NO117141B - - Google Patents

Description

Press-støpemaskin'.

Oppfinnelsen vedrorer en maskin til fremstilling av stopegods,

og særlig til en maskin som er i stand til å frembringe porefrie stopestykker i et antall av inntil 5-000 pr. time alt etter storrelseri av det onskede stopegods.

Trykk- eller press-stopemaskiner som hittil har forekommet helt opp til de senere år har hatt en relativt lav kapasitet - ofte fra ti til tyve stopeprodukter pr. min. Dette kan tilbakeføres til temmelig ineffektive prosesser for såvel støpeformene, som

.-anvendes i de kjente maskiner, som også andre tilhorende komponenter. Som eksempel kan nevnes at de fleste nækiner som- brukes i

forbindelse med stopegods fra liten til middels storrelse bruker en svånehals-injektor for å levere metall fra en o/n til åpningen i stopeformen. Det er ennvidere vanlig i nevnte maskiner å bruke en stempelpumpe samt et materor som har innsug-ings- og eksosporter som igjen samvirker med stemplet for å mate metall til formene. Det er dog en felles mangel ved de kjente maskiner, særlig hvor det dreier seg om miniatyr-stopeformer,

når stemplet befinner seg i innsugningsposisjon for således å bringe mer metall i mateposisjon (eller umiddelbart etter et "skudd" av metall for innsugningsslaget), at metall som er igjen i roret fra det foregående slag renner tilbake til ovnen over. en lengde som er tilstrekkelig til at en god del luft kan stromme inn i roret via dysen. Når så neste stempelslag folger, vil en temmelig stor luftmengde blåses inn i formen, som igjen resulterer i porer og blærer i det ferdige stopegods. Dette er hoyst uonsket i små stopestykker slik som glidelåser e.l. Ennvidere kan meget luft i r.oret forårsake ekstra slitasje på selve stemplet fordi luften er kompressibel. Jo mere luft, jo storre slag vil av denne grunn stemplet måtte utfore for å overvinne luftputen ved mating av metall til formene.

Et annet problem i forbindelse med tidligere maskiner er at. de metoder som brukes for å montere formene er svært kompliserte og krever en god del tid for å skifte fra et sett former til et annet sett. Ennvidere vil metallbarrer ofte fores inn i ovnen som så straks vil binge temperaturen på smeltebadet til forandringhvorved maskinen vil fabli inoperativ inntil dét nye metall er smeltet og den rette temperatur igjen er nådd.

Ved foreliggende oppfinnelse, er det oppnådd en hby kapasitet som utgjor ca. 80 stopestykker pr. min. Denne kapasitet skyldes en ny og effektiv svanehals-injektor og en pumpe som innbefatter ventilinnretninger som igjen i vesentlig grad reduserer tilbake-stromningen av smeltet metall i materorét, slik at resultatet blir førsteklasses stbpegods, fri for porer og blærer.

Press-stbpemaskinen i.henhold til oppfinnelsen omfatter en ramme utstyrt med foringsanordninger for formdeler lagret for glidebevegelse frem og tilbake, samt anordninger for tilforsel av metall fra en ovnsdigel til den form som dannes av formdelene, omfattende en innsproytingsinnretning hvorav i det minste en del er svingbart lagret på rammen hvorved innsprøytings innretningen~'kan bringes : til og fra virksomt inngrep med en kanal i formen for tilforsel av metall til disse, og hvor innsproytingsinnretningen omfatter en pumpe, en tilforselskanal og en ventil-anordning, og det særegne ved denne maskin er at ventilanordningen omfatter hær hverandre liggende innlops- og utlopsåpninger og et eneste kuleventilelement med en ytterst kort bevegelse mellom de nær hverandre liggende åpninger for å hindre tilbakestromning av smeltet metall fra kanalen til ovnsdigelen og derved i det vesentlige å hindre innstrømning av luft i kanalen.

Ytterligere trekk ved maskinen fremgår av kravene.

Fordelene ved stopemaskinen som utgjor foreliggende oppfinnelse vil fremgå av etterfølgende beskrivelse og tilhorende tegninger. Fig. 1 er et perspektivriss av stopemaskinen, dens kontroll-konsoll og stopegodsmottager. Fig. 2 er maskinen sett fra siden,, delvis i snitt og visende beholderen for smelteovnen. Fig. 3 er ét frontriss av rammeplaten og viser hvilken stilling formdelene inntar i virksom stilling. Fig. h er et snitt tatt langs linjen h- k i fig. 3?og viser svanehals-injektoren i forhold til støpeformene og smelteovnen.

Fig.'5 er et sideriss av innretningen i folge fig. 3«

Fig. 6 er innretningen i folge fig. 3 sétt bakfra.

