NO129069B - - Google Patents

Description

Telekommunikasjonssystem med flere abonnentapparater

anbragt langs en transmisjonslinje som har form av en lukket sløyfe.

Foreliggende oppfinnelse angår et telekommunikasjonsstystem

og særlig et slikt telekommunikasjonssystem hvor flere abonnentapparater er anbragt langs en felles transmisjonslinje, i form av en lukket sløyfe, som hvert abonnentapparat kan bli koplet til.

Det er tidligere kjent å benytte systemer av denne typen,

men disse er hittil bare blitt benyttet når det er aktuelt med svært få abonnentapparater, som for eksempel i hustelefonsystemer som omfatter færre enn 10 apparater.

Slike sløyfesystemer har enkelte fordeler som for eksempel

at man unngår å benytte en sentral koblingssentral og lednings-føringen mellom apparatene blir relativt enkel og oversiktlig. Imidlertid blir anleggene svært kompliserte dersom antall abonnentapparater øker. For større anlegg er det derfor ikke aktuelt å benytte seg av et slikt konvensjonelt sløyfesystem,

da ledningsføringen vil bli meget omfattende og komplisert.

Det skal også bemerkes at selv om transmisjonen i slike konvensjonelle sløyfesystemer foregår langs en ringformet bane langs hvilken apparatene er anbragt, så krever likevel hvert apparat sin egen transmisjonsvei, og det vil derfor være mer korrekt å benevne et slikt system for et alle-til-alle system istedenfor et sløyfesystem. Nettopp forholdet at ethvert apparat skal være koplet til; alle de andre apparater gjør at forbindelses-systemet i et slikt anlegg blir meget komplisert når antall apparater øker.

Når antall apparater øker har det derfor tidligere av og

til vært nødvendig å benytte et sentralt styrt system hvor de enkelte apparater overhodet ikke har noen innbyrdes forbindelse med hverandre, men bare er kopiet til sentralen. Derved fås en komplisert sentral hvor alle koplingsfunksjoner må utføres, mens ledningsføringen fra og til apparatene blir enkel.

Det er også tidligere i og for seg kjent å benytte både tidsmultipleks og pulskodemodulering innen telefonteknikken. Hittil er imidlertid ikke signalene fra den enkelte abonnent blitt behandlet etter slike systemer. Disse avanserte løsninger er derimot bare blitt benyttet for å øke overføringskapasiteten mellom store sentraler med stor geografisk spredning. Både tids-multipleksteknikken og pulskodemodulasjonsteknikken er svært komplekse teknikker og det har hittil bare kommet på tale å benytte slike systemer der hvor trafikktettheten og avstanden er så stor at det kostbare sentralutstyret som blir påkrevet, rett-ferdiggjøres av en besparelse i transmisjonsveien. Man kan trygt si at tidsmultiplekse systemer og pulskodemodulerte systemer er av de mest avanserte systemer innen telekommunikasjonsteknikken.

De foran nevnte sløyfesystemer er hittil blitt betraktet som et av de mest primitive telekommunikasjonssystemer som bare er anvendelig for små hustelefonanlegg.

Begge de nevnte systemer har imidlertid sine fordeler innenfor hvert sitt spesielle anvendelsesområde. Systemene er imidlertid svært ulike, og det har aldri vært på tale å benytte trekk fra et av disse systemer også ved det andre system.

Systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse er ikke av-ledet av de ovennevnte kjente systemer og har heller ikke det samme anvendelsesområde som noen av disse, selv om enkelte lik-hetstrekk eksisterer.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et kommunikasjonssystem som kan benyttes for mellomstore og store abonnentgrupper, og hvor ledningsføringen mellom abonnentapparatene

blir ytterst enkel, idet den består av en eneste koaksialleder

og hvor man likevel unngår å benytte en komplisert koplingssentral.

Dette oppnås ved å utforme systemer i overensstemmelse med

de nedenfor fremsatte patentkrav.

Et system i henhold til foreliggende oppfinnelse gir dessuten følgende fordeler:

Enkel installasjon og service.

Enkel ombygging, utvidelse og omplassering av abonnentapparater. Muligheter for utvidelse idet flere sløyfer kan knyttes sammen.

Et system i henhold til foreliggende oppfinnelse kan også

uten større vanskeligheter tilkoples et konvensjonelt sentralt styrt kommunikasjonsanlegg.

De ovennevnte og ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse samt utstyr for å kunne realisere et slikt system som antydet ovenfor, vil forstås ved hjelp av følgende beskrivelse med referanse til teg-ningene , hvor: figur 1 er en skissemessig fremstilling av et enkelt sløyfenett-verk i henhold til oppfinnelsen,

figur 2 er et blokkdiagram for en abonnentstasjon,

figur 3 er et blokkdiagram for en tidsstyringsstasjon,

figur 4 er et tidsdiagram for kretsen på figur 1,

figur 5 er et blokkdiagram for en synkroniseringskrets i en mottager,

figur 6 er et blokkdiagram for en detektor for detektering av ledige kanaler og stasjonsnumre,

figur 7 er et blokkdiagram for en synkroniseringskrets til en kanal,

figur 8 er et blokkdiagram for en generator for anropsnummer, figur 9 illistrerer et koblingsarrangement for en linje,

figur 10 er et blokkdiagram for en automatisk, variabel forsinkelseskrets, og

figurene. 11, 12 og 13 illustrerer alternative måter for etablering av forbindelser mellom et antall lukkede sløyfenettverk.

