NO119269B - - Google Patents

Description

Lukkeinnretning for beholdere.

Foreliggende oppfinnelse angår lukkeinnretninger og går ut på helautomatisk trykklukkeinnretning for store beholdere, såsom kokekjeler for trevirke i form av kubb eller flis til papirfabrikasjonen.

Mange fabrikasjonsprosesser, særlig i papir- og kjemiske industrier, krever bruken av store beholdere av en eller annen type for behandling av materialene, bland-ing av væsker og faste stoffer og liknende.

I mange tilfelle er det nødvendig å bruke en vertikal beholder med lukkeinnretninger i topp og bunn. Her kan det by på betrak-telige vanskeligheter å skaffe en effektiv og sikker tetning i bunnen, særlig når hele bunnen må åpnes, som tilfellet er ved be-handlingen av massen i papirfabrikasjonen, slik at beholderen hurtig kan tømmes, hvorved man unngår de ulemper og problemer som følger med bruken av de vanlige ven-tilkonstruksj oner.

En av hensiktene med oppfinnelsen er derfor å bringe tilveie et helautomatisk bunnlukke for beholdere som vil mulig-gjøre en helt sikker tetning, tåle store be-lastninger og som ikke tilfeldigvis kan åpnes hvis det automatiske kontrollsystem svikter. Etter oppfinnelsen anvendes det derfor automatisk virkende innretninger til å åpne og stenge bunnlukket og midler til å holde lukket på plass mot tilfeldig åpning, hvilke midler er adskilt fra og beliggende et stykke unna luknings- og åpnings-innretningene. Ved denne anordning vil lokket alltid stå under kontroll av ett eller flere låseorganer, slik at selv om kontroll-systemet svikter, så vil dette ikke ha til følge at utstyret skades eller arbeideren utsettes for skadevirkning.

En annen hensikt med oppfinnelsen er et forbedret bunnlukke for beholdere, hvor lukket kan svinges til åpen stilling om valgte svingetapper for å tømme materialet i beholderen ut i den forønskede retning.

En videre hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en ny og forbedret konstruksjon til å bære et bunnlokk, hvilken konstruksjon har manøvrerbare svingeinnretninger som lokket kan beveges rundt.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er anordningen av et styresystem for åpning og stenging av bunnlukker i beholdere, hvilket system utmerker seg ved sin enkel-het, pålidelighet og sikkerhet og hvor lokket alltid står under fullstendig kontroll av drivinnretningen.

Oppfinnelsen har dessuten til hensikt å skaffe en ny og forbedret kokekjel med helautomatiske innretninger til bevegelse av lokket.

De forannevnte og andre hensikter og fordeler ved oppfinnelsen vil tydelig frem-gå av den etterfølgende beskrivelse med henvisning til tegningene.

Fig. 1 er et sideoppriss av en kokekjel

i samsvar med oppfinnelsen og viser bunn-og topplukkeinnretningene som kjelen er utstyrt med.

Fig. 2 er en del av et lengdesnitt etter

linjen 2—2 i fig. 1.

Fig. 3 er et tverrsnitt etter linjen 3—3

i fig. 2.

Fig. 4 er bruddstykke av et oppriss av bunnlokkets låseinnretning ved utførelsen etter fig. 1. Fig. 5 og 6 er snitt etter linjen 5—5

resp. 6—6 i fig. 4.

Fig. 5a er et bruddstykke av et snitt som omtrent svarer til det som er vist i fig. 5, men med en endret utførelse av tet- i ningen mellom bunnlokket og beholderen. 1

Fig. 7 er en endring av den i fig. 1 viste bunnlukkeinnretning. Fig. 8 er et lengdesnitt av en hengseltapp som kan trekkes tilbake og som brukes i den utførelse av oppfinnelsen som er vist i fig. 7. Fig. 9 er et bruddstykke av et grunnriss av en detalj i fig. 8. Fig. 10 er et skjematisk diagram av styreapparatene for åpning og stenging av bunnlokket i fig. 1 og 7. Fig. 11 er et diagram av en foretrukket ventilanordning for drift av de hydrauliske innretninger i fig. 10 og 12. Fig. 12 er et koplingsskjema av den hydrauliske styring for den hengseltapp som brukes ved den i fig. 7 viste utførelse av oppfinnelsen.

Selv om det i det følgende beskrevne oppfinnelse kan brukes i en hvilken som helst apparatur som krever et automatisk manøvrerbart lukke for bunnen i beholdere, så vil oppfinnelsen for oversiktens skyld bli beskrevet i forbindelse med en kokekjel for trevirke brukt i papirfabrikasjonen.

