NO122544B - - Google Patents

Description

Slangeløst hjuldekk.

Denne oppfinnelse angår oppumpbare slangeløse hjuldekk og spesielt en forbedret konstruksjon av slike dekks chafer- eller avslutningsstrimler.

I en oppumpbar hjulring uten inner-slange danner dekket og den flens som dekket er montert på et rom for oppumpningsfluidumet, der som regel er luft. I en slik konstruksjon må dekkets vulstpartier gi fullstendig tetning med felgen, og innersiden av dekket må være tilstrekkelig ugjennomtrengelig for oppumpningsfluidumet til at det ikke opptrer noe vesentlig tap av det sistnevnte. Følgelig blir fortrinnsvis innersiden av dekkstammen forsynt med en foring eller et belegg av praktisk talt ikke gjennomtrengelig materiale, og yttersiden av dekkets stamme har et mot slitasje motstandsdyktig elastisk belegg, i hvilket det er utformet langs omkretsen forløpende ribber eller fremspring, som skaffer tettende anlegg mot side-flensene av den felg som dekket monteres på. Imidlertid er dekkets vulstregioner utsatt for en viss strekkpåkjenning og/eller avgnidning på grunn av bøyning som opptrer i hjørner, kurver og ujevnheter av kjørebanen, hvorfor det er vanlig å for-syne disse områder av dekket med «chaf-ing» eller avslutningsstrimler, bestående av forholdsvis smale strimler av tøy som er dannet av tvunne multipelfilamenter som er blitt innbyrdes forbundne ved rute-eller slynge-vevning.

I vanlige dekkonstruksjoner forløper chafer- eller avslutningsstrimlene utenfor stammelagene fra steder inne i det av dekket og felgen dannede luftkammer, over vulstflatene og radielt langs dekkets stamme til steder ovenfor felgflensene. Strimlene er belagt med så meget elastisk materiale at dette dekker strimlenes overflate, men innleggstøyet befinner seg ganske nær ved yttersiden av dekkets vulst og derfor blir ofte partier av tøyet frilagt, enten under vulkaniseringen eller under den etterfølgende montering eller anvendelse av dekket. Når kord i disse strimler fri-legges på denne måte, fremkommer det en passasje for luft eller annet oppumpnings-medium langs de frilagte korder eller gjennom mellomrom i disse og fluidumet vil enten unnvike til atmosfæren eller trenge inn i dekkets stamme, hvor derfor lagene kan bli atskilt eller liknende ulemper opp-stå på grunri av dette fluidums virkning.

I et forsøk på å eliminere de foran nevnte ulemper hos vanlige chafer- eller avslutningsstrimler er det blitt konstruert slangeløse dekk hvor slike strimler er ute-latt. Men en slik utelatelse nedsetter i uønsket grad dekkvulstens styrke og mot-standsevne mot bøyning. Da de elastiske materialer i vulstområdene dessuten blir noe flytende under forme- og vulkani-seringsoperasj onene vil endepartiene av stammens forsterkende lag, som er brettet omkring vulstkjernene, ha tilbøyelighet til å forskyve seg. Dette svekker vulstene ytter-ligere og kan endog bevirke at noen av lagkordendene trekkes gjennom det elastiske materiale eller så nær hen til overflaten at de blir frilagt mot oppumpningsfluidumet i dekket, hvorved det opptrer trykktap og/eller at dekkets lag atskilles innbyrdes eller fra slitebanen, eller liknende ulemper.

Hovedformålet med oppfinnelsen er derfor å skaffe en slangeløs dekkonstruksjon i hvilken chafer- eller avslutningsstrimlene består av en flerhet av multifilament-korder, hvis ender er slik plasert at fluidum ikke kan komme inn ved kordenes ender og passere gjennom mellomrommene mellom kordene, slik at hjulringvulstene for-sterkes og endepartiene av hjulstammens lag fastholdes uten at dette parti av hjulringen derfor mister sin ugjennomtrenge-lighet for det i hjulringen værende opp-pumpningsmedium.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det skaffet et forbedret slange-løst hjuldekk hvor deggets vulster er utstyrt med chafer- eller avslutningsstrimler som inneholder en flerhet av korder bestående av en flerhet av syntetiske filamenter som er tvunnet sammen, og hvor tøyet er brettet sammen i sin lengderetning og er anbrakt med den brettede kant nær ved vulstens tå, slik at ikke noen kordende befinner seg på et sted hvor den kan bli utsatt for oppumpningsluften i hjulringen.

