NO124655B - - Google Patents

Description

Styresystem for linjeskriver.

Oppfinnelsen angår et styresystem for en skriver som har

et antall tegntrykkende elementer som føres i rekkefølge til suksessive, inndelte stillinger langs en linje som skal trykkes på et registrerende materiale,, slik at et antall av de tegntrykkende elementer er innrettet for trykking ved hver av elementenes suksessive, inndelte stillinger

Det er tidligere kjent et stort antall forskjellige typer

av skrivere. Det finnes langsomme skrivere, såsom skrivemaskiner,

og hurtigskrivere, såsom linjeskrivere. En skrivemaskin er langsom i hovedsaken fordi den bare har kapasitet til å trykke et tegn ad gangen. Den tangent som påvirkes, utgjør inngangsinformasjonen som huskes bare inntil den er trykt. Bare ett tegn kan trykkes ad gangen.

Linjeskriveren har et magasin eller minne som er tilgjen-gelig for alle de tegn som utgjør en komplett linje som skal trykkes. Hvert tegn som mottas, lagres i den riktige trykkestilling i minnet og sammenlignes med trykketegn-alfabetet for hver trykkestilling. Alle tegn på en linje kan trykkes samtidig.

En annen type skriver som benytter noen av trekkene fra hver av de foran nevnte to typer, er den partielle linjeskriver eller dellinjeskriveren. Ved disse skrivere kan mer enn én, men gene-relt mindre enn alle trykkestillinger på en linje trykkes samtidig. Fordelene med en dellinjeskriver er dens lave pris, enkle kretser og forholdsvis høye hastighet. Høy hastighet og lav pris er to mot-stående fordeler ved en slik maskin som i like stor grad stiller krav til konstruksjonen av maskinens styring. Hovedformålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et styresystem for en dellinjeskriver hvor det er lagt vekt på god avveining mellom rask trykking og lave maskinkostnader.

Styresystemet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det er anordnet en minneanordning som fortløpende kan motta og lagre par av identifiserende data for hvert tegn som skal trykkes, hvor det første tall i hvert par representerer et tegn og det andre tall i hvert par representerer den stilling ved hvilken det nevnte tegn skal trykkes, hvilken minneanordning for hver inndelt stilling kan peke ut og registrere de fortløpende stillinger for de suksessive tegn, at det videre er anordnet en detekteringsanordning for identifisering av hver stillingsendring av tegnstillinger, en avsøknings-anordning som reagerer på hver stillingsendring og som for hver inndelt stilling i minneanordningen gjenkjenner de suksessive tegn hvis utpekte stilling svarer til det andre tall som er knyttet til tegnet, og en anordning som reagerer på den nevnte gjenkjennelse for å bevirke trykking av de tegn som er riktig anbrakt for trykking, hvorved et antall forskjellige tegn kan trykkes ved forskjellige inndelte stillinger for en gitt stilling av tegnlinjen.

Det er flere trekk ved trykkevalgsystemet ifølge oppfinnelsen som kombineres for å oppnå balansen mellom høy hastighet og lav pris. Samtidig dellinjetrykking og seriemessig beregning ble valgt for å oppnå forholdsvis høy hastighet til forholdsvis lav pris. Serieberegning muliggjør bruk av et lite minne med en kapasitet som er tilstrekkelig til å spenne over differansen mellom det værste tilfelles enkelttegn-trykkehastighet og hastigheten for mot-tagelse av inngangsinformasjonen. Serieberegning eliminerer også nødvendigheten av en separat beregningsanordning for hver trykke1-stilling. Kalkulatoren beveger seg i virkeligheten langs trykkelinjen for å betjene hver trykkestilling i rekkefølge. Ved en skriver i hvilken trykketegnene er ordnet i en forutbestemt orden og tilpasset for å beveges under trykkingen slik at trykketegninforma-sjonen beveges fra kolonne til kolonne parallelt med trykkelinjen, er det for å detektere et tegn som kan trykkes, bare nødvendig å sammenlikne nummeret til trykketegnet i en gitt trykkestilling med nummeret til det inngangstegn som ønskes trykt i denne stilling.

Ved den foretrukne utførelse av oppfinnelsen utføres tegnvalget ved en beregning som er basert på tre informasjoner, nemlig det nummer eller tall som representerer inngangstegnet, det tall som angir den kolonne i hvilken dette inngangstegn skal trykkes, og det tall som representerer trykketegnet som nærmer seg den første kolonne som er en referansestilling. Ved å addere nummeret på det trykketegn som nærmer seg referansestillingen, til nummeret på den kolonne ved hvilken det ønskes trykt et inngangstegn, oppnås et tall ved denne summasjon som er nummeret på trykketegnet ved denne kolonne. Dette forhold mellom trykketegn-nummeret og kolonne-nummeret realiseres på grunn av at hvert trykketegn-nummer er et heltallig inkrement, f.eks. én, større enn nummeret på det foregående tegn i den forutbestemte orden av trykketegn, idet det heltallige inkrement er det samme som differansen mellom numrene på tilstøtende kolonner. Denne sum sammenliknes deretter med nummeret på det inngangstegn som ønskes trykt ved denne kolonne. Dersom det da er overensstemmelse, realiseres et tegn som kan trykkes.

