NO128241B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til og apparat for registrering

av data på et registreringsmedium.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til og et apparat for registrering av data på et registreringsmedium, hvor dataene registreres ved en rekkeanordning av områder som hver har en av tre forskjellige- farver.

V^d en kjent fremgangsmåte av denne art for registrering av binære data, er et forste binært siffer representert ved et område med en forste farve, og det andre binære siffer er representert ved et område med en andre farve, idet hvert område av den ene fa^ve er atskilt fra et område av den andre farve på mediet av områder av .en tredje farve som anvendes til tidsstyreformålsmen er uten viktighet når det gjelder representasjonen av data.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte til og et apparat hvormed data kan registreres med . storre tetthet enn tidligere. ■

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at hvert område grenser til og har forskjellig farve i forhold til det etterfølg-ende område i avsokningsretningen, at overgangen i avsokningsretningen fra den forste farve til den andre farve, eller fra den andre farve til den tredje farve, eller fra den tredje farve til den forste farve, .representeres ved et forste binært siffer (f.eks. "0"), og at overgangen i avsokningsretningen fra den forste farve til den tredje farve, eller.fra den tredje farve til den andre farve, eller fra den andre farve til den forste farve, representeres ved et andre binært siffer (f.eks. "1").

'Det skal bemerkes at tysk patentskrift. 873-912 viser et medium med farveregistreringer f.eks. -.som deler-av -en film eller registreringskort. Hver registrering representerer data ved bestemte områder av en farve, -kodet på kjent måte f.eks. vanlig hullkortkode. Registreringene avsokes i tur og orden. Når farven av de avsokte registreringer endres, f«eks. når det etter avsokning av et antall rode registreringer avsokes en gronn registrering, startes en styreoperasjon, f.eks» at innholdet i en summeringsen-het skrives ut og summeringsenheten tilbakestilles til null.

Oppfinnelsen skiller seg fra denne kjente teknikk

på flere måter, ved at dataenheter er representert ved overgangen mellom farvene, men ved den kjente teknikk dataenheten er representert i en vanlig hullkortkode, idet farvene -bare tjener til å kategorisere dataenhetene i bestemte klasser. En annen forskjell består i at på mediet ifolge oppfinnelsen kan farveendringen representere en av et antall dataenheter, f.eks. binær "1" eller

binær "O", mens en Parveendring mellom to -til.hverandre grensende registreringer ifolge kjent teknikk allLi d resulterer i samme styreoperasjon.

na ifolge oppfinnelsen overgangen mellom farvede områder heller enn selve de farvede områder representerer data, og da hver overgang inneholder data,' er tiden for avsokning av mediet ikke kritisk. Av den grunn er oppfinnelsen fordelaktig ved manuell avsokning med en sonde, hvorved hastigheten som sonden beveges med over mediet kan variere. Av samme grunn er det heller ikke viktig at registreringsområdene har- lik lengde i avsokningsretningen .

Et utforelseseksempel på oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser i perspektiv et dataavsokningssystem ifolge oppfinnelsen i et typisk utforelseseksempel, nemlig ved en utleveringsdi.sk i on detaljforretning. Fig. 2 viser skjematisk forholdet mellom sonden og innretninger for omforming av kodede data på regi streringsniedi et til elektriske signaler som kan anvendes for databehandling som f.eks. en si fferregnemaskin. Fig. 3 viser i forstorret målestokk en del av et registreringsmedium for anvendelse i et datasystem ifolge oppfinnelsen.

Fig. 3A viser en del av opptégningsmediet på

fig. 3 i .ytterligere forstorret målestokk.

