NO122668B - - Google Patents

Description

Rundstyrings-mottaker etter synkronvelgerprinsippet, for netto - o verlagrings - sentral-f j ernstyringsanlegg.

Sentralfjernstyreanlegg, også benevnt

rundstyringsanlegg, tjener som kjent til, fra et kommandosted over det elektriske kraftnett å kunne sende ut koblingsord-rer til alle forbrukersteder på nettet, hva enten det dreier seg om tariffregulering av målere eller inn- og utkobling av forbru-kere, f. eks. beredere, ovner, gatebelysning m. v., eller styring av oljebrytere. På kjent måte blir hittil på kommandostedet ut-sendt lydfrekvente pulser på nettet og de steder som skal styres har mottagere, som reagerer for på forhånd bestemte ordre og som så utfører de forutsatte koblingsfunk-sjoner. Blandt de forskjellige kjente sen-tralfjernstyringssystemer beror de mest an-vendte på tidsintervallmetoden. Ved denne blir en igangsetningspuls på tidaksen tilordnet en rekke av ordrepulser. Disse blir vanligvis frembragt ved en synkronvelger som sender, der på kjent måte arbeider over et lydfrekvens sendeanlegg på det kraftnett som skal styres. Mottageren er gjerne velgere som løper synkront med nettfrekvensen, idet deres velgerkontakter er anordnet kongruent med synkronsen-derens velgerkontakt. Fig. 1 og 2 viser pulsdiagrammer for tidsintervallmetoden. Fig. 1 viser som eksempel på kjent måte igangsetningspulsen s, derpå en som eksempel valgt gruppe a, b, c og d for puls-kombinasjonsordre og i tilslutning hertil direkte-ordre-rekken 1,2,3,4,5.... ordnet etter såkalte dobbeltordrepar E, A.

Direkteordrene er i og for seg kjente,

ettersom de over de tilordnede synkronvel-

gerkontakter direkte innleder de ønskede koblingsoperasjoner. Man kan imidlertid også ved omveien om en gruppering av flere ordrepulser på kjent måte innlede en ønsket styreoperasjon i fig. 1, f. eks. ved , hjelp av gruppen a, b, c og d.

På den annen side kan også ordrer for direkteordrerekken 1, 2, 3, 4, 5.... tilord-nes en kombinasjon av en slik gruppe. I sistnevnte tilfelle må imidlertid hver av mottagerne være forsynt med en gruppe-velgeranordning. Tilordningen betinger uten forøvrig å berøre direkteordrerek-kens beskaffenhet, en operativ komplika-sjon av mottageranordningen, hvilket som regel ikke har interesse. Det søkes derfor tilstrebet størst mulig enkelhet for direkteordrerekken. Dette skjer fortrinsvis ved at denne stadig kan gjentas entydig og uav-brutt, særlig når rekken på kjent måte er anordnet etter dobbeltordrepar. Ved kom-binasjons- resp. gruppevalg forekommer ikke denne enkle gjentagbarhet, men må, da hver ordre er tilordnet en bestemt puls-kombinasjon gjennomløpes helt for hver enkelt ordre i gruppen. Den uavbrutte gjentagelsesmulighet for ordren begynner først igjen ved den frie resp. den gruppen tilordnede direkteordrerekke. Pulsdiagram-met A, i fig. 2 viser utsnitt av et gjenta-gelsesprogram for en etter dobbeltkom-mando ordnet direkteordrerekke. Pulsdia-grammet v'ser det tilsvarende utsnitt, hvor imidlertid gjentagelsespulsene for dobbeltordrene 8 og 9 er undertrykket.

Ved slike og lignende endringer i nor-malgjentagelsesprogrammet for direkte ordre kan bestemte særordrer innledes, i Slike særordrer inneholder, som det frem-

går av fig. 2, den ofte meget viktige egen-

skap, at en bestemt særordre kan utføres i straks under forløpet av et normalordre-

program.

Oppfinnelsen vedrører således en fjern-

styring av elektriske koblingsorgan ved ]

hjelp av nett: overlagrings sentralfjernstyreanlegg, som arbeider etter synkronvelgerprinsippet, for hvilke altså utsendes i ordrepulser som i tid er tilordnet en igang- i setningspuls, og det som kjennetegner i oppfinnelsen er at det på mottagerstedet

anvendes en innretning som samvirker slik med direkteordre-normalgjentagelses-programmet, at ved ordre-pulsenes inn-

treffen blir operasjonen av minst en for særformål forutsatt hjelpekontakt sperret,

men at ved undertrykkelse av minst en av de på hverandre følgende pulser i normal-ordreprogramrekken frigis sperringen for innledning av særordre.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere

under henvisning til fig. 3. Ved gjengivelse av normalordre-rekke settes ved igangset-

ningspulsen på i og for seg kjent måte,

over en inngangskrets R og kontakten r en synkronmotor S igang og holdes ved hjelp av kammen n igang for en bestemt tid. På synkronmotorens S aksel er det festet et koblingselement i form av et palhjul KR,

som over en pal K kan virke på en på synkronmotorens S aksel løst sittende kam-

skive P, der ved tilstrekkelig dreining slut-

ter en hjelpekontakt p. Ved inntreff en av ordrepulser blir ved hjelp av et pulsrelé

M palen K svinget ut av inngrep, slik at

palhjulet ikke lenger kan påvirke kam-

skiven P. Er i gjentagelsespulsrekken minst en av suksessive gjentagelsespulser under-

trykket i fig. 2 f. eks. pulsene 82 og 91; så

blir ved palhjulets KR dreining i den an-

gitte pilretning, kamskiven P dreiet av pa-

len K til hjelpekontakten p er sluttet.