De tre tall som representerer et inngangstegn, kolonnen

for trykking av inngangstegnet og trykketegnet i referansestillingen, lagres av trykkevalgsystemet og behandles på seriemessig måte. Synkronisert sirkulasjon av den lagrede informasjon er således et annet trekk ved oppfinnelsen. Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er å benytte hver overensstemmelse- eller koinsidensindikasjon på et trykkbart tegn til å radere ut det inngangstegn fra minnet som svarer til det valgte trykkbare tegn, slik at det umiddelbart er til-gjengelig kapasitet for lagring av et ytterligere innkommende tegn-nummer. Enda et trekk ved oppfinnelsen er å sørge for samtidig trykking av trykkbare tegn ved at man lagrer indikasjoner på trykkbare tegn, slik at alle trykketegn som er blitt funnet å være trykkbare for hvilken som helst stilling av trykketegnene, kan trykkes ved dette tidspunkt.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et blokkdiagram av en datakommunikasjons-terminal som kan inneholde en skriver med et styresystem ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser i perspektiv mekaniske detaljer ved en skriver som kan gjøre bruk av oppfinnelsen, fig.

3 viser en del av skriveren på fig. 2 sett ovenfra, fig. 4 viser et blokkdiagram av et skriverstyresystem ifølge oppfinnelsen, fig. 5

viser et detaljert blokkdiagram av skriverstyresystemet ifølge fig.

4 og fig. 6 viser et koplingsskjerna med detaljer av addereren 41 og sammenlikneren 42' ifølge fig. 5. Datakommunikasjons-terminalutrustningen som er vist på fig. 1, kan over telefonledninger 10' stå i forbindelse med en reg-nemaskin 10, eller med en annen dataterminal. Dataterminalen kan inneholde en skriver og et skriver-styresystem 13 som kan, skrive ut data .som mottas over en mottaker 11 fra den fjerntliggende skrivemaskin 10. Skriveren og styresystemet er også ordnet slik at de skal reagere på signaler fra et lokalt tangentbord 12 som likner et skrivemaskintangentbord, hvilke signaler sendes gjennom en overfø-ringsstyring 16 og mottakeren 11. Signalene kan også registreres i maskin-lesbar form med utrustning som f.eks. en papirbåndpuncher 14. En båndleser 15 kan også tilsluttes over overføringsstyringen 16 og mottakeren 11 for å styre skriveren 13. Data fra tangentbor-det 12 eller båndleseren 15 kan overføres over telefonledningene 10' til regnemaskinen 10 samtidig med betjening av skriveren 13.

Skriveren og skriver-styresystemet 13 på fig. 1 kan fortrinnsvis inneholde en skriver med mekaniske deler som vist på fig. 2 og 3, og et styresystem ifølge oppfinnelsen som vist på fig. 4. Fig. 2 viser en skriver som kan styres av styresystemet i'følge oppfinnelsen. Et tegnbelte 20 drives med i hovedsaken kon-stant hastighet over remskiver 27 og 28 ved hjelp av en motor 29. Beltet 20 bærer bøyelige typefingre 21 med en type-forside ved hver fingers øvre ende. Det er anordnet hammere 26 som ved påvirkning av individuelle solenoider 25 over leddforbindelser 24 slår an mot fingrene 21. Således utføres skrivefunksjonen ved at den påvirkede fingers typeforsider kommer i berøring med et farvebånd 22 og slår an mot et registrerende materiale 23 som er understøttet av en val-se 30. En individuell hammer 26 finnes for hver tegnstilling langs en horisontal linje med tegn som skal trykkes. Hver sådan horisontal stilling kalles i det følgende for kolonne. Skriverstyresystemet aktiverer hver hammer 26 ved et tidspunkt som passer for anslag mot den spesielle typefinger 21 som bærer det tegn som skal trykkes i den spesielle kolonnestilling. Styresystemets drift er synkronisert med beltets 20 bevegelse ved hjelp av signaler fra lysfølere 33 og 33A som forårsakes av at lysstråler fra en lyskilde 32 avbrytes av tegnfingrenes 21 nedre ender. De resulterende signaler fra lysføleren 33 tilføres over en forbindelse 34 til en teller 40 som numerisk kan identifisere det spesielle tegn som passerer inn-delingsstillingen ved å registrere en stigning i det tall som lagres der, fra en utgangsverdi 32 til en sluttverdi 127. Selv om bare noen få typefingre er vist på fig. 2, kan en eller flere fullsten-dige tegnsatser fylle beltet 20. Begynnelsen på en ny tegnsats mar-keres med en bred spiss 21A på en av tegnfingrene. Denne brede spiss konstateres fotoelektrisk ved hjelp av samtidige signaler fra lysfølerne 33 og 33A. De resulterende signaler på forbindelsene 34A og 34 virker over en OG-port 36 og en forbindelse 37 for å stil-le fingertelleren 40 tilbake til utgangsverdien 32. Fig. 3 viser remskiven 27 på fig. 2 sett ovenfra, og en del av beltet 20 i nærheten av remskiven, og viser den innbyrdes av-. stand mellom fingrene 21 og hammerne 26. På figuren er fingrene 21 betegnet med 127F, 32F og 33F som svarer til identifikasjonsnumrene som er lagret i fingertelleren 40. Det finnes en individuell hammer 26 for hver kolonne og hammerne er identifisert som henholdsvis Hl for kolonne l, H2 for kolonne 2 osv. Selv om bare fem hammere er vist, kan det i en skriver ifølge oppfinnelsen være ca. 80 hammere for 80 kolonner, slik at 80 tegn kan trykkes i hver linje. Beltet 20 beveger seg kontinuerlig og hammerne 26 gir fingrene 21 et markert slag slik at et klart avtrykk av tegnet oppnås uten at beltet stanses. Selv om beltet ikke stanses, .kan imidlertid de suksessive beltestillinger ved hvilke hammerne påvirkes, i det følgende kalles inndelte stillinger, og sådanne fortløpende stillinger kalles suksessive, inndelte stillinger. Da fingrene 21 ved denne utførelse av skriveren er anbrakt i en avstand av to kolonner fra hverandre, vil avvekslende hammere med like og ulike nummer påvirkes under skriveoperasjonen. Fig. 4 viser et blokkdiagram av et skriverstyresystem ifølge oppfinnelsen, for styring av en skriver ifølge fig. 2 og 3. Systemet inneholder telleren 40, også vist på fig. 2, som detek-terer fullførelsen av hver suksessiv, inndelt stilling for tegnfingrene 21. Systemet inneholder også en magasin- og hammerdriv-enhet 47 som er forbundet ved 47' med de hammeraktiverende sole noider 25 på fig. 2. Data for individuelle tegn mottas fortløpende av minnet 43 på datainngangslederen 13'. Minnets 43 registrerings-operasjon styres av en innskrivnings-synkronisatorkontroll 45. Når data for hvert tegn registreres i minnet 43, sendes et fremflyttings-signal til kombinasjonen av teller og minne 44 som peker ut og registrerer fortløpende horisontale kolonnestillinger for trykking av hvert tegn, svarende til tagndata etter hvert som disse mottas. Manøvreringen av telleren og minnet 44 er synkronisert med minnets 43 manøvrering ved hjelp av innskrivnings-synkronisatorkontrollen 45. Selv om minnene 43 og 44 er vist og beskrevet som adskilte anordninger, kan disse kombineres i en enkelt konstruksjon, og i det følgende kalles de samlet for minneanordning.

