NO125162B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av magnetofonhoder.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til fremstilling av magnetofonhoder for

opptegning og/eller gjengivelse av magnetiske opptegninger, omfattende minst to kjernedeler av sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale mellom hvilke det befinner seg en spalte som er utfylt med et umagnetisk materiale, f. eks. glass, som samtidig tjener til beskyttelse av spalten og til

mekanisk forbindelse mellom de to kjernedeler. Ved fremstilling av slike hoder er det viktig å sørge for at den magnetiske motstand som en spalte med bestemt bredde innfører i den ferromagnetiske

krets er størst mulig for at en størst mulig del av den magnetiske fluks som stammer fra signaler som er magnetisk opptegnet på egnet bærer, skal gjennomstrømme den ferromagnetiske krets. I den hensikt må spaltehøyden være minst mulig ved gitt hodebredde.

For riktig bestemmelse av hodets egen-skaper, og også av hensyn til reproduser-barheten, skal spaltehøyden imidlertid også være nøyaktig bestemt.

Tidligere er allerede beskrevet en

fremgangsmåte hvor der gås ut fra to speilbildemessig symmetriske kjernedeler, hvor der mellom nøyaktig bearbeidede, f. eks. polerte spalteoverflater, anbringes en glassfolie hvis tykkelse bare er noen prosent større enn den endelige ønskede spaltelengde, hvoretter det hele opphetes til glasset mykner og ved denne temperatur presses sammen med slikt trykk at den riktige spaltelengde fåes hvoretter glasset herdnes.

Det har imidlertid vist seg i praksis

at når der gås ut fra to speilbildemessig symmetriske kjernedeler, er nøyaktig-heten av den endelige oppnådde spalte-høyde begrenset av unøyaktigheter som følger av en ikke nøyaktig symmetrisk stilling av de to halvdeler, idet man må ta hensyn til at de to halvdeler skal fikseres innbyrdes ved glassets mykningstemperatur mellom 500° C og 1000° C, idet der mellom de to halvdeler legges et glassjikt, som skal opphetes og settes under trykk.

Hensikten med oppfinnelsen er å unn-gå disse ulemper, og fremgangsmåten er karakterisert ved at høyden av den ene kjernedels bearbeidede flate er større eller tilnærmet lik den ønskede spaltehøyde og at den annen kjernedels bearbeidede flate på begge sider rager ut over den første i retning av spaltehøyden, hvoretter hodets styreflate etter glassets avkjøling bearbeides f. eks. slipes slik at den nøyaktige spaltehøyde oppnåes.

Den allerede tidligere beskrevne fremgangsmåte skal forklares nærmere under henvisning til fig. 1.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse skal forklares nærmere under henvisning til figurene 2, 3 og 4.

Fig. 1 viser et snitt gjennom et mag-netofonhode som er fremstillet etter den allerede beskrevne fremgangsmåte. 1 og 2 er to kjernedeler av sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale mellom hvilke det er en spalte 3 som er fylt med glass 4, og som i form av umagnetisk materiale be-skytter spalten og samtidig tjener til mekanisk forbindelse av de to kjernedeler. Åket 5 danner sammen med delene 1 og 2 hodets ferromagnetiske krets. I det viste utførelseseksempel er kjernedelen 5 forsynt med en spole 6.

Det antas at det ved fremstillingen gås ut fra to ilke deler 1 og 2. Den opp-rinnelige form av disse deler og deres innbyrdes stilling etter herdningen av glasset er vist med de ikke skraverte deler 1 og 2 på fig. 1 og de deler som er skravert fra høyre mot venstre. De skraverte deler fjernes etterpå ved en slipebearbeidelse, f. eks. polering. Selv om denne bearbeidelse gjennomføres med den største nøyaktig-het, kan som følge av usikkerheten av den innbyrdes stilling av de to deler spalte-høyden som er betegnet med h, ikke fikseres innen trange grenser.

Dessuten kan delene 1 og 2 være vridd i forhold til hverandre, hvilket selvsagt påvirker nøyaktigheten av spaltehøyden.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen opptrer ikke disse ulemper. Det gås her ut fra to kjernedeler 7 og 8, som hver på kjent måte er forsynt med en nøyaktig bearbeidet flate 9, resp. 10. Mellom flatene 9 og 10 er der anbragt en glassfolie hvis tykkelse er noen prosent større enn den endelige, ønskede spaltelengde. Flaten 9 på begge sider av spalten er større enn flaten 10. Det hele blir så opphetet til glasset mykner, og ved denne temperatur satt under et slikt trykk at spalten får den riktige størrelse etter herdningen.