Som vist i fig. 1 til 6 omfatter trykk-kokeren en vertikal beholder 10 med dom-formet topp 11 som er utstyrt med en hydraulisk manøvrerbar topplukkeinnretning 12. Bunnen i beholderen 10 er forsynt med et bunnlokk 13 hvis diameter omtrent er lik beholderens diameter. Bunnlokket bæres av to armer 14 og 15 som med to tapper 16 og 17 er svingbart forbundet med to vertikale knekter 18 og 19. Lokket svinges om sine tapper 16 og 17 når det åpnes og lukkes ved hjelp av to hydraulisk virkende sylindre 20 og 21.

Hele aggregatet kan understøttes på en hvilken som helst hensiktsmessig måte, f. eks. av den ringformede konstruksjon 22 som er festet til beholderen omtrent på midten og som på undersiden er utstyrt med en rekke langstrakte knekter 23 som tjener til anlegg mot passende konstruk-sjonsdeler i en bygning. På grunn av beholderens størrelse blir disse bæreknekter 23 i alminnelighet anbrakt så de hviler på bjelkene i et gulv, slik at toppen av beholderen blir tilgjengelig fra et nivå eller gulv mens beholderen kan tømmes gjennoir bunnen på et lavere nivå ved åpning a\ bunnlokket 13.

Topplukkeinnretningen 12 har et kori halsformet parti 24 som er festet til domer 11 og som munner ut i beholderen 10. Hal-sens ytre ende er forsynt med en konisl flens 25 og et samvirkende topplokk 26 inn-rettet til å stenge åpningen. Lokket 26 bæres av en U-formet knekt 27 som ved 28 er svingbart forbundet med en opp-stående knekt 29 som på en hvilken som helst passende måte er festet til domen 11. Hengseltappen 28 er fortrinsvis fast forbundet med knekten 27 og svingbar i knekten 29. Den ytre ende av tappen 28 er forsynt med en arm 30 som er tilkoplet en hydraulisk sylinder 31 som bevirker automatisk åpning og lukking av lokket 26. Beliggenheten av lokket 26 i lukket stilling tjener, i alle fall delvis, til å utnytte vekten av lokket til å bevirke en tetning med den flensede åpning 25. Når lokket åpnes føres det forbi sin vertikale stilling så det ikke er noen mulighet tilstede for en tilfeldig lukking av lokket under fyl-lingen.

Bæreknektene 18 og 19 for bunnlokket 13 er ved hjelp av to flenser 32 og 33 som

omgir beholderen 10 festet til denne og er anbrakt et stykke fra hverandre på beholderens ene side slik at det dannes to adskilte svingelager for lokket 13. Selv om lokket 13 er stivt festet til armene 14 og 15 og disse på sin side er svingbart forbundet med knektene 18 og 19, så står beve-gelsen av lokket fra åpen til lukket stilling under kontroll av de vertikalt beliggende løftesylindre 20 og 21. Hver av disse sylindre har et langstrakt parti 34 som danner sylinder for et frem og tilbake gå-ende stempel med en stempelstang 35 som strekker seg ut gjennom den nedre ende av sylinderen 34. Denne bæres på midten av en omgivende hylse 35a som har en side-veis fremstikkende akseltapp 36 som hviler i to lagre 37 og 38 i et lagerhus 39. Dette er anbrakt mellom flensene 32 og 33 som omgir beholderen 10 og er festet til den nedre flens ved hjelp av knekter 40. Sy-linderpartiet 34 er utstyrt med to forbindelser 41 og 42 til væskeledninger for tilførsel av væske for løfting og senking av lokket. Hver av stempelstengene 35 bærer ved den nedre ende et hus 43 med et lager 44 som opptar en tversgående svingetapp 45. Den ene av disse er stivt festet til armen 14 og rager utad for samvirkning med sylinder-. aggregatet 20, mens en tilsvarende tapp , 45 er festet til den annen arm 15 og sam-i virker med sylinderaggregatet 21. Tilførsel r av olje til sylindrene gjennom forbindel-sene 42 tjener her til å trekke stempel-t stengene 35 tilbake og løfte bunnlokket til i lukket stilling som vist på tegningene. For

- å åpne lokket føres væske inn i de øvre c ender på sylindrene 20 og 21 og tømmes

ut fra deres nedre ender gjennom forbin-delsene 42 under kontroll slik at det trykk hvormed olje eller annen væske trer inn i sylindrenes øvre ender i virkeligheten styrer den hastighet hvormed bunnlokket senkes.

Selv om sylindrene 20 og 21 utøver tilstrekkelig kraft til å åpne og lukke bunnlokket 13, så er det av hensyn til den be-traktelige belastning som må bæres av bunnlokket av stor viktighet at det anbringes passende låse- og stengeinnretnin-ger som vil hindre enhver tilfeldig åpning av bunnlokket når det er material under behandling i kokekjelen 10. Dette foregår delvis ved hjelp av en rekke bolter som med lik innbyrdes avstand er fordelt rundt beholdermantelen 10 og som er slik anordnet at de automatisk får inngrep med lokket 13 når dette befinner seg i lukket stilling.