En avsøkningsanordning som består av en adderer 41, en sammenlikner 42 og en kolonne-dekoder 46, avsøker minnene 43 og 44 for hver inndelt stilling for tegntrykkefingrene, slik den er detektert av fingertelleren 40, for å gjenkjenne alle tegn for hvilke informasjon da er lagret i minneanordningen, og for hvilke de tegntrykkende fingre da er innstilt for trykking. I virkeligheten skjer avsøkningen mens fingrene befinner seg mellom trykkestillin-gene. Når disse tegn gjenkjennes, sendes et signal fra sammenlikneren 42 til kolonnedetektoren 46. Samtidig utsendes nummerinfor-masjon for utpekt kolonne fra minnet 44 til kolonnedekoderen 46. Som svar på disse signaler bestemmer kolonnedekoderen den kolonne (horisontal stilling langs linjen) hvor en spesiell hammer skal påvirkes. Magasin- og hammerdrivenheten 47 inneholder en anordning for lagring av denne informasjon særskilt for hver hammer, til det rette øyeblikk kommer for aktivering av alle hammere, gjenkjent på den spesielle systemdriftssyklus. En forbindelse 82 går fra sammenlikneren 42 tilbake til minnene 43 og 44 for å radere bort fra minnet data vedrørende hvert gjenkjent tegn for hvilket informasjon er lagret i enheten 47. De raderte deler av disse minner blir således tilgjengelige for nye data.

De individuelle tegndata som er lagret i minnet 43, er i form av tall som svarer til den fortløpende stilling for det ønskede tegn i hele tegnsatsen. Som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. 2 og 3, begynner disse tall med 32 og fortsetter til 127. Fingertelleren 40 arbeider innen samme tallområde, idet den tilbake-stilles til 32 og teller til et samlet antall på 127 etter hvert som tegnfingrene går fremover til de suksessive stillinger-i forhold til et valgt, fast punkt i skriveren. Således angir tallet i fingertelleren hvilket tegn som er anbrakt ved et fast innstillings-punkt. De utpekte kolonnestillingstall fra minnet 44 adderes i addereren 41 til fingerstillingstallene fra fingertelleren 40, slik at det fremkommer summer som angir tall eller numre for høyere nummererte fingre som er beliggende ved kolonnestillinger med høyere nummer. Tilstedeværelsen av disse høyere nummererte tegn detekteres for spesielle kolonnenummer ved sammenlikning i sammenlikneren 4 2 av vedkommende sum med tegnnumrene fra inngangsminnet 43. Suksessive addisjoner og sammenlikninger utføres etter hvert som minnene 43 og 44 avsøkes. Hver gang en overensstemmelse oppfattes, sender sammenlikneren 42 ut et signal ved 82, og kolonnenummeret som da sendes fra minnet 44 detekteres av kolonnedekoderen 46 og benyttes til å lagre et signal for den valgte kolonnehammer i kam-merdrivenheten 47.

