NO125748B - - Google Patents

Description

Selvdrevet projektil.

Den foreliggende oppfinnelse angår et selvdrevet projektil og særlig et styrbart projektil, forsynt med en drivende kruttmotor og med vinger til stabilisering av projektilet i dets bane.

For at et projektil skal få en stabil bevegelse i sin bane og dessuten være lett å styre, må dets aerodynamiske trykksentrum ligge bakenfor, men forholdsvis nær dets tyngdepunkt. Dette medforer at projektilets stabiliseringsvinger bor være plasert i nærheten av dets tyngdepunkt. For at tyngdepunktet ikke skal forskyve seg når drivmotorens kruttladning brenner opp, bor også drivmotorens kruttladning være plasert slik i projektilet at dets tyngdepunkt ligger nær eller faller sammen med projektilets resulterende tyngdepunkt. Disse to samtidig eksisterende krav betyr at projektilets stabiliseringsvinger og drivmotorens kruttladning bor være plasert på samme sted av projektilet. Dette medforer plassproblemer som det er vanskelig å lose. Projektilets ytre skall eller hylster gjores nemlig så tynt som mulig for at projektilet skal få liten vekt og liten total ytterdiameter. Vingene, som er festet til projektilets ytre hylster, blir imidlertid utsatt for betraktelige krefter, så festene for vingene og den del av projektilhylsteret som bærer disse fester, må være dimensjonert forholdsvis kraftig. Skal vingene festes til den del av projektilet hvor også drivmotorens kruttladning er plasert, må festene for vingene således rage inn i det rom hvor drivmotorens kruttladning bor være plasert, eller også må projektilets totale ytterdiameter okes slik at festene for vingene får plass.

Den sistnevnte mulighet er meget ugunstig, da den i alvorlig grad forringer projektilets dynamiske egenskaper og dessuten medforer en okning av projektilets maksimale ytterdiameter, noe som i sin tur medforer at et utskytningslop for projektilet må ha tilsvarende stbrre diameter. Det radiale plassbehov for vingenes festeorganer blir særlig stort hvis vingene, slik det vanligvis er tilfellet,

skal kunne felles inn til en stilling tett inntil projektilet for at projektilets plassbehov ved lagring og transport skal bli mindre og projektilet skal kunne skytes ut gjennom et lop.

Det omtalte konstruksjonsproblem blir enda vanskeligere hvis drivmotorens utblåsningsdyse av en eller annen grunn ikke kan være anbragt i den bakre ende.av projektilet. I så fall må drivmotoren forsynes med flere utblåsningsdyser som er jevnt fordelt rundt projektilet og munner ut i dets mantelflate i retning skrått bak-over i forhold til den tilsiktede bevegelsesretning for projektilet. Gir disse dyser like store drivkrefter, vil den resulterende drivkraft falle i projektilets symmetriakse og således være rettet gjennom projektilets tyngdepunkt, så drivmotoren ikke gir opphav til noe moment som soker å vippe projektilet eller fore det ut av dets bane, og som må kompenseres ved hjelp av projektilets styreorganer. Imidlertid er det vanskelig å sikre at samtlige dyser stadig gir like stor drivkraft. Folgelig bor drivmotorens utblåsningsdyser være plasert forholdsvis nær projektilets tyngdepunkt, så det vippende moment som vil virke på projektilet hvis de forskjellige dyser ikke skulle gi like store drivkrefter, blir lite. Samtidig må dysene være plasert slik at de utstrbmmende forbrenningsgasser fra dem ikke virker aerodynamisk forstyrrende på projektilet eller gir opphav til andre skader på dette. Således må dysene f.eks. ikke munne ut foran stabiliseringsvingene. Dette krav medforer at også drivmotorens utblåsningsdyser bor være plasert omtrent midt på den del av projektilet hvor både stabiliseringsvingene og drivmotorens kruttladning som ovenfor nevnt bor være plasert. Det vil innses at dette ytterligere vanskeliggjør en konstruktiv utformning av projektilet når det gjelder plasering av stabiliseringsvingene, drivmotorens kruttladning og drivmotorens utblåsningsdyser.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er derfor å skaffe et selvdrevet og fortrinnsvis styrbart projektil, som er oppbygget slik at det blir mulig å oppfylle samtlige ovennevnte krav med hen-syn til plaseringen av stabiliseringsvingene, drivmotorens kruttladning og drivmotorens utblåsningsdyser.