Det grunnleggende nettverk er vist i figur 1 og består av et antall abonnentstasjoner SS forbundet til hverandre via en transmisjonslinje LL i form av en lukket sløyfe med en forutbestemt trans-mis jonsretning angitt med pil på figuren. Sløyfen omfatter en tids-styringsstas jon TS som har til formål å frembringe flere tidsmultiplekse kanaler i sløyfen. Hvert abonnentapparat SS har adgang til en hvilken som helst ubenyttet kanal for å etablere en forbindelse, og hvert abonnentapparat er likeledes mottagelig overfor sitt identifikasjonssignal som er særegent for dette apparatet og som kan frem-komme på en hvilken som helst kanal og vil forårsake etablering av en forbindelse. Så snart en kanal er blitt utvalgt for en spesiell forbindelse, blir den fastholdt for denne forbindelsen inntil" forbindelsen er avsluttet, og er i dette tidsrom ikke tilgjengelig for noen andre abonnentapparater.

Dersom dette systemet benyttes for et telefonsystem, vil ovennevnte nettverk fra abonnentens synspunkt være identisk med de konvensjonelle, tilvante telefonnett hva virkemåten angår. Dette er fordelaktig når en abonnent på et sløyfenettverk slik som vist i figur 1 tar del i en etablert forbindelse med en abonnent som er tilknyttet en konvensjonell elektromekanisk telefonsentral. Følgende beskrivelse vil basere seg på bruk av oppfinnelsen innen et telefonsystem, hvor oppfinnelsen er utført slik at den er forenlig med de eksisterende offentlige telefonsystemer.

En typisk abonnentstasjon SS er vist i figur 2. Stasjonen omfatter hovedsakelig et konvensjonelt telefonapparat i hvilket det er innebygget integrerte kretser som utfører de nødvendige koblings-funksjoner og andre funksjoner som er nødvendige for det lukkede sløyfesystemet. Således er mikrofonen og telefonen henholdsvis utstyrt med en PCM-koder og dekoder, og disse er forbundet med linjen LL ved hjelp av elektroniske brytere A, og A_ slik at de blir synkronisert med en kanal på linjen. Abonnentstasjonen må dessuten om-fatte en detektor ECD, for å detektere ledige kanaler * en stasjons-nummerdetektor SND,en ringesignalgenerator RTG, en opptattsignal-generator ETG, en anropsnummergenerator CNG og tidsstyrings- og synkroniseringskretser. De individuelle kretser vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

Virkemåten for systemet er kort forklart i nedenstående. Når

en abonnent ønsker å etablere en forbindelse, løfter han mikrotelefonen og kanaldetektoren for ledige kanaler utvelger en ledig kanal på linjen. Denne kanalen blir identifisert og fastholdt av synkroniseringskretsene som sørger for å forbinde abonnentstasjonen med linjen over bryterne A^, Aj hver gang den utvalgte kanalen fremkommer på linjen. Samtidig vil som forklart nedenfor, kanalen bli stengt for alle andre abonnenter som ønsker å etablere en forbindelse. Den anropende abonnent utsender deretter nummeret til den abonnent han ønsker å anrope og dette nummeret omformes til en PCM-kode av anropsnummergeneratoren CNG og føres inn i den utvalgte kanal. Ved den anropte abonnents apparat blir nummeret gjenkjent av stasjonsnummerdetektoren SND og det anropte abonnentapparats tidsstyrings- og synkroniseringskretser sørger for å forbinde den anropte

abonnent til linjen hver gang den aktuelle kanal opptrer på linjen.' Samtidig aktiverer stasjonsnummerdetektoren varselklokken på det anropte abonnentapparat og ringetonegeneratoren RTG. Den siste mater tilbake til linjen over den anropte abonnents PCM-koder, et signal som informerer den lyttende, anropende abonnent om at anrop finner sted. Når den anropte abonnent svarer, fullføres forbindelsen og når forbindelsen avsluttes, frigjøres kanalen for en ny forbindelse .

Det skal understrekes at antall abonnenter som kan betjenes tilfredsstillende er langt større enn antall kanaler som foreligger på sløyfen. Således kan f.eks. 10 0 0 abonnenter betjenes av en sløyfe som bare omfatter 100 kanaler, idet det sjelden vil forekomme at flere enn 100 abonnenter ønsker å utføre oppringninger samtidig.