Oppfinnelsen skaffer også et forbedret slangeløst hjuldekk hvor hver vulst er utstyrt med en chafer- eller avslutningsstrimmel som har hverandre kryssende rennings- og islettkorder som består av en flerhet av sammentvunne filamenter, og hvor hver strimmel er ombrettet i sin lengderetning og er plasert med sin ombrettede kant forløpende i vulstens omkretsretning nær ved vulstens tå, og er utstyrt med et belegg av elastisk materiale som er forenet med det elastiske materiale i hjulringens stamme.

For at oppfinnelsen skal bli forstått lettere blir den nedenfor beskrevet i forbindelse med den vedføyde tegning, hvor

Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en hjulring i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser et snitt gjennom en vulst av hjulringen i fig. 1, før vulkaniseringen, og

fig. 3 er et perspektivriss av en del av avslutningsstrimlen i fig. 1, hvor en del av det elastiske materiale er fjernet, så tøy-forsterkningen sees bedre.

Det i fig. 1 viste dekk har en slitebane 10 som omgir en stamme 11 av elastisk materiale, f. eks. av naturgummi eller syntetisk gummi, og forsterkende kord, som er anbrakt i over hverandre beliggende lag 12. Dekket har vulstpartier 13 og 14 som skal samvirke med hjulringens flens og derved skaffe ' et rom for oppumpningsfluidum, uten at det behøves noen særskilt slange for dette formål. Innersiden av dekket er derfor fortrinnsvis forsynt med en foring 15 av ugjennomtrengelig elastisk materiale, f. eks. av den isoolefin-diolefin-sampo-lymere som vanlig kalles butylkautsjuk.

Vulstområdene 13 og 14 er like og er begge dannet ved at kantpartiene av kord-lagene 12 er blitt suksessivt brettet omkring en vulstkjerne 16, som kan bestå av en bunt av metalltråd som er omviklet med en strimmel 17, hvis ender strekker seg radielt til dekkets sidevegg.

Over endepartiene av lagene 12 strekker det seg en chafer- eller avslutningsstrimmel 18. Strimlene 18 er forholdsvis smale og forløper på tvers i forhold til vulstene og slik at hver strimmels inner-kant er plasert inne i dekkstammen, like ovenfor vulstens tå. Strimlene strekker seg tvers over radielt til sideveggene et kort stykke til posisjoner i disse ovenfor ytter-kanten av flensene på den hjulfelg som dekket skal monteres på. Avslutningsstrimlene 18 har ett eller flere elastiske materialer som under vulkaniseringen av dekket blir formet med det elastiske materiale i foringen 15 og med gummien 19 som danner det ytre belegg på dekket. Under vul-kaniserings- og formeoperasjonene av dekket blir yttersiden av vulstene forsynt med langs omkretsen forløpende tetningsribber eller -fremspring 20.

Dekk som er konstruert på denne måte og hvor kordene i avslutningsstrimlene 18 består av en flerhet av sammentvunne filamenter har god styrke og motstands-evne mot bøyning. Men hvis tøyet i strimlene 18 er av den vanlige type, strekker kordene seg på tvers av vulstene og kordenes ene ende befinner seg nær vulstens tå ved dekkets innerside og den annen ende befinner seg i dekkets ytre sidevegg. Under vulkaniseringen har kordenes endepartier nær vulsttåen tilbøyelighet til å bli trukket gjennom deres belegg av elastisk materiale eller så nær hen til overflaten at de snart blir frilagt mot oppumpningsfluidumet i dekket, slik at dette fluidum kan passere langs kordene eller mellom disses enkelte filamenter. Denne fluidumpassering — som også kalles vekevirkning — medfører tap av oppumpningstrykk når korden kommu-niserer både med dekkets indre og med atmosfæren. En alvorligere tilstand inntrer imidlertid hvis oppumpningsfluidum som på denne måte trenger langs eller gjennom en eller flere korder i avslutningsstrimmelen ikke kan komme ut av dekket, da dette fluidum da danner en eller flere lommer inne i dekkstammen, hvorved lag og/eller slitebane skilles ut, hvilket i høy grad nedsetter dekkets levetid.