Avsøkningen av minnenes 43 og 44 innhold av den avsøk-ningsanordning som består av addereren 41, sammenlikneren 42 og kolonnedekoderen 46, utføres fortrinnsvis ved at minnene 43 og 44 konstruderes som resirkulerende minner hvor tegndata og kolonnetall-data lagres seriemessig. Avsøkningen utføres således ved at addereren 41 og sammenlikneren 4 2 ganske enkelt "ser på" data som er

lagret i disse resirkulerende minner, mens data resirkulerer forbi et fast punkt i hvert av minnene.

De matematiske prinsipper ved hjelp av hvilke addereren 41 og sammenlikneren 42 igjenkjenner data som identifiserer spesielle tegn som er lagret i minnet 43, illustreres ytterligere i neden-stående tabell I, og den etterfølgende forklaring.

I ovenstående tabell identifiseres de forskjellige verti-kale kolonner som henholdsvis Hl, H2, H3 osv., svarende til numrene på de respektive hammere for de respektive kolonner (horisontale tegnstillinger) der tegn skal trykkes. De horisontale rader angir tegnfingersatsens suksessive, inndelte stillinger, og disse suksessive stillinger identifiseres i tabellens venstre side ved tilsva-rende tallverdier 32, 33, 34 osv. som er lagret i fingertelleren 40. Tallene i tabellens hoveddel er tegnidentifikasjonstall som angir hvilke tegnfingre som befinner seg rett overfor spesielle hammere ved bestemte av tegntypefingersatsens inndelte stillinger. Ved før-ste stilling er således tegnet 32 anbrakt rett overfor hammeren Hl og trykkes i første kolonne. En tellerverdi på 32 sendes da ut av fingertelleren 40. Dersom data for tegn nr. 32 er lagret i inngangsminnet 43 og skal trykkes i første kolonne, vil dette tall bli ut-sendt fra minnet 43 for sammenlikning i sammenlikneren 42. Kolonnetellerminnet 44 vil sende ut verdien null som lagres i første kolonne og som, når den er addert i addereren 41 til verdien 32 fra finge-telleren 40, sammenliknes med verdien 32 fra minnet 43. Således sendes et sammenlikningssignal fra sammenlikneren 42 til kolonnedekoderen 46. Videre registrerer kolonnedekoderen 46 verdien null fra kolonnetelleren og minnet 44, og endrer denne verdi til et signal fra kolonne én, som lagres i hammer-drivenheten 47.

For denne spesielle tegnsatsstilling avsøkes minnene 43 og 44 i sin helhet. Det fremgår at tegn 35 i dette tilfelle befinner seg ved hammeren H4 i kolonne 4. Dersom dette spesielle tegn skal trykkes i fjerde kolonne i samsvar med data som allerede er lagret i minnet 43, blir det fra minnet 43 utsendte tall 35 i sammenlikneren 42 sammenliknet med summen av fingertellertallet 32 fra fingertelleren 40 og et kolonnenummer tre ( som angir fjerde kolonne H4) fra kolonnetellerminnet 44, hvilket gir en overensstemmende sum på 35. Denne overensstemmelse medfører på sin side at kolonnedekoderen 46 aktiveres, og denne sender ut et signal som angir kolonne fire i hammer-drivenheten 47. Hammerne Hl og H4 aktiveres da og påvirker samtidig tegnene 32 og 35 før tegnsatsen beveger seg til neste stilling som svarer til tallet 33 i fingertelleren 40.

Når minnene 4 3 og 44 avsøkes ved denne andre typesatsstilling, kan en anmodning om tegn 37 ved kolonne fem detekteres ved at et tall 37 sendes ut fra minnet 43 og tallet fire utsendes fra kolonnetellerminnet 44. Når tallet 33 fra fingertelleren 40 adderes til kolonnetallet fire i addereren 41, stemmer dette overens med tallet 37 fra inngangsminnet 43, slik at kolonnedekoderen 46 igjen aktiveres og lagrer et hammersignal for hammeren H5. På denne måte av-søker systemet minnene 43 og 44 ved hver tegntypesatsstillings frem-flytting, slik den er detektert av fingertelleren 40, og alle tegn for hvilke data er lagret i minnene 43 og 44, og som da er riktig innstilt for trykking, trykkes og raderes bort fra minnene 43 og 44. Således holdes minnene 43 og 44 tomme til enhver tid, og trykkingen fortsetter i tegngrupper med en hastighet som er så høy som mulig for en viss mekanisk bevegelseshastighet av tegntypefingrene.

Virkemåten for systemet på fig. 4 kan uttrykkes matematisk på følgende måte:

der F er lik det i fingertelleren 40 lagrede tall og angir tegn-typesats-stillingen, C angir kolonnetallet som sendes ut av kolonnetellerminnet 44, og N er inngangs-tegntallet som er lagret i minnet 43.

Ovenstående forklaring utgår fra at tegntypefingrene er anbrakt bare én kolonne fra hverandre. Denne antagelse forenkler for-klaringen av systemet på fig. 4. Imidlertid er tegntypefingrene fortrinnsvis adskilt to kolonner fra hverandre, og følgelig modifiseres systemets matematiske virkemåte noe i forhold til hva som er vist i tabell I. Denne modifiserte virkemåte skal beskrives nedenfor-i forbindelse med fig. 5.