For at systemet skal funksjonere på en tilfredsstillende måte

er tidsstyringsstasjonen TS på figur 1 nødvendig. Denne frembrin-

ger synkroniseringssignaler og definerer tidsdelingsmultipleksinter-vallene for de ulike kanaler. En typisk tidsstyringsstasjon er vist i figur 3 og består hovedsakelig av en krets D med variabel tidsfor-sinkelse, en mønstergenerator PG, en detektor ECD for å detektere ledige kanaler, og synkroniseringskretser. Forsinkelseskretsen D

er permanent knyttet til linjen LL og dens funksjon er å kompensere for den foranderlige forplantningstid i sløyfen. Tidsforsinkelsen må være variabel fordi forplantningstiden kan variere, f.eks. på

grunn av temperaturvariasjoner. Mønstergeneratoren PG er forbundet med linjen via brytere Ag, A^ og sørger for å generere synkroniseringssignaler og signaler for angivelse av ledige kanaler. Under syn-kroniseringsperioden og under perioder som indikerer ledige kanaler, dvs. når kretsen PG er innkoblet, vil linjen være avsluttet av en motstand R. Derved oppnås at signaler som genereres av mønstergene-ratoren blir redusert til en neglisjerbar størrelse etter et omløp av sløyfen. På den annen side må signaler som genereres av abonnentapparatene ikke gå tapt, og således blir tidsstyringsstasjonen kort-sluttet av bryterne Ag, A^ når ECD detekterer at en kanal ikke er ledig og så lenge denne kanalen opptrer på linjen, og tillater således at disse signaler rekker frem til abonnentstasjonen uten å gå veien om tidsstyringsstasjonen. Figur 3 omfatter også andre kretser som primært sørger for å ta hånd om forbindelser som skal kobles til abonnentstasjoner utenfor sløyfen, og disse kretser vil bli omtalt senere.

Funksjoneringen av de forskjellige individuelle kretser forstås best under henvisning til tidsdiagrammet i figur 4. Dette viser spenningene i synkroniseringskanalen SY og tidsmultiplekskanalene som funksjon av tiden og på figur 4 er bare de 13 første kanalene vist. Mønstergeneratoren PG i tidsstyringsstasjonen genererer en sekvens av 8 pulser eller enere i rekkefølge for å markere synkroniseringskanalen SY. Enhver etterfølgende ledig kanal markeres av en ener etterfulgt av 7 nuller. Systemet som helhet anvender en 8-siffers binærkode, hvor det første sifferet indikerer at signal-giving finner sted og tillater således teoretisk 12 7 kanaler. I praksis blir ikke alle disse kanalene benyttet for informasjonsover-føring. For en 8 KHz prøvetagningsfrekvens, med 8 sifre pr. kanal og 32 kanaler, vil bithastigheten på linjen være 2 048 MHz. Abon-nentstas j onene omfatter kontrollkretser BIT for bit-hastigheten (figur 2) som styrer genereringen av klokkepulser i utstyret. Sty-ringskretsene for bit-hastigheten er frittløpende multivibratorer som trigges av pulsene på linjen. Klokkehastigheten synkroniseres derved til pulsene på linjen fra mønstergeneratoren. Generelt vil det på linjen finnes ledige kanalkoder + en synkroniseringskode for hver 32. kanal. Idet den ledige kanalkoden er 10000000, vil multivibra-toren bli synkronisert minst hver 8. puls. Hvis vi forutsetter at den må ha en nøyaktighet på minst 1/4 periode, blir nøyaktigheten uttrykt i %.

(0,25/8) • 100% ^ 3%

De ulike kretser til abonnentstasjonen vil nå bli beskrevet

mer detaljert. Det viktigste krav til abonnentstasjonen er at den oppnår korrekt synkronisering med resten av systemet. Abonnent-stas jonen observerer en serie av enere og nuller på linjen. Den må gjenkjenne synkroniseringskanalen og deretter ved å dividere ned bit-hastigheten, fastlegge begynnelsen av hver kanal. For å fastlegge beliggenheten av synkroniseringskanalen detekterer abonnent-stas jonen 8 på hverandre følgende enere og undersøker deretter om de foreligger i samme kanal i de etterfølgende "rammer". Hvis dette ikke er tilfelle, søker den etter en ny gruppe bestående av 8 enere.

Mottageren er vist i form av et blokkdiagram i figur 5, og spenningsforløpene er vist i figur 4.

For å forklare hvordan kretsen funksjonerer vil vi til å begynne med se bort fra den seksjonen som er innsirklet av stiplede linjer. Det bistabile elementet B 5/1 holder fra starten av porten G 5/1 åpen, slik at pulsene på linjen mates til telleren markert med t8 som utfører en divisjon med 8. (Det skal bemerkes at -f står for divisjonstegn i figur). De innkommende enere medfører en telling mens innkomne null medfører at telleren nullstilles over porten G 5/2. Sperreporten H 5/1 hindrer at det fremkommer en utgang under nullstillingen. Således vil, mens en innkommende null null-stiller telleren, bare 8 på hverandre følgende enere gi en utgang i form av en forandring av det mest betydningsfulle siffer fra 1 til 0. Utgangen blir omformet til en puls som omkobler den bistabile kretsen B 5/1 over ELLER-porten G 5/3, og således hindrer flere bits fra å bli ført til telleren som dividerer med 8. Pulsen omkobler også alle sifrene i en masterteller MC til 1.