Hver enkelt bolt 46 er med den øvre ende gjenget inn i et gaffelformet organ 47 og er forsynt med en flens 48 som ligger an mot undersiden av organet 47, se fig. 4. For hver bolt er det anordnet en automatisk manøvreringsinnretning i form av en hydraulisk sylinder 49 beliggende på oversiden av en flens 50 mellom vertikalt anbrakte skillevegger 51 som forbinder flensen 50 med en annen flens 52 som danner ytterligere understøttelse for sylindrene 49. Stempelstangen 53 for sylinderen går gjennom en tilsvarende åpning i flensen 50 og er gjenget inn i et hode 54 som ved 55 er sammenhengslet med gaffelen 47. Sylindrene 49 tjener til å føre sine respektive bolter ned- og utover på den måte som er vist med strekpunktlinjer i fig. 5, for å tillate åpning av lokket 13, mens det omvendte finner sted når lokket skal lukkes.

Boltens utadgående bevegelse foregår, som det fremgår av fig. 5, ved hjelp av en med gaffelen 47 fast forbundet kam 56 som samvirker med en knekt bestående av en sentral del 57 som ligger an mot kammen 56 og får bolten til å svinge utover når denne senkes, samt av to sideføringer 58 som tjener til å holde kammen 56 i flukt med den sentrale del 57. Den nedre ende av hver bolt 56 er forsynt med en mutter 59 og en underlagsskive 60 for anlegg mot undersiden av lokkets 13 kantparti når bolten føres i stilling i tilsvarende slisser 61 og 61' i en flens 65 på beholderen resp. i lokket 13. Boltene danner således hoved-sikringen for bunnlokket 13 etter at dette er lukket ved hjelp av sylindrene 20 og 21.

Alle de med boltene 46 samvirkende sylindre 49 virker fortrinsvis samtidig og er forsynt med øvre og nedre væskeinnløp 62 resp. 63, slik at stemplene 53' og de dermed forbundne stempelstenger 53 kan bringes til virkning på den i det følgende beskrevne måte.

Skjønt boltene 46 danner hovedsikrin-gen for å holde bunnlokket 13 på plass på bunnen av beholderen 10, så vil de ikke hindre tilfeldig åpning av lokket hvis det hydrauliske trykk i sylindrene 49 skulle svikte. For å hindre at dette inntreffer er det på oversiden av flensen 65, som danner den nedre del av beholderen 10, anbrakt en låsering 64. Denne er i kantpartiet forsynt med en rekke rektangulære utspa-ringer 66 hvis tverrsnitt er en smule større enn tverrsnittet av gaflene 47. Hver av disse kan således føres inn i den tilsvarende utsparing 66 når lokket skal åpnes ved senking av boltene 46 på den foran beskrevne måte. Det ene kantparti av utsparingen 66 er forsynt med en smal sliss 67 som er en smule større enn den tilsvarende bolt 46 slik at dennes flens 48 blir liggende an mot overkanten, når lokket inntar den i fig. 4 og 5 lukkede stilling. Ringen 64 er dreibar på lagerflater 68 og 69 som er fast befestiget til flensen 65 og den er slik anordnet at den kan dreies en vinkel som er tilstrekkelig til å føre den fra den i fig. 1 viste stilling til en stilling i hvilken slissen 67 omgir bolten 46.

Dreining av ringen til og fra stengestilling foregår ved hjelp av to hydrauliske sylindre 70 og 70' med forbindelser 71 og 72 for trykkvæske. Disse sylindre er beliggende mellom låseringen 64 og flensen 50 som omgir beholderen 10. Hver av sylindrene 70 og 70' er svingbart festet til et fast element 73 på beholderen, mens stempelstengene på en hvilken som helst passende måte er svingbart forbundne med ringen 64. På denne måte tjener de to sylindre til å føre ringen en forut bestemt vinkel for å låse fast eller frigi boltene 46.

Ved hjelp av den foran beskrevne konstruksjon er lokket 13, når det er lukket, sikret mot tilfeldig åpning ved samvirkning mellom boltene 46 og låseringen 64, slik at når ringen har inngrep med boltene og disses flenser, så vil en hendelig svikt i væsketrykket ikke forskyve ringen og lokket 13 vil derfor holdes på plass av boltene. Hertil kommer at åpning av bunnlokket bare kan finne sted når væsketrykket til å dreie ringen 64 blir gjenopprettet, men i så fall vil væsketrykket til drift av sylindrene 49, 20 og 21 også være gjenopprettet, hvorved bunnlokket blir stående under fullstendig kontroll.