Fig. 5 viser et detaljert blokkdiagram av systemet ifølge fig. 4. Inngangsminnet 43 består her av et skyveregister 50 som kan motta binære bit-signaler på parallell form ved 13' på forbindelser 61. Registeret 50 avgir denne informasjon i serie over forbindelsen 62 gjennom en radér-port 51, en forbindelse 63, en lagringsenhet 52 og tilbake til registeret 50 over forbindelsen 64. Lagringsenheten 52 kan ha en kapasitet på syv tegn som addert til registerets 50 kapasitet på ett tegn gir en total minnekapasitet på åtte tegn for minnet 43. Det har vist seg at selv om tegninformasjon kan mottas slumpvis, er dette åtte-tegnsminnet tilstrekkelig til å betjene en åtti-kolonnes skriver på grunn av minneavsøkningen ved hver tegn-typesa.ts-stilling og på grunn av stadig gjenutnyttelse av tomme tegn-lagringsstillinger.

Kolonnetelleren og minnet 44 inneholder en stillingsteller 54 som over ledninger 69 er forbundet med et skyveregister 55 hvori-gjennom kolonnetallinformasjonen avgis i en lukket sirkulerende sløy-fe som inneholder en forbindelse 70, en lagringsenhet 56 og en forbindelse 71.

Innskrivings-synkronisatoren 45 på fig. 4 inneholder en klokkekrets 59, en "mindre-enn-32-detektor" 58 og en OG-port 57. Disse komponenters virkemåte er følgende: Når de i minnet 43 lagrede tegn sirkulerer fra lagringsenheten 52 til registeret 50, av-søkes de individuelle binære bits som utgjør tegninformasjonen, av "mindre-enn-32-detektoren" 58 gjennom forbindelsen 64. Da alle tegndata er i form av tall som har verdien 32 eller høyere, og da data lagres på binæ form, vil nærvær av en binær ener i enten den 6. eller den 7. tegn-bitposisjon indikere fortsatt lagring av et tegn som ennå ikke er trykt. På den annen side TZil nærvær av binære nuller i både den 6. og den 7. posisjon indikere at tegnlagringsposisjonen er tom og at et tegn kan lagres i denne posisjon. Klokken 59 som styres av hovedur-signaler som mottas ved 60, utsender signaler ved tidspunk-tene for 6. og 7. bit på hhv. lederne 73 og 72. Ved hjelp av disse bit-signaler bestemmer "mindre-enn-32-detektoren" når signaltoget på

forbindelsen 64 skal prøvetas for å bestemme om bits 6 og 7 er nuller. Dersom sådan bestemmelse tas, utsendes et vedvarende signal på mindre-enn-32-detektorens 58 utgang 66, og dette signal når til OG-porten 57. Hver gang tegninformasjon venter på å bli lagret i minnet 43, fremkommer et signal på inngangsforbindelsen 65 til OG-porten 57. Den siste betingelse for at et styresignal skal gå fra OG-porten 57 på forbindelsen 67 til registeret 50 og sørge for at et nytt tegn kan mottas, tilveiebringes av klokken 59 over forbindelsen 68. Dette inntreffer ved tidspunktet for den neste etterfølgende tegns første bit når hele den tomme tegndel av minnet er tilpasset av registeret 50.

Innlesnings-styresignalet på forbindelsen 67 tilføres også til registeret 55 hvorved dette register leser ut det i telleren 54 lagrede tall. Signalet tilføres også til telleren 54 for å øke den i telleren lagrede tallverdi.

Fingertelleren 40 består som vist på fig. 5, av en teller 40' som sørger for binært kodede tallverdier på forbindelser 79 til et skyveregister 53. Registeret 53 er av resirkulerende type med en tilbakeløpsforbindelse ved 77, og en utgangsforbindelse ved 83 til addereren 41. Registeret 53 har en resirkulasjonsperiode på ett' tegn, dvs. at det sirkulerer synkront med de resirkulerende minner 43 og 44, men sirkulerer én gang for hver av minnenes 43 og 44 åtte tegnstillinger, slik at registerets 53. innhold karrrtrtlf øres tii addereren 41 for å fullføre sammenlikningen* £pr ihver av de åtte tegn som er lagret i minnet 43. Således kan addereren 41 være en enkel, binær serie-adderer.

