NO119187B - - Google Patents

Description

Elektrisk holder, særlig anvendelig for lysstoffrør.

Nærværende oppfinnelse vedrbrer elektriske holdere, særlig an-

vendelige for lysstoffrdr og omfattende et hus tilpasset for kontaktkniver montert inne i huset.

Tidligere har lampeholderkontakter, som står i inngrep med kon-'taktstifter på lysstoffrøret, vært kombinert av to typer. Den ene type omfatter en fjærbelastet kontaktarm eller bladfjær med yinkelbevegelse. Denne bevegelse kan også karakteriseres som en hengsle- eller elastisk bevegelse. Den andre type av lysstoff-

^brholder har kontakter i form av et stempel eller en kontakt isom beveger seg fjærbelastet i en rett linje. Denne kontakttype jiar vanligvis en skruef jær som presser kontakten direkte mot lys-

stoffrorets kontaktstift.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret holder som er særlig egnet for lysstoffrbr.

Oppfinnelsen består av en elektrisk holder, av den ovenfor nevnte type hvilken holder kjennetegnes ved at nevnte kontaktkniver er slik innrettet at de ved samvirke med lysstoffrorets kontakt-stif ter underkastes torsjonsbevegelse langs sin lengdeakse.

Holderen ifblge oppfinnelsen er prinsipielt utformet med et fbrste bladparti beliggende i et plan og et annet kontaktdannende parti forskjbvet i et annet plan. Disse to partier av kniven har felles lineær akse. Kniven er montert således at kanten av det annet parti kommer til inngrep med lampens kontaktstift når lampen innfores i holderen. Det fbrste knivparti er tykt i den retning i hvilken kraften tilfores fra lampestiften og motstår vinkelbbyning i denne retning. På den annen side er den fbrste seksjon forholdsvis tynn i den annen retning og er utsatt for vridning når lampens kontaktstift kommer til anlegg mot og beveger kontaktknivens forskjbvne kontaktseksjon. Kontaktkniven har tilstrekkelig styrke til å motstå skarp bbyning og ved å anordne en på forhånd bestemt forskjbvet utformning, kan den bnskede retning og det bnskede moment for torsjonsbevegelse til-passes i forhold til hver av torsjonsknivene, slik at der fås et bestemt kontakttrykk méd lampens kontaktstift.

Ifblge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er der anordnet en kontakt som har en kontaktdannende seksjon med torsjonsbevegelse og en separat trykklåseseksjon for befestigelse av tilfbrselsledningene. I en utfbrelsesform har kontakten en montasjedel mellom kontaktseksjonen og trykklåseseksjonen. Montasjeseksjonen adskiller de to andre seksjoner, og når festet på plass skiller den mellom virkningen av de to andre seksjoner. Kontaktene får således to forskjellige og helt adskilte typer av virkning, med anlegg mot lampens kontaktstifter uten innflytelse for befestig- ' eisen av tilfbrselsledningene og omvendt. Ifblge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen, er der anordnet en forbedret lampeholder inkludert et holderhus for operativ mon-tering av torsjonskontakten på en bestemt måte. Huset har en utsparing eller et hult rom for hver kontakt med en tversgående seteribbe over hvert av de hule rom. For samvirke med dette hus er monteringsseksjonen av kontakten utformet som et U-formet åk. Den kontaktsluttende seksjon med torsjonsvirkning strekker seg fra den ene side av åket og den trykklåsende seksjon fra den annen side av dette. Åkseksjonen for kontakten er montert over den tverr-ribbe som ligger an mot åkets innside. Fastholdingsribber ligger an mot utsiden av de to grener av åket for å sikre at disse ligger i bestemte plan. Dette adskiller virkningen av hver av de kontaktsluttende seksjoner som strekker seg fra de motstående sider av åkseksjonen, som ovenfor nevnt. Et veggparti passer over utsiden av den bbyede del av åket for å holde kontakten på plass på tverr-ribben.

Oppfinnelsen vil forstås bedre ved henvisning til den etterføl-gende beskrivelse i forbindelse med tegningene, hvor: Fig. 1 er et sideoppriss som viser hovedanordningen av et lys-stoffrør understøttet mellom et par lampeholdere i hvilke oppfinnelsen inngår. Fig. 2 viser et frontoppriss av en lampeholder ifblge fig. 1.

Fig. 3 er et snitt etter linjen-3 - 3 i fig. 2.