Beholderen 10 er også utstyrt med to bueformede fordelingskasser 76 som ved hjelp av en hel del åpninger 77 står i forbindelse med det indre av beholderen. For-delingskassene 76 er med en rekke ledninger 79 forbundet med et hovedfordelings-rør 78 som er forbundet med en innløps-ledning 80. Herved kan væsker eller gas-ser for behandling av materialet i beholderen føres inn i og ut av beholderen. For uttaing av prøver fra beholderen er lokket på undersiden og omtrent på midten forsynt med en uttappingsstuss 80' med ventil.

I det følgende vil, under henvisning til fig. 10 og 11, bli beskrevet de elektriske og hydrauliske forbindelser for drift av de forskjellige, foranbeskrevne sylindre til manøvrering av bunnlokket.

For å forenkle og lette forståelsen av driftsdiagrammet i fig. 10 betegner de hele linjer hydrauliske forbindelser som tjener til å åpne bunnlokket 13, mens de tilsvarende, stiplede linjer betegner de hydrauliske forbindelser som tjener til å lukke bunnlokket. Mekaniske forbindelser mellom de forskjellige elementer er angitt med tykke strekpunktlinjer og elektriske ledninger med tynne sådanne. Skjønt det kan brukes en hvilken som helst passende væske til drift av sylindrene så foretrek-ker man å bruke olje eller liknende væske.

Hydraulisk trykk for manøvrering av anordningen frembringes i en passende tank 81 som er forbundet med en, fortrinsvis elektrisk drevet pumpe 82 som er kon-struert for å gi trykk på 175 til 210 kg pr. cm-. Tanken 81 er forbundet med trykk-innløpet til fire adskilte væskestyreventiler 83, 84, 85 og 86 gjennom væskeledninger 83', 84', 85' og 86'. Disse ventiler kan ha en hvilken som helst passende konstruksjon, f. eks. tre- eller fireveisventiler eller -kraner som kan skaffe trykkledningen forbindelse med den ene eller andre av de to væskeledninger som er forbundet med ventilen.

For å åpne bunnlokket 13 settes ventilens 83 trykkport P i forbindelse med dens utløpsport 2 og under dette påvirkes bryteren 87 for å slutte en elektrisk strøm-krets gjennom kabelen 88 og koplingsboksen 89 til motoren 82. Trykkvæske vil da fra tanken 81 gjennom ledningen 83' strøm-me til ventilen 83 og derfra ut gjennom ledningen 90 til porten 91 for den stempeldrevne styreventil 92. Trykktilførselen til porten 91 åpner en utløpsport 93 i denne ventil og tillater trykkvæske å strømme gjennom ledningen 72 til låseringsylindrene 70 og 70'. Disse sylindre bevirker så dreining av låseringen 64 mot urviseren i fig. 3, for å frigi slissene 67 fra boltene 46 og sentrere utsparingene 66 i forhold til boltene 46, hvilket er vist i fig. 4.

Denne virkning av sylindrene 70 og 70' tjener til at ventilen 85 automatisk kopler utløpsledningen 94 sammen med trykkinn-løpsledningen 85'. Dette foregår ved hjelp av den mekaniske forbindelse 95 mellom stempelstangen 71' og ventilen 85. Trykket i ledningen 94 forplanter seg til porten 96 i den stempeldrevne ventil 97 som tjener til å åpne porten 98 og gjennom ledningen 62 mate trykkolje inn i alle sylindre 49 som påvirker boltene 46 og hvorav bare den ene er vist. Stemplene i sylindrene 49 vil bevege seg nedover og i det minste den ene av sylindrene er mekanisk forbundet med væskeventilen 84 ved en passende mekanisk forbindelse 99. Dette bevirker at ventilen 84 forbinder trykkporten P med ledningen 100 som står i forbindelse med innløpet 101 i den stempeldrevne ventil 102. Under dette blir porten 103 i ventilen 102 åpnet og gjennom ledningene 41 føres det trykk til sylindrene 20 og 21 for å senke bunnlokket. Stempelstangen 35 for den ene av bunnlokkets manøvreringssylindre er mekanisk sammenkoplet med en bryter 104 som føres til sin åpne stilling og som gjennom kabelen 105 og koplingsboksen 89 tjener til å bryte strømmen til motoren 82. Anlegget befinner seg nu i ro inntil bunnlokket igjen skal lukkes. Man skal her hen-lede oppmerksomheten på at returlednin-gene for væsken fra hver av sylindrene for oversiktens skyld ikke er vist på tegningene og at det i praksis er anordnet særskilte returledninger fra hver sylinder for å styre utstrømningen av denne væske så bevegel-sen av stemplene alltid står under kontroll av væsketrykket. Denne konstruksjon vil bli beskrevet i forbindelse med fig. 11.