Det er innlysende at størrelsen av dette trykk og den tid trykket virker er avhen-gig av det anvendte glass, magnetkjernens dimensjoner i spalteområdet, og også av temperaturen når trykket utøves.

Det har vist seg at ved anvendelse av sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale i magnetofonhodets kjernedeler, oppnås en glassforbindelse med en fasthet som er av samme størrelsesorden som for kjernedelene selv.

Det skal påpekes at det er fordelaktig å anvende glass hvis utvidelseskoeffisient ved magnetofonhodets driftstemperatur er mest mulig lik utvidelseskoeffisienten for det ferromagnetiske materiale, f. eks. ikke atskiller seg mer enn 5 pst., fortrinnsvis imidlertid anvendes glass hvis utvidelseskoeffisient i hele temperaturområdet mellom driftstemperaturen av magnetofon-hodet og den temperatur ved hvilken glasset begynner å mykne, er mest mulig lik utvidelseskoeffisienten av det ferromagnetiske materiale, eksempelvis ikke atskiller seg mer enn 10 pst.

Etter at det hele er tilstrekkelig av-kjølt blir den på figuren skraverte del 12

fjernet ved hjelp av en nøyaktig bearbeidelse, f. eks. polering. Som innretnings-flate for denne bearbeidelse anvendes flaten 14' på delen 8. Deretter poleres hele styreflaten da høyden h' av delen 8 må innstilles nøyaktig. Som følge av den kjensgjerning at flaten 9 rager ut over flaten 10 på begge sider, blir høyden h' av delen 8 alltid lik spaltehøyden uten hensyn til delens 7 stilling i forhold til delen 8 (naturligvis forutsatt at flaten 10 ligger innenfor flaten 9).

Etter bearbeidelsen av flatene 15a og 15b på delene 7 resp. 8 blir sluttelig disse flater lagt an mot et åk som er forsynt med en spole.

Det er hensiktsmessig å gå ut fra to kjernedeler som hver er forsynt med to nøyaktig bearbeidede flater med hvilke kjernedeler er lagt mot hverandre. I fig. 3 er to slike kjernedeler betegnet med 16 og 17. Hver kjernedel er forsynt med to nøyaktig bearbeidede flater 18 og 19, resp.

20 og 21. Mellom flatene 18 og 20 blir der

anbragt en glassfolie 4. Det viser seg da at når det hele opphetes til glassets myk-ning, blir ikke bare flatene 18 og 20 for-bundet med glassfoliet, men også flatene 19 og 21 bindes sammen ved hjelp av re-krystallisering og diffusjon slik at den magnetiske motstand i denne siste forbindelse blir så liten at man kan se bort fra den. For å øke fastheten av denne siste forbindelse kan dessuten i et spor 22 i delen 16 eller 17 (i figuren delen 17) anordnes en

glasstav som mykner ved opphetning og på dette sted gir en kraftigere klebning.

Ved dette utførelseseksempel er det av glass bestående, umagnetiske materiale 4 ikke bare begrenset til spalten, men det fyller også en del av det rom som dannes av kjernedelene 16 og 17. En slik glassmengde 23 gir kjernen i nærheten av spalten en ekstra forsterkning, slik at det blir mulig å slippe høyden av spalten til en ønsket, svært liten verdi, uten at der oppstår fare for at kjernedelenes fasthet i nærheten av spalten skal minskes i betydelig grad.

Denne ekstra glassmengde kan anbringes på enkel måte f. eks. ved at der før opphetningen på innsiden av den ferromagnetiske kjerne anbringes en glassstav parallelt med og i liten avstand fra spalten (staven er på figuren vist skjematisk ved en streket sirkel). Under opphetningen kommer glasset til å flyte og danner ved herdning et sjikt som vist på figuren.

Flaten 18 rager også her ut over flaten 20. Det er innlysende at et slikt forhold mellom flatene 19 og 21, som forøvrig er betydelig større enn flatene 18 og 20, ikke er nødvendig. Ved at der for kjernedelen med flatene 18 og 19, i foreliggende tilfelle kjernedelen 16, anvendes et flatt materialstykke hvis utstrekning a i retning av spaltehøyden er større enn utstrek-ningen b av den profilerte kjernedel, i foreliggende tilfelle kjernedelen 17, oppnåes at flaten 18 rager ut over flaten 20, og at bare en av kjernedelene behøver en inngående bearbeidelse, d. v. s. bearbeidelsen for fremstillingen av rommet 24 og sporet 22.