Ved å portstyre resultatet fra divisjonene med 16, 32, 61, 128 og 2 56 fra telleren med klokkepulsene, utledes en synkroniserings-kanal-puls for hver eneste "ramme". Denne pulsen er til stede under hele synkroniseringskanalens forløp. Lederflanken til pulsen utledes av en differensiator DIFF og energiserer den bistabile kretsen B 5/1 og tillater at linjeinformasjonen føres inn i telleren som dividerer med 8 over porten G 5/1. Når stasjonen er i synkronisering, føres synkroniseringskanalen inn i telleren som dividerer med 8 og en puls fås ut for null-stilling av den bistabile kretsen B 5/1, og kontrollerer at master-telleren fremdeles er i synkronisering. Dette vil gjenta seg for hver eneste ramme.

Dersom telleren som dividerer med 8 ikke gir noen puls på ut-.gangen, vil kretsen som er vist innenfor de stiplede linjer, null-stille den bistabile kretsen B 5/1, og den etterfølgende "rammen" vil bli kontrollert. Dersom en puls ikke fås ved utgangen denne gang heller, forblir det bistabile element B 5/1 i sin energiserte tilstand og derfor blir porten G 5/1 stående åpen og en fornyet under-søkelse vil bli påbegynt for å finne 8 på hverandre følgende enere.

Denne overføringskretsen, som er vist i den stiplede firkanten, ble innført i systemene for at det ikke skulle falle ut av synkronisering selv om en synkroniseringskode ble tapt på grunn av støy.

Virkemåten for overføringskretsen er som følger. Mens en puls blir generert av telleren som dividerer med 8, vil den bakre flanke til synkroniseringskanalpulsen bli hindret av porten H 5/2, og den bistabile kretsen B 5/2 holdes i sin nullstilling. Dersom imidlertid en puls ikke fås ved utgangen av telleren som dividerer med 8, vil den bakre flanke til synkroniseringskanalpulsen passere gjennom porten H 5/2, og nullstille den bistabile krets B 5/1. Den bistabile kretsen B 5/2 blir da imidlertid satt i i sin en-tilstand, og H 5/2 blir slått til sin sperrestilling. Således vil dersom en puls ikke fås ved utgangen av telleren som dividerer med 8 i den etterfølgende "ramme", porten H 5/2 atter hindre den bakre flanke til synkroniseringskanalpulsen, og porten G 5/1 forblir åpen. Dersom imidlertid en puls genereres av telleren, vil dette null-stille den bistabile kretsen B 5/1 og således lukke port G 5/1 og sperre porten H 5/1

samtidig som det bistabile element B 5/2 nullstilles.

Rippel gjennom tellerne benyttes ikke idet dette vil introdusere for meget forsinkelse og en ikke sammenhengende utgang. Parallelle tellere med synkron menteoverføring benyttes. For mastertellerens vedkommende benyttes to seksjoner med fire trinn for å forenkle opp-bygningen av telleren med 8 trinn. Tilleggsforsinkelsen som introdu-seres er svært liten.

Synkroniseringspulsene for abonnentstasjonen utledes fra master-telleren MC.

Dersom det er ønskelig å etablere en forbindelse, gjenkjenner kodedetektoren for ledige kanaler ECD (figur 2) en ledig kanal og låser stasjonen til denne kanalen. Dersom stasjonen ikke er i bruk og en annen stasjon innfører stasjonens nummer på linjen, vil stasjonsnummerdetektoren SND reagere på dette og låse stasjonen til kanalen i hvilken nummeret er blitt overført. Disse to enhetene ut-fører lignende funksjoner, men skal ikke operere samtidig. Derfor kan en felles krets benyttes for begge, og dette er vist i figur 6.

Vi forutsetter at mikrotelefonen løftes og at vi ønsker å detektere en ledig kanal. Linjeinformasjonen blir kontinuerlig ført til et skiftregister SR6. Inverteringskretsene INV kobles inn i alle utganger fra skiftregisteret unntagen den første (dvs. den høyre). Således vil sifrene 11111111 være til stede på inngangene til porten G 6/1 når koden for den ledige kanal befinner seg i skiftregisteret. Prøvetagning av porten finner sted ved slutten av hvert kanalinter-vall og dersom koden for en ledig kanal befinner seg i skiftregisteret ved denne tid, vil en puls T 1 føres ut av OG-porten og indikere at koden er blitt detektert. Pulsen P 1 sperrer over den bistabile kretsen B 6/1 porten H 6/1 for ytterligere prøvetagnings-pulser, slik at bare en kanal blir detektert. Pulsen P 1 blir deretter sendt til kanalsynkroniseringskretsen.