For å lukke lokket 13 etter at det har vært åpnet bringes den roterende ventil 83 til å sette sin trykkport P i forbindelse med utløpsledningen 106 som er forbundet med porten 1 i ventilen. Herved settes ventilens 102 innløpsport 107 under trykk, hvilket stenger porten 103 og åpner porten 108 for via ledningen 42 å føre trykk til lokkets løftesylindre 20 og 21 for å løfte dette samtidig som det påvirker væskeventilen 86 for å forbinde dens trykkport P med ut-løpsledningen 109. Denne fører trykkvæske til innløpsporten 110 i stempelventilen 97 som stenger porten 98 og åpner porten 111. Gjennom ledningene 63 tilføres det derpå trykk til samtlige løftesylindre 49. Disse sylindre tjener gjennom den mekaniske forbindelse 99 til å manøvrere ventilen 84 og kople trykkporten P sammen med porten 2 for ledningen 112 som er forbundet med innløpsporten 113 i ventilen 92. Herved stenges porten 93 mens porten 114 åpnes, hvilket gjennom ledningene 71 setter låseringens sylindre 70 og 70' under trykk. Etter at disse har bevirket bevegelse av låseringen til stengestilling, vil en av disse sylindre over den mekaniske forbindelse 95 påvirke ventilen 85 så trykk fra porten P påføres porten 1, som gjennom en ledning 115 er forbundet med en trykk-påvirket bryter 116. Denne bryter åpnes og tjener gjennom ledningen 117 og koplingsboksen 89 til å kople ut motoren 82.

Av fig. 4 og 5 fremgår at undersiden av flensen 48 på boltene 46 ligger en smule over toppflaten på låseringen 64, så de ikke innvirker på ringens bevegelse fra stengestilling til ulåst stilling. Dette ut-føres ved manuelt å regulere trykket på hver av boltene når utstyret for første gang blir montert. For å utføre dette anbringes bunnlokket i lukkestilling med boltene 46 beliggende i slissene 61 og 61' i bunnflensen 65 resp. lokket 13 og med låseringen 64 i stengestilling. Uten hydraulisk trykk i sylindrene 49 blir så hver enkelt bolt 46 for-spent til ca. 5300 til 5700 kg pr. cm<2> ved hjelp av en passende slagnøkkel. Den nøyaktige strekkpåkjenning på hver enkelt bolt kan bestemmes ved hjelp av en strekk-måler slik at alle punkter på lokket får jevn belastning. Med hydraulisk trykk på 175 til 210 kg pr. cm- i sylindrene 49 blir den sam-lede belastning på hver bolt til ca. 6700 kg pr. cm-. Denne økede belastning strekker boltene så flensene 48 løftes opp fra låseringen som blir istand til fritt å bevege seg til og ut av stengestilling. I tilfelle av at det hydrauliske system svikter mens bunnlokket befinner seg i lukket og stengt stilling, så vil hver enkelt bolt utøve et trykk på ca. 5700 kg pr. cm-' på bunnlokket hvorved hindres ethvert tap av det i kokebehol-deren værende produkt.

I den i fig. 4a viste endrede form på bunnlokkets 13 tetningsinnretning er det opphøyede parti 65' på flensens 65 underside forsynt med en passende konsentrisk utsparing for en pakning 65" av asbest eller annet passende pakningsmateriale. Lokket 13 er forsynt med et tilsvarende opphøyet parti 13' på hvilket det ved sveising eller annen måte er festet en tetningsring 13" konsentrisk på lokket og med beholderen 10. Når boltene til lukking av lokket 13 ved denne konstruksjon skal anbringes på plass, så lukkes lokket uten at pakningene 65" er satt inn. Et mellomlegg av passende tykkelse, f. eks. 1,0 mm, anbringes derpå slik at undersiden av flensen 48 blir liggende i en avstand av mellomleggets tykkelse, f. eks. 1,0 mm over låseringens 64 overside. Boltene 46 trekkes derpå til for hånd hvor-på mellomleggene fjernes. Stemplene i sylindrene 49 føres derpå til åpningsstilling, lokket 13 åpnes og pakningen 65" anbringes på plass i utsparingen i det opphøyede parti 65'. Etter at lokket er lukket settes det trykk på sylindrene 49 så pakningene pres-ses helt inn i utsparingene hvorved lukke-ringen 13" får metallisk kontakt med det opphøyede parti 65' på flensen 65. Under denne operasjon er den netto klaring mellom flensens 48 underside og låseringen lik tykkelsen av mellomlegget, f. eks. 1,0 mm, pluss boltens strekking.

Hvis det hydrauliske trykk svikter kan lokket 13 derfor fjerne seg et stykke lik mellomleggets tykkelse fra det opphøyede parti 65' på flensen 65. Pakningen 65" ut-vider seg imidlertid mere enn dette stykke, og selv om det under disse forhold kan opp-tre en liten damplekasje fra beholderens indre, så er hele ladningen i sikkerhet og det er rommelig tid til å blåse av trykket i beholderen ned til atmosfæretrykk.