Tannformeren for palhjulet KR og pa-

len K er slik at etter en bestemt dreining ved hjelp av fjæren Fe blir palen trukket ut og faller inn i neste tann, hvorved kam-

skiven P igjen kommer til anlegg mot an-

slaget G. Ved hjelpekontaktens p slutning magnetiseres releet F, som f. eks. er ut-

formet som et omkobler-relé, slik at det ob-

jekt E, som skal styres, blir innkoblet.

Palhjulet KR kan ved tilsvarende ut-

formning f. eks. ved å fjerne noen tenner,

anordnes slik at det ikke får noen kob-lingsvirkning på kamskiven P over be-

stemte delstrekninger av pulsprogrammet.

Dette er man f. eks. interessert i, ved gjen-

nomløp av et pulsavsnitt som er forutsatt

for gruppedannelse, hvorved altså en fri gjentagelse og således utnyttelsen av end-

ringer i entydig gjentagelsesrekkefølge ikke er mulig.

Oppfinnelsen er bl. a. av særlig betyd-

ning, når til enhver tid, altså også under gjengivelse av et normalordreprogram, en rask særordre skal kunne utløses. Dette forlanges eksempelvis for luftvernvarsling,

hvor det til enhver tid må være mulig innenfor noen få sekunder å kunne gjøre en alarmanordning virksom. En slik alarmanordning kan, som antydet ved E,

i fig. 3, være en spesiell fjernstyringsmot-

tager, som styres ved hjelp av ytterligere inntreffende ordrepulser for normalgjenta-gelsesprogrammet.

Da man av og til bør kunne sperre i

en viss tid utløsningen av en særordre ifølge fremgangsmåten etter oppfinnelsen,

kan som vist i fig. 3, en ytterligere mot-tageranordning EK tas i bruk, hvilken f. eks. er utformet som en gruppemottager og som først etter slutningen av en kon-

takt k muliggjør virkningen over kretsen for hjelpekontakten p.

Claims (4)

1. Rundstyrings-mottager etter synkronvelgerprinsippet for nettoverlagrings sentralfjernstyringsanlegg, også benevnt rundstyringsanlegg, hvor det utsendes ordrepulser, i det minste for en del par-

vis sammenfattet til dobbeltordrer, og i tid tilordnet en igangsetningspuls, og det for overføring av særordrer under overførin-gen av det normale program i det minste undertrykkes to etterhverandre følgende dobbeltordrer av den gjentagbare direkte-ordre-pulsrekken, karakterisert ved at en kamskive (P) som regulerer kontakten (p) for en særordre-strømkrets via en kobling (KR—K) er koblet til mottagerens synkronvelger-motor og at denne kobling styres slik ved et pulsrelé (M) som mot-tar spenning via en arbeidskontakt (r) for mottagerens inngangskrets (R) at den frigis ved magnetisering av reléet — dvs. mottagelse av en styrepuls — idet dess-uten kamskiven som påvirkes av en til-bakeførings! j ær (Fe) har en nullstilling, og vinkelen mellom nullstillingen og stil-lingen for sluttet kontakt (p) for særordre-kretsen er slik at denne kontakten blir virksom først etter at pulsene for minst to etter hverandre følgende dobbeltordrer er falt ut.

2. Rundstyrings-mottager som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det i den av kontakten (p) styrte særordre-kretsen er innkoblet et hjelperelé (F) med en arbeidskontakt (f) og at denne er koblet inn i inngangskretsen for en tilleggs-motta-geranordning (E-,).

3. Rundstyringsmottager som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at kob-lingsinnretningen (KR—K) utgjøres av et palhjul (KR) og en pal (K) som påvirker den fjærbelastede (Fe) styrekamskive (P) og som ved pulsreléets (M) funksjonering frigir palhjulet og dermed opphever dets koblende virkning på styre-kamskiven.

4. Rundstyringsmottager som angitt i påstand 3, karakterisert ved at palhjulet (KR) i det minste delvis er utstyrt med tannmellomrom av en slik størrelse av dets koblende virkning på styrekamskiven (P) også oppheves når det ikke inntreffer dob-belt-ordrepulser (E—A) innen bestemte delstrekninger av pulsprogrammet (1,2,3 ....) som er tilordnet tannmellomrom-mene.