Fig. 7 er et perspektivriss av den korslignende foringsenhet. Fig. 8 er et snitt av foringen tatt langs linjen 8-8 i ,fig. 7-Fig. 9 er .et snitt tatt langs linjen 9-9 i fig- 6.

Fig. 10 viser deler av pumpen.

Fig. 11 er et skjematisk snitt av nedre parti av svanehalsen.

Fig. 12 viser det elektriske instrumentpanel for maskinen.

Den stopemaskin 1 som er vist i fig. 1 og 2 omfatter en ramme

omgitt av et kabinett A til hvilken er festet en rammeplate B

hvorpå er montert forme-mekanismene og tilhorende deler. Platen B er gitt en helning på ca. 30° fra vertikalen, og til ho yre for platen er svingbart anordnet en svanehals-injåttor C. Det nederste parti av denne injektor er nedsenket i en smeltedigel D. Fig. 1 viser også en mottaksinnretning E for stopestykker og et instrumentpanel F.

Smeltedigelen D omfatter en ovn 2 som har en bunnplate h og sidevegger 6 og 8. Det er også sorget for en dekselplate 10 og heteelementer 12 idet sistnevnte er festet til veggene som vist. Materialet som anvendes under stopingen kan være et hvilket som

helst passende, lavt smeltende, hoyverdig material, f.eks.

"zamal" (en sinklegering inneholdende ca. 98% sink) som skaffer stopegods som trenger et minimum av behandling og polering ved de avsluttende operasjoner. Metallet er gjerne i form av barrer 16, og disse blir automatisk senket ned i ovnen gjennom en skorsten ik. Senkningen av barren 16 blir satt i verk automatisk etter hert som metall trenges, og konsentrasjonen av varme i skorstenen 1 h tjener til å forvarme barren 16, hvorved unngås enhver irregulær variasjon av temperaturen i smeltebadet i ovnen 2. Mekanismen som befordrer senkning av barren 16 kan bestå av en vilkårlig i handelen forekommende enhet slik som f.eks. brukes i trykkerifaget.

En detaljert beskrivelse vil derfor ikke bli gitt for barresenke-mekanismen, idet det vil være nok å anfore at den ovre ende avbarren 16 blir festet til en krok som igjen via en kjetting er i forbindelse med et kjedehjul. Dette hjul styres igjen av en arm i forbindelse med en flottor i smeltebadet. Idet overflaten av smeiten (og flottaren) går nedover vil armene frigjores fra kjedehjulet slik at barren 16 senkes.

Fig. 3 og ^ viser et par stopeformdeler 20,22 og et par kjerner. 2^,26 anordnet for frem- og tilbake-gående bevegelse i en felles, korslignende foring 28. Hver form og kjerne drives likt, slik at det anses tilstrekkelig bare å beskrive en formdel 20 med dens foring 28 og tilhorende utstyr.

Som vist i fig. 3, 7 og 8 er foringen 28 losbart festet til rammeplaten B ved. en rekke bolter 30, slik at den hurtig kan monteres og demonteres. Hver gren 29 av foringen 28 omfatter et spor 32 i hvilket skaftet på en kjerne 2h eller en formdel 20 er glidbart anordnet. Topp-platen på grenene 29 er forsynt med en uttagning 36 for å tillate at rørledninger tilsluttes skaftene på formdelene 20 idet ledningene 38 forer et kjolemiddel f.eks. vann gjennom skaftene fra et grenror ho på platen B (fig. 3) j detaljer herunder vil senre bli beskrevet.

Det vil innses at det for å minske graddannelse ved stopningen, er det av vital betydning at formdelene 20 og 22 må ligge rett overfor hverandre når de fores sammen for å motta en porsjon metall fra injektoren. Imidlertid er det på grunn av temperatur-variasjonene mellom formdelene, disses skaft h2 og foringen 28 ikke mulig å innrette skaftene h2 med liten eller ingen klaring i foringen 28 for at de skal kunne motes som nevnt, idet dette vil fore til fastklemming av elementene.- Av denne grunn er det sorget for en klaring mellom skaftene h2 på formdelene 20,22 og veggene i foringen 32, tilstrekkelig til å forhindre fastklemning eller binding. For i tillegg å sikre at formdelene kommer rett overfor hverandre omfatter platene 37 i bunnen av foringene 29 trykkputer 35 som virker oppover mot bakre, parti av formdelekaft-ene slik som vist i fig. 8. Dette medforer et oppoverrettet, elastisk trykk på skaftene slik at disse til stadighet berorer toppen av sine spor 32 i nærheten av selve formdelene 20,22 og således skaffer nevnte, onskede posisjon.