Forsøk på å motvirke vekevirkning bare ved å anvende tykkere lag av kautsjuk eller annet elastisk materiale på vanlig rute-vevet eller slyngevevet tøy har ikke gitt godt resultat, for som nevnt foran, er det elastiske materiale praktisk talt flytende mens dekkene vulkaniseres, slik at kordene i tøyet allikevel kan bli frilagt under form-ningen og bevege seg så nær hen til overflaten at et parti av kordene blir frilagt etter bare forholdsvis liten slitasje på eller bøyning av vulstene. Hvis tøyet i avslutningsstrimlene blir vevet av enkeltfilamen-ter elimineres muligheten for vekevirkning gjennom filamentene men ikke langs deres ytterside, og dette, siste kan inntre hvis det elastiske beleggs binding til tøyet ikke er fullstendig. Dessuten har tøy av enkelt-filamenter ikke optimal bøyelighet og andre egenskaper som ønskes i en avslutningsstrimmel.

Ved den foreliggende oppfinnelse bi-beholdes fordelene som oppnåes ved å bruke en avslutningsstrimmel med tøy dannet av garn eller kord bestående av mange filamenter, mens vanskelighetene med vekevirkning langs eller gjennom korden unn-gåes, derved at man i slike strimler bruker tøy som består av korder som er slik arran-gert at ingen av de korder som forløper på-tvers av strimlene har en ende som befinner seg i et område som er utsatt for dekkets oppumpningsfluidum. Dette oppnåes ved å brette om strimlene i disses lengderetning og å plasere strimlene slik i dekket at den ombrettede strimmelkant befinner seg nær ved tåen i dekkvulsten, mens strimlenes fri sidekanter ender i dekkets ytre sidevegger. I den foretrukne utførelsesform består tøyet i avslutningsstrimlene av sammenvevede korder, som hver er sammensatt av tvunne, kontinuerlige filamenter eller fibre av syntetisk materiale.

I den på tegningen viste utførelses-form er tøyet 21 i avslutningsstrimmelen 18 vist i større målestokk i fig. 3 og 4, og det består av kryssende renning og veft, anbrakt i en åpen rutevevning. Rennings-og veftkordene i dette tøy er like og består hver av en flerhet av filamenter av i vann uoppløselig lineært polyamid, vanlig kalt nylon. Det kan imidlertid anvendes filamenter av andre typer og oppfinnelsen er ikke begrenset til bruk av et tøy dannet av nylonkord eller av kord som har noe spesielt antall filamenter eller noen spesiell tvinningsgrad. Det elastiske materiale 23 er fortrinnsvis praktisk talt ugjennomtrengelig for luft; det kan f. eks. bestå av den isoolefin-diolefin-polymere som vanlig kalles butylkautsjuk, og kan anbringes på tøyet 21 på en hvilken som helst kjent egnet måte. Det elastiske materiale kan være anbrakt på ens måte på begge sider av tøyet, eller kan ha en større tykkelse på den ene side enn på den annen side.

Det med elastisk materiale belagte tøy blir skåret opp til strimler 18 hvis bredde er dobbelt så stor som bredden av vanlige avslutningsstrimler, og som har en tilstrekkelig lengde til å kunne vikles omkring et dekkes vulst i hele dennes lengde. Strimlene brettes i sin lengderetning som vist i fig. 2 og 3, og blir deretter inkorporert i et dekkes vulster utenfor dekkets kordlag 12, med den ombrettede kant 24 innerst og liggende over den nedre kant av foringen 15, mer ved vulsttåen. Strimlenes ytre kant strekker seg utover, rundt vulstene og ender i de nedre partier av dekkets sidevegger, innenfor disses belegg 19 av elastisk materiale. De to partier av den ombrettede strimmel, målt fra den ombrettede kant 24 til de ytre kanter 25 og 26, har fortrinnsvis forskjellige bredder, slik at disse kanter blir beliggende innbyrdes forskjøvet i dekkets sidevegg.