Fig. h viser lampeholderen sett bakfra med bakstykket og den hbyre kontakt fjernet. Fig. 5 viser den venstre kontakt i fig. h sett fra endekanten og illustrerer graden av vridning i kontaktkniven.

Fig. 6 viser perspektivisk kontaktkniven ifblge-fig. 5«

Fig. 7 viser den hbyre kontakt sett fra endekanten.

.Fig. 8 er et snitt etter linjen 8 - 8 i fig. k.

Fig. 9 viser det bakre deksel for lampeholderen sett bakfra sammen med befestigelsesklemmen.

Idet det skal vises til fig. 5 og 6 så er der illustrert en kontakt eller et koblingsstykke 1 som er utformet som en torsjonskontakt ifblge oppfinnelsen. Denne torsjonskontakt er konstruert for bruk i elektriske holdere for inngrep med kontaktstifter 2 for et lysstoffror slik som lampen 3 i fig. 1. Torsjonskontakten .1 utgjbres av et tynt knivblad og har en noe forskjbvet kontakt-i •dannende seksjon k} en mellomliggende langstrakt del 5>en U-for-; met åkseksjon 6 som er monteringsseksjonen for kontakten og et vinkelbevegelig trykklåseparti 7» Torsjonsseksjonen av kniven 1 :omfatter en del av den forskjbvne kontaktsluttende seksjon k ! og den mellomliggende seksjon 5- Selv om disse to seksjoner er forskjbvet langs lengdekantene, vil det sees at de har felles i lengdeakse. Kontaktstiftenes bevegelseskrefter vil, som senere skal forklares nærmere, frembringe torsjonseffekt i knivbladet j og denne effekt fordeles fra kontaktstedet ned gjennom de to sek-j sjoner k og 5> Disse seksjoner danner således sammen en forenet i torsjonsvirkende seksjon eller en kontaktsluttende seksjon 8, og den aktuelle kontaktsluttende seksjon for kniven er den del av den stbrre kontaktsluttende seksjon som blir påvirket av lam- ; pens kontaktstift. Fig. 7 viser den hbyre kontaktkniv 9- Denne er et speilbilde av knivbladet 1 og delene er gitt samme henvis-hingstall. Det vil forstås at virkningen og konstruksjonen av knivbladene er den samme, idet grunnen til at anordningen er omvendt er at den ene er den venstre kontaktkniv av et par og den annen den hbyre kontaktkniv. j

■ > j Det kontaktsluttende parti's h plan vil sees i fig. 5 og være vridd i forhold til det mellomliggende parti's 5 plan. Antall grader som seksjonen h er vridd i forhold til planet for avhengigj av et antall variable faktorer, heri inkludert det materiale som i anvendes i kontaktknivene, tykkelsen og bredden av disse, mot- j standen mot vridning som er bnskelig og stbrrelsen av de samvirkende kontakter m.v. Av betydning vil også være graden av fasthetj

av inngrepet mellom de to samvirkende kontakter. I en utforel-sesform var kontaktknivene utformet av fosfor-bronse med torsjons-vinkler på 8°.

Det har vist seg bnskelig for optimale resultater i de fleste lampeholdere for to kontaktstifter å holde området av torsjon mellom de to seksjoner h og 5 mellom h° og 20°. Med en torsjon .på mindre enn h° er der en markert tendens til at den kontaktsluttende seksjon av kniven vil ha en ukontrollert torsjon som 'varierer stort fra kontaktkniv til kontaktkniv i en enkelt pro-jduksjon av knivene og også varierer for et individuelt knivblad fra anlegg til anlegg mot forskjellige lampekontaktstifter under stadig bruk. Et knivblad kan også.vri seg i en retning dentene Igang og i en annen retning den neste gang det kommer til anlegg. iDette reduserer i hby grad påliteligheten og anvendeligheten av jkontakten under bruk.

i

jNår vinkelen av vridningen okes, avtar motstanden mot torsjons-ibevegelse. Dette skyldes at lampens kontaktstiftkraft overfores imere direkte til torsjon av kontakten. Det har vist seg at når jtorsjonen okes over 20°, har kontaktknivene mindre tilfredsstill-jende funksjonering. Det er videre en markert tendens for knivene jtil å revne under fremstilling hvis torsjonen blir oket over 20°.