Dersom mikrotelefonen ligger på, må stasjonen detektere sitt eget nummer. La f.eks. dette nummer være 10111010. Figur 6 viser at når mikrotelefonen er nede, vil en kombinasjon av inverterings-kretser bli koblet inn i utgangene fra skiftregisteret slik at når 10111010 er i skiftregisteret, vil det bare være enere på inngangen til porten G 6/1. Under prøvetagning vil pulsen P 1 derfor atter frembringes og sendes til kanalsynkroniseringskretsen og den bista-bilé kretsen B 6/1 for å hindre ytterligere prøvetagningspulser. I dette tilfelle er hensikten med sperrepulsen å hindre avbrytelse av en forbindelse på grunn av et ytterligere anrop, og å hindre detektering av en ledig kanal når mikrotelefonen er løftet. Når et anropt nummer er detektert og mens mikrotelefonen ligger på, vil pulsen P 1 medføre at et ringesignal føres inn i koderen som vist i figur 2, slik at dette høres av den anropende part.

Pulsen P 1 fra kretsen i figur 6 opptrer nær slutten av den ønskede kanals varighet. Denne pulsen benyttes for å overføre tilstandene etter divisjonen med 16, 32, 64, 128 og 2 56 avsnittene i mastertelleren MC i figur 5 til lagrene. I de etterfølgende "rammer" er den ønskede kanal til stede når disse trinnene på telleren faller sammen med de<>>tilsvarende lagrede størrelser.

Figur 7 viser et blokkdiagram for synkroniseringskretsen SYNC i figur 2. Pulsen P 1 benyttes til å overføre tilstandene i telleren MC over portene 72 - 76 til de bistabile kretsene B 7/2-B 7/6. Koinsidensportene (eksklusive NOR) G 7/12 - G 7/16 sammenligner tilstandene til telleren med tilstandene til de bistabile kretser. Pulsen P 1 slår også de bistabile kretsene B 7/1 til 1 og tillater således en utgang fra OG-porten G 7/1. Denne utgangen er kanalpulsen og benyttes til å aktivisere linjeportene A^, og koder/dekoderen.

Den bistabile kretsen B 7/1 er nødvendig for å hindre en utgang når stasjonen ikke er synkronisert med en spesiell kanal. Den nullstilles når mikrotelefonen legges tilbake på plass.

Når en abonnent ønsker å etablere en forbindelse, løfter han av mikrotelefonen, noe som fører til at detektoren ECD for ledige kanaler trer i virksomhet. Denne finner en ledig kanal og låser stasjonen til denne kanalen. Det anropte nummer blir deretter satt opp og anropsgeneratoren CNG fører dette nummeret ut på linjen. Anropsnummergeneratoren er vist i figur 8.

Det forutsettes her at nummeret settes opp i binær form. En desimal/binær-omformer kan bygges inn i systemet, men "er ikke vist idet den bare omfatter velkjente logiske arrangementer. Fremgangs-måten for å sette opp en forbindelse er følgende: Til å begynne med er koderen sperret. Det ønskede nummer settes opp på trykknapper. Det er bare 7 av disse idet det første sifferet i hvert nummer må være en ener. En gang i løpet av hver "ramme"

blir tilstanden av trykknappene lest inn i skiftregisteret SR 8/1

over portene G 8/1 til G 8/7. Når kanalpulsen fremkommer på port G 8/10, portstyrer denne 8 klokkepulser som forskyver innholdene av registeret til linjen over linjeporten A2. Samtidig forskyves linjeinformasjonen fra linjeportene A^ til skiftregisteret. Dersom stasjonen som blir anropt er opptatt, kan den ikke avslutte linjen,

slik at anropsnummeret etter den forsinkelse som følger av sløyfens lengde atter vil komme til syne i skiftregisteret over linjeportene A^. Dersom stasjonen som blir anropt avslutter kanalen, vil anropsnummeret ikke påny komme frem i den anropende stasjon.

Koinsidensportene G 8/11 - G 8/18 sammenligner således tilstanden til trykknappene med den mottatte kode. Utgangene fra disse porter føres til port G 8/8 og blir testet i et høvelig tidsrom, (dvs. før tilstanden til trykknappene overføres til skiftregisteret for et nytt anrop). Dersom koden har vendt tilbake over sløyfen, vil porten G 8/8 gi en ener på utgangen og således starte opptatt-signalet over den bistabile kretsen B 8/1. Dersom det er en null på utgangen, vil denne bli omformet til en ener og benyttes til å drive de bistabile krets ene B 8/2 og B 8/3. Disse to bistabile kretsene er sammenkoblet til en teller. Inverterte utganger gir en telling i form av 11, 10, 01, 00. Dersom det anropte nummer ikke er kommet igjen innen den 3. "ramme" etter det ble sendt ut første gang, antas at kanalen er blitt avsluttet, og utgangen til B 8/3 forandres til 0 og hindrer utsendelse av ytterligere skiftpulser, og tillater koderen å tre i funksjon. Denne forsinkelsen (på grunn av B 8/2 og B 8/3) er inkorporert i kretsen for å ta hensyn til forsinkelsen i forplantningen langs linjen.

Når mikrotelefonen legges tilbake etter en avsluttet forbindelse, nullstilles de bistabile kretser B 8/1, B 8/2 og B 8/3.