Styresystemet ble foran forklart ved bruk av tabell I som om tegntypefingrene var anbrakt bare én kolonne fra hverandre. Som tidligere forklart i forbindelse med fig. 3, er imidlertid tegntypefingrene fortrinnsvis adskilt to kolonner fra hverandre. For å oppnå riktig virkemåte av systemet må det kompenseres for denne faktor på to. Dette oppnås ved å sørge for en én-binærbit-forskyvning av de i minnet 44 sirkulerende talldata, slik de ses av addereren 41 gjennom forbindelsen 74. Denne én-bitforskyvning har den virkning at det i minnet 44 lagrede tall deles med en faktor på to, sett fra addereren 41. Ved denne divisjonsmetode avrundes imidlertid de ulike tall, slik at f.eks. halvparten av binærverdien 7 blir 3, altså det samme som halvparten av binærverdien 6. Det er således nødvendig å bestemme om det aktuelle tall i stillingsteller-minnet 44 er like eller ulike, og å bestemme om denne like eller ulike tilstand passer med en like eller ulike stilling av tegntypefinger-satsen. For dette formål inneholder sammenlikneren 42 som vist på fig. 5, ikke bare en første sammenlikner 42', men også en like eller ulike sammenlikner 85 som med sin utgang er forbundet bakover gjennom en OG-port 83 og en inverter 93 for å hindre utgangssignal fra sammenlikneren 42" når en overensstemmelse ikke eksisterer. For denne sammenlikning tilføres signaler som indikerer ulike eller like stillinger av typesatsen, over ledere 86 hhv. 87 til en ELLER-port 84. ELLER-portens 84 utgang 88 føres til OG-porten 83. Signalet for en ulike typesatsstilling på 86 utgjør det ene inngangssignal til sammenlikneren 85. Den andre inngang til sammenlikneren 85 på forbindelsen 71 kommer direkte fra utgangen av minnets 44 lagringsenhet 56, for å detektere siste siffer (laveste ordens siffer) i det tegn som avsøkes. Dersom tegntallet er ulike, vil dette laveste ordens siffer være en binær ener tilkjennegitt ved en puls, men dersom det er like, vil laveste ordens binære siffer være null, tilkjennegitt ved fravær av en puls. Dersom typesats-signalet på lederen 86 er tilstede, og således angir en ulike stilling av typesatsen, og dersom signal forefinnes på forbindelsen 71 og indikerer et ulike tegntall, avgis et utgangssignal fra sammenlikneren 85 på forbindelsen 91 til OG-porten 83. Et utgangssignal kommer også fra ELLER-porten 84 til OG-porten 83. Det resulterende signal fra OG-porten 83 på forbindelsen 92 inverteres i inverteren 93, slik at det ikke er noe undertrykkelsessignal på forbindelsen 94 til sammenlikneren 42'. Dette er riktig da typesatsens ulike stilling og det ulike tegntall passer sammen og bekrefter riktig betingelse for trykking. Dersom typesatssignaler er like, er det ikke noe inngangssignal på forbindelsen 86 til sammenlikneren 85, men på forbindelsen 87 er det inngangssignal til ELLER-porten 84, slik at det sørges for et utgangssignal ved 88 til OG-porten 83. Dersom tegntallet også er like, vil det ikke være noe signal på forbindelsen 71 til sammenlikneren.85, og et utgangssignal som angir overensstemmelse vil igjen opptre på lederen 91 til OG-porten 83. Således vil undertrykkelsessignalet igjen fjernes på forbindelsen 94. For begge de to andre mulige tilstander hvor typesatssignalet er ulike og tegntallet er like, eller omvent, vil det ikke være noe overensstemmende utgangssignal fra sammenlikneren 85, og følgelig v vil undertrykkelsessignalet ved 94 fortsatt hindre at sammenlikneren 42' arbeider.

De ulike og like typesatssignaler på forbindelsene 86 og 87 kommer fra lysfølerne 33 og 33A på fig. 2. Disse lysfølere er plasert slik at bare strålen til lysføleren 33 avbrytes under den ulike typesatsstilling, og bare strålen til lysføleren 33A avbrytes under den like typesatsstilling (unntatt fingertellerens nullstil-lingstilstand da begge stråler avbrytes av den brede fingerspiss 21A, slik som ovenfor beskrevet).

Når alle betingelser for et sammenlikningssignal fra sammenlikneren 4 2 er oppfylt, tilveiebringes et sammenlikningsutgangs-signal på forbindelsen 82. Dette signal går til minnets 43 radér-port 51 og åpner denne port i en tid som svarer til ett tegn, for derved å radere bort det tegn som nettopp er blitt gjenkjent for trykking. Sammenlikningssignalet på lederen 82 tilføres også til kolonnedekoderen 46 som gjenkjenner i hvilken kolonne tegnet skal trykkes. Da kolonnetallet som tilføres kolonnedekoderen på forbindelsen 71, er i serieform, inneholder kolonnedekoderen 46 et skyveregister 78 som omformer kolonnetallet fra serie til parallellform. Kolonnetallet føres i parallellform over forbindelser 81 til en kolonnedekodermatrise 46' hvor signalet ledes gjennom ved'hjelp av signalet på forbindelsen 82, slik at riktig kolonneinformasjon lagres i magasin- og hammerdrivenheten 47. Enheten 47 tømmes deretter ved at aktuelle hammerdrivsignaler avgis ved 47' som svar på et nøy-aktig styresignal som mottas ved 134. Styresignalet ved 134 avledes fra de typesats-fingerstillingssignaler som kommer fra lysfølerne 33 og 33A som er beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 2.

Tegnidentifikasjonstallene som er lagret i minnet 43, ligger i tallområdet fra og med 32 til og med 127, og det er disse identifikasjonstall som bestemmer de individuelle tegnfingre 21. Hver gang summen fra addereren 41 overstiger 127, er det følgelig nødvendig å tolke denne høyere sum som ekvivalent til et tall i området 32 - 127. Således skal 128 tolkes som 32, 129 som 33 osv. For dette formål må addereren 41 og sammenlikneren 42' inneholde kretser i tillegg til de som er vist på fig. 5. Disse tilleggskret-ser er vist på fig. 6.