I

(Det vil forstås at i visse anvendelser er torsjonsvirkningen særlig bnskelig.. Tors jonskontaktvirkning kan f .eks. gi et stivt<p>g bestemt anlegg mot en innfort samvirkende kontakt ledsaget av fen meget bnskelig avstrykningsvirkning. Med den spesielle anordning som er vist på tegningene inntrer slik avstrykningsvirkning når torsjonskontaktkniven bestrykes rundt og derpå tillates del-vis å vende tilbake når kontaktstiftene er helt på plass. Tor-sj onskontakten blir med andre ord vridd i stbrre utstrekning xnder det begynnende trinn av innfbringen av en kontaktstift i en lampeholder enn under det avsluttende inngrep, hvilket betyr ut kontakten vris i en retning og derpå på grunn av torsjonstil-jakegående virkning beveges tilbake langs kontaktstiften når noe liv torsjonskraften reduseres. Dette betyr at lampens kontakt-itifter får mere enn en rettlinjet bestrykning når de passerer

langs kanten av kontaktkniven til setestilling. Det har vist seg at torsjonsseksjonen for kontaktkniven ikke har en fullstendig ren torsjonsvirkning, for når knivbladet vrir seg er der vanligvis noen grad av vinkelbbyning, men det karakteristiske trekk for torsjonsseksjonens virkning er en torsjonsvirkning.

Ser man nu på den detaljerte beskrivelse av midlene for å feste kontaktknivene 1 og 9 i lampeholderhuset 10, skal det forst hen-vises til fig. k. Huset 10 har en utsparing 11 oppdelt i to hule avdelinger 12 og 13. Disse hulrom 12 og 13 er speilbilder av hverandre. Huset 10, som det vil sees av fig. 2 - h samt 9>har en frontvegg lk og en bakvegg 15. Bakveggen 15 omfatter et av-tagbaQt deksel 16, som er festet på plass av en klemme 17. De to grener av denne samvirker med slisser 17a og 17b.

Ser man igjen spesielt på fig.<1>f, vil det sees at en langsgående ribbe 18 deler sparingen 11 i to hulrom 12 og 13• Denne ribbe 18 er utformet i ett med frontveggen lh. En tversgående ribbe 19 forloper tvers over det hule kammer 12 mellom den langsgående ribbe 18 og sideveggen 20 av huset. Denne tversgående ribbe 19 har et ovre trinn 21 på oversiden forlbpende innover fra sideveggen 20. Et nedre trinn 22 er utformet på nedsiden av tverribben 19. Det nedre trinn 22 er sentralt anbragt og på en viss avstand fra sideveggen 20 og den langsgående ribbe 18. Tverribben 19 er utformet i ett med frontveggen og rager bakover fra denne. Tverr-ribben 19 er også utformet i ett med den langsgående ribbe 18

og sideveggen som strekker seg innimellom.

Et par på linje med hverandre anordnede nedre ribber 23 rager innover fra sideveggen 20 og den langsgående ribbe 18 resp. som vist i fig. k. Ribbene 23 ligger på en viss avstand under under-siden av trinnet 22 tilstrekkelig til å tillate innfbring av bladtykkelsen av kontaktknivbladet 9 mellom de to ribber og det nedre trinns overflate. En ovre ribbe rager fra den langsgående ribbe 18 og er anbragt på en viss avstand over oversiden av trinnet 21 tilstrekkelig til å muliggjbre innfbring av tykkelsen for kontaktkniven 9. Et understøttende dreiepunkt eller et boss 25 rager inn i hulrommet 12 fra sideveggen 20 over ribben 2h. Det er utformet i ett med frontveggen lh og sideveggen 20. Dette boss tilveiebringer understøttelse for kontaktkniven, dvs. en flate mot hvilken knivbladets ytre kant kan ligge an når det vrir seg, og et begrenset anleggssted hvorfra en viss vinkelbevegelse av knivbladet kan finne sted.

Den forskjovne stilling av ribbene, som foran er beskrevet og

som sees av fig. gir god avstand mellom ribbene samtidig som det opprettholdes effektiv vertikal forflytning som er liten nok til å bevirke fastholdelse av det tynne knivblad mellom dem. Dette er et trekk som i hoy grad gjor fremstillingen av huset lettvint.

Kontaktbladene 1 og 9 sees i fig. 5 7 og er speilbilder utformet for samvirke med ribbene 19 i de resp. hulrom 12 og 13, som er tilsvarende speilbildeutformet. Kontakten 1 sees i fig. h og er montert i hulrommet 13. Detalj trekk vedrbrende hulrommet 13 er ikke tatt med, idet det vil forstås at de er de samme som for hulrommet 12 som er et speilbilde av det fbrstnevnte hulrom.