Sluttelig frembringes styreflaten 27 ved en slipebearbeidelse som består i at de skraverte deler 25 og 26 fjernes. Som inn-retningsflate ved bearbeidelsen benyttes flaten 27' på delen 17. Eventuelt kan også de skraverte deler 28a og 28b slipes bort. Magnetofonhodets spole kan anbringes så-vel på delen 16 som på delen 17.

Fremgangsmåten ifølge fig. 4 går like-ledes ut fra to kjernedeler 29 og 30, som hver er forsynt med to nøyaktig bearbeidede flater 31 og 32 resp. 33 og 34. Her blir imidlertid anbragt en glassfolie mellom hvert flate par og ikke bare er flaten 33 mindre enn flaten 31 i retning av spalte-høyden, men også flaten 34 er mindre enn flaten 32. Kjernedelen 29 består også her av et flatt materialstykke hvis utstrekning i spaltehøyden er større enn den tilsvarende utstrekning på den profilerte kjernedel 30. Etter opphetningen blir de skraverte deler 35, 36, 37 og 38 fjernet på begge sider ved nøyaktig bearbeidelse, og flatene 39' og 40' av kjernedelen 30 tjener som innretningsflater for dannelse av flatene 39 og 40.

Deretter skjæres det hele langs et plan 41, slik at der oppstår to kjernedeler som hver kan kompletteres med et åk med en spole på.

Det skal påpekes at enheten også kan skjæres langs ett eller flere plan vinkelrett på retningen av spaltebredden f. eks. langs planene 42 og 43.

På denne måte kan der av en del som er fremstilt ifølge fremgangsmåten frem-stilles flere kjernedeler. Selvsagt kan en tilsvarende fremgangsmåte anvendes for en del som er fremstillet etter fremgangsmåten ifølge fig. 2 og 3.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av magnetofonhoder for opptegning og gjengivelse av magnetiske opptegninger, om-

fattende minst to kjernedeler av sintret, oksydisk, ferromagnetisk materiale, hver med minst én nøyaktig bearbeidet flate som begrenser en spalte hvor det er an-brakt et umagnetisk materiale, f. eks. en glassfolie hvis tykkelse er noen prosent større enn den endelige og ønskelige spaltelengde og som opphetes, settes under trykk og avkjøles og samtidig tjener til beskyttelse av spalten og til mekanisk forbindelse mellom de to kjernedeler, karakterisert ved at høyden av den ene kjernedels bearbeidede flate er større eller tilnærmet lik den ønskede spaltehøyde og at den annen kjernedels bearbeidede flate på begge sider rager ut over den første i retning av spalte-høyden, hvoretter hodets styreflate etter glassets avkjøling bearbeides f. eks. slipes slik at den nøyaktige spaltehøyde oppnås.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at før glassets opphetning anbringes også en glasstav (23) på innersiden av kjernedelene parallelt med og i liten avstand fra spalten.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at de to kjernedeler (16, 17), hver er forsynt med to nøy-aktig bearbeidede flater (18, 19, 20, 21) med hvilke kjernedelene parvis er lagt mot hverandre og at det ene pars (19, 21) flater er betydelig større enn det andre pars (18, 20) flater.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 3, karakterisert ved at minst en av flatene (21) av det største par er forsynt med et spor (22) i hvilket en glasstav anbringes før glasset opphetes.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved slik sammenbygde kjernedeler (29, 30) at hver er forsynt med to nøyaktig bearbeidede flater (31, 32, 33, 34), og at de sammenbygde kjernedeler før eller etter bearbeidelsen av styreflåtene (39, 40) deles i to deler som hver har et mothverandre liggende flate-par med en mellomlagt glassfolie.

6. Fremgangsmåte ifølge en av de forgående påstander, karakterisert ved at de sammensatte kjernedeler etter glassets avkjøling deles langs flater (42, 43) som strekker seg tilnærmet vinkelrett på spaltebredden, i minst to deler.

7. Fremgangsmåte ifølge en av de foreliggende påstander, karakterisert ved at en av kjernedelene (16, 29) er rett på den side som vender mot spalten, og den andre kjernedel (17, 30) er profilert på den side som vender mot spalten.

8. Fremgangsmåte ifølge påstand 7, hvor de to kjernedeler hver er forsynt med to nøyaktig bearbeidede spalteflater, karakterisert ved at den rette kjernedel (16, 29) i retning av spaltehøyden er lengre enn den profilerte kjernedel (17, 30).