NO122983B - - Google Patents

Description

Drivanordning for et endeløst tau for skitrekk.

Den foreliggende oppfinnelse angår en drivanordning for et endeløst tau for skitrekk, omfattende en motordrevet drivtrommel for friksjonsdrift av tauet og en frittløpende trinse som tillater tauet å føres to ganger rundt trommelen for økning av omslutningsvinkelen uten at de to omløp kommer i konflikt med hinannen.

For små transportable skitrekk må der benyttes små driv-

tromler for det endeløse tau. For oppnåelse av en tilstrekkelig friksjonskraft kan det derfor være ønskelig å øke omslutningsvinkelen ved å føre tauet to ganger rundt trommelen. Dette vil imidlertid kunne medføre at det ene tau legger seg over det annet, slik at tauet låses og slites istykker. De to omløp må derfor føres adskilt fra hinannen. Herunder må man ta i betraktning at tauet når det ikke er belastet,

er relativt spenningsløst og lett kan slenge fra den ene side til den annen.

Til føring av de to omløp er det kjent å anvende en trommel med to separate spor som skal skille de to omløp, se norsk patentskrift nr. 112.729- En frittløpende trinse som er anordnet i hovedsakelig samme plan som trommelen, tjener til å føre tauet fra dét ene spor til det annet. Spor i trommelen medfører imidlertid en betydelig slitasje på tauet som følge av de flenser, vulster eller lignende som adskiller sporene. Videre må der foreligge en styreinn-retning som styrer det inngående tau inn i det riktige spor også når der oppstår bølger, sleng eller kast i tauet.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å skaffe en an-ordning av den innledningsvis angitte art som på en enkel måte og med et minimum av slitasje holder de to omløp adskilt, så der selv om der oppstår sleng i tauet ikke vil inntreffe noen sperring eller låsing av dette på trommelen, samtidig som tauets levetid blir lengst mulig.

Ifølge oppfinnelsen er dette oppnådd ved at drivtrommelen som i og for seg kjent er konisk, og at den frittløpende trinse, som omgis av tauet i samme omløpsretning som drivtrommelen, er anordnet radialt ut for det sted hvor det på trommelen inngående tau kommer i inngrep med denne, og i hovedsakelig samme plan som det parti av trommelen som har minst diameter.

For at tauet skal løpe riktig på trommelen og de to omløp holdes adskilt, selv når drivanordningen er noe skjevt oppstilt i forhold til trekkretningen i tauet, er trinsen dreibart opplagret i

en brakett som er svingbart og forskyvbart festet i forhold til trommelen, så trinsens plan kan innstilles noe i forhold til denne. Derved blir det mulig å innstille drivanordningen slik at unøyaktigheter i oppstillingen av det stativ som drivanordningen er anordnet på, utlignes.

Ifølge oppfinnelsen utnyttes den egenskap at et tau vil være tilbøyelig til å vandre mot det parti av en konisk trommel som har størst diameter. På denne måte vil det første omløp av tauet holde seg ved denne ende av trommelen, selv om denne ikke er utformet med noe spor, men har en glatt omkrets. Fordi den frittløpende trinse er anordnet radialt ut for det sted hvor det på trommelen inngående tau kommer i inngrep med denne, vil der på dette sted av trommelens omkrets ikke foreligge to tau som ved sleng eller kast i det inngående tau eller av andre grunner kan krysse hinannen og bevirke låsing. Denne plasseringen av den frittløpende trinse medfører også at størstedelen av tauets omslutningsvinkel rundt trommelen dannes av det første omløp, mens tauet når det kommer tilbake til trommelen fra den frittløpende trinse, bare vil ha en omslutningsvinkel på ca. 90 - 100°. Dette samt det forhold at spenningen i tauet og dermed den kraft som tauet presses mot trommelen med, er liten, gjør at tauet under dette annet omløp rundt trommelen ikke har den samme tilbøyelig-het til å vandre mot partiet med størst diameter. Eventuelt kan det parti av trommelen som har minst diameter, være mindre konisk eller sågar sylindrisk.