Fig. 4 viser et diagram for dannelse av pargrupper av tre forskjellige indikeringer for å tilveiebringe overganger som svarer til en forste datainformasjon og en andre datainformasjon. Fig. 5 viser et diagram for kombinering av pargruppor av fire forskjellige indikeringer for å tilveiebringe overganger som svarer 'ti<l>" én 'f<o>rste datainformasjon og en andre datainformasjon. Fig. 6 viser et diagram for kombinering av pargrupper av fire forskjellige indikeringer for'å tilveiebringe overganger'som svarer til en forste datainformasjon og en andre datainformasjon. Fig. 7 viser i forstorret målestokk et' tverrsnitt langs linjen 7-7 fig- 2, som viser en kabel for anvendelse i forbindelse med sonden. Fig. 8 viser et blokkskjema for de kretser som anvendes for behandling av utgangssignalet fra de fotofolsomme organer, for frembringelse av siffersignaler som svarer til farvene' hvitt', rodt og sort. Fig. 9 viser et diagram for forsterkede utgangssig-naler fra de fotofolsomme. organer. Fig. 10 viser et diagram for forsterkede utgangssig-naler fra de fotofolsomme organer overlagret sine tilhorende terskel-nivåer, samt sifferutgangssignaler som representerer hvit og sort farve på en merkelapp. Fig. 11 viser et diagram for det forsterkede utgangssignal fra et fotofolsomt organ'overlagret på sitt tilhorende ter-skelnivå, samt sifferutgangssignalet som representerer den rode farve på en merkelapp. Fig. 1 viser en disk 20 med et transportbånd 22 som transporterer et antall gjenstander 24 mot en person som betjener anlegget. Hver gjenstand 24 er forsynt med et registreringsmedium eller merkelapp 26 på hvilken de spesifikke data som vedrører hver gjenstand er anordnet i kodet form. Den spesielle kode som anvendes på merkelappene 26 skal forklares nærmere nedenfor.

Den som betjener anlegget på fig. 1 leser av data' fra merkelappen 26 sorn er festet på en gjenstand 28. For å avlese data fra merkelappen 26 må sonden 30 for hånd i likhet med en penn feres over merkelappen fra den ene ende og hele lengden av merkelappen til den motsatte ende. En kabel 32 er festet til den ende av sonden sorn er motsatt avsokningsenden. Data fra merkelappen 26 som er festet på en gjenstand 34 er allerede avlest; Når merkelappen 26 avleses er i det minste en del av dataene på denne f.eks. prisen på gjenstanden, synlig med et vindu 36 på kassaregisteret 38 eller' en anne ri indikator som kan anvendes for å vise prisen av gjenstanden, idet kassaregisteret kan være av vanlig art som drives av informasjoner fra merkelappen 26.

Fig. 2 viser den prinsipielle oppbygning av merkelappen 26, sonden 30 > en omformer for omforming av kodede data på merkelappen til elektriske signaler som anvendes i en databehandlingsinnretning 40 som kan være en kalkulasjonsmaskin. Sonden inneholder en lyskilde 42 hvis stråler kan passere et egnet filter 44

i et optisk utvelgingssystem, hvilket filter er montert i et hus 46-Fra filteret 44 passerer lysstrålene vanlige samlelinser 48 og 50 som også er montert i huset 46 slik at lysstrålene rettes mot endene av en forste bunt 52 av optiske fibre. Den forste bunt 52 av optiske fibre er anbrakt i en felles kabel 32 med et lystett, abrasjonshindrende deksel som også inneholder en andre bunt 54 av optiske fibre. Den forste bunt 52 av optiske fibre har et vanlig lystett, abrasjonshindrende deksel som beskytter fibrene i den del som ikke befinner seg inne i kabelen 32 og det samme gjelder for den andre bunt 54.

Den forste og andre bunt optiske fibre som befinner seg i kabelen 32 arbeider på folgende måte. Kabelen 32 er festet med den ene ende til sonden 30 ved hjelp av et koplingsorgan 56 som kan være innstillbart i sondens lengderetning. Endene av de optiske fibre i både den forste og andre bunt 52 resp. 54 ender i et plan 58 som står vinkelrett på sondens JO optiske akse. Lyset som passerer den forste bunt 52 trer ut gjennom et objektiv 60 og rettes ut av avlesningsenden 6'2 av sonden JO mot merkelappen 26. Når avlesningsenden 62 av sonden 30 fores over merkelappen 60 for avlesning blir lyset reflektert og passerer avlesningsenden 62 og objektivet 60 og bringes til fokussering på den andre bunt 54 av optiske fibre i planet 58- Detaljer ved kodingen som anvendes på merkelappen 26 skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til fig. J. Fore-lobig er det tilstrekkelig at kodingen opptrer i form av rode striper og sorte striper i forskjellig kombinasjon på en hvit bakgrunn på merkelappen 26. Endring av lysmonsterne reflekteres tilbake inn i avlesningsenden 62 av sonden 30 når merkelappen avleses og ledes av den andre bunt 54 av optiske' fibre til en .omformer 64.