På fig. 6 er vist to signalkanaler i sammenlikneren 42'. Den ene av disse kanaler inneholder en gjensidig utelukkende ELLER-krets 145, en ELLER-krets 151 og en flip-flop 153 som skal behandle summer fra addereren 41 som har en verdi på 127 eller mindre. Den andre kanal inneholder en gjensidig utelukkende ELLER-krets 144, en ELLER-krets 150 og en flip-flop 152 for adderer-utgangssignaler over verdien 127. ELLER-porten 154 mottar signal fra én av disse kanaler for å gi utgangssignal på forbindelsen 82.

For summer som har en verdi på 127 eller mindre, utføres sammenlikningsoperasjonen i den kanal som inneholder den gjensidig utelukkende ELLER-krets 145. En gjensidig utelukkende ELLER-krets er en krets som gir utgangssignal bare som svar på ett enkelt inngangssignal. Når inngangssignal ikke finnes, eller: når to inngangs-signaler forekommer, gis det ikke noe utgangssignal. Når således begge innganger til den gjensidig utelukkende aLLER-krets 145 er i samme tilstand, går det ikke noe utgangssignal til ELLER-porten 151, og flip-flopen 153 omkoples ikke til sin andre stabile tilstand, og følgelig vil det nullstille utgangssignal som tilføres ELLER-porten 154, tilveiebringes et utgangssignal på lederen 82 som indikerer at en sammenlikning er blitt anerkjent. Hvis en sammenlikning ikke foreligger, vil det være bare ett inngangssignal til den gjensidig utelukkende ELLER-krets 145, og det resulerende utgangssignal som tilføres over ELLER-porten 151, vil omstille flip-flopen 153 og således fjerne det nullstilte utgangssignal fra denne flip-flop til ELLER-porten 154, slik at det ikke vil bli noe sammenliknings-utgangssignal som resultat av denne spesielle signalkanals virksomhet. De andre innganger til ELLER-porten 151 utgjør "undertrykkelses"-innganger, hvorav ett undertrykkelsessignal kommer på forbindelsen 94 slik som beskrevet ovenfor. Kanalen som inneholder den gjensidig utelukkende ELLER-port 144, virker på liknende måte.

Addereren 41 inneholder en første binærbitadderer 140 med en transportsignalsløyfe fra en transport-utgang CQ som er forbundet med en OG port 143 og med en transport-flip-flop 142. Transport-slip-flopen 142 holder på transportverdien til tidspunktet for neste bit da den tilføres en transport-inngang Cj til addereren 140.

Transport-utgangen CQ prøvetas ved OG-porten 143 ved tidspunktet for

7. tegnbit av styresignalet på forbindelsen 72 fra klokken 59 på fig.

5. Hvis et transportsignal forekommer ved dette bit-intervall,

indikerer dette at det gjøres forsøk på en transport til en 8. tegn-

bit som ville ha en verdi av 128, og som således indikerer en start-

sum større enn 128. Et utgangssignal fra OG-porten 143 indikerer derfor en sum større enn 128 og et undertrykkelsessignal sendes til ELLER-porten 151 for å sette den tilhørende signalkanal ut av funk-

sjon. Samtidig inverteres signalet fra OG-porten 143 i inverteren 146 som fjerner et undertrykkelsessignal til ELLER-porten 150 slik at denne signalkanal åpnes.

Transportsignalet CQ som oppfattes av OG-porten 143 ved

tidspunktet for den 7. bit, kasseres for addererens 140 vedkommende,

da det bare finnes syv bit-stillinger i minnet for lagring av tegnidentifikasjonstall. At denne transport kasseres, virker følgelig som en subtraksjon av størrelsen 128 (binærverdien av åttende bit)

fra addererens 140 utgangssignal. For å gjenopprette riktig forhold mellom addererens sum og tegntallene, slik at disse blir liggende i området 32 - 127, ytterverdiene inklusive, må imidlertid en binær 32

adderes til samme. Dette gjøres i addereren 141 ved at summen fra addereren 140 brukes som det ene inngangssignal, og at det som det andre inngangssignal brukes en styrepuls fra tidsstyreforbindelsen 73 ved den 6. tegnbitstilling, svarende til binærverdien 32. Således er summen fra addererens 141 utgang den samme som summen fra ddereren 140 minus 128 plus 32, hvilket gir en netto-subtraksjon på 96. Adde-

reren 141 inneholder selvsagt sin egen transportsignalkanal (ikke

vist).

Selv om det ikke er vist på tegningene, er det underfor-

stått at det er sørget for passende styrte nullstillingssignaler for flip-flopene 142, 152 og 153.