Hvert skaft h2 er forbundet til en ende av en dreibar arm hh ved hjelp av en bolt<*>f6. Den andre enden av armen hh er dreibart forbundet via en tapp<*>f8 til et ledd 50 på en ende av en stempelstang 52 i en trykkluft-sylinder Armen hh er også nær tappen 1+8 forsynt med en kryssbolt 56 og er herved forbundet til en ankerbolt 58 ved hjelp av et Par ledd 60 og 62 som forbinder kryssbolten 56 og ankerbolten 58.

Det kan bemerkes at hver ankerbolt 58 er dreibart forbundet til

den indre ende av en kjerne eller et pulverstempel 63 i enjusterbar hylse 6<*>f som besorger en mikrojustering av ut- og inngående bevegelse av formdelene og kjernene. Den ytre ende av stemplet 63 (fig. h) er forsynt med en riflet knapp 66 for å

utfore denne justering. Som vist i fig. 3 og h er de justerbare hylsene 6h sammen med sylindrene 5h festet til rammeplaten B ved hjelp av en blokk 68 som igjen er losbart festet til platen B ved

bolten 70, og de justerbare hylser 6^- for formene og kjernene

er innskrudd i boringene 72 i hver blokk 68.

Som vist strekker den ytre ende av hvert stempel 63 seg ut fra

hver bokk og er dekket av knappen 66 ved hjelp av en tapp og en selvlåsende mutter 655idet knappen 66 er gradert med en tusendels tomme som kan avleses mot en fast viser på en krave 67. Knappen 66 er også forsynt med en tunge 69 som griper inn i en sliss 71 •

Folgelig vil når en justering skal utfores låsemutteren 65 kunne losés, og hylsen 6h skrus inn og ut av blokken 68 en strekning for derved å bringe den tilhorande form med dens ledd i onsket posisjon. Derpå blir låeemutteren 65 dratt til som igjen bevirker en fastklemming av gjengene på hylsen 6h gjennom knappen 66,

kraven 67 og blokken 68, for således å låse enheten i sin helhet.

Det vil særlig av fig. h fremgå at trykkluft-sylindre ^ h er

dreibart anordnet mellom blokkene 68 og rammeplaten B ved hjelp av en henhv. nedre bossing 7h og enbvre bossing 76. Hver sylinder 5*4-, styres og påvirkes av en fireveis ventil 78. Den lukkede stilling av f ormé-skaf tene h2 og tilhorende ]edd er vist på

venstre side i fig. 3«Når formdelen 20 (eller kjernen) er i sin lukkede stilling, er dreiearmen hh med sine leddstenger 60 og 62

på linje med formen 20 og justerhylsen 6^- på formens mikrojusterirg Derimot vil når fireveis-ventilen 78*påvirker sylinderen ^ h for å<*>åpne formen 20 stempelstangen 52 trekkes inn i sin sylinder 5h

hvorved stangen 50 og tappen hS trekker dreiearmén hh, kryssbolten. 56 og forbindelsesstengene 60 og 62 inn i åpen stilling som vist méd stiplede linjér !'0" på hbyre side i fig. 3, dreiearmen ^4,/,'svir^:<;>

om tappen ^6 og stengene 60 og 62 dreier ankertappen 58. Vinkelen på armen Mfog stengene 60,62 i forhold til skaftet h2 ligger i området 35 til<1>+0°. Når den korslignende foring 28 skal demonteres fra platen B blir boltene h6 trukket ut fra hvert skaft h2 og ankerleddene 60,62 blir dreiet til ca. 50°-60° fra sin parallelle stilling som vist med stiplede linjer på venstre side av fig. 3-Det vil også bemerkes at sylinderen 5h dreier seg

om sine bo ss inger 7h, 76 under denne operasjon, idet en slik bevegelse finner sted i mindre grad under normal åpning, og lukkebevegelse av formene og kjernene grunnet den bue leddene 60 og 62 beskriver under dreining om bolten 58.

Det vil- fremgå av fig. h at et vesentlig parti av dreiearmen hh irekker seg inn i et spor som er utformet i ytre ende av skaftet

<*>+2, og dette parti av armen hh må fores vekk fra skaftet ^2 for å lette demonteringen av foringen 28 fra platen B. Ennvidere fremgår det at hvert skaft h2 (f.eks. på kjernen 2h) har sin tilhorende bolt >+6 holdt på plass ved hjelp av en låsering h7. Hvis man således bnsker å demontere foringen 28 for å skifte former eller utfore annet vedlikehold er det bare nodvendig å fjerne låseringene h7 fra hver bolt<*>f6, trekke boltene ut fra skaftene h2 og armene hhrfore stempelstangen 52 for hver sylinder $ h til "demonterings"-stilling (vist med stiplede linjer på venstre side i fig. 3) slik at de lose ender av hver dreiearm hh går klar av skaftene h2 som også medforer dreining av hver sylinder om dennes bossinger 7h, 76 samt uttagning av de fire boltene 30 fra foringen 2$ hvorved denne kan lbftes opp fra rammeplaten B.