Som foran nevnt er det ved den fore-trukne utførelse av oppfinnelsen anordnet særskilte returledninger fra hver sylinder, så det alltid kan opprettholdes enveisstrøm-ning. Herved blir det unødvendig periodisk å tappe ut systemet for å fjerne medført luft og alle trykkportene i samtlige ventiler blir som vist istand til å åpnes direkte til det akkumulerte trykk for å erstatte tap på grunn av sylinder- og ventillekasje. Hvis fornødent kan hver akkumulatorbeholder utstyres med passende organer for at det alltid skal kunne vedlikeholdes det nød-vendige trykk i systemet.

I fig. 11 er vist en foretrukket anordning for hver av de hydrauliske sylindre som tjener til å åpne og lukke bunnlokket 13. Av hensyn til tydeligheten er det bare vist en sylinder som er betegnet med 118 og denne er forsynt med to væskeporter 119 og 120 og et stempel 121 med tilhøren-de stempelstang. Når stemplet, som vist i fig. 11, skal føres nedover ledes trykkvæske inn gjennom innløpsledningen 122. Den går derpå gjennom enveisventilen 123 og ledningen 124 til en ledning 125 som forbinder to styreventiler 126 og 127 og gjennom den sistnevnte ventil 127 som er forbundet med porten 119. Den andre styreventil 126 er forbundet med returledningen 128. Den , nedre port 120 i sylinderen 118 er anordnet på liknende måte med to styreventiler 129 og 130 forbundet med en ledning 131 og til ventilen 129 er sluttet returledningen 132. Trykkledningen 133 for stemplets oppad-gående bevegelse er forsynt med en enveis-ventil 134 som med en ledning 135 er forbundet med ledningen 131. Videre er styreventilen 129 og 130 sammenkoplet med trykkledningen 122 ved ledninger 136 og 137 og styreventilene 126 og 127 er forbundet med trykkledningen 133 ved ledninger 138 og 139. Ved hjelp av denne anordning vil trykket i ledningen 122 bevirke at styreventilene 129 og 130 frembringer en ut-gående enveisstrøm fra sylinderen 118 og således tillater væsken under sylinderen 21 å strømme inn i returledningen 132. Samtidig stenger enveisventilen 134 enhver re-turstrøm av væske gjennom trykkledningen 133. Da styreventilene 126 og 127 ikke påvirkes av trykk fra ledningen 133 vil de sørge for enveisstrøm henimot sylinderen slik at væske vil passere gjennom ventilen 133, ledningene 124 og og 125, styreventilen 127 og ledningen 199, for å trykke stemplet 121 nedover. Det omvendte forløp finner sted når det i ledningen 133 påsettes trykk som fører stemplet 121 oppover hvorved oljen tømmes ut gjennom returledningen 128.

Fig. 7 og 8 viser en endret utførelse av oppfinnelsen. Her kan bunnlokket 13 senkes i den ene eller annen retning ved hjelp av to svingetapper som er anbrakt på dia-metralt motsatte sider av beholderen. Boltene for lokket med manøvreringsinnret-ninger, låseringen og løftesylindrene er i alle henseender identiske med de som foran er beskrevet. I tillegg til de to vertikalt beliggende knekter 18 og 19 som fremgår av fig. 1 og 3, er det imidlertid etter den endrede utførelse anordnet et annet sett slike knekter 18' og 19' som ligger diame-tralt overfor de første og som er festet til flensene 32 og 33 rundt beholderen 10 på samme måte som knektene 18 og 19. Den nedre ende av hvert par knekter 18, 19 og 18', 19' bærer hydraulisk påvirkede svingetapper 140 som kan påvirkes samtidig for å bringes i eller ut av inngrep med lokkets bæremekanisme. I den endrede utførelse er lokkets bæreorgan 14 og 15 erstattet med tversgående organ 141 og 142 som ligger et stykke fra hverandre og som på en hvilken som helst passende måte er festet til lokkets underside med de ytre ender i flukt med de nedre ender på knektene 18, 19 og 18' og 19'. Svingetappene 140 med

sine drivsylindre 142, som fig. 8 viser et lengdesnitt gjennom, er beliggende mellom og bæres av hvert sitt par av de vertikalt beliggende knekter.

Den i fig. 8 viste mekanisme for svingetappene 140 omfatter et hus 143 med en sylinder 144 og et dertil hørende stempel 145. Til dette er festet svingetappen 140 som er glidbar i en passende åpning i huset 143. Væskeinnløp 146 tjener til innføring av trykkvæske for å føre stemplet 145 og dermed tappen 140 til høyre, mens innløpet 147 på den høyre ende av sylinderen 144 tjener til å føre stempel og tapp til venstre. Den ytre ende av tappen 140 har et ned-dreiet parti 148 som kan stikkes inn i et sfærisk lager 149 som er anbrakt i enden på det tversgående organ 141 som lokket 13 er festet til. Hvis de knektene 18 og 19 tilhørende de hydraulisk påvirkede tapper 140 trekkes tilbake for å frigi de høyre ender av tverrstykkene 141 og derpå bunnlokkets åpningsmekanisme settes i virksomhet, så vil lokket 13 svinge nedover om de nedre ender på knektene 18', 19' til den med strekpunktlinjer i fig. 7 viste stilling. På liknende måte kan man sørge for at tverrstykkene 141 og 142 svinges til høyre.