Omformeren"64 består av et ugjennomsiktig lystett hus 66 med et lystett koplingsorgan 68 i husets ene vegg 69. Kop-lingsorganet 68 forbinder den andre bunt 54 av optiske fibre med huset 66. Enden av den andre bunt 54 av optiske fibre er rettet mot et. dikroisk speil 7° som er anbrakt i 45° vinkel i forhold til buntens 54 lengdeakse. En del av lyset i den andre bunt 54 av optiske fibre trenger gjennom speilet 70 og treffer et fotofolsomt organ 72 og deli "resterende del av lyset reflekteres fra speilet ' JO slik at det treffer, et. fotofolsomt organ 74»

Omformeren.64 arbeider på fblgende måte. Lyset- som sendes ut fra lyskilden 42 samles av linsene 48 og 5Q som ovenfor forklart og sendes til sonden JO gjennom den forste bunt 52 av optiske fibre. Lyset fra den forste bunt 52 av optiske fibre rettes av objektivet 60 gjennom avlesningsenden 62 mot et punkt på merke- - lappen med en diameter på mindre enn bredden av farvebåndet på merkelappen. Dybdeskarpheten av objektivet 60 er tilstrekkelig til å gi pålitelig avlesning av merkelappen 26 når sonden JO holdes i • forskjellig vinkel i forhold til merkelappen 26. Det reflekterte lys fra merkelappen 26 trer inn gjennom avlesningsenden 62 av-sonden, og rettes av objektivet 60 på den andre bunt 54 av optiske fibre som også ligger i planet 58. Et bestemt antall optiske fibre i den andre bunt 54 er vilkårlig blandet med et liknende antall optiske fibre i den forste bunt 52 i det felles plan 58 og er skilt ut fra hovedkabelen J2. De optiske fibre i den forste bunt 52 er vist som sirkler på fig. 7 °g de optiske fibre som omfatter den andre, bunt 52 er vist som sorte.sirkelrunde flekker. Alle de op.tiske fibre i den forste og andre bunt er festet til et koplingsorgan 56" i form av et epoksysjikt 57* Reflektert lys fra den andre bunt 54 av. optiske fibre er rettet på de fotofolsomme organer 72 og 74 som ovenfor forklart.

I det viste utforelseseksempel er de fotofolsomme organer 72 o-g 74 faststoff fotoceller som reagerer, på forskjellig spektralkarakter av farvebåndene på merkelappen 26.. Eksempelvis kan farvebåndene på merkelappen være rode, sorte og hvite hvor. hvitt kan være bakgrunnen av merkelappen. Det reflekterte.lys fra merkelappen 26 skilles i det dikroiske speil ' JO-i to komponenter innenfor det synlige spektrum. I det beskrevne system avsokes bare rod og gronn spektralkomponent. De dikroiske speil 70 reflekterer rodt lys fra det rode bånd til det fotofolsomme organ 74* Hvitt lys fra: det hvite bånd på merkelappen 26 reflekteres bort fra speilet 7° °S treffer det fotofolsomme organ. 74 °g passerer også speilet .70 slik at det også når det fotofolsomme organ 72- Det fotofolsomme organ

74 reagerer på rodt på merkelappen-, og begge - fotofolsomme organer 74 og 72 reagerer på hvitt på merkelappen og ingen av organene 74 °S 72 reagerer på sort pa merkelappen. Utgangssignalet fra de . fotofolsomme. organer 72 og 74 tilfores en videobehandlingskrets "] 6 som skal be-skriven nærmere nedenfor under henvisning til fig.-8, og denne krets behandler utgangssignaléne for å gi siffersignaler som svarer til det hvite, rode og sorte farvebånd. Siffersignalene som svarer til det hvite, rode og sorte farvebånd overfores fra videobehandlingskretsen 76 til en logisk krets 78 gjennom ledninger 266, 267 og 268.