En utførelsesform av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et oppriss og fig. 2 et enderiss av en drivanordning i henhold til oppfinnelsen, for et transportabelt skitrekk.

Tegningen viser et utsnitt av et stativ 1 som drivanordningen er montert på. Stativet 1 bærer en skjematisk antydet motor 2 som eventuelt er forsynt med en utveksling, og på hvis utgangsaksel 3 der er festet en drivtrommel h for et endeløst trekktau 5- Stativet 1 bærer videre en brakett 6 med to ben 7 som en frittløpende sportrinse

8 er dreibart opplagret i.

Stativet 1 utgjør naturligvis den øvre stasjon av skitrekket. Det oppadgående tau, som utgjør det på drivtrommelen 4 inngående tau, kommer inn på trommelen på dennes underside og følger dennes omkrets i ca. 270 - 280°. Derfra føres tauet ned til trinsen 8, som har noe mindre diameter enn drivtrommelen 4. Tauet strekker seg fra l80° rundt trinsen 8 i samme omløpsretning som for drivtrommelen og går deretter tilbake til denne. Etter å ha tilbakelagt ca. 100°

av drivtrommelens omkrets går så tauet igjen ut fra drivtrommelen og ned til en frittløpende trinse (ikke vist) i en nedre stasjon ved foten av bakken for deretter igjen å bevege seg oppover bakken og tilbake til drivtrommelen. Når skitrekket belastes av en skiløper som griper fatt i det oppadgående tau, vil dette strammes, mens det fra drivtrommelen utgående tau som går nedover bakken, vil henge vesentlig løsere og som regel slepe langs bakken.

Som best vist på fig. 2 er trommelen H konisk. Den gunstigste konisitet av trommelen kan imidlertid ikke utleses av tegningen, som er sterkt skjematisk. Den gunstigste konisitet kan best-fastlegges ved forsøk og kan godt være vesentlig mindre enn vist på tegningen. Det parti av trommelen som har minst diameter, kan også være tilnærmet sylindrisk eller eventuelt ha en mindre konisitet enn den øvrige del av trommelen.

Som vist er trinsen 8 anordnet i hovedsakelig samme plan som den del av trommelen som har minst diameter. Braketten 6 er festet til stativet 1 ved hjelp av en eneste skrue som strekker seg gjennom et langhull i braketten 6, slik at denne kan forskyves og svinges i det plan som dannes av anleggsflaten mellom braketten 6 og stativet 1.

Spenningen i tauet 5 avtar fra inngangen på trommelen 4 til utgangen fra denne. Når tauet er elastisk, vil det derfor trekke seg sammen, og avstanden mellom to punkter på tauet vil være kortere ved det annet omløp enn ved det første, noe som medfører glidning mellom tau og trommel hvis dennes periferihastighet er den samme over-alt. Derved fås der slitasje og mindre virkningsgrad. Dette forhold blir imidlertid motvirket ved at det annet omløp ligger an mot trommelen på -et parti med mindre diameter..

Claims (2)

1. Drivanordning for et endeløst tau (5) for skitrekk, omfattende én motordrevet drivtrommel (4) for friksjonsdrift av tauet . og en frittløpende trinse (8) som tillater tauet (5) å føres to ganger rundt trommelen for økning av omslutningsvinkelen uten at de to omløp kommer i konflikt med hinannen, karakterisert ved at drivtrommelen (4) som i og for seg kjent er konisk, og at den frittløpende trinse (8), som omgis av tauet (5) i samme omløps-retning som drivtrommelen (4), er anordnet radialt ut for det sted hvor det på trommelen (4) inngående tau (5) kommer i inngrep med denne, og i hovedsakelig samme plan som den del åv trommelen (4) som har minst diameter.

2. Drivanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at trinsen (8) er dreibart opplagret i en brakett (6) som er svingbart og forskyvbart festet i forhold til trommelen (4), så .trinsens (8) plan kan innstilles noe i forhold til denne. Anførte publikasjoner: Tysk uti.skrift nr. 1.109.201