Man er kommet til at en fullstendig utskiftning av en form kan utfores på ca. fem til seks min.

Ventilene 78 og andre ventiler som skal beskrives tilfores fluidum 0- dette tilfelle trykkluft) fra ror 80 tilsluttet et grenror 82. Dette grenror kan så mates fra en kompressor (ikke vist) på kjent måte.

Som vist i fig. ht59. 6 og 9 omfatter injektormekanismen 8*f det som i omhandlede bransje kalles en "svariehals", som i de nevnte figurer er betegnet med 86 og som omfatter en pumpeinnretning 88, ventiler 90, et utporsjoneringsrbr 92 samt en dyse 9^. Pumpen 88 er anordnet i et bur 96 ved svanehalsen 86 og dette bur er svingbart om pivot-punkter 98 ved hjelp av en trykkluftsylinder 100 slik at dysen 9^ på roret 92 kan bringes inn og ut av virksom eller åpen- og lukket posisjon med bakre side av formdelene 20,22. Fig. h viser dysen 9*+ i lukket posisjon, og den posisjonen for den nedre ende av buret 96 i åpen tilstand er antydet med den stiplede linje 102.

I fig. 5)6 og 9 er det vist en rekke festeblokker 10<*>+, 105 og 106, boltet til baksiden av rammeplaten B. Disse blokker bærer en aksel 107,108 og 109 ved hjelp av hvilken er anordnet svingbart de nedre endepartier av et par justeringsarmer 110 og 112. hvis ovre ender er .'elastisk og- justerbart festet til hovedplaten B. Forbindelsen for de ovre ender av hver arm 110 og 112 vilfremgå mer tydelig fla fig. h-, og den etterfølgende beskrivelse som vedrbrer bare en arm, kan anvendes på begge armer 110 og 112. Til ovre ende av'armen 110 er det festet en kravebolt 11^+ som er gjenget inn i en ende av hylsen 116 hås andre ende opptar en justeringsskrue 118, gjenget inn fra platen B. Det vil ses at hylsen 116 og skruen 118 er anordnet i en muffje 120 som har en ringformet skulder 122. Skruen 118, er utstyrt med en skive.1 2h som ligger an mot skulderen 1*22 for derved å hindre at skruen 118 trekkes gjennom muffen 120 av virkningen av en fjær 126 som . omgir hylsen 116. Fjæren 126 ligger med en ende an mot en holdering 128 på hylsen 116 og med den andre enden mot en krave 130 festet til på bakre side av rammeplaten B. Skiven 12<*>+ tjener også som anlegg for å trekke de ovre ender av armene 110 og 112 nærmere platen B ved å skru skruen 118 videre.inn i hylsen 116. Hensikten med en slik justering vil bli forklart senere.

I tilegg hertil er hver arm 110 og 112 i nærheten av nevnte dreibare tilslutning til blokkene 10<*>f og 106 forsynt med en brakett 132, henhv. 139 og en aksel 13^ er dreibart anordnet i brakettene 132 og 139 med lågere 135 (fig. 9). Det., kan bemerkes at akslen 13^ er boret for å skaffe passasje 136 for 'sirkulasjon av et kjolemiddel f.eks. vann. På denne aksel 13^ er svanehalsen 86.,montert ved hjelp av orer eller flenser 138 og 1^0 som er festet til akselen 1 3*f med pinner som griper inn i ringspor 139' i akselen 13*+ - På denne måten vil svanehalsen 86 være dreibar i lagrene 135 av justeringsarmene 110 og 112.

I ovre parti av platen B er det festet til dennes bakside en blokk 1 *+2 som har en åpning ihk som strekker seg gjennom denne. Som vist i fig. h og 5 er blokken 1.M-2 forsynt med stusser J\ K6

på sine sidekanter, og til disse stusser er festet hodepartiet av kravebolter 1M3 idet boltene strekker seg gjennom platen B og festet deri med muttere 1 50.-

Trykkluft-sylinderen 100 er montert på blokken 1<*>+2 med kravebolter 15^5og er forsynt med en statpelstang 156 som strekker seg gjennom blokkåpningen ' ihh for å ende i en dreibar forbindelse 158 med ovre ende av en dreiearm 160 tilsluttet med og strekkende seg oppover Sa<*>toppen av buret 96 av svanehalsen 86. Det vil innses at sylinderen 100 er dreibart montert for opp- og ned-såvel som sideveis bevegelse i forhold til ovre ende av armen 160. Sylinderen 152 er styrt og påvirket av en ventil 162 (fig. 3), og det vil ses at pådrag av sylinderen 100 bevirker at dets stempelstang 1 56 dreier svanehalsen 86 om dennes dreibare opplagring i lagrene 135»og derved skifter dysen 9*+ inn og ut av engasjement med baksiden av formdelene 20 og 22.