Der er tidligere (fra fransk patentskrift 839.86l) kjent et ikke styrbart projektil med en drivende kruttmotor hvis kruttladning er delt opp i to ladningsdeler plasert i innbyrdes avstand aksialt etter hverandre og innrettet til å avgi sine forbrenningsgasser til utblåsningsdyser anordnet i et ringformet legeme som utgjor projektilets ytre hylster mellom de to ladningsdeler. Ved dette kjente projektil tilstrebes en slik plasering av projektilets virknings-eller stridsladning at dettes tyngdepunkt faller sammen med eller ligger nær projektilets resulterende tyngdepunkt. Virkningsladningen er derfor plasert mellom de to drivladninger og fyller dermed nesten fullstendig projektilets indre mellom drivladningene. Dette medforer den meget alvorlige ulempe at stromningsveiene for forbrenningsgassene fra drivladningene til utblåsningsdysené blir meget trange og der bare kan anvendes forholdsvis små utblåsningsdyser. Dette kjente arrange-ment er derfor ikke anvendelig for projektiler med stor hastighet. Videre vil de hete drivgasser stromme tett forbi virkningsladningen, noe som kan ha en ugunstig innvirkning på denne. På grunn av plass-mangelen er det ennvidere umulig å feste stabiliseringsvingene i nærheten av projektilets tyngdepunkt; isteden må de plaseres lengst bak på projektilet.

Ved det selvdrevne projektil ifolge den foreliggende oppfinnelse er drivmotorens kruttladning likedan som ved det ovennevnte tidligere kjente projektil delt opp i to separate ladningsdeler plasert i innbyrdes avstand aksialt etter hverandre og innrettet til å avgi sine forbrenningsgasser til utblåsningsdyser montert i et ringformet legeme som danner projektilets ytre hylster mellom de to ladningsdeler. Projektilet ifolge oppfinnelsen er imidlertid karakterisert ved at de to ladningsdeler har slik innbyrdes storrelse og plasering at deres felles tyngdepunkt hovedsakelig faller sammen med projektilets resulterende tyngdepunkt, samt at den del av projektilets indre som omsluttes av det ringformede legeme som inneholder utblåsningsdysene, er et tomt rom som de to ladningsdeler er innrettet til å avgi sine forbrenningsgasser til i fellesskap, samtidig som stabiliseringsvingene er festet til det nevnte ringformede legeme mellom utblåsningsdysene, betraktet i omkretsretningen.

Ved projektilet ifolge oppfinnelsen er således ikke, som

ved det kjente projektil ifolge det ovennevnte franske patentskrift, projektilets virkningsladning, men drivmotorens kruttladning anordnet slik at dens tyngdepunkt faller sammen med projektilets resulterende tyngdepunkt. Dette er som tidligere nevnt av vesentlig betydning, da drivladningen blir forbrukt under projektilets flukt og dette ikke bor medfore noen forskyvning av projektilets resulterende tyngdepunkt. Ved at den del av projektilets indre som ligger mellom de to drivladningsdeler enn videre ved projektilet ifolge oppfinnelsen utgjores av et tomt rom, kan der uten vanske-lighet oppnås store stromningstverrsnitt for forbrenningsgassene fra drivladningene til utblåsningsdysene, samtidig som der også finnes plass for tilstrekkelig store dyser. Det ringformede legeme som inneholder dysene, kan også uten vanskeligheter gjores så kraftig og få en slik form at stabilisatbrvingene kan monteres på det uten at dette gjor det nodvendig å oke projektilets ytterdiameter.

I det folgende vil oppfinnelsen bli belyst nærmere under henvisning til tegningen, som anskueliggjør et utforelseseksempel på projektilet ifolge oppfinnelsen. Tegningen viser aksialsnitt av bare den del av projektilet hvor dettes drivmotor samt stabiliseringsvingene og drivmotorens utblåsningsdyser er anordnet, og de aksiale snitt i henholdsvis ovre og nedre halvdel av figuren er tatt i forskjellige plan slik at ovre halvdel viser snitt gjennom en utblåsningsdyse for drivmotoren, mens nedre halvdel viser snitt i planet for en stabiliseringsvinge hos projektilet.

Fluktretningen for det viste projektil er markert med en pil 1. Projektilet har en drivende kruttmotor hvis kruttladning er oppdelt

i to separate deler 2 og 3. Disse to ladningsdeler er plasert i innbyrdes avstand og etter hverandre aksialt, så der mellom de to ladningsdeler foreligger et rom 4 omsluttet av projektilets ytre hylster. De to ladningsdeler 2 og 3 ©r innrettet til ved sin for-brenning å avgi forbrenningsgassene til dette rom 4-, og hver ladnings-del er på konvensjonell måte utformet med en konisk uttagning 2a resp. 3a ved den respektive ende som vender mot rommet 4.

