NO120173B - - Google Patents

Description

Ikke-roterende vingestabilisert projektil, særlig mortergranat for granatkaster.

Foreliggende oppfinnelse angår ikkeroterende, vingestabiliserte projektiler, særlig mortergranater for granatkastere.

Vingestabiliserte projektiler av denne art er i alminnelighet slik utformet at projektillegemet i lengdesnitt har en ellipselignende utforming og ved den bakre ende har en styreanordning bestående av radiale vinger. I området for den storste diameter er projektillegemet utstyrt med rundtlbpende spor som utgjor små innsnitt og vanligvis finnes i et lite antall.

Projektilet har i alminnelighet en storste diameter som er noe

mindre enn den indre diameter i granatkasterroret. Når projektilet ligger utskytningsklart i roret og roret er mer eller mindre skråttstilt vil det være en ujevn luftspalt mellom projektiloverflaten ved den storste diameter og innsiden av roret. Projektivt vil, sett i tverrsnitt, ligge mot den nedre del av innsiden av roret, mens ved den ovre del av innsiden av roret luftspalten derfor er blitt noe storre. Ved avfyring strommer gassene inn i denne luftspalt og det oppstår, når projektilet samtidig beveges, en trykkreduksjon. Under projektilet vil det oppstå en trykkokning i de delvis avsperrede gasser. Projektilet fores samtidig i roret ved hjelp av styreanordningen. På grunn av den ujevne trykkfordeling i gassene kan projektilet som beveger seg i roret slå fram og tilbake i avhengighet av hvor tyngdepunktet for projektilet ligger i forhold til den storste diameter på projektilet. Når s tyr eano r etingen er kort vil' det forste slag oppstå ved at styreanordningen slår mot den ovre del av innsiden i roret. Når styreanordningen er meget lang vil det forste slag oppstå ved at området for den storste diameter på projektilet slår mot den ovre del av innsiden av roret. I alle tilfeller vil projektilet i alminnelighet slå tre ganger mot innsiden av roret .mens det beveges gjennom dette. Ved en slik "slingrende" bevegelse av projektilet i roret, ikke bare i verti-kalplanet, men også perpendikulært på dette, kan projekti]ets fluktbane påvirkes på uheldig måte. Det kommer an på helnings-vinkelen for projektillegemet nettopp i det oyeblikk det forlater granatkasterroret. Det oppstår en liten avvikelse fra den teoretiske fluktbane for projektilet med andelsmessig fordelt virkning på fluktbanen i vertikal og/eller sideretning. Materialet i styreanordningen må være forholdsvis kraftig utformet for å hindre en uonsket deformasjon som folge av disse slag. Ved lette våpen kan slagene frembringe bevegelser i selve kasteren. Det oppstår herved både interne og eksterne ballistiske forstyrrelser-på projektilet under dettes flukt.

Foreliggende oppfinnelse går ut på et vingestabilisert projektil av den innledningsvis nevnte art, hvor de nevnte slagvirkninger under projektilets gang gjennom utskytningsrdret er vesentlig redusert eller endog eliminert. Det særegne ved projektilet i henhold til oppfinnelsen består i at de rundtlopende spor, som er anordnet i området for projektilets storste diameter, er underskåret mot den fremre ende av projektillegemet. På denne måte oppnås det at projektilet loper jevnere gjennom det glatte utskytningsrdr. Gassene i spalten mellom projektillegemet og roret blir, på grunn av utformingen av de rundtlopende spor, bedre oppfanget enn ved tidligere kjente utfdreiser. Ved hjelp av den, sett i tverrsnitt, underskårne lomme i sporet oppstår det virvel-dannelser i gassen, hvorved i forste rekke en hurtig forbipasse-ring av den etterfølgende gass i retning forover, særlig på oversiden av projektillegemet, hindres. På grunn av den reduserte hastighet i spalten okes gasstrykket rundt projektillegemet. Dette kan fore til at gasstrykket under projektillegemet, sett i tverrsnitt, okes noe i forhold til gasstrykket over projektillegemet. Projektilet vil derved holdes svevende nærmere den teoretiske aksestilling i roret, og slag når projektilet fores gjennom roret vil derved reduseres eller elimineres. Dette med-fdrer en gunstig innvirkning på den ballistiske egenskap for projektilet idet det blir mindre spredning. Videre vil det fremstå en bedring av skuddlengden.

Det fremad underskårne rundtlopende spor på projektillegemet er fordelaktiv utformet på en slik måte at sporet, sett i tverrsnitt, er avgrenset av en endeflate som strekker seg innover under en spiss vinkel i forhold til projektiloverflaten, et indre konkavbuet parti og i fortsettelsen av dette et konkavbuet parti som har storre krumningsradius enn det indre konkavbuede parti som befinner seg helt eller delvis innenfor underskjæringen. Derved kan gassene som strommer mellom projektillegemet og innsiden av utskytningsrdret fanges på en så effektiv måte at det i praksis oppstår en stabilisering av strdmningshastigheten omkring projektilet slik at det oppstår en utjevning av trykket for rolig ldp av projektilet i rdret.