Kontaktkniven 1 vil sees å ha monteringsseksjonen 6 utformet som et U-formet åk som tidligere omtalt. Denne åkseksjon er beregnet for å samvirke med tverribben 19 og fastholdingsribbene 23 og 2h. Åkseksjonen har en ovre gren 26 som er vist i fig. h i inngrep mellom ribben 2h og det ovre trinn 21. Den boyede seksjon 27 strekker seg over baksiden av tverribben 19, og den nedre gren 28 av åkseksjonen 6 er i fastholdt stilling mellom det nedre trinn 22 og et par av nedre fastholdingsribber 23• Når bakdeks-J.et 16 festes på plass ved klemmen 17 ligger det over de boyede

i

seksjoner 27 for knivbladet 1 og fester dette i huset 10.

Det vil sees at knivbladet 1 har hakk i kantene vist ved 29 og

30, slik at det går klar av ribbene 23, og den langstrakte seksjon 5 av bladet ligger på avstand fra. innerkanten av åkseksjonen 6, $lik at den går klar av ribben 2k. Bosset 25 ligger an mot ytterkanten av knivbladet som det sees i fig. k for å understøtte dette

<ig sikre at ytterkantene understøttes fra sideveggen 20 når en av kontaktstiftene innfores i lampeholderen. Som tidligere nevnt til-

veiebringer bosset en understøttelse mot hvilken ytterkanten av kontaktkniven kan ligge an når den vrir seg og tilveiebringer også et begrenset anleggspunkt hvorfra vinkelbevegelse kan fore-komme .

Ser man nu spesielt på fig. 8 vil det sees at vridningskontakt-seksjonen ligger nær frontveggen av huset 10. Dette har den for-del at det muliggjøres at ganske korte dobbeltkontaktstifter får riktig anlegg. Med andre ord, med en slik anordning er det bare \ nødvendig at dobbeltkontaktstiftene trenger inn i husets utsparing et kort stykke. Det vil også sees at de vridde kontaktkniver er bdyet mot frontveggen 1<*>+ og slissen 33 > se fig. 2. Dette hindrer at lampens kontaktstifter vil skyve kontaktknivene mot bakveggen av huset forbi enden av lampens kontaktstifter, eller at en kontaktkniv kan vri seg ut forbi enden av en kontaktstift og komme ut av inngrep fra bestemt kantkontakt med stiften.

Ser man nu på fig. 2 kan inngangsslissen 33 for lampens kontaktstifter sees å være utformet i den ovre sidevegg av huset 10 og strekke seg inn i en ringformet åpning i frontveggen l^fav huset 10, som danner en sliss 3<*>+ omkring de to seksjoners senterstøtter 3 5' Av fig. h og 6 vil det sees at den ovre del av innerkanten av den kontaktsluttende seksjon k er utformet slik at en av lampens kontaktstifter kan gli over den buede flate av midtstbtten og ligge an mot det ovre fremspringende kantparti 36 for å skyve bladet til side når dette passerer mellom stbtten 35 og fremspringet 36. Denne kontaktstift vil så ligge i et setehakk 37 på , innerkanten av den kontaktsluttende seksjon ■+. Et nedre frem- j spring eller en skulder 38 motsetter seg passasje av denne stift forbi setehakket, og det ovre fremspring eller skulderen 36 motsetter seg at kontaktstiften fores bak. Denne motstand skyldes

selvsagt f jæringen av kontaktknivbladet såvel som formen av kni-vens kant. i

Den andre kontaktstift for en dobbeltstiftslampe passerer gjennom; midtåpningen i midtstbtten og glir opp over den andre buede flate! av midtstbtten i samvirke med det nedre fremspring 38 av den

annen kontaktkniv og skyver den annen kontaktkniv til side når den passerer mellom stbtten 35 og fremspringet 38. Denne andre

kontaktstift vil da bli liggende i setehakket 37 i den indre kant av den kontaktsluttende seksjon k av den annen kontaktkniv. Det ovre fremspring 36 motsetter seg passasje av den annen kontaktstift forbi setehakket, idet det nedre fremspring 38 motstår stiftens passasje bak den.