For å unngå den mulighet at begge sett med svingetapper samtidig bringes i eller ut av inngrep, blir det i det følgende beskrevne hydrauliske system anordnet på sådan måte at det ene sett med tapper stadig står i inngrep. Dette foregår ved hjelp av innbyrdes forbundne styreventiler på hver sylinder, f. eks. den i fig. 8 viste ventil 150. Denne ventil er forsynt med en tapp 151 som har inngrep med en arm 152 som beveges frem og tilbake ved svingetappens 140 bevegelse ved hjelp av en på denne anbrakt driver 153. Således vil f. eks. svingetappens 140 bevegelse til høyre føre driveren 153 til høyre og denne for-skyver da armen 152 om sin akse. Denne bevegelse fører så ventilens 150 tapp 151 til venstre.

Driften av de to sett hydraulisk påvirkede svingetapper 140 er vist i fig. 12, hvor ledninger, elektriske forbindelser og mekaniske forbindelser er betegnet på samme måte som i fig. 10. For oversiktens skyld er de- venstre sylindre for tappene 140 som er forbundet med knektene 18', 19' betegnet med L og L' og de tilsvarende sylindre for knektene 18 og 19 med R og R'. Det hydrauliske trykk til drift av de fire sylindre frembringes ved hjelp av to like tannhjuls-pumper 155 og 156 som drives av en felles motor 157. Når motoren er i drift leveres trykkvæske fra motoren 155 gjennom en ledning 158 til trykkportene P i de to roterende ventiler 159 og 160 og gjennom en ledning 166 til trykkporten P i en ventil 167. Samtidig leverer pumpen 156 trykkvæske gjennom ledningen 161 til trykkporten P i den roterende ventil 162 og gjennom ledningen 163 til trykkportene i ventilene 164 og 165.

For å istandbringe inngrepet av de høyere svingetapper som drives av sylindrene R og R', blir det med ventilene 159 og 162 og motorens startbryter 168' forbundne manøvreringshåndtak 168 før til høyre. Bryteren 168 slutter en strømkrets gjennom kabelen 177' og koplingsboksen 177 til motoren 157. Trykkvæsken fra pumpene 155 og 156 tilføres portene P i ventilene 162 og 159 hvorfra den via ledningene 169 og 170 dirigeres til sylinderen R resp. R' for å trykke stemplene utover så de tilhørende tapper 140 kan få inngrep med sine respektive lagre 149 på den i forbindelse med fig.

8 beskrevne måte. Denne bevegelse setter ventilene 167 og 165 i virksomhet hvilket bevirker at trykk tilføres utløpsportene i begge disse ventiler. Da disse porter med ledninger 171 og 172 er forbundet med sylinderen L resp. L' så vil stemplene i disse sylindre føres innover og trekke de venstre svingetapper 140 ut av lagrene. Herved påvirkes ventilene 160 og 164 slik at de forbinder de respektive trykkporter med porten 1 i hver av ventilene. Portene 1 er forbundet med ledninger 173 og 174 og samvirker ved betjeningen av en trykkbryter 175 som gjennom kabelen 176 og koplingsboksen 177 kopler ut motoren 157. Når manøvreringshåndtaket 168 føres til venstre bringes ventilene 159 og 162 i sådan stilling at trykk tilføres deres porter 1, samtidig som bryteren 168' påvirkes slik at den slutter strømkretsen til motoren. Portene 1 i ventilene 159 og 162 er med ledninger 178 og 179 forbundet med sylinderen L resp. L' for tilførsel av trykkvæske for å føre stemplene utover så svingetappene 140 kan få inngrep med sine respektive lagre. Herunder blir ventilene 160 og 164 påvirket på sådan måte at ledningene 180 og 181 settes under trykk, hvilke ledninger står i forbindelse med sylinderen R resp. R' så stemplene i disse sylindre føres innover og trekker de tilhørende svingetapper 140 ut av de tilhørende lagre. Den innadgående bevegelse av de høyre svingetapper påvirker ventilene 167 og 165 slik at deres porter 1 tilføres trykkvæske og disse porter er forbundet med hverandre og med en trykkbryter 182 ved hjelp av ledninger 183 og 184. Betjeningen av bryteren 182

bevirker gjennom kabelen 185 og koplingsboksen 177 at motoren igjen koples ut. Etter denne anordning vil bare et sett svingetapper ad gangen være i inngrep og manøvrering for å kople inn et sett tapper frigir automatisk det annet sett hvorfor anordningen ikke kan klemme eller kile seg fast. På samme måte vil et sett av tappene alltid gripe inn i lagrene hvorved hele vekten av lokket 13 ikke hendelig eller tilfeldig vil belaste løftesylindrene 20 og 21 for lokket.