Hovedfunksjonen for den logiske krets 78 Pa fig- 2

er for det forste dekoding av siffersignalene fra videobehandlingskretsen 76 til binære informasjonsenheter, for det andre lagring av de dekodede informasjonsenheter, for det tredje identifisering av merkelappen 26, for det fjerde vurdering av innholdet av merkelappen 26 og sluttelig avlevering av informasjonsenhetene på merkelappen til en databehandlingsinnretning 4-0 og en indikator J>8 som f .eks.

et kassaregister.

Videre detaljer ved en slik logisk krets 78 er ikke noen del av denne oppfinnelse og skal derfor ikke beskrives nærmere her.

Behandlingen av informasjonsenhetene i databehand-lingsinnretningen 40 kan skje på vanlig måte og skal heller ikke beskrives nærmere her, men derimot skal merkelappen 26 beskrives i detalj.

Fig. 3 °g 3A viser en utforelse av en merkelapp 26 ifolge oppfinnelsen. Merkelappen har en hvit bakgrunn 77 Pa hvilken det er trykket rode striper og sorte striper. Helt til venstre på fig. 3 befinner det seg en rod stripe merket S-^ og helt til hbyre en sort stripe merket Sg. Disse farvestriper anvendes i start og begynnelse som gjenkjennelseskode og skal beskrives nærmere nedenfor. De neste fire striper fra startstripen til venstre anvendes for indikering av kodens stbrrelse og er betegnet 8l. Enhver overgang fra en farvestripe til en annen i dette felt 8l representerer en posisjonsverdi som vist på fig. 3A. For eksempel på fig. JA representerer farveovergangen fra stripen S^ til stripen 178 tallet l6 når den avsokte informasjonsenhet for denne posisjon er <w>l", og på samme måte overgangen for områdene 179, 18° °g l8l representerer tallene 8, 4 og 2. Storrelsen av koden 8l anvendes for å bestemme ethvert like tall i sifferet opptil 30 bestående av fire informasjonsenheter. En liknende stbrrelseskode er vist generelt ved 82 anbrakt i den motsatte ende av merkelappen, slik at storrelsen av koden kan avleses fra begge avlesningsretninger når merkelappen avleses. De nærmestliggende farveområder som er merket P-^ og P p danner deler av overgangskodene for en modus J informasjonsenheter for kontroll av likhet og anvendes for kontrollformål.

Farveområdene som befinner seg mellom farveområdene som er merket med P-^ og P^ er overganger som representerer siffer-data med fire overganger og fire avsokte informasjonsenheter for hvert- datasiffer. Ti datasiffere er vist selvom antallet datasiffere kan varieres mellom to og tredve i multipla av to for det eksempel på en merkelapp som er vist.. Posisjonsverdiene som hver overgang innebærer for avleste informasjonsenheter er vist på fig. Jk og sifferet med hoyest verdi er betegnet 199 °g plasert ved siden av P-^ og sifferet med lavest verdi er betegnet 190 og plasert nærmest området Pg•

Et skjema for bestemmelse av farveovergangene som representerer en binær "1" og en binær "0" for å gi de data som er registrert på merkelappen er vist på fig. 4- Farvene som er vist for disse overganger i utfbrelseseksemplet på fig. 3 °g JA er hvit W, sort B og rod R. Da to forskjellige til hverandre grensende farver er nodvendig for en overgang under avlesningen, er farvene ' tilordnet gruppepar som representerer en binær "1" og en binær "0". For eksempel er overgangen'fra hvitt til sort W - B representativ for binær "1". På samme måte er overgangen fra sort til rodt B-R og overgangen fra rodt til hvitt R - W også representativ for binær "1". En overgang i motsatt ' retning fra' hvitt til rodt ¥ - R representativ for binær "0". På samme måte er en overgang fra rodt til sort R - B og en overgang fra sort til hvitt B - W også representativ for binær "0".

Informasjonsenhetene P-^ og P^ for likhetskontroll er

i dette utforelseseksempel også valgt slik at' det totale antall informasjonsenheter "0" som er kodet inn på merkelappen er overens-stemmende med antallet informasjonsenheter "1" som er kodet inn på merkelappen. Dette valg av informasjonsenheter i områdene P-^ og' P ? sikrer at det er mulig at' den forste overgang skjer fra hvitt til sort eller rodt og den siste overgang skjer fra sort eller rodt til hvitt, slik at den hvite bakgrunn på merkelappen kan anvendes i begge ender av denne.

