssløyfer osv.

Anordningen kan også anvendes som en del av et kryss hvor der blir forlangt direkte gjennomføring av en eller to hoved-trafikkårer.

Som eksempel kan nevnes at retningen X—X i fig. 1 kan være en hovedtrafikkåre og at der ønskes en rett motorvei gjennom krysset. De sentrale kjørebaner i X—X betegnet med c vil da kunne føres i bro over den øverste eller i tunnel under den un-derste sløyfe. På lignende måte vil anordningen ifølge kravet kunne inngå som del av kryss til hvilket der kan stilles forskjellige krav.

Claims (4)

1. Planfritt kryss mellom trafikkårer som skjærer hverandre, med minst to rundkjøringssløyfer som ligger over hverandre og hvorav den ene står i forbindelse med de innkomne kjørebaner i hver av de trafikkårer som møtes i krysset, mens en annen rundkjøringssløyfe står i forbindelse med de utgående kjørebaner i hver av trafikkårene, karakterisert ved at de to sløyfer utgjøres av fullstendige, plane rundkjøringsbaner og er forbundet med hverandre ved hjelp av minst en vei som løper innenfor sløyfene og som går ut fra, henholdsvis munner inn i de respektive sløyfer i disses egen kjøreretning.

2. Veikryss som angitt i påstand 1, karakterisert ved at minst en skruelinjefor-met vei som forbinder to rundkjøringssløy-fer er anordnet innenfor sløyfene.

3. Veikryss som angitt i påstand 1, karakterisert ved at begge kjørebaner i hver trafikkåre er ført tangentialt og stort sett parallelt inn i, henholdsvis ut fra samme sted på et par rundkjøringssløyfer som ligger over hverandre.

4. Veikryss som angitt i påstand 3, karakterisert ved at minst en tilnærmet S-formet vei som forbinder to rundkjørings-sløyfer er anordnet innenfor sløyfene.