Det vil ses av fig. k at formdelene 20 og 22 er utfort med passasjer 16*+ for å tillate innfbring av smeltet metall fra roret 92 og dysen 9^ inn i hulrommet 166 av formdelene. De"t er selvfølgelig av stbrste betydning når formdelene 20 og 22 bringes sammen og dysen 9*+ bringes i anlegg mot passasjen 16<*>+ i formen, at dysen og passasjen må være fullstendig på linje med hverandre, hvorved tilfbrslen av en porsjon metall vil bli korrekt plassert i hulrommet 166. Innrettingen av disse komponenter skjer ved å justere armene 110 og 112 på hvilke svanehalsen 86 er dreibart anordnet. Som vist i fig. h og 5 er senterlinjen for akslen 13<*>f anordnet i en viss avstand fra senterlinjen for akslen 107, 108, 109 som er endedreiepunkt for de nedre ender av armene 110 og 112. Det vil derfor innses at ved å dreie skruene118 inn i deres tilhbrende hylser 116, vil de ovre endene, av armene 110 og 112 dreie seg om sin felles aksel 107, 108 og 109, hvorved svane-

halsens aksel 132 hever seg oppover.

Dette skaffer midler for å justere innrettingen av dysen 9k og passasjene ^ 6h som kan settes i verk fra fronten av maskinen ved dennes operator. For å sikre korrekt innretting kan operatoren bare bringe en formdel 20 inn i dens lukkede posisjon. Med dysen 9<*>+ hvilende på dysen blir skruene 118 justert hver for seg for derved å bringe dysen direkte på linje med passasjen 1 6*f på den lukkede formdel 20. Inskruing av begge skruer 118 medforer heving av dysen, utskruing av disse sammen medforer senking og dreining av hver skrue 118 hver for seg medforer bevegelse av dysen 9<*>+ til hoyre eller venstre for passasjen 16"+.

Burseksjonen 96 av svanehalsen tjener til å innramme hoen av hoved-komponentene av pumpeinnretningen 88 som er vist i fig. 10 og som omfatter et skjort eller en masjett 170, en sylinder 172, et stempel 17^5 en spindel 176 som er gjengef or bundet med ovre ende av stemplet 17^ samt en stempelstang 178 som har sin nedre ende med dreibar' opplagring i ovre ende av spindelen 176, idet dens ovre ende er utformet for samvirke med en trykkluft-sylinder 180.

Det vil generelt fremgå av f±g..<*>fcg 6, og i detalj fra fig. 11, at sylinderen 172 er skrudd fast til under endenav hylsen 170 som igjen er montert i buret 96. Den nederste ringkant av sylinderen 172 er avskrådd ved 169 for. således å ligge an mot et konisk sete 171 i nederste parti av svanehalsen. Ennvidere er ovre parti 168 (fig. h) av buret 96, utboret for å oppta ovre del av hylsen 170 som strekker seg over toppen av ovre parti 168 av buret 96 som vist. Luftsylinderen 180 er utfort med én flens 181 som samvirker med nevnte parti av hylsen 170, og flensen l8t blir holdt mot toppen av hylsen 170 ved hjelp av bolter l8*f som går gjennom flensen 181 og skrus inn i ovre parti 168 av buret 96. En klaring 182 opprettholdes mellom flensen 181 og buret 96 som vist i fig. slik at trykk på flensen 181 alltid virker mot hylsen 170 og ikke buret 96.

Bolten 18*+ er forsynt med dobbeltkoriiské fjærskiver 186 for å sikre elastisk og pålitelig montering. Det vil innses at ved å skru ned boltene l8*t bevirkes tykk gjennom veggene i hylsen 170 helt ned til setet 171 i nederste parti av svanehalsen 86.

Sylinderen 180 og tilhorende pumpe 88 påvirkes av en ventil 188 (fig. 3). Det vil ses av fig. 11 at stemplet 17^ har storre lengde enn dens tilhorende sylinder 172. Når stemplet 1 7>+ påvirkes av sylinderen 180 vil di drives inn i et kammer 189

som er utformet i nederste parti av svanehalsen 86 som igjen er forbundet med ventilen over en kanal 191.

På grunn av at leveringsroret 92 er anordnet i rett vinkel til kammeret 189 og kanalen 191?er fig. 11 blitt tegnet noe skjematisk for derved mer lettfattelig å kunne illustrere disse partier av svanehalsen 86 samt forholdet mellom dysen 9^ og formdelene 20 og 22.

Innledningsvis ble det pekt på at rammeplaten B var montert skjevt

på maskinrammen. Skjont dette ikke direkte,., fremgår av fig. h vil en nærmere betraktning av denne tegning fastslå at det.