Farveovergangene som kan utledes fra dette skjema

på fig. 4 anvendes på merkelappen som er vist på fig. på fblgende måte. Det er hensiktsmessig å anvende bakgrunnen av merkelappen 26 som en av de tre farver. I foreliggende tilfelle er merkelappens bakgrunn hvit med sorte og'rode striper som er trykket på denne. Hvis det antas at normal avlesningsretning er fra venstre til hoyre

på fig. j, vil den forste overgang som avleses ved hjelp av sonden 30 være fra den hvite bakgrunn 77 til rod stripe som startkoden S-j_ begynner med. Av fig. 4 fremgår at en overgang fra hvitt til rodt representerer en binær "0". Den neste overgang som avleses med sonden 30 når avlesningen skjer fra venstre til hbyre er en overgang fra rodt til sort som ifolge fig. 4 representerer en binær "0". Denne overgang svarer til forste siffer i storrelseskoden 8l. Den tredje overgang i samme avlesningsretning er en overgang fra sort til rodt som ifolge fig. 4 representerer en binær "1". Resten av sifferne bestemmes på samme måte inntil hele merkelappen er avlest idet den ender med en overgang fra sort til hvitt som ifolge fig. 4 representerer en binær "0". Når avlesningen skjer fra venstre til hoyre som vist med pilen 210 på fig. 3> tolkes overgangene av kretser som skal beskrives nærmere nedenfor, og de resulterende avleste informasjonsenheter som stammer fra overgangene er vist direkte under merkelappen. Når merkelappen avleses i retning av pilen 211 er de utledede farveoverganger komplementære med de som er utledet ved avlesning i retningen fra venstre til hoyre. For eksempel når avlesningen skjer fra hoyre til venstre vil sonden 30 forst avlese bakgrunnen av merkelappen, dvs. hvitt og deretter avlese sort farve i området Sg. Overgangen fra hvitt til sort representerer en binær "1" for startkoden Sg. Når avlesningen skjer fra venstre til hoyre vil'overgangen fra den siste sorte stripe til den hvite bakgrunn være en sort til hvitt overgang hvilket representerer en binær "0" som er den komplementære verdi av binær "1" som utledes ved avlesning fra hoyre mot venstre. Overganger som avleses fra hbyre mot venstre tolkes av kretsene som skal beskrives nærmere nedenfor og de resulterende informasjonsenheter fra disse overganger er vist i den andre linje under merkelappen 26 på fig. 3> Når avlesningen skjer fra venstre mot hoyre som vist på fig. 3 er start og slutt-koden S-^ resp. Sg i begge tilfeller binær "0" og når avlesningen skjer i motsatt retning vil start og stoppkodene i begge tilfeller være "1". På denne måte kan merkelappen 26 avleses i begge retnin-ger og dataene vil tolkes riktig av de etterfølgende kretser.

Fig. 5 viser et annet skjema for overgangene som representerer en binær "1" og en binær "0" i overensstemmelse med data som er registrert på merkelappen. Dette.skjema kan anvendes for fire forskjellige indikeringer. Hvis indikeringene inneholder fire forskjellige farver f.eks. hvitt W, rodt R, sort B og grbnt G kan fblgende overganger anvendes. En overgang fra hvitt til rodt W - R når avlesningen skjer i en forhåndsbestemt avlesningsretning kan representere binær "1". På samme måte kan overgang fra rodt til sort R - B, sort til gront B - G og grbnt til hvitt G - W også representere binær "1". Overgang fra hvitt til grbnt ¥ - G representerer da binær "0",. På samme måte representerer overganger fra grbnt til sort G - B, sort til rodt B - R og rodt til hvitt R - ¥ binær "0". Den farve som velges for registrering på merkelappen må for å bevirke en overgang alltid avvike fra den nærmest liggende farve i en forhåndsbestemt avlesningsretning.