Som det vil sees av fig. 2, blir ved bruk kontaktstiftene 2 for lampen 3 innfort i spalten 3<*>+ gjennom inngangen 331idet ledestif-ten passerer helt gjennom midtslissen i midtstbtten. Når lampen derpå dreies, vil den ovre stift ligge an mot innerkanten av det kontaktsluttende parti h og skyve dette til side i maksimal grad ved 2b. Når denne stift skyver torsjonsseksjonen 8 av kontaktkniven til side, vil seksjonen i virkeligheten vris eller dreies rundt sin lengdeakse, og det vil sees at denne torsjonsbevegelse vil være vesentlig sammenlignet med stillingen av seksjonen når kontaktstiften 2 er helt i setestilling, som vist ved 2c. Dette er den operasjonskarakteristikk som forer til den over-legne bestrykningsvirkning av lampens kontaktstift i forbindelse med den kontaktsluttende seksjon h.

På omtrent samme tid vil den andre kontaktstift komme til anlegg mot innerkanten av det nedre fremspring 38 for det kontaktsluttende parti k for den andre kontakt (9 i den viste utfbrelse) og skyve dette til side i maksimal grad ved 2d. Idet denne stift skyver torsjonsseksjonen 8 for kontaktkniven 9 til side, vil kniven vri seg rundt sin lengdeakse og blir tilsvarende forskjbvet. Når stiften er helt på plass, som vist ved 2c, vil en del av tor-sj onskreftene være redusert og kontaktkniven bibeholder mindre dreining enn den hadde ved 2d. Som tidligere nevnt er der altså

én viss vinkel- eller fjærbevegelse for hver kontaktkniv når lampens kontaktstifter bringes på plass. Den relative bevegelse av torsjons- og vinkel- eller fjærbevegelse vil variere avhengig av forholdet mellom mange faktorer, som f.eks. torsjonsvinkelen, det materiale som brukes for konstruksjon av kontaktknivene, tykkelsen og bredden av disse m.v. Den kombinerte torsjons- og vinkelforflytning av kontaktknivene gir den nbdvendige kontakt-knivforflytning for å kunne motta lampens kontaktstifter.

I hver av kontaktene vil avtrapningen av den ovre gren 26 for åkseksjonen for tverribben 19 ved avtrapningsribben 2h (se fig.

<*>t) adskille virkningen av torsjonsseksjonen 8, slik at denne ikke påvirker andre deler av kontaktkniven under åkseksjonen.

Betraktes nu den nedre eller ledningsfesteseksjonen 7 av kontaktkniven, skal spesielt oppmerksomheten rettes mot fig. h. To ledningsmottagende passasjer 39 er utformet gjennom frontveggen ^0 for fotpartiet ^1 av huset 10 for hver av kontaktrommene 12

og 13 ( se også fig. 2). En sliss h2 er også utformet gjennom frontveggen av foten kl for hvert rom. Den vinkelbevegende' seks jon 7 (fig. 6) er oppdelt i to trykklåsepartier<i>+3 og M+ av slissen

*+5 som slutter i en åpning k- 6. Åpningen h6 hindrer slissen h5

fra å bli stbrre.

Hver av de hengslede partier ^3 og kh har en langsgående forløp-ende rille h7 som slutter i den ytre nedre kant .av trykklåseseksjonen. Hver rille h7 ev dypest ved avslutningen ved kanten av bladet. Hver av seksjonene ^3 og kh ligger tvers over resp. passasje 35 for opptagelse av en ledning med den dype kant av rillene K7 på linje med passasjen. Når en ledning innfores gjennom passasjen 39, vil den ligge mot frontkanten av bladet 7 i en av rillene og skyve bladet innover mot bakveggen av huset 10 under passasje under bladet. Dette er fjærende og presser mot ledningen når denne passerer under bladet. Hvis forsbk gjbres på å trekke ledningen ut av passasjen, vil trykklåseseksjonen strammes av omkastning av ledningens bevegelse, og slik uttrekning hindres. Hvis det er bnskelig å trekke ledningen ut av lampeholderen, kan et verktby (ikke vist) innfores gjennom slissen h2 mot bladet,

og dette kan skyves innover hvorved trykket mot ledningen avlast-es slik at denne kan trekkes lettere ut av lampeholderen. Når det er bnskelig å koble et antall lampeholdere i parallell, kan to ledninger festes til et enkelt blad for å danne en kontinuerlig side av parallellkretsen. Det skal gjentas at begge kontaktknivblad 1 og 9 er like, men speilbilder av hverandre, og at begge utsparingene 12 og 13 også er like, men speilbilder av hverandre.