'nederste parti av roret 92 i virkeligheten er vertikalt anordnet

i forhold til overflaten 200 av smeiten i ovnen D. Idet det vises til fig. 11 så vises her at nederste ende av rorledningen 92 er direkte over og adskilt fra ventilen 90 ved at annet kammer 193 som er forbundet med stempelkammeret 189 via kanalen 191, som nevnt ovenfor. Ventilen 90 omfatter en kule 192 som hviler p.g.a. sin tyngde på et sete 196 som er skrudd inn i nedre ende av rammehalsen $ 6. Setet 196 har en åpning 190 som skaffer forbindelse mellom kanalen 191»rorledningen 92 og stempelkammeret 189 samt med metallet i digelen D, idet åpningen åpnes og lukkes

ved vertikal bevegelse av ventilkulen.

■ Det er blitt nevnt tidligere at det er en oppgave for ventilen 90 å forhindre tilbakestrbmning av smeltet metall nedover frå dysen

...,$ h mot kammeret 193°g diglen D. Når kamrene og kanalene i svane-halsrsystemet er fulle av smeltet metall, blir sylinderen .100 påvirket for å svinge dysen inn i.anlegg.mot bakpartiet av formdelene 20,22. Deretter påvirkes sylinderen .180.som driver , stemplet 17"+ med. i tilstbtende kammer 191, hvorved ventilkulen tvinges mot sitt sete 196 og stenger derved åpningen 190 og driver samtidig metall opp i rbrledningen 92 5 ut 'av dysen 9^ og inn i

hulrommet 166 i f ormen .via kanalen 16"+.

Umiddelbart etter smelte-<M>innsprbytingen" og for svanehalsen 86 trekkes bort fra formene, blir sylinderen 180 igjen påsatt med trykkluft for derved å heve stemplet 17<*>+ i dets innsugningsslag hvilket skaper vakuum i kammeret 189 og kanalen 191 og metall dras inn fra diglen D gjennom åpningen 190 hvorved ventilkulen 192 straks laftes fra sitt sete 196 og stenger derved rorledningen 92 samt forhindrer nevnte tilbakestramning av metallet. Under det her beskrevne innsugningsslag vil bare et lite kvantum luft trekkes inn rorledningen 92 gjennom dysen 9*+? hvorved overflaten av metallet stort sett forblir i konstant bo yde. Under det neste slag vil prosessen bli gjentatt dvs. at stemplet ^ 7h under sitt slag nedover samtidig tvinger kulen 192 ned til sitt sete 196 for å stenge åpningen 190 og iverksette "innsproytning" av metall.

Det var ikke uvanlig at det ved stopemaskiner tidligere ble suget inn luft i rorene som oversteg 1 A- liter i volum etter hver "innsproytning" p.g.a. stor tilbakestromning. Ved foreliggende oppfinnelse har imidlertid praver vist at en enkel kuleventil 192 tillater så lite som 0,25 cm^ luft å trenge inn etter hver innspraytning. Det er selvsagt ikke mulig å stoppe all luft fra å"tienge inn i rorledningen 92 gjennom dysen 9*+j idet det foreligger en slik temperaturveksling ved dysen 9<*>+ der denne berarer formen at hvis tilbakestrbmningen var blitt helt og holdent avstengt ville dette ha tilfblge at metallet i ytre parti av dysen 9^ ville stivne slik at en korrekt dosering av metallet ikke kunne finne sted.

Temperaturen i formdelene 20,22 holdes i området 180° til 200°C for å skaffe en hurtig formning av stapen. Selvsagt er det når dysen 9^ berbrer formdelene 20,22 en tendens for at den kalde . overflate skal absorbere varme fra dysen 9^. Fblgelig er det for at kontakten av disse komponenter ikke skal bortfbre varme i den grad at metallet stivner, i enden av dysen 9^5 anordnet en hetespiral 202 rundt dysen som styres termostatisk fra instrumentbordet F.

Det vil også ses av fig. h at.luftslangen 20<*>+ er anordnet på ledningen 92 og som. ender i en dyse 206. Etter at stopestykket er blitt formet i hulrommet 166 i formene 20,22 blir disse br-agt i sin åpne posisjon, og en luftstrom fra dysen 206

blåser stopestykket (som holdes lett til kjernen 2'+) inn i mottagerapparatet E (fig. 1).

Ventilene 78 som styrer sylindrene 5^;ventilen 162 som styrer svanehals-sylinderen 100 samt ventilen 188 som styrer pumpesylinderen 180 tilfores trykkluft fra et grenror 80. En trykkluft-ledning (ikke vist) er tilsluttet grenroret 80 ved inntaket 208 (fig. 6) og; trykk tilfores i retning av pilene 210 og 212 (fig. 3) for således å sikre tilforsel i grenroret på begge sider av platen B. Trykkluft tilfores ventilene via inntaksledninger 21 ^ (fig. 3) og går ut via ledninger 216 til eksos-grenroret 82.