Fig. 6 viser nok et skjema for overganger som representerer binær "1" og binær "0" svarende til data som er registrert på merkelappen. For dette skjema anvendes også fire forskjellige indikeringer, fortrinnsvis de samme fire farver som anvendt på fig. 5. Grupperinger som gir overganger som svarer til binær "1",omfatter en overgang fra hvitt til rodt W - R og omvendt fra rodt til hvitt R - ¥ er i virkeligheten toveisoverganger. Andre grupperinger som gir overganger som representerer "1" er rodt til sort R - B og sort til rodt B-R, sort til gront B - G og gront til sort G - B, og grbnt til hvitt G - ¥ og hvitt til grbnt ¥ - G. Pargrupperinger sorn gir overganger sorn representerer binær "0" er hvitt til sort,

W - B, og' sort til hvitt B - W, rodt til gront R - G og gront til rodt G - R.' Som i det foregående eksempel må en valgt farve som registreres på merkelappen for å gi overgang alltid avvike fra den tilgrensende farve i en forhåndsbestemt avlesningsretning.

Det skal bemerkes at koding som ikke er binærkoding også er mulig. For eksempel kan ternære data kodes ved anvendelse av en forste farveovergang eller gruppe av farveoverganger til et forste ternært siffer, en andre farveovergang eller .gruppe av farveoverganger representerer det andre ternære siffer og en tredje farveovergang eller gruppe av farveoverganger kan representere et tredje ternært siffer.

Videobehandlingskretsen 76' Pa fig. 2 er vist i detalj på fig. 8 og denne anvendes for behandling åv utgangssignalene fra de fotofolsomme organer 72 og 74 ?or a tilveiebringe siffersignaler sorn svarer til farvestripene hvitt , rodt og'sort på merkelappen 26. Til forenkling av forklaringen skal det fotofolsomme organ 72 kalles den gronne detektor fordi rodt reflekteres fra speilet " JO på fig. 2, og det fotofolsomme organ 74 som mottar det reflekterte rode lys skal kalles den rode detektor. Signaler som utledes fra den rode detektor 74 forsterkes i flere trinn i vanlige forsterkere 84 til 86 og utgangssignalet fra forsterkeren 86 måles i punktet B på fig. 8 og resultatet -er vist med kurven 88 på fig. 9* ^a samme måte vil utgangssignalet fra den gronne detektor 72 bli forsterket i flere trinn i vanlige forsterkere 90 til 92»og utgangssignalet fra forsterkeren 92 måles i punktet A som vist med kurven 94 Pa fig- 9-Kurvene 88 og 94 representerer de forsterkede ut-gangssignaler fra den rode og gronne detektor 74 resp. 72 ved avsokning av hele lengden 'av merkelappen 26. Den rode detektor som vist på kurven 88, reagerer på både rode og hvite farvestriper mens den gronne detektor 72 som det fremgår av kurven 94 reagerer bare på hvite striper. Bredden av signalene 96 °g 9^ Pa kurven 94 skal bemerkes. Det brede, signal.96 representerer avsokning av hvit bakgrunn 77 Pa merkelappen 2b for startkoden S-, på fig. 3 er avsbkt og det brede signal 98 representerer avsokning av hvit bakgrunn 77 etter at startkoden Sg er avlest. Ekstra bredde av det signal som utledes fra bakgrunnen når denne sammenliknes med bredden av et signal som utledes fra en farvestripe på merkelappen, skal anvendes i den logiske krets " J8 på fig. 2. Kurven 88 på fig. 9 som representerer det forsterkede utgangssignal fra den rode detektor 74 nar signaler med stor bredde 100 og 102 som opptrer av samme grunn som angitt under henvisning til kurven 94- Under avsokning av en sort stripe faller kurvene 88 og 94 begge til et lavt nivå, nemlig 104 resp. 106.

Forsterkerne 84, 86. 90 og 92 på fig. 8 er'kompen-sert for endringer i lys, matespenning og temperaturvariasjoner på folgende måte. Minste signalnivå fra hver forsterker som- f.eks. forsterkeren 86,avleses og lagres i en krets 108. En del av det minste signalnivå fores tilbake til den tilhorende rode■detektor 74 ved en vanlig tilbakekoplingskrets 110 for innstilling av detektoren 74. Da tilbakekoplingen .er negativ vil forsterkerens utgangsnivå bli holdt konstant. Den samme teknikk anvendes for forsterkerne 90 og 92 i forbindelse med den gronne detektor ved hjelp av en krets 112 og en tilbakekoplingskrets 114.