Koplingsskjemaet i fig. 12 er for å lette forståelsen, gitt en noe forenklet form, men fortrinsvis omfatter det en anordning for hver enkelt sylinder i likhet med den som er beskrevet i forbindelse med fig. 11. Hertil kommer at bruken av særskilte tann-hjulspumper 155 og 156 til å drive det ene av stemplene i hvert sylindersett gir en direkte drift av stemplene og sikrer samtidig bevegelse av begge ender av hengsels-tappenheten.

Claims (6)

1. Bunnlukkingsanordning for beholdere, særlig for kokere for behandling av masseved, karakterisert ved at den består av følgende kombinasjon av i og for seg kjente trekk: et lok (13) som har en flerhet av radielle slisser (61') om sin kant, organer omfattende elementer som bærer lokket, og tapper for svingning av lokket (13) til og fra en stengt stilling mot beholderen, en flerhet av hydraulisk bevegelige fastspenningsbolter (46) som bæres svingbart av beholderen (10) og er anordnet til å bringes i inngrep med slissene (61') i lokket (13) når lokket er i sin stengte stilling, en låsering (64) som bæres dreibart av beholderen og er bevegelig i én retning for å bringes i inngrep med boltene og holde disse i inngrep med lokket og bevegelig i en motsatt retning for å frigjøre boltene, samt organer for forflytning av boltene ut av inngrep med lokket.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de nevnte fastklem-ningsbolter (46) på endene er forsynt med en utvidelse (59, 60) beregnet på å gripe inn med undersiden av lokket (13) når boltene er innført i slissene (61'), og at der er anordnet hydrauliske organer (49) for å løfte og senke boltene, og organer (56—58) som tjener til å påvirke boltene for å bringe disse ut av inngrep med slissene (61') ved forskyvning nedover for frigjørelse av lokket samt bringe dem i inngrep med slissene ved bevegelse av de hyrauliske organer oppover.

3. Anordning som angitt i påstand 2, karakterisert ved at beholderen (10) har en om sin nedre kant anordnet flens (65) med en flerhet av radielt beliggende slisser (61) 1 rett linje med slissene (61') i lokket (13), idet boltene (46) ligger i rett linje med slissene i flensen og lokket og er svingbart forbundet med og strekker seg ut fra de hydrauliske organer (49) som tjener til å forflytte boltene vertikalt, og at organer som påvirker de nevnte bolter (46) består av en på hver bolt festet kam (56) og et i forhold til beholderen fast kampåvir-kende organ (57, 58) idet boltenes bevegelse nedover under de hydrauliske organers (49) gang bringer boltene ut av inngrep med lokket og flensen, og de hydrauliske organers bevegelse for å bringe boltene oppover bevirker disses inngrep med slissene i lokket og flensen og fastgjørelse av lokket mot flensen.

4. Anordning som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at en låsering (64) som er dreibart understøttet av beholderen, omslutter beholderen (10) og bæres av flensen (65), og boltene (46) er forsynt med ansatser (48) ved sine øvre ender, og at låseringen er anordnet til å påvirkes av organer (70, 70') i en retning for å gripe inn med boltene under disses ansatser og i motsatt retning for å frigjøre boltene og tillate disse å bli ført nedover og utover av. de hydrauliske organer (49).

5. Anordning som angitt i en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at lokket (13) har et støtte-organ, omfattende i det minste ett støtte-element (141, 142) som strekker seg over lokkets kant, knekter (18, 19, 18', 19') som er festet til og strekker seg ut fra motsatte sider av beholderen (10), i det minste én tapp (140) som er anbrakt på hver av knektene for å gripe inn med endene av lokkets (13) støtteelement, hvilke tapper er anordnet til fritt å gripe inn med og fri-gjøres fra støtteelementets ender, og at lokket er svingbart mot og fra beholderen om de valgte tapper ved hjelp av to hydrauliske sylindre (20, 21), idet tappene er påvirkbare av med hverandre sammenkoblede hydrauliske sylindre (142) for å istandbringe inngrep for en av tappene med den ene ende av støtteelementet og for å frigjøre den annen tapp fra den annen ende av støtte-elementet.

6. Anordning som angitt i påstand 5, karakterisert ved at de hydrauliske sylindre (142) som påvirker tappene (140) er forsynt med organer for å sikre tappenes inngrep med bare én ende av støtteelementet pr. gang.