Det forhold skal påpekes at alle bbyninger eller forbindelser

■Det forhold skal påpekes at alle bdyninger eller forbindelser mellom seksjoner av begge kontaktknivblad 1 og 9 forloper i sam-

me retning unntatt den ut til siden forskjbvne forbindelse som danner en vinkel. Derved muliggjores at forbindelsen anordnes tvers over kjernen av et metallblad og dette gmbr forbindelsen sterkere. Det skal også bemerkes at knivbladene, som ligger an mot lampens kontaktstifter, kan utformes når bladene stanses av en metallplate. Tilpassbarheten av disse kontaktkniver ved ut-stansning ved fremstilling istedenfor ved formning etter stans-

ning av et emne, forer i seg selv til gode toleranser og gunstig bkonomi.

Ser man igjen på fig. k, vil det sees at avtrapningen av den

nedre gren 28 av åkseksjonen mellom det nedre trinn 22 og ribbene 23 effektivt adskiller virkningen av trykklåseseksjonen 7 fra enhver virkning på noen del av kontaktkniven over åkseksjonen.

Ribbene 23 tjener i virkeligheten som dreiepunkt for hengslevirk-ningen av trykklåsekontaktseksjonen 7«

Det skal nu sees på de midler ved hjelp av hvilke huset 10 festes

til en lysarmatur, særlig under henvisning til fig. 2. En sliss<1>+8 passerer gjennom forpartiet<1>+0 og et par motstående riller<1>+9

er utformet i motstående s.lissvegger. Et fordypet sete 50 er ut-

formet i bunnen av slissen i den nedre sidevegg av forpartiet<1>+1.

Dette setets plan ligger tvers på slissens akse. En montasjemutt-

er 51 er utformet for samvirkende anlegg i slissen<1>+8.

Claims (5)

1. Elektrisk holder, særlig anvendelig for lysstoffrbr, omfattende et hus tilpasset for kontaktkniver montert inne i huset, karakterisert ved at nevnte kontaktkniver er slik innrettet at de ved samvirke med lysstoffrorets kontaktstifter underkastes torsjonsbevegelse langs sin lengdeakse.

2. Holder som angitt i krav 1, karakterisert ved at kontaktkniven omfatter en montasjeseksjon fast montert i huset, 0 :og en bevegelig kontaktsluttende seksjon med en anleggskant for • samvirke med nevnte kontaktstift.

3. Holder som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at kontaktkniven omfatter en mellomliggende torsjonssek-sjon som har en fjærende vridningsvirkning når den innforte kontaktstift ligger an mot nevnte kant for å tillate fjærende bevegelse av den kontaktsluttende seksjon for tilpasning til den innforte kontaktstift under en bestrykende virkning mellom disse deler. k.

Holder som angitt i kravene 2 - 3j karakterisert , ved at nevnte kant har en uttagning som danner et sete for å motta kontaktstiften, med en ovre kontaktstift fastholdende sku-\ Ider over nevnte sete og en nedre kontaktstift begrensende skulder under setet. i i

5. Holder som angitt i kravene 2 - k, karakterisert ; ved at montasjeseksjonen omfatter et bladparti i et plan og at den kontaktsluttende seksjon ligger i et annet plan, idet bladpartiet og nevnte kontaktsluttende seksjon har en felles j lengdeakse, idet planet for bladseksjonen er forskjbvet fra denne! akse og planet for nevnte kontaktsluttende seksjon med nevnte iI torsjonsseksjon anbragt derimellom. I ■6. Holder som angitt i krav 5»karakterisert ved ; at forskyvningsvinkelen mellom bladseksjonen og nevnte kontakt- i sluttende seksjon er mellom h° og 20°. ( i ,7. Holder som angitt i kravene 2-6, karakterisert ! ved at montasjeseksjonen omfatter en U-formet seteseksjon med j en plan mellomdel og en plan gren på hver side av mellomdelen, j 'og at huset omfatter en seteribbe med en toppvegg og en nedre j vegg, idet denne U-formede seteseksjon samvirker med seteribben, j med en låseribbe ragende fra en av husets vegger fastholdende en i av grenene av nevnte U-formede seteseksjon mellom seg og seteribben, og med en annen låseribbe forlbpende fra en av husets yegger fastholdende den annen av grenene av den U-formede sete- 1 seksjon mellom seg og seteribben, hvorved kontakten virksomt monteres i huset. :8. Holder som angitt i krav 7>karakterisert ved ' at huset omfatter et dreieboss (25) ragende innover fra huset på •et sted mellom den kontaktstift-anliggende kant av kontaktsek- <;> sjonen og fastholdingsribben som ligger nærmest denne, idet kontaktkniven er montert inne i huset således at en kant av kniven jligger ari mot nevnte dreieboss for å oppnå torsjon uten boyning lav kniven.