Utgangssignalet fra kretsen 112 på fig. 8 tilfores en vanlig terskelnivågenerator 116 som innstiller terskelnivået halvveis mellom minimalt 'signalnivå fra kretsen 112 og maksimalt signalnivå fra detektoren 72. Utgangssignalet fra generatoren 116 tilfores en vanlig sammenlikningskrets 118. Det forsterkede utgangssignal fra den gronne detektor 72, dvs. fra punktet A tilfores ogsa sammenlikningskretsen ll8. Sammenlikningskretsen 118 er en forsterker med stor forsterkningsfaktor som kan mettes i begge retnin-ger. Når signalnivået fra punktet A overskrider terskelnivået fra generatoren 116, vil sammenlikningskretsen 118 levere -et sifferutgangssignal som indikerer at en hvit stripe er avlest ved- hjelp av ' sonden 30.

Forholdet mellom det virkelige signal og terskelnivået for den gronne detektor 72 er vist på fig. 10. Det virkelige signal målt. i punktet A- er vist som en kurve 120 som- er overlagret på terskelnivået som vist på kurve 122. Sifferutgangssignalet fra sammenlikningskretsen ll8 som representerer avlesning av den hvite stripe levert av sonden 30 ved avlesning1 av hele merkelappen, oppnås i punktet D på fig. 8 og er vist ved 124 på fig. 10.-Den-rode detektor er anvendt for sifferutgangssignal fra både sorte-og.rode farvestriper på merkelappen 26. Et siffer-<1 >utgangssignal som representerer de sorte striper oppnås på samme generelle måte som for de hvite striper. Utgangssignalet fra holdé-kretsen 108 tilfores en terskélnivågeneråtor 126. Da den rode detektor 74 er fblsom for både rode og hvite striper er terskelnivået i generatoren 126 bassert på hvitt signal slik som for generatoren ll6 for 'den gronne detektor 72. Utgangssignalet fra generatoren 126 tilfores en vanlig sammenlikningskrets 128. De forsterkede signaler fra den rode detektor 74 tatt fra punktet B tilfores også sammenlikningskretsen 128. Da både de rode og hvite signaler overskrider terskelnivået fra generatoren 126 er ethvert signal under terskelnivået et sort .signal. De sorte signaler er i virkeligheten komplementære til de hvite signaler og dette fremgår tydelig ved å sammen-likne sifferutgangssignalene fra' sammenlikningskretsen 128 med utgangssignal som er vist med 130 på fig. 10.

Signaler som svarer til- rode striper på merkelappen 26- utledes på fblgende måte av videobéhandlingskretsen på fig. 8. Vanlig vil et signal fra den gronne detektor 72 som er null under avlesning av en rod stripe, trekkes fra et signal fra den rode detektor 74 °£ denne resulterende verdi sammenliknes i sammenlikningskretsen. Hvis den resulterende verdi overskrider terskelverdien vil det frembringes et sifferutgangssignal svarende til avlesningen av den rode stripe. For å oppnå dette vil det'forsterkede utgangssignal fra punktet A fra den gronne detektor 72 bli' tilfbrt envan-" lig differensialforsterker 132 som også mottar utgangssignalet fra punktet B fra forsterkeren 86 som er forbundet med den rode detektor 74. Utgangssignalet fra differensialforsterkeren 132 tilfores en vanlig sammenlikningskrets 134- Utgangssignalet fra terskelnivågeneratoren ll6 i forbindelse med den gronne detektor 72 og utgangssignalet fra terskelnivågeneratoren 126 i forbindelse med den rode detektor 74 tilfores en vanlig terskelverdigenerator 136. Utgangssignalet fra differensialforsterkeren 132 i punktet E er vist med kurven 138 på fig. 11. Terskelverdien for det rode signal oppnås fra utgangen av terskelnivågeneratoren 136 fra punktet F som er vist med kurven 140 på fig. 11. Når utgangssignalet fra differen-1 sialforsterkeren 132 i punktet E overskrider terskelverdinivået som svarer til kurven 140 på fig. 11, opptrer et sifferutgangssignal i utgangen fra sammenlikningskretsen 134* Sifferutgangssignalet fra sammenlikningskretsen 134 i punktet G er.vist som kurven 142 på fig.