Det er også sorget for tre separate kjole-omlop for maskinen 1.

Et kjblemiddel pumpes inn i en fordelingsboks 218 (fig. 6) av grenroret<*>+0 (fig. 3) fra hvilket formskaftene h2 kjoles fraledninger 38.

Et annet omlop kjoler svanehalsen 86 og justeringsarmene 110 og 112 ved hjelp av et inntaksror 220 og et eksosror 222.

Et tredje omlop kjoler hovedplaten B via inntak og uttaksror-ledninger 22<*>+ og 226 og kanaler avmerket 228 i selve platen B.

De fire ventiler 78 samt ventilene 162 og 188 styres elektrisk

fra et instrumentpanel eller -bord F vist i fig. 1 som er koblet til' maskinen 1 ved hjelp av en kabel 230 som er fort inn i maskinen ved grenroret k- 0 (fig. h).

Det vil ses av fig. 12 at bryterne 232 som påvirker nevnte

ventiler er montert i bordet F, og de betjenes hver for seg av en styreinnretning 23^ som omfatter en aksel 236 på hvilken det er anordnet en rekke knaster 238, en for hver bryter 232. Hver kanst 238 består av en av flere plater utfort forhttyning som således kan justeres for å regulere tidsintervallet ved påvirkningen

av bryterne 232'.

Akslen 236 dreies av en liten nCtor 2h0 over en gir-boks 2"+2, idethastigheten på motoren 2<1>+0 kan varieres ved hjelp av en reguleringsknapp 2^ tilsluttet en vanlig variabel regulator f.eks. en reostat (ikke vist). Fig. 3 viser en bryter 2h6 anordnet under en blokk 68 og utstyrt med en påvirknings stang 2*t8. Hver formdel og kjerne er forsynt med en bryter 2h6 og disse er koblet inn i det elektriske anlegg slik at byis en av bryterne' 2*f6 ikke lukkes fra det ledd som horer til respektive formdel eller kjerne (via stangen 2"+8), så vil maskinen stoppe automatisk. Hertil er hver bryter forsynt med en varselslampe 250 i kretsen og disse lamper er montert på bordet F og oversiktlig for operatoren som

vist i fig. 12.

Maskinen 1 kan styres manuelt og som vist i fig. 12 er hver formdel 20,22 og kjerne. 2"+,26 forsynt med en manuellbryter 252 for sine respektive ventiler, idet bryterne er montert på badet F ved hver varselslampe 250. Det er også sorget for en bryter 25^ for manuell styring av trykkluften, og et par brytere 256 for manuell styring av pumpesylinderen 180. For å iverksette en "innsproytning" manuelt må begge bryterne presses inn samtidig.

En knapp 258 styrer temperaturen på heteelementet 202 og således også oppvarmningen av dysen 9^ 5 mens temperaturen i diglen D

påvirkes ved. nok en styreinnretning med indikatorskala 262. Manuell eller automatisk kontroll bestemmes ved hjelp av en velger-bryter 26"+. Arrangæmentet er slik at hår strommen er slått på, vil alle trykkluftventilene 78, 162 og 188 .være lukket og " slik at det ikke forefinnes noe trykk i de respektive sylindre hvorved komponentene kan fores til forskjellige stillinger, for justering. I denne tomgangs-posisjon er svanehalsen 86 i sin åpne stilling slik at dysen 9*+ er i avstand fra formdelene 20,22. Instrumentbordet F omfatter også et styre-ur (ikke vist) som kan innstilles'for automatisk innkobling av heteelementene i diglen D til en bestemt tid for oppstarting av maskinen. Tidspunktet kan f. eks i fastlegges til kl.. 5 slik at smeiten i ovnen. D vil være klar til bruk kl. 8.

Operas. i onsrekkefblgen

Velgerbryteren 26h settes på automatisk kontroll og hastighets-kontrollen justeres. Strommen slås på og fblgende trinn i prosessen vil da finne sted, idet man husker på at maskinen 1 forst befinner seg.i tomgangsposisjon: (a) Ventilene 78 påvirkes og styrer sylindrene 51* for å lukke

formdelene 20 og 22.

(b) Ventilene .78 og derved sylindrene 5h påvirkes for å lukke

kjernene 2<*>f, 26.