Den del av projektilets ytre hylster eller skall som omgir rommet 4, utgjores av et ringformet legeme 5. Som det ses> kan denne ring 5 uten å begrense den nodvendige plass for drivmotorens krutt-ladnineer 2 og 3 og uten at projektilets ytterdiameter behbver å bkes, gjbres så kraftig og få slik form at den kan bære såvel projektilets stabiliseringsvinger 6, hvorav bare en er synlig på tegningen, som drivmotorens urtblåsningsdyser 7, hvorav likeledes bare en er synlig.

Det projektil som er vist som utfbrelseseksempel på oppfinnel-sens gjenstand, er forsynt med 4 stabiliseringsvinger 6, jevnt fordelt rundt projektilet, samt 4 utblåsningsdyser 7 for drivmotoren, likeledes jevnt fordelt rundt projektilet, samtidig som vinger 6 og dyser 7 er plasert avvekslende.

Ringen 5 som bærer stabiliseringsvingene 6 og motordysene 7,

er hensiktsmessig, som vist på tegningen, forsynt med innvendige inn-buktninger eller uttagninger 8 hvor motordysene 7 °S festene 9 for stabiliseringsvingene 6 er plasert, slik at ingen deler - hverken motordysene 7 eller vingefestene 6 - rager radialt utenfor projektilets ytterflate. Som det vil ses, er dette mulig selv om festene 9 for vingene 6, som i det viste utfbrelseseksempel, er utformet for å tillate innfelling av vingene til en stilling tett inntil projektilets ytterflate og derfor har et ganske stort plassbehov, særlig radialt. Den sentrale del 4a av rommet 4 som de ladningsdeler 2 og 3 avgir sine forbrenningsgasser til, behbver nemlig bare å være så stort at det gir et tilstrekkelig gjennomstrbmningsareal for forbrenningsgassene fra ladningsdelen 3 til dysene 7.

Innbuktningene 8 i det ringfrmede legeme kan utgjores av en separat innbuktning eller uttagning for hver motordyse 7 resp. hvert vingefeste 9 eller av en eneste innbuktning som strekker seg ring-formig rundt hele omkretsen av ringen 5, og som motordysene 7 og vingefestene 9 er anbragt i.

Ved denne oppbygning av projektilet blir det uten at projektilets maksimale ytterdiameter behbver å bkes, oppnådd at såvel stabiliseringsvingene 6 som motordysene 7 kan plaseres i bnsket stilling nær projektilets tyngdepunkt, og at tyngdepunktet for drivmotorens kruttladning, d.v.s. det resulterende tyngdepunkt for de to ladningsdeler 2 og 3, samtidig faller sammen med eller ligger meget nær projektilets tyngdepunkt. Til tross for at stabiliseringsvingene 6 og motordysene 7 er plasert tett ved hverandre på en meget plassbesparende måte, vil gasstråler fra dysene ikke treffe stabiliseringsvingene og således ikke skade disse eller gi opphav til aerodynamiske forstyrrelser på projektilet.

Claims (2)

1. Selvdrevet og fortrinnsvis styrbart projektil, forsynt med stabiliseringsvinger (6) og en drivende kruttmotor hvis kruttladning er delt opp i to separate ladningédeler (2, 3) plasert i innbyrdes avstand : aksialt etter hverandre for å avgi sine forbrenningsgasser til utblåsningsdyser (7) montert i et ringformet legeme (5) som danner projektilets ytre hylster mellom de to ladningsdeler, karakterisert ved at de to ladningsdeler (2, 3) har slik storrelse og plasering i forhold til hverandre at deres felles tyngdepunkt hovedsakelig faller sammen med projektilets tyngdepunkt, og at den del av projektilets indre som omsluttes av det ringformede legeme (5) som bærer utblåsningsdysene (7), er et tomt rom (4) som de to ladningsdeler er innrettet til, å avgi sine forbrenningsgasser til i fellesskap, samtidig som stabiliseringsvingene (6) er festet til det nevnte ringformede legeme (5) mellom utblåsningsdysene (7), betraktet i omkretsretningen.

2. Selvdrevet projektil som angitt i krav 1, karakteri-ss r t ved at det ringformede legeme (5) er utformet med inn-buktninger (8) inn i det nevnte rom (4) , i hvilke utblåsningsdysene (7) og stabiliseringsvingenes (6) fester (9) er plasert.