11. Det minste detekterte signalnivå for den rode detektor 74 okes kontinuerlig når et sifferutgangssignal opptrer på utgangen av sammenlikningskretsen 128. Dette skjer ved en vanlig tilbakekoplingskrets I44 som er forbundet med utgangen av sammenlikningskretsen 128 og detekterings- og holdekretsen 108 for å svekke dennes lag-ringskapasitet. Okningen av signalet fra den gronne detektor 72

skjer på samme måte ved at utgangssignalet fra sammenlikningskretsen ll8 via en tilbakekoplingskrets I46 som er forbundet med utgangen av sammenlikningskretsen 118 er forbundet med detektor- og holdekretsen 112 som er forbundet med den gronne detektor 72.

Utgangssignalet fra videobehandlingskretsen 76 som er beskrevet ovenfor passerer ledningene 266, 26.7 og 268 og tilfores den logiske krets 78 som funksjonerer-på den måte som er forklart ovenfor. Utgangssignalet fra den logiske krets 78 tilfores en databehandlingsinnretning 40f°r vanlig anvendelse.

Det er klart at mange modifikasjoner er mulig innenfor oppfinnelsens ramme, f.eks. i stedet for kilden for synlig lys 42 kan det anvendes en kilde for infrarødt lys i samvirke med til-svarende farvestriper for koding av data på registreringsmediet.

Det er også mulig å anvende områder med forskjellige magnetiske egenskaper på et magnetisk registreringsmedium som kan avsokes på vanlig måte for frembringelse, av signaler som er kodet på egnet måte.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til registrering av data på et registreringsmedium, hvor dataene registreres ved en rekkeanordning av områder som hver har en av tre forskjellige farver, karakterisert ved at hvert område grenser til og har forskjellig farve i forhold til det etterfølgende område i avsokningsretningen, at overgangen i avsokningsretningen fra den forste farve (W) til den andre farve ( R), eller fra den andre farve (R) til den tredje farve (B), eller fra den tredje farve (B) til den forste farve (W) , representeres ved et forste binært siffer (f.eks. "0,<r>), og at overgangen i avsokningsretningen fra den forste farve (Wl til den tredje farve (B), eller fra den tredje farve (B) til den andre farve (R), eller fra den andre farve- ( R) til den forste farve (W), representeres ved et andre binært siffer (f0ekso "1"').

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at mediet har en bakgrunn med den forste farve (W) , og at områdene av den andre farve (Ri og den tredje farve (B) er ■dannet ved registrering på registreringsmediet.

3.. Apparat for avsokning av registreringsmediet ifolge et eller flere av de foregående krav, omfattende en avsbknings- og dekodingsinnretning som inneholder hjelpemidler for retning av en lysstråle på mediet og lysfolsomme organer for å motta lys som reflekteres fra mediet, karakterisert ved at et forste lysfolsomt organ (74) reagerer på lys som reflekteres fra den forste farve (W) og på lys som reflekteres fra den andre farve (R), men er ufolsomt for lys som reflekteres fra den tredje farve (B), og at et andre- lysfolsomt organ. (72) reagerer på lys som reflekteres fra 'den forste farve (Wl , men er ufolsomt for lys som reflekteres fra den andre farve (R) og den tredje farve (Bl0

4. Apparat ifolge krav 3>karakterisert ved en signalbehandlingskrets eom omfatter en forste, med det forste lysfolsomme organ (74) forbundet inngangsklemme, og som når dette lysfolsomme organ ikke avgir noe utgangssignal, leverer et utgangssignal som representerer den tredje farve (B), en andre, med det andre lysfolsomme organ (72) forbundet inngangsklemme, og som loverer et utgangssignal som representerer den forste farve (Wl, og en subtraksjonskrets (132) som er forbundet med den forste og andro inngangsklemme og som leverer et utgangssignal som representerer' den andre farve (R). Anførte publikasjoner: Tysk patent nr. 873912