(c) Påvirkning av ventilen 162 vil nå styre sylinderen 100 for at denne kan dreie svanehalsen 86 om sin dreietapp 98, hvorved dysen 9^ bringes i lukket posisjon sammen med formdelene 20, 22. (d) Ventilen 188 påvirkes for at sylinderen 18O kan drive stemplet 17"+ nedover og derved presse ventilkulen 192 mot sitt sete 196 og tette åpningen 190, og iverksetter en innsproytning av metall i hulrommet 166 i formen. (e) Ventilen. 188 blir påvirket på nytt for å styre sylinderen 180 hvorved stemplet 17"+ heves og. ventilkulen 192 forlater sitt sete 196 for å stenge nedre ende av rorledningen 92 og tillate innstrømning av metall gjennom åpningen 190 og inn i kammeret 189-(f) Ventilen 162 påvirkes for å styre sylinderen 100 og derved svinge svanehalsen 86 til dennes åpne posisjon 102 samt tilbakefbring av dysen 9<*>+ fra formdelene 20, 22. (g) En av ventilene 78 påvirkes for å styre sin sylinder 5^°g

således trekke ut den nederste kjerne 26.

(h) To ventiler 78 påvirkes for således å åpne begge formdeler

20, 22 ved hjelp av sylindrene 5^.

4i) Gjenstående ventil 78 styrer sin sylinder 5^ for å trekke ut ovre kjerne 2h.

(j) Luft-dysen 206 blåser de ferdige stopestykker inn i mottags-beholderen E (fig. 1) og maskinen befinner seg da i sin tomgangs-posisjon som beskrevet ovenfor.

Til slutt-vil det bemerkes at press-stopemaskinen ifolge oppfinnelsen tilveiebringer en hurtig produksjon (opp til 80 stk. pr. min.) av minhtyr-stbpestykker med stor fleksibilitet p.g.a. den korte tid det tar for å skifte former, og som er helautomatisk. Hertil kommer at mikro-justeringen av f.ormdelene 20, 22 ved hjelp av hylsene 6h fra utsiden av maskinen medforer at nbdvendige justeringer kan utfores-meget anklere.

Av særlig viktighet er det faktum at ventilinnretningen 90 i svanehalsen eliminerer enhver- mulighet for luftblærer i dysen og i hulrommene 166 for formdelene som vil kunne resultere i poretstopegods. Enn videre tillater demontering av akslen 107,. 108, 109 fra blokkene.10^.og 106 (fig. 9) hurtig utskifting av svanehalsen fra rammeplaten B. Hertil kan hylsen 170, stemplet 17<1>* og dets sylinder 172 hurtig demonteres fra svanehalsens bur 96 ved å fjerne boltene 18*+ og skivene 186 og uten å demontere eller kjole ned svanehalsen.

Endelig tillater den sentrale åpning i platen B hurtig justering

av dysen i forhold til formdelene, og dysen kan utskiftes fra utsiden av maskinen uten å kjole ned eller fjerne svanehalsen.

Claims (3)

1 . Press-stopemaskin omfattende en ramme utstyrt med foringsanordninger for formdeler lagret for glidebevegelse frem og tilbake, samt"anordninger for tllforsel av metall fra en ovnsdigel til den form som dannes av formdelene, omfattende en innsproytingsinnretning hvorav i det minste en del er svihgbart lagret på rammen hvorved innsproytingsinnretningen kan bringes til og fra virksomt inngrep med en kanal i formen for tilfbrsel av metall til disse, og hvor innsproytingsinnretningen omfatter en pumpe, en tilforselskanal og en ventil-anordning, karakterisert v,ed at ventilanordningen (90) omfatter nær hverandre liggende innlops- og utlopsåpninger (190 henhv. 92) og et eneste kuleventilelement (192) med en ytterst kort bevegelse mellom de nær hverandre liggende åpninger for å hindre tilbakestromming av smeltet metall fra kanalen (92) til ovnsdigelen og derved i det vesentlige å hindrei nnstrømning av luft i kanalen (92).

2. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at innsproytingsinnretningen (8"+), som er svingbart lagret på rammen er anbragt ved den bakre side av en rammeplate (B) festet til maskinens ramme og at der er anordnet en regulerings-anordning (118) med et par reguleringselementer (118) som er svingbart forbundet ved en ende (11 <*>f ) med innsproytingsinnretningen på hver side av denne og ved den annen ende (12 <*>f ) med forsiden av platen (B), hvilke reguleringselementer bevirker en sideveis og vertikal bevegelse av et munnstykke (9^) på innsproytingsinnretningen (8"+) i forhold til stopeformkanalen (16>+) og idet. platen (B) er utformet med en midtre åpning gjennom hvilken munnstyket fores.

3. Maskin som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at Innsproytingsinnretningen (8M-) omfatter et stort sett rammeformét hus (96) som er svingbart festet (ved 108) midt på sin lengde til baksiden av rammeplaten (B) og med sin nedre ende er innrettet til.å dyppes ned i det smeltede metall.