Det er videre■fordelaktig at de rundtlopende spor er anordnet i et storre antall enn tidligere og i regelmessig avstand fra hverandre. Området med rundtlopende spor kan herved strekke seg bakover fra omtrent den storste diameter på projektillegemet, hvorved gassene allerede for de kommer frem til den storste diameter påvirkes på den måte som tilsiktes med foreliggende oppfinnelse. Området med rundtlopende spor kan hensiktsmessig være av en slik utstrekning at det dekker det halve av den bakre pro jektillegemedel. Sporene kan Være utfort med varierende dybde. Foran den storste diameter, sett i projektilets fluktretning, er de rundtlopende spor hensiktsmessig noe flatere enn bak den storste diameter.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til vedfdyde tegning. Fig. 1 viser en eksempelvis utforelsesform for et vingestabilisert projektil i henhold til oppfinnelsen, delvis i snitt og delvis i oppriss. Fig. 2 viser anordningen av de rundtlopende spor, i storre målestokk. Fig. 3 viser et utsnitt I i fig. 1 av de rundtlopende spor, sett i snitt, i forhold til den indre vegg i utskytningsrdret.

Det vingestabiliserte projektil 1 har et projektillegeme 2 som ved den fremre ende bærer en tennanordning 3 og ved den bakre ende har et påskrudd styreanordningsrdr h og en styreanordning 5 med vinger 6. Inne i projektillegemet 2 er anbragt en sprengladning 7 og i styrerdret ■+ er det på kjent måte anordnet en utskytningspatron. Projektillegemet 2 er i området for dettes storste diameter utstyrt med et antall rundtlopende spor.8.

Som det fremgår tydligere av fig. 2 og 3 er de rundtlopende spor

8 underskåret i retning fremover. Hvert rundtlopende spor har en endeflate 9 som strekker seg i spiss vinkel innover samt et konkavt buet parti 10 og et indre buet parti 11 som forbinder disse. Det indre buete parti 11 befinner seg helt eller delvis innenfor underskjæringen som dannes av endeflaten 9. I fig. 3 er også antydet innsiden 12 i utskytningsrdret. Avstanden mellom innsiden i utskytningsrdret og projektillegemet ved dettes storste diameter kan være forholdsvis stor. Hensiktsmessig er avstanden storre enn ved tidligere kjente utforelsesformer, da slag av projektilet i roret hindres eller elimineres på grunn av den spesielle utforming av de rundtlopende spor og da det ikke er nodvendig å påfdre slike slag grunnet trange pasninger mellom ror og projektil. På grunn av de underskårne rundtlopende spor 8 blir gassene mer eller mindre oppfanget og overfort til lokale virvler som strekker seg ut til innsiden 12 i utskytningsrdret. Derved hindre gjennomstrdmning av de etterfdlgende gassmengder slik at det bak projektilet kan bygges opp et hdyere gasstrykk enn det tidligere var mulig. Det blir fremfor alt hindret at gassen på oversiden av projektillegemet,

der spalten mellom projektil og ror er stdrst, fordi projektilet vil ligge mot den nedre del av roret under innvirkning av tyngde-kraften, lettere kan strdmme forbi enn på undersiden.

De rundtlopende underskårne spor 8 er fortrinnsvis anordnet i et stort antall og med regelmessig innbyrdes avstand. Området 13

med rundtlopende spor kan strekke seg omtrent fra den storste projektildiameter og forholdsvis langt bakover på,projektillegemet 2. I det viste eksempel er der anordnet 1^- rundtlopende spor som ligger forholdsvis tett ved hverandre. Området 13 med rundtlopende spor dekker omtrent halvparten av den bakre del av pro jektillegemet". Derved oppnås en kraftigere virkning på gassene som vil strdmme i spalten mellom projektillegeme og ror. Videre kan dybden av de rundtlopende spor være forskjellig. Foran den storste projektildiameter behdver det å være bare noen få rundtlopende spor. Det storste antall spor befinner seg bak den storste diameter på projektillegemet. I alminnelighet er også dybden av sporene storre enn ved tidligere kjente utfdrelser av tilsvarende projektiler. Dybden av sporene kan utgjdre^ 3_!+ ganger spalt-stdrrelsen mellom projektillegemet og.utskytningsrdr. Bredden av sporet uten underskjæring kan utgjore 1,8-2 ganger dybden. Tykkelsen på stegene lh mellom sporene 8 kan tilsvare omtrent dybden på sporene.

Claims (3)

1. Ikkeroterende vingestabilisert projektil, særlig mortergranat for granatkaster, hvor projektillegemet i lengdesnitt har en ellipselignende utforming, ved den bakre ende har en styreanordning bestående av radiale vinger samt i området for den storste diameter har rundtlopende spor, karakterisert ved at de rundtlopende spor (8) er underskåret mot den fremre ende av projektillegemet (2).

2. Projektil som angitt i krav 1, karakterisert ved at de rundtlopende spor (8), sett i tverrsnitt, er avgrenset av en endeflate (9) som strekker seg innover under en spiss vinkel i forhold til projektiloverflaten, et indre konkavbuet parti (11) og i fortsettelse av dette et konkavbuet parti (10) som har storre krumningsradius enn det indre konkavbuede parti (11) som befinner seg helt eller delvis innenfor underskjæringen.

3. Projektil som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at området (13) med de rundtlopende spor (8) strekker seg omtrent fra den storste diameter på projektillegemet (2) og bakover, fortrinnsvis over omtrent halvparten av den bakre del av projektillegemet, og at dybden av de rundtgående spor (8) er varierende.