Det således konstruerte dekk blir deretter plasert i en passende form og utsatt for varme og trykk på vanlig måte, slik at de elastiske bestanddeler i avslutningsstrimlen blir forenet med det elastiske materiale i dekkstammen, dennes foring og sidevegger. Under denne operasjon flyter det elastiske materiale ved yttersiden av dekkets vulster ut i passende konfigura-sjoner i formen, hvorved tetningsribbene 20 dannes. Et således konstruert dekk kan monteres og anvendes på samme måte som andre slangeløse dekk, men har bedre egenskaper derved at ikke noe fluidum kan passere ved vekevirkning gjennom vulst-partiene, selv om ett eller flere partier av tøyet 21 i avslutningsstrimmelen skulle bli frilagt mot oppumpningsfluidumet, da dette fluidum ikke har noen vei langs eller gjennom filamentene i tøyet.

Oppfinnelsen er foran blitt beskrevet detaljert i forbindelse med en spesiell ut-førelsesform. Det er imidlertid klart at opp-finnelsens prinsipper kan nyttes ved anvendelse av tøy som inneholder avslutningsstrimler i hvilke kordene er innbyrdes forbundet på annen måte enn ved rutevevning. Kordene kan f. eks. anvendes i slyngevevning, eller kan være anordnet i et veftløst eller praktisk talt veftløst tøy som holdes sammen av et elastisk belegg, hvor kordene er plasert i vinkel til strimlens lengderetning, slik at kordene i de to partier av den ombrettede strimmel strekker seg i forskjellige retninger. Hvis strim-len er vevet kan den kuttes skjevt, slik at

kordene som går på tvers forløper i en

vinkel til strimlens lengderetning.

Claims (4)

1. Slangeløst hjuldekk som har vulster (13, 14) som forløper i omkretsretnin-gen med innbyrdes avstand, en med kord

forsterket stamme (11) som på sin innerside og ytterside har et elastisk belegg, og hvor det i hver av vulstene er inkorporert en avslutningsstrimmel (18) som omfatter en flerhet av innbyrdes forbundne multi-filamentkorder og som strekker seg i side-retning fra en vulst til et område i dekkets ytre sidevegg, karakterisert ved at hver av de nevnte strimler er anbrakt slik at begge ender av deres korder som strekker seg på tvers av vulstene avsluttes i dekkets ytre sidevegg.

2. Slangeløst dekk ifølge påstand 1, hvor filamentene i strimlenes korder består av syntetiske fibre av kontinuerlige lengder, karakterisert ved at begge ender av hvert filament strekker seg på tvers av en vulst og ender i en ytre sidevegg av dekket.

3. Slangeløst dekk ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at strimlene (18) innbefatter et ombrettet tøy (21) som består av multifilamentkord (22) hvor det ombrettede kantparti (24) er anbrakt nær ved vulsttåen og forløper i omkretsretning, og med begge fri kanter (25, 26) av hver strimmel endende i en ytre sidevegg av dekket, slik at ingen kordende kommuni-serer med dekkets indre.

4. Slangeløst dekk ifølge påstand 3, karakterisert ved at det på hver strimmel er et elastisk materiale (23) som er forenet med det elastiske belegg på det indre og det ytre av dekkstammen, og at kantpartiene av nevnte elastiske belegg på stammen er anbrakt mellom stammen (11) og de ombrettede kantpartier (24) av strimlene (18) og at de fri kantpartier (25, 26) av strimlene er anbrakt mellom stammen og kantene av det elastiske materiale på stammens ytterside. Anførte publikasjoner: U. S. patent nr. 2.676.636.