Claims (9)

1. Styresystem for en skriver som har et antall tegntrykkende elementer som føres i rekkefølge til suksessive, inndelte stillinger langs en linje som skal trykkes på et registrerende materiale, slik at et antall av de tegntrykkende elementer er innrettet for trykking ved hver av elementenes suksessive, inndelte stillinger, karakterisert ved at det er anordnet en minneanordning (43, 44) som fortløpende kan motta og lagre par av identifiserende data (ved

13') for hvert tegn som skal trykkes, hvor det første tall i hvert par representerer et tegn og det andre tall i hvert par representerer den stilling ved hvilken det nevnte tegn skal trykkes, hvilken minneanordning for hver inndelt stilling kan peke ut og registrere de fortløpende stillinger for de suksessive tegn, at det videre er anordnet en detekteringsanordning (40) for identifisering av hver stillingsendring av tegnstillinger, en avsøkningsanordning (41, 42, 46) som reagerer på hver stillingsendring og som for hver inndelt stilling i minneanordningen gjenkjenner de suksessive tegn hvis utpekte stilling svarer til det andre tall som er knyttet til tegnet, og en anordning (47) som reagerer på den nevnte gjenkjennelse for å bevirke trykking av de tegn som er riktig anbrakt for trykking, hvorved et antall forskjellige tegn kan trykkes ved forskjellige inndelte stillinger for en gitt stilling av tegnlinjen.

2. Styresystem ifølge krav 1, karakterisert ved at avsøkningsanordningen (41, 42, 46) inneholder en forbindelse (82) til minneanordningen (43) for å radere bort data som er lagret i minnet,når de foregående data som angår de gjenkjente tegn, er til-veiebrakt, slik at minnets raderte deler er tilgjengelige for nye data.

3. Styresystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at minneanordningens (43, 44) kapasitet for lagring av identifiserende data for tegn som skal trykkes, er vesentlig mindre enn det totale antall tegnstillinger ved hvilke det kan trykkes tegn på linjen.

4. System ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at minneanordningen (43, 44) består av minst ett serie-sirkulerende minne, og at avsøkningsanordningen (41, 42, 46) utfører sin avsøkende funksjon ved uavbrutt overvåkning av signalene som fortløpende sirkulerer i minnet.

5. System ifølge krav 4, karakterisert ved at minneanordningen består av to separate serie-sirkulerende minner (43, 44) som sørger for synkron resirkulasjon av de i minnene lagrede data, idet ett (43) av minnene lagrer identifiserende data for tegn som skal trykkes, og det annet minne (44) peker ut og registrerer de fortløpende horisontale stillinger for tegntrykkingen.

6. System ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at tegntrykkeelementenes tegn identifiseres ved en lineær rekke av hele tall svarende til den orden i hvilken elementene føres i rekkefølge langs linjen som skal trykkes, idet tegnenes identifiserende data som er registrert i minnennord-ningen (43, 44), består av nevnte tegnidentifiseringstall, at anord-ningen (40) for identifisering av hver stillingsendring av tegnstillinger består av en teller som endrer det hele tall i denneloverens-stemmelse med tegnidentifiseringstallet for det individuelle tegn-trykkeelement som befinner seg i en forutbestemt fast tegntrykke-stilling, at minneanordningen (43, 44) peker ut og registrerer fort-løpende kolonnestillinger for hvert tegns trykking i form av en lineær rekke av hele tall med samme forhold til hverandre som'tallene som identifiserer suksessive tegntrykkeelementer, og at avsøk-ningsanordningen (41, 42, 46) består av en adderer (41) som kombi-nerer tegntrykkeelementenes stillingstall (fra 40) og de utpekte kolonnestillingstall (fra 44), og en sammenlikner (42) som sammenlikner den adderersum som er bestemt for denne stilling med tegn-identif iseringstallet (fra 43), for derved å bestemme hvilke tegn-trykkeelemeneer som er i trykkestilling i samsvar med informasjon-som er lagret i minneanordningen.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at avsøkningsanordningen (41, 42, 46) omfatter en dekoder (46) som reagerer på signalet for utpekt kolonnestillingstall, og et signal fra sammenlikneren (42), for å sende ut et signal på en spesiell signal-leder for hver enkelt valgt kolonnestilling.

8. System ifølge et av kravnne 6-7, karakterisert/ved at rekken av tegnidentifiseringstall består av en tall-gruppe innen et fast, forutbestemt tallområde, og at addereren (41) inneholder anordninger (141, 144, 150, 152) for fornyet fastsettelse av addererens kombinerte verdier og plassering av disse i det forutbestemte tegnidentifiseringstallområde hver gang de kombinerte tall resulterer i en kombinasjon som ligger utenfor det forutbestemte om-råde.

9. System ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at tegntrykkeelementene har en innbyrdes avstand på to kolonnestillinger, slik at alle tegntrykkeelementer er anbrakt ved kolonnestillinger med ulike numre, og deretter ved kolonnestillinger med like numre i en gjentatt rekkefølge for elementenes suksessive stillinger, at addereren (41) adderer verdien av halve det utpekte kolonnestillingstall (fra 44) til tegntrykkeelementets stillingstall (fra 4 0), slik at hver sum representerer et tegn som beveger seg i stilling for å trykkes i den ene av to kolonner, hvorav den ene er en kolonne med et ulike nummer og den andre er en tilstøtende kolonne med et like nummer, idet det utpekte kolonnestillingstall angir om det er ved uliketallkolonnen eller ved liketallkolonnen et tegn kan gjenkjennes for trykking, og at det finnes anordninger (84, 85) for detektering av ulike-like-betydningen for tegntrykkeelementenes stilling, og sperreanordninger (83, 93) som reagerer på ulike-like-betydningen for det utpekte kolonnestillingstall og for tegntrykkeelementenes stilling, for å sperre for hvert sammenliknersignal for hvilket det ikke er identitet i ulike-like-betydning.