PCM-kode- og dekodingsutstyr som benyttes i denne abonnentstasjon kan f. eks. være utstyrt med 63 ulike nivåer samt 0. D.ette medfører bruk av 7 sifre, hvor det første indikerer polariteten. Idet både kombinasjonene 1000000 og 0000000 kan indikere 0, benyttes aldri den sistnevnte kombinasjonen i dette spesielle systemet. Det 8. siffer indikerer signalering og kommer forut for de andre syv.

Et 8-sifret nummer som begynner med 1, indikerer således et anropsnummer og tillater 12 7 ulike koder. I praksis benyttes ikke alle de anvendelige koder for signalering. Det kreves spesielle koder for å etablere forbindelser utenfor sløyfen, og dette vil bli nærmere beskrevet senere. Et 8-sifret tall som begynner med 0 indikerer en PCM-forbindelse. Koder/dekoderen i foreliggende form arbei-der på et system med 32 kanaler og derfor benyttes logiske kretser med lav hastighet. En av kanalene er ikke benyttet for tale, men benyttes for synkroniseringsformål. Som tidligere forklart, vil tidsstyringsstasjonen innføre et nummer bestående av 8 enere i synkroniseringskanalen, mens en ener etterfulgt av bare nuller indikerer en ledig kanal. Når en abonnent avslutter en forbindelse og hans koder blir inaktiv, vil det ikke være noe i denne kanalen, eller uttrykt med logiske enheter, kanalen vil inneholde bare nuller. Tidsstyringsstasjonen merker seg dette og omformer kanalens kode

til å indikere en ledig kanal.

Et problem som er felles for abonnentstasjonen og tidsstillings-stasjonen, er konstruksjonen av linjebryterne A]_, A2 og A3, A4. Det er noe komplisert å konstruere vendere ved hjelp av "solidstate" kretser, og derfor kan det praktiske alternativ som er vist på figur 9 benyttes. Man vil merke seg at man i dette arrangementet vil benytte seg av tre en-polede brytere istedenfor de nevnte to vendere som er beskrevet tidligere.

Når bryterne A5 og Aq er åpne og A7 er lukket, vil ekvivalen-ten Ai og A2 utkoble abonnentstasjonen som vist i figur 2 og 9. Om-vendt vil når A5 og A6 lukkes og A7 er åpen ekvivalentene til Aq^ og A2 bryte sløyfen og koble stasjonen inn i sløyfen.

Kretsene som trenges til tidsstyringsstasjonen TS er i stor utstrekning identisk med de tilsvarende i abonnentstasjonen, f.eks. synkroniseringskretsene, detektoren for ledige kanaler, og linjebryterne. Mønstergeneratoren PG er av konvensjonell type og konstru-eres lett av standard integrerte kretser. Den utgående nummerdetektor OND er lik stasjonsnummerdetektoren SND.

Det viktigste avvik fra abonnentstasjonen er at synkronsierings-kretsene 31 trenges i tidsstyringsstasjonen fordi, dersom alle 31 samtalekanaler er i bruk, trenger stasjonen en hukommelse med 31 kanaler for å frembringe taleveier gjennom linjeportene A3, A4 for hver kanal.

Under perioder som representerer ledige kanaler, og også under synkroniseringskanalperioden, er det sørget for at bryterne A3 og A4 er slik koblet at utgangen fra PG sendes rundt sløyfen og sløyfen er avsluttet av motstanden R. Når en talekanal er i bruk, kobles bryterne A3, A4 og for å fullstendiggjøre sløyfen og koble ut tids-styringsstas jonen fra linjen LL.

På grunn av forplantningsforsinkelser rundt sløyfen kreves en form for kompensering slik at signaler som kommer inn til tidssty-ringsstas jonen og som skal passere denne stasjonen, dvs. samtale-signaler og stasjonsnummer, blir innført i den korrekte kanalen i synkronisme med utgangen fra mønstergeneratoren PG. Den variable forsinkelsen vist i figur 3 er derfor innført permanent i linjen og er vist i detalj i figur 10.

For å fastlegge den nødvendige størrelsen på forsinkelsen,.utledes en puls i overensstemmelse med et spesielt punkt på den innkomne linjeinformasjon. Denne pulsen forsinkes i et skiftregister inntil den er sammenfallende med en lignende puls utledet fra tids-styringsstas jonens referansesignal. Dette gir et mål på den ønskede forsinkelse, og denne forsinkelse tilføres linjeinformasjonen i et ytterligere skiftregister.

Linjeinformasjonen er til å begynne med forsinket med et forutbestemt fast beløp i forsinkelseskretsen D 10. En puls Pin blir deretter utledet under bruk av synkroniseringskanaldetektoren SD. Denne detektoren gir en puls på utgangen umiddelbart etter den sær-egne kode for synkroniseringskanalen. Denne pulsen føres deretter til skiftregisteret SR 10/1 som drives av et pulstog utledet fra en master-klokke med den dobbelte frekvens av klokkefrekvensen. Utgangene fra skiftregisteret sammenlignes med en puls Pre^ utledet på lignende måte fra synkroniseringssignalet som fremkommer ved utgangen fra tidsstyringsstasjonens mønstergenerator. Denne sammen-ligning blir utført i OG-portene G 10/1 - G 10/5 og en av disse leverer en utgang som indikerer sammenfall mellom referansepulsen og pulsen P. etter en bestemt forsinkelse. OG-portene G 10/1 - G 10/5 benyttes til å omkoble de bistabile kretser B 10/1 - B 10/5 og det bistabile element som omkobles av sin OG-port vil deretter fastholde den bestemte forsinkelse som er fastlagt for en fullstendig "ramme". De bistabile kretsene styrer i sin tur uttaket av linjeinformasjonen fra et annet skiftregister SR 10/2 over OG-portene G 10/11 til

G 10/15 og ELLER-porten G 10/16. Dersom porten G 10/3 indikerer sammenfall mellom P^n i seksjon 3 til SR 10/log <p>ref> så vil B 10/3 bli omkoblet og åpne porten G 10/13. Innholdene i avsnitt 3 til SR 10/2 blir deretter ført inn i sløyfen på den utgående side av tidsstyringsstasjonen over ELLER-porten G 10/16.

Dersom forsinkelsen endrer seg, trenges et annet sett OG-porter G 10/21 til G 10/25 for å nullstille de bistabile kretsene som er omkoblet av den tidligere forsinkelse. Anta f.eks. at Pref faller sammen med P. i seksjon 3 i . SR 10/1. Hver seksjon av SR 10/1 er da slik koblet at den vil gi en direkte og en invertert utgang. For seksjonene 1, 2, 4, 5 osv. er utgangene henholdsvis 0 og 1 fordi P^n enten allerede har passert gjennom dem eller ennå ikke har nådd frem til dem. Seksjonen 3, som inneholder P^n» gir utganger med verdiene henholdsvis 1 og 0. De bistabile kretsene reagerer bare ENER-tilstanden, slik at B 10/1, B 10/2, B 10/4 osv. er i sin null-tilstand og ikke åpner portene G 10/11, G 10/12, G 10/14 osv. Den bistabile krets B 10/3 er i sin aktiverte tilstand og åpner porten G 10/13. Dersom forsinkelsene øker slik at sammenfall ikke lenger detekteres av porten G 10/4, blir den bistabile kretsen B 10/4 aktivert. Imidlertid gir seksjon 3 i SR 10/1 nå utganger på 0 og 1 henholdsvis og derfor null-stiller porten G 10/23 B 10/3.

Det er mulig at P. er litt smalere eller bredere enn den kor-m

rekte pulsbredde, og det vil sees fra figur 11 at dette kan hindre P^n fra å passere til skiftregisteret, eller kan medføre at den føres til to ulike seksjoner. For å unngå dette er P^n gjort bredere enn en normal enkel puls, slik at for visse forsinkelser vil

den føres inn i to seksjoner til skiftregisteret. De ekstra signal-veier indikert ved brutte linjer på figur 10 medfører derved at bare én utgang er tilgjengelig fra det annet skiftregister ved å fjerne den uønskede utgangen fra SR 10/1 ved hjelp av portstyring.

Ved å drive skiftregistrene SR 10/1 og SR 10/2 fra den utgående klokke for mønstergeneratoren kan det tas vare på fasevariasjoner mellom innkommende og utgående signaler.

Tidsstyringsstasjonen inkluderer også utstyr for å danne forbindelser med apparater plassert i andre sløyfer eller konvensjonelle telefonsentraler. Tidsstyringsstasjonen omfatter en utgående anropsnummerdetektor OND som aktiverer bryterne Ag, Ag for å forbinde sløyfen til bufferen BUF når en utgående forbindelse skal etab-leres. Bufferen er nødvendig på grunn av manglende synkronisme mellom sløyfen LL og andre sløyfer eller konvensjonelle sentraler.

Tidsstyringsstasjonene har også en innkommende nummerdetektor

IND for innkommende forbindelse og denne vil betjene bryterne Ag,

Ag når en ledig kanal detekteres av ECD over porten G 3/1. Ulike

typer av gjensidige forbindelser mellom sløyfene er mulig, avhengig av omstendighetene. Tre mulige gjensidige forbindelser er vist i figurene 11, 12, 13. I figur 11 er det vist fire sløyfer L 11/1 til L 11/4 med de tilsvarende buffere BUF 11/1 til BUF 11/4 forbundet

til en kombinasjon som kan benevnes en master-sløyfe. Denne koblingen er praktisk når antall sløyfer som krever gjensidige forbindelser ikke er meget stor. I det alternative koblingsskjerna vist i figur 12 er sløyfene L 12/1 til L 12/4 forbundet ved hjelp av sine buffere BUF 12/1 til BUF 12/4 til en telefonsentral CFC. Denne koblingen tillater at et større antall sløyfer kan forbindes med hverandre gjensidig på samme tid uten at det medfører et behov for flere kanaler i hver enkelt buffer.

Skjemaet vist i figur 14 er bare praktisk når antall gjensidige forbindelser som er nødvendig i et vilkårlig øyeblikk er lite, idet en forbindelse fra X til Z vil kreve en kanal i hver av de mellom-liggende sløyfer 1^ som vist ved den prikkede linje, for signaler fra X til Z^ og en kanal (ikke vist) i hver av sløyfene I2 for signaler fra Z til X.

Claims (9)

1. Telekommunikasjonssystem med flere abonnentapparater anbragt langs en transmisjonslinje som har form av en lukket sløyfe som hvert abonnentapparat kan bli koblet til, karakterisert

ved at transmisjonslinjen består av bare én forbindelseslinje, at transmisjonsveien er utstyrt med retningsbestemt utstyr som sikrer at alle informasjonssignaler forplanter seg i én forutbestemt retning rundt sløyfen, at transmisjonslinjen på i og for seg kjent måte er forsynt med tidsstyringskretser (MS) som inndeler den lukkede sløyfe i flere tidsmultiplekse kanaler, at hvert abonnentapparat er tildelt et særegent identifikasjonssignal og er utstyrt slik at det, når det er ledig, kan detekters om dets eget identifikasjonssignal foreligger i en av tidsmultiplekskanalene, at hvert apparat dessuten er utstyrt med synkroniseringskretser som gjør det mulig å forbinde apparatet med en hvilken som helst ledig tidsmultipleks kanal og med anropskretser som er i stand til å sende ut en hvilken som helst av identifikasjonssignalene på en utvalgt ledig kanal, for dermed å etablere en forbindelse med et annet utvalgt abonnentapparat som ikke allerede er engasjert i en forbindelse.

2. System ifølge krav 1,karakterisert ved at hvert abonnentapparat omfatter pulsmodulerende og pulsdemodulerende kretser for å omforme abonnentens inngangssignal til sløyfen til pulsmodulerte signaler og for å omforme pulsmodulerte signaler fra sløyfen slik at de kan anvendes av abonnentapparatet.

3. System ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved a t tidsstyringskretsene for tilveiebringelse av sløyfens multipleks kanaler omfatter kretser for generering av synkroniseringssignaler på én kanal og signaler for indikasjon av at de øvrige kanaler er ledige, idet abonnentapparatets synkroniseringskretser omfatter signaldetektorer og tidsstyringskretser slik at et abonnentapparat som påbegynner et anrop kan identifisere og ta i bruk en ubenyttet kanal.

4. System ifølge krav 3,karakterisert ved at tidsstyringskretsene omfatter utstyr for å avbryte den lukkede sløyfe under tilstedeværelsen av ledige kanaler idet signaler som indikerer ledige kanaler tilføres den ene ende av den brutte sløyfe, kretser for detektering av fraværet av slike signaler ved den motsatte enden av den brutte sløyfen for derved å indikere at en kanal er blitt tatt i bruk av et abonnentapparat, og kretser som reagerer på at en ledig kanal forsvinner med å sammenkoble sløyfen.

5. System ifølge krav 4,karakterisert ved at hvert abonnentapparat omfatter kretser som reagerer på at abonnenten påbegynner et anrop ved å avbryte sløyfen hver gang den kanal som benyttes for forbindelsen opptrer på transmisjonslinjen og koblingskretser som forbinder endepunktene til den således avbrutte sløyfe med de i apparatet anbragte pulsmodulerende og pulsdemodulerende kretser.

6. System ifølge krav 5,karakterisert ved at hvert abonnentapparat omfatter detekteringskretser for å detektere et signal som er særegent for dette apparat for derved å indikere at dette apparatet blir anropt og brytekretser for å avbryte sløyfen under etterfølgende opptreden av kanalen som inneholder det signal som er særegent for dette apparatet og forbindelseskretser som isteden forbinder abonnentapparatets modulasjons- og demodulasjonskretser til de tilsvarende ender av den avbrutte sløyfe.

7. System ifølge krav 6,karakterisert ved at den lukkede sløyfe omfatter en variabel forsinkelseskrets slik at synkronisme opprettholdes mellom signalene som utsendes fra tidsstyringskretsen til linjen og signalene som mottas av tidsstyringskretsen fra linjen idet forsinkelseskretsen kompenserer for endringene i forplantningstiden langs transmisjonsveien.

8. System ifølge krav 7,karakterisert ved at tidsstyringskretsen omfatter avbrytelseskretser som avbryter sløyfen når et forutbestemt, særegent signal opptrer i en utvalgt kanal, en innkommende og en utgående bufferkrets samt forbindelseskretser for å forbinde den avbrutte sløyfen med bufferkretsene, og at bufferkretsene er forbundet med et utenforstående tele-kommunikas jonssystem slik at det via bufferkretsene kan foretas anrop utenfor den sløyfen som det aktuelle abonnentapparat til-hører .

9. System ifølge krav 8,karakterisert ved at tidsstyringskretsen omfatter kretser for å detektere et særegent signal som ankommer fra bufferkretsen for å indikere at det foreligger et anrop fra en abonnent utenfor sløyfen til en abonnent tilknyttet sløyfen, samt kretser for å utvelge en kanal og for å forbinde bufferkretsen med sløyfen under de etterfølgende